Regjeringen vil innføre leveringsplikt for bredbånd, men har for lave krav til å unngå digitale skiller mellom by og land, mener Forbrukerrådet.
– Vi stiller oss helhjertet bak forslaget om at hele landet skal kobles på nett, men kapasitetskravet må skrus betydelig opp, hvis skal vi unngå digitale A- og B-lag, sier forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket.
I regjeringens forslag foreslås det leveringsplikt for bredbånd definert som enten 10 eller 20 megabit per sekund nedstrøms og to megabit per sekund oppstrøms.
Forbrukerrådet mener imidlertid at kravet til kapasitet må settes vesentlig høyere hvis forslaget skal få reell betydning for forbrukerne.
Digitaliseringsstrategien: – Vi trenger allerede nå å se at det settes av penger
– Regjeringen har selv vedtatt en målsetting om at alle skal ha tilbud om høyhastighetsbredbånd med 100 Mbit/s, da blir det for puslete å legge listen så lavt som det gjøres her, sier forbrukerdirektøren.
Nkoms dekningsrapport for 2019 viser at det er store forskjellige mellom by og land. I tettbygde strøk har 98 prosent tilgang på høyhastighetsbredbånd med fiber, mens andelen i distriktene med lavere befolkningstetthet er på 59 prosent.
Forbrukerrådet frykter forskjellene vil gjøre det mindre attraktivt å drive virksomheter der det ikke er tilgang til høyhastighetsbredbånd.
– Fremtidens næringsliv, skolegang og velferdstjenester forutsetter kapasitet langt utover regjeringens forslag, sier Blyverket.
Tekna og Nito kritiserer manglende satsing på teknologi
