Regjeringen vil innføre leveringsplikt for bredbånd, men har for lave krav til å unngå digitale skiller mellom by og land, mener Forbrukerrådet.
– Vi stiller oss helhjertet bak forslaget om at hele landet skal kobles på nett, men kapasitetskravet må skrus betydelig opp, hvis skal vi unngå digitale A- og B-lag, sier forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket.
I regjeringens forslag foreslås det leveringsplikt for bredbånd definert som enten 10 eller 20 megabit per sekund nedstrøms og to megabit per sekund oppstrøms.
.png){kind=logo}
Forbrukerrådet mener imidlertid at kravet til kapasitet må settes vesentlig høyere hvis forslaget skal få reell betydning for forbrukerne.
KI har skapt kunnskapshull, usikkerhet og risikoaversjon
– Regjeringen har selv vedtatt en målsetting om at alle skal ha tilbud om høyhastighetsbredbånd med 100 Mbit/s, da blir det for puslete å legge listen så lavt som det gjøres her, sier forbrukerdirektøren.
Nkoms dekningsrapport for 2019 viser at det er store forskjellige mellom by og land. I tettbygde strøk har 98 prosent tilgang på høyhastighetsbredbånd med fiber, mens andelen i distriktene med lavere befolkningstetthet er på 59 prosent.
Forbrukerrådet frykter forskjellene vil gjøre det mindre attraktivt å drive virksomheter der det ikke er tilgang til høyhastighetsbredbånd.
– Fremtidens næringsliv, skolegang og velferdstjenester forutsetter kapasitet langt utover regjeringens forslag, sier Blyverket.
Vil bruke bredbåndspenger til å bygge mobilnett
