Forsvarsministeren er lunken til å ta russisk hacking til Nato

Frps stortingspolitikere vil at Norge formelt skal ta opp dataangrepet på Stortinget med Nato. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) er skeptisk.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) mener Russland har forstått at Norge ikke aksepterer dataangrep på Stortinget. Han har lite til overs for Frp-forslaget om å be om konsultasjoner med forsvarsalliansen Nato.
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) mener Russland har forstått at Norge ikke aksepterer dataangrep på Stortinget. Han har lite til overs for Frp-forslaget om å be om konsultasjoner med forsvarsalliansen Nato. (Bilde: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret)

Frps stortingspolitikere vil at Norge formelt skal ta opp dataangrepet på Stortinget med Nato. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) er skeptisk.

Frps stortingsgruppe har sendt et forslag til partiets landsmøte i helgen. De vil at landsmøtet skal vedta en resolusjon om at Norge bør be om et konsultasjonsmøte med Nato om dataangrepet.

Utenriksdepartementet har slått fast at Russland står bak angrepet.

– Fremskrittspartiet ser med stor bekymring på at landets viktigste demokratiske institusjon er utsatt for et dataangrep, som regjeringen mener Russland står bak, heter det i resolusjonsforslaget.

Det vises til at Russland har stått bak dataangrep mot norske oljeselskap i 2015, det tyske parlamentet i 2015, og mot demokratenes hovedkvarter i USA i 2016. Frps stortingspolitikere mener regjeringen bør ta initiativ til at Nato raskest mulig trer sammen for å drøfte hvordan man skal forholde seg til den økende bruken av dataangrep mot medlemslandene. Lørdag blir det klart om landsmøtet slutter seg til forslaget.

– Markering, ikke sikkerhetspolitikk

Men det får uansett ikke gehør hos forsvarsministeren.

– Dette høres mer ut som et markeringsprosjekt, enn at det handler om god sikkerhetspolitikk, sier Bakke-Jensen til NTB.

Han påpeker at dette ikke kan håndteres av Stortinget, for etter Grunnloven er utenrikspolitikk regjeringens ansvar.

– Vi har vært ganske tydelig på at dette er én hendelse. Vi varsler at vi har sett det, og vi godtar det ikke. Vi har sagt at vi stopper med det. Det tenker jeg er en grei linje. Det var viktig for oss å markere akkurat denne hendelsen, fordi den retter seg mot vår viktigste demokratiske institusjon. Det tror jeg er blitt oppfattet, sier forsvarsministeren.

– Vil skape splid

Regjeringen pekte spesielt på trusselen fra dataangrep og såkalt hybride virkemidler da den la fram både langtidsplan for Forsvaret og en ny samfunnssikkerhetsmelding fredag.

På pressekonferansen viste statsminister Erna Solberg (H) til «aktører som har evne og vilje til å påvirke i fiendtlig hensikt og truer den interne tilliten i samfunnet.»

– Formålet er å skape splid og destabilisere motparten på en måte som er under den tradisjonelle terskelen for væpnet konflikt, sa hun.

Solberg viste til at «sikkerhetspolitiske gråsoner» mellom fred og konflikt bidrar til å gjøre skillet mellom statssikkerhet og samfunnssikkerhet mer utydelig.

Ny etterretningslov

En spydspiss i regjeringens svar på disse truslene, er den nye etterretningsloven, som trer i kraft fra nyttår. Den åpner for såkalt «tilrettelagt innhenting», det vil si masselagring av data om elektronisk kommunikasjon som krysser landegrensen.

– Når vi snakker om trafikken utenfra, er trafikken i vårt nett en viktig del av det. Å ha tilrettelagt innhenting og mulighet til å følge opp er viktig, sier Solberg til NTB.

Les også

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)
Til toppen