EU OVERVÅKNING

EUs nødlov mot barnemishandling: – Ulovlig overvåkning, sier politiker

EU har vedtatt en nødlov som tillater overvåkning av meldings- og e-posttjenester for å la selskaper rapportere innhold med barnemishandling. Advokat Jon Wessel-Aas mener lovgivningen skader langt mer enn hva den reelt sett kan oppnå av positive resultater.

Et bra kompromiss eller ulovlig overvåkning? EUs nødlov mot barnemishandling er omstridt.
Et bra kompromiss eller ulovlig overvåkning? EUs nødlov mot barnemishandling er omstridt. (Illustrasjonsfoto: AFP Photo/Philippe Huguen)

EU har vedtatt en nødlov som tillater overvåkning av meldings- og e-posttjenester for å la selskaper rapportere innhold med barnemishandling. Advokat Jon Wessel-Aas mener lovgivningen skader langt mer enn hva den reelt sett kan oppnå av positive resultater.

EU har vedtatt en midlertidig nødlov som skal tillate selskaper å overvåke brukernes private meldinger med tanke på innhold med barnemishandling. Denne løsningen skal svare på problemer med European Electronics Communications Code, som ble vedtatt i desember, melder Forbes.

Årsaken til nødloven skal være en markant nedgang i innrapporterte bilder og videoer som viser barnemishandling. Nedgangen skal på få måneder etter vedtaket ha vært på 53 prosent, ifølge EU-kommissær Ylva Johansen, og hver dag forblir hundrevis av tilfeller av barnemishandling uoppdaget. 

Må følge GDPR

Loven ble vedtatt med 537 mot 133 stemmer, og 24 stemte blankt. Den vil tillate selskaper å oppdage, fjerne og rapportere innhold i en periode på tre år før en permanent løsningen kan vedtas. Dataprosesseringen vil begrenses til det som er nødvendig og gjøres i henhold til personvernforordningen (GDPR) og EUs pakt om grunnleggende rettigheter. 

Teknologiske løsninger skal ha menneskelig oversyn og godkjennes av de gjeldende lands datatilsyn. Birgit Sippel, som sitter i Europaparlamentet for de tyske sosialdemokratene, beskriver loven som et kompromiss mellom privatliv og å beskytte barn og mener det er en bra, midlertidig løsning fram til en bedre løsning kan vedtas om tre år.

Les også

Vil kun være til skade

Patrick Beyer, som sitter i Europaparlamentet for Piratpartiet i Tyskland, mener derimot at det ikke er noen god løsning og at de teknologiske løsningene som nå tillates, har falske positive utslag i 86 prosent av tilfellene. Han skriver på sin egen blogg at loven vil være ineffektiv mot det den forsøker å oppnå og i praksis bety masseovervåkning av EUs innbyggere.

Selv om loven som ble vedtatt forrige uke ikke krever at tilbydere av meldings- og e-posttjenester overvåker disse, skal det i september stemmes over et forslag som krever at det installeres en «bakdør» i krypterte meldingstjenester. Ifølge Beyer vil dette kun være til skade for mishandlingsofre og de som søker hjelp, siden det vil fjerne kommunikasjonsplattformer der de føler seg trygge. 

Beyer mener det heller bør fokuseres på å gjennomføre politiaksjoner mot barnepornoringer og å prosessere dataene som alt er innrapportert og ennå ikke gjennomgått. Beyer planlegger å gå rettens vei for å stoppe forslaget og hevder det er ulovlig overvåkning. 

Advokat Jon Wessel-Aas mener lovgivningen skader langt mer enn hva den reelt sett kan oppnå av positive resultater.
Advokat Jon Wessel-Aas mener lovgivningen skader langt mer enn hva den reelt sett kan oppnå av positive resultater. Foto: Gorm Kallestad/NTB

Rammer alle

Leder i Advokatforeningen Jon Wessel-Aas er også tydelig på hva han mener om lovverket:

– Denne forhastede, midlertidige lovgivningen gjør unntak fra grunnleggende prinsipper om kommunikasjonsvern, som forbyr leverandører av elektroniske kommunikasjonstjenester å overvåke innholdet i våre e-poster, meldinger mm.

– Det er ikke nytt at myndigheter bruker bekjempelse av overgrep mot barn som formål når slike tiltak foreslås. Ingen vil jo uttrykke motstand mot et slikt formål. Problemet er at man ikke kan uthule kommunikasjonsvernet på den måten, uten at det samtidig rammer alles rett til fortrolig kommunikasjon - som er en forutsetning for fungerende demokrati, sier han.

– Dette må også sees i sammenheng med myndigheters angrep på kryptering, som også pågår og som er en gjenganger. Krypterte kommunikasjonstjenester er helt nødvendige for både enkeltborgere og for myndighetene selv. Om man krever «bakdører» i slike tjenester for at myndigheter kan få tilgang til ellers gode formål, som kriminalitetsbekjempelse, er tjenesten rett og slett ikke kryptert for noen.

– Dette er derfor, etter mitt syn, dårlig lovgivning, som skader langt mer enn hva den reelt sett kan oppnå av positive resultater, sier Wessel-Aas.

Les også

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)
Til toppen