No More Ransom

Denne tjenesten låser opp filer som er kryptert av løsepengevirus – har forhindret skade for 10 milliarder kroner

No More Ransom har gjort stor nytte for seg.

Det finnes heldigvis hjelpemidler mot løsepengevirus, men det beste er alltid å unngå infeksjon.
Det finnes heldigvis hjelpemidler mot løsepengevirus, men det beste er alltid å unngå infeksjon. (Illustrasjon: Colourbox/17521856)

No More Ransom har gjort stor nytte for seg.

Utpressingsvirusene har dessverre blitt et yndet redskap for cyberkriminelle takket være virusenes tekniske slagkraft og et høyt inntjeningspotensiale. Det finnes imidlertid mottiltak, og ett av disse deler nå oppmuntrende statistikk.

Nettsiden No More Ransom er en portal rettet mot bekjempelse av løsepengevirus og ble startet som et samarbeid mellom Europol, sikkerhetsselskapene Kaspersky Lab og McAfee og det nederlandske politiets avdeling for IT-kriminalitet.

Har spart ofre for 10 milliarder kroner

I en pressemelding nylig opplyste Europol at No More Ransom-initiativet nå har forhindret økonomisk skade for anslagsvis én milliard euro – over 10 milliarder kroner – i løpet av de fem årene som er gått siden prosjektet startet.

No More Ransom, som også er tilgjengelig på norsk, består av en samling nøkler og applikasjoner som kan brukes til å låse opp krypterte filer. I skrivende stund byr portalen på 121 gratis verktøy som kan dekryptere til sammen 151 familier av løsepengevirus, og over 6 millioner mennesker har så langt brukt verktøyene til å låse opp filene sine.

En liste over samtlige av verktøyene som er tilgjengelige for øyeblikket finner du på denne siden, og antallet øker stadig.

Som No More Ransom-tjenesten selv peker på er det mange løsepengevirus som ikke kan låses opp, og den generelle anbefalingen er alltid å forebygge trusselen ved å benytte robuste antivirusprogrammer, ta sikkerhetskopier i nettskyen og eksterne enheter, holde all programvare oppdatert og aldri åpne filvedlegg fra avsendere du ikke er helt trygge på.

Fraråder å betale summene

Ifølge initiativtakerne til prosjektet er det hovedsakelig tre scenarier som gjør det mulig å dekryptere de krypterte filene etter et løsepengevirus-angrep.

Det ene er når bakmennene har gjort en feil i implementeringen som legger til rette for knekking av krypteringen. Det andre er når gjerningspersonene angrer og gir fra seg nøkkelen, noe som har skjedd i et knippe tilfeller, og det tredje er når politimyndigheter bryter seg inn i serverne hvor nøklene ligger.

Å faktisk betale løsepengesummen er selvsagt også en mulighet, men i likhet med de fleste politimyndigheter er dette noe også No More Ransom-initiativet fraråder.

– Det generelle rådet er å ikke betale løsepengene. Ved å sende pengene dine til cyberkriminelle bekrefter du bare at utpressingsvirus fungerer, og det finnes ingen garanti for at du får dekrypteringsnøkkelen du trenger, heter det på portalens hjemmeside.

Utpressingsvirus øker kraftig i omfang. Som digi.no rapporterte tidligere i år har sikkerhetsselskapet Check Point opplyst at antallet utpressingsangrep økte med over 100 prosent globalt i løpet av første del av inneværende år.

Les også

Kommentarer (7)

Kommentarer (7)
Til toppen