Braathe-gruppen

Her har de 70 serverrack på låven og direkte forbindelse til NIX

Etter 30 år i en anonym tilværelse, skal Braathe-gruppen nå bli langt mer synlige.

Det er i låvebygningen midt på bildet at det største datasenteret til Braathe-gruppen er lokalisert.
Det er i låvebygningen midt på bildet at det største datasenteret til Braathe-gruppen er lokalisert. (Foto: Braathe-gruppen)

Etter 30 år i en anonym tilværelse, skal Braathe-gruppen nå bli langt mer synlige.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

NÆRUM GÅRD, RYGGE (digi.no): Familieeide Braathe-gruppen er en nokså anonym, norsk IT-leverandør som stort sett bare har blitt omtalt i pressen de gangene selskapet har gjort et nytt oppkjøp. Slik har selskapet ønsket å ha det, men nå skal selskapet blir mye mer synlig. 

Dette forteller Anders Martinussen Pedersen, markedssjef i Braathe-gruppen, til digi.no når vi besøker hovedkontoret til selskapet en regnfull dag i november. 

Tenåringer

Hovedkontoret ligger i låven på Nærum gård i Rygge i Østfold, på samme sted som brødrene Braathe etablerte selskapet i 1989. Da var de i slutten av tenårene.

Det var bare en hobby i utgangs-punktet

Tron Braathe

– Det var bare en hobby i utgangspunktet, motivert av den tekniske interessen og det å få lettere tilgang på systemer og utstyr, forteller Tron Braathe, som i dag er administrerende direktør i selskapet. 

– Så ble det butikk av det, mens vi fortsatt gikk på skolen. Innen jeg var ferdig med å studere ved NTNU og å være i forsvaret, var det egentlig blitt en stor butikk. Det ballet fort på seg, for det var litt mindre konkurranse den gangen.

Lokal internettaksess

Tilgangen på internett førte etter hvert til nye tjenester. 

– Vi var blant de første i Norge som fikk internett, sier Braathe. Det er i seg selv ganske imponerende siden Nærum gård ligger et godt stykke unna nærmeste tettsted. 

Les også

– Den gangen var det mye oppringt samband, og dette var også før ISDN. Man betalte jo for tellerskritt med lokal- og rikstakst, og det var et eget (forretnings)område det å kunne levere internett til lokaltakst. I 1996 opprettet vi en internettnode her med fastlinje og en modempool som vi solgte ut fra, slik at det lokale næringslivet fikk internettaksess til lokaltakst, forteller Braathe. 

– Deretter kom ISDN og DSL-perioden. Da holdt vi på med dette på operatørnivå, med å leie kobber og å bygge ut telefonsentraler og sånt. Vi holdt på med det noen år før vi trappet det litt ned, så i dag samarbeider vi med de store aktørene om å selge bredbåndslinjer.

Saken fortsetter under bildet.

Anders Martinussen Pedersen, Håkon Svendsen og Tron Braathe i Braathe-gruppen.
Fra venstre: markedssjef Anders Martinussen Pedersen, direktør for teknologi og tjenesteutvikling Håkon Svendsen og administrerende direktør Tron Braathe i Braathe-gruppen. Foto: Harald Brombach

Vekstbransje

– Det er jo en bransje som har utviklet seg veldig, men det er et godt marked å være i. Det er stadig utvikling, stadig nye markedsområder og stadig nye behov og etterspørsel i alle retninger. Selv om ting har gått litt opp og ned, føler vi at det hele tiden har vært en vekstbransje, forteller Braathe. 

Selskapet har vokst på de tjenestene selskapet har levert, og veksten har primært kommet som følge av referanser og at kundene vokser og drar med seg flere. 

Selv om ting har gått litt opp og ned, føler vi at det hele tiden har vært en vekstbransje.

Tron Braathe

– Det var lenge ikke så mye fokus på marked. Det har vært mer et teknisk fokus, og det har litt å gjøre med at jeg hovedsakelig har teknisk bakgrunn, sier Braathe.

– Kundene kommer jo når man leverer ting som funker, og kundene er fornøyde. 

Datasenter i møkkakjelleren

Som nevnt er hovedkontoret til Braathe-gruppen, med cirka 50 av medarbeiderne, lokalisert i låven på gården. I den tidligere møkkakjelleren i låven befinner det største av selskapets datasentre seg. Det rommer 70 serverrack som driver i dag rundt 3000 virtuelle servere. I tillegg rommer rackene lagringsutstyr og annen teknisk infrastruktur. Selskapet har også et sekundært datasenter i Oslo med 17 serverrack.

De to datasentrene er forbundet med en fiberring og har en del georedundante kjernesystemer. Fiberringen går innom de to NIX-knutepunktene i Oslo og har to veier ut av landet.

I tillegg har selskapet noen datasentre som har fulgt med oppkjøp. Disse skal fases ut etter hvert.

Les også

Ved datasenteret på gården er det redundant strøm til hvert rack. Hver strømkurs har uavhengige UPS-er og dieselaggregater. Strømkablene og fiberkablene kommer inn på hver side av datasenteret. 

Hybridisering

– Vi har alltid produsert tjenester fra vårt eget datasenter. Nå er det en spennende tid vi er i med mye fokus på den hybride reisen. Dette prøver vi å være i førersetet av nå, ved siden av de tradisjonelle tjenestene, sier Håkon Svendsen, direktør for teknologi og tjenesteutvikling hos Braathe-gruppen. 

– Et scenario kan være at enkelte kunder har litt tjenester i en offentlig, global sky når de kommer til oss og spør om tjenester. Vi har foreløpig ikke sett veldig mye av det, det er nok litt i startgropa ennå. 

Vi dekker de behovene som du ikke får dekket av grunnleggende Microsoft-tjenester.

Tron Braathe

Ifølge Tron Braathe gjelder dette spesielt volumtjenestene til Microsoft. 

– Slik som Office 365-tjenestene. Dette smelter jo mer og mer samme med andre systemer. Vi leverer jo mer helhetlige plattformer for kontorstøtte og produksjonssystemer, og mye mer rundt. Vi dekker de behovene som du ikke får dekket av grunnleggende Microsoft-tjenester, slik som drift av fagapplikasjoner og supportapparatet, sier han. 

Markedssjef Pedersen legger til at alle snakker om Azure, og at også Braathe-gruppen tilbyr dette. 

– Vi er jo rådgivere for kundene våre. I de tilfellene det er mest hensiktsmessig å putte noen i den offentlige skyen, så er det jo det vi gjør. I andre tilfeller er det mest hensiktsmessig å ha dem her eller i det andre datasenteret vårt. Da gjør vi det, sier han. 

En misforståelse

– Det tror jeg er en liten misforståelse i bransjen generelt, at mange tror at «hostere» eller ASP-er på død og liv skal holde på datasenteret sitt. Vi tenker mer på hva som passer kunden best og helheten i løsningen. Men Microsoft er veldig flinke til å drive markedsføring, og de har mange partnere som ikke har eget datasenter. De snakker selvfølgelig bare om Azure, sier Pedersen.

Les også

– Vi har flere store kunder som er store i offentlige skyer, men som også ligger i vårt datasenter. Jeg tror at mange tenker at de har bedre kontroll når det ligger hos noen man vet hvem er, og har en størrelse som oss, enn om du plasserer det hos Microsoft, fortsetter han.

Kort beslutningslinje

– Vi har kontroll fra A til Å på systemer som kjører hos oss. Det har jo ikke Microsoft, hevder Braathe.

– Microsoft har automatiserte systemer, og ikke noen folk. Det nytter ikke å ringe til Microsoft dersom systemene skjærer seg. De har ikke ressurser tilgjengelig. Det ansvaret er overlatt til partnerapparatet. Vi har et rådgiver- og supportapparat som har tilgang til alle systemene hos oss, og som kan gjøre ting i dialog med kunden. Slik Microsoft har lagt opp modellen sin, så har de en stor plattform og et stort partnerapparat som skal være rådgivere og forbindelsen mellom Microsoft og kunden. Men disse partnerne har samtidig ganske begrenset kontroll over Microsofts infrastruktur. Det er mye der som ikke er så enkelt, og da går det heller ikke så fort når det er behov for raske endringer, sier Braathe.

Det nytter ikke å ringe til Microsoft dersom systemene skjærer seg.

Tron Braathe

Pedersen skyter inn at Braathe-gruppen, med sine 175 ansatte – hvorav 2/3 jobber med teknisk leveranse – har en veldig liten og fleksibel organisasjon sammenlignet med Microsoft. 

– Beslutningslinjen er veldig kort. Det er bare tolv meter mellom Tron og Håkon, sier han.

Pedersen understreker samtidig at også Braathe-gruppen er en del av Microsofts partnerapparat, og den begrensede kontrollen over Microsofts globale infrastruktur gjelder også dem.

Les også

Han mener at det er fordeler med begge modeller, og trekker blant annet fram at de globale, offentlige skyene skalerer veldig raskt godt.

Virtualisering

Svendsen forteller at selskapet har vært gjennom flere teknologiskifter. 

– Vi har gått vekk fra de tradisjonelle systemene med lagring, «compute» og nettverk som atskilte komponenter, altså med SAN-basert lagring, servere som tok seg av «compute»-delen og nettverket i svitsjer og rutere. Så begynte ting å virtualiseres. Vi kjørte flere servere på samme fysiske maskin. Både lagring og nettverk har fulgt etter, forteller han. 

Braathe-gruppen har alltid satset på Microsoft-teknologi, og i perioden 2012 til 2014 tok selskapet i økende grad i bruk Microsofts virtualiseringsteknologi. 

Nøkkelen er at dette gir enklere systemer hvor mer skjer i program-varen.

Håkon Svendsen

– I 2016 kom Microsoft med en type ny teknologi, der man kan lage virtualiseringsplattformer med høy ytelse, som er redundante, basert på standard hyllevareservere. Nøkkelen er at dette gir enklere systemer hvor mer skjer i programvaren, forteller Svendsen. 

Hyperkonvergert

Det er Microsofts Azure Stack HCI-løsninger han snakker om, altså hyperkonvergert infrastruktur. Braathe-gruppen begynte å ta i bruk dette i slutten av 2016 og kunne da blant annet erstatte Fibre Channel med Ethernet for å knytte nodene i datasenteret sammen.

– Dette er den fulle software-stacken til Microsoft for virtualiseringstjenester. Den har vi hatt suksess med, sier Svendsen. 

– Vi har hele veien fokus på å bygge trygge systemer. Dette kan du også gjøre i Azure, men du må bruke de rette komponentene for å bygge deg redundant, fortsetter han.

Saken fortsetter under bildet.

Rack i datasenteret til Braathe-gruppen. Håkon Svendsen, direktør for teknologi og tjenesteutvikling, står ved siden av.
Det er ikke mye som minner om en møkkakjeller i datasenteret, bortsett fra at det ligger i kjelleren på låven. Håkon Svendsen, direktør for teknologi og tjenesteutvikling, forteller om viktigheten av tett samarbeid mellom programvare og maskinvareleverandører når systemene er hyperkonvergerte. Foto: Harald Brombach

De fleste av de fysiske serverne til Braathe-gruppen er helt ordinær maskinvare levert av Lenovo. 

Les også

– Samarbeidet mellom maskinvare- og programvareleverandør – Microsoft og deres hardware-partnere – det har blitt viktigere med årene. Når løsningene har blitt hyperkonvergerte, så er det kjempeviktig at slik som driverne til nettverkskortene fungerer godt hos Lenovo og hos Microsoft. Grunnmuren vi bygger tjenestene våre på, er godkjent av Microsoft, og da snakker vi helt ned til maskinvarekomponentene som sitter i serveren. I gamledager var man ikke så opptatt av dette. Da kunne man bygge tjenesten på den maskinvaren man allerede hadde. I dag henger dette mye tettere sammen, forteller Svendsen.

Kjøling på jordene

Kjølingen av datasenteret er en historie for seg selv. Ute på jordene til gården ligger det 15 kilometer med kjølesløyfer. Ifølge Svendsen gir dette et PUE-tall (Power Usage Effectiveness) på ned mot 1, men dette varierer med årstidene.

– Det er tre måneder om sommeren hvor vi må hjelpe til med litt strøm, forteller Braathe. 

Restvarmen fra datasenteret brukes til oppvarming av bygningen og til korntørking i et biotørkanlegg på gården. 

Saken fortsetter under bildet.

Kjølingen av datasenteret ved Nærum gård skjer i stor grad ved hjelp av kjølesløyfer på jordene til gården. Her sees noe av anlegget inne i låven.
Kjølingen av datasenteret ved Nærum gård skjer i stor grad ved hjelp av kjølesløyfer på jordene til gården. Her sees noe av anlegget inne i låven. Foto: Harald Brombach

Standardiserte tjenester

– De fleste av tjenestene våre er standardiserte. Det betyr at vi kan ha én organisasjon som passer på alt, i stedet for en rekke parallelle organisasjoner som passer på hver sin kundegruppe. Det er skalerbart både opp og ned, og gjør selskapet vårt mindre sårbare. Dersom vi mister en kunde av betydning, går det ikke ut over oss i samme skala som om vi hadde hatt dedikerte kundeteam, sier Pedersen.

Denne standardiseringen er sentral i filosofien og forretningsideen til selskapet. 

Det handler om å gjøre det meste på samme måte for de fleste av kundene.

Tron Braathe

– Det handler om å gjøre det meste på samme måte for de fleste av kundene. Det er dette som skalerer og gir god kvalitet og forutsigbare kostnader, også for kundene. Vi gjør ting på måter som vi har gjort før og som vi kan, sier Braathe. 

– Men så kommer det i tillegg noen spesialløsninger her og der, og i hvert fall når man gjør oppkjøp, fortsetter Braathe. 

Passer de fleste

Han hevder at selv om løsningene til Braathe-gruppen er ganske standardisert, så det en type standard som passer de fleste av bedriftene i Norge. 

Les også

– Om det er 5 brukere eller 500, så går det an å gjøre dette etter den samme malen når det gjelder kontorstøtte og administrative systemer for funksjonærer. De skal ha de samme tingene: lagring, epost, kommunikasjon og noen fagapplikasjoner. Det kan man levere i et standardisert opplegg. Selv om kunden bruker mange hundre ulike fagapplikasjoner, så er ikke det noe problem å tilpasse, forteller Braathe. 

Kundene

Ifølge Pedersen er kundene jevnt fordelt på de ulike størrelsessegmentene.

– Ingen er for små og ingen er for store, og det er alle bransjer. 

Eksempler på kunder er logistikkselskapet Collicare, som har vært kunde lenge og vokst fra 20 til 400 ansatte i denne perioden, i tillegg til blant annet 24SevenOffice, Vipps, Megaflis, IDE House of Brands, Horten videregående skole og Locus Solutions.

Det er mye om kjører her som kan kjøres tilsvarende i Azure.

Tron Braathe

– Locus er jo på den andre siden av tjenestene våre. Den ene biten er som nevnt kontorstøttesystemer, eller digital arbeidsplass som vi kaller det. Den andre biten er infrastrukturtjenester. Det er mye om kjører her som kan kjøres tilsvarende i Azure, med VM-er og lagring og kapasitet, som kunden og vi har god kontroll på. I tillegg er det litt spesialtilpasninger rundt dette, forteller Braathe. 

For eksempel for 24SevenOffice leverer Braathe-gruppen infrastruktur og drift på operativsystemnivå. 

– Oppå der drifter de applikasjonene sine selv. Slik er det også for Locus, som leverer IT løsninger for nødetatene og logistikkløsninger for transportbransjen, sier Braathe.

Saken fortsetter under bildet.

Fra driftssentralen i hovedkontoret til Braathe-gruppen.
Fra driftssentralen i hovedkontoret til Braathe-gruppen. Foto: Harald Brombach

Med de siste oppkjøpene, slik som Itet, får selskapet også inn en del offentlige kunder, slik som kommuner og fylkeskommuner. 

Les også

– De har foreløpig mer dedikerte kundeløsninger, ikke så standardisert. Dette er en vei å gå, men også en del av strategien, for kommuner er ikke så veldig forskjellige de heller, selv om de er ganske forskjellige fra det private næringslivet, sier Braathe. 

På toppen av dette leverer selskapet også maskinvare, programvare og det Braathe omtaler som et ganske bredt spekter av konsulenttjenester. 

– Vi er en totalleverandør for kontorvirksomheter i privat sektor, men har nå også fått et bredt tilbud til offentlig sektor., sier han.

Braathe-gruppen er ifølge Pedersen nummer nå 17 på listen over de største PC-forhandlerne i Norge i perioden 1. til 3. kvartal i år.

Oppkjøp og vekst

Selskapet har ifølge Pedersen tjent penger i alle år. Omsetningen har vokst kraftig. I 2017 var den på 128 millioner, året etter var den på 175 millioner kroner. Årets omsetning ventes å bli på nærmere 260 millioner, uten det siste oppkjøpet, som først kommer inn i regnskapet fra årsskiftet.

Dette er langt fra de eneste oppkjøpene Braathe-gruppen har gjort. 

Det har blitt en rekke små oppkjøp, noe vi har hatt suksess med.

Tron Braathe

– Det har blitt en rekke små oppkjøp, noe vi har hatt suksess med. Det har vært mer enn ti de siste ti årene, og en del også før dette. De vi har gjort de siste årene, har vært litt større. Det har vært en bevisst strategi å kjøpe oss opp omsetningsmessig, sier Braathe. 

Selv om dette har vært den viktigste måten for selskapet å vokse på de siste årene, så understreker Braathe at selskapet også har en sund, organisk vekst bunnen.

– Det er litt vesentlig slik at ikke ting stopper opp når vi slutter å kjøpe. Vi har hatt en plan om å fokusere på oppkjøp nå, fram til vi når i alle fall 500 millioner i omsetning. Da skal vi lage en ny strategi, og da blir det kanskje mer fokus på organisk vekst igjen, sier Braathe. 

Basert på oppkjøpene gjort i 2019, er omsetningsprognosen for 2020 på 440 millioner kroner.

Les også

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)
Til toppen