– Det er en rødglødende meteor som man kunne tenke ville smelle i millioner stykker og stumper, hvis ikke synets rolige høyhet, farvenes harmoniprakt i den himmel det majestetisk skrider frem i, gav fred, full og forklaret fred, skrev Bjørnstjerne Bjørnson i «En ny feriefart» da han som 37-åring besøkte Nord-Norge for første gang og så midnattssola.
Om ikke lenge kan det kanskje bli sjefene i Amazon eller Google som står og måper når de titter opp på den røde ildkulen som skinner i all sin prakt over nordnorske fjelltopper i Balsfjord kommune i Troms.
Balsfjord kommune strekker seg langt
Der er man nemlig i gang med å utrede mulighetene for å bygge enorme grønne datasentre som skal kunne huse de største foretakene i verden.
- Forstudiet har gitt oss noen anbefalinger. For oss som kommune var det veldig viktig å gå inn i denne forstudien med åpenhet. Som kommune har vi stort fokus på å være en tilrettelegger for industrien. Vi har vært i kontakt med flere grunneiere, som stiller seg positive til denne type etablering. Jeg har hørt at det er beregnet at innen 2020 kommer det til å bli bygget rundt 60 datasenter i Vest-Europa. Grønne datasentre i Balsfjord vil muliggjøre digitaliseringen på en god måte. Balsfjord kommune vil strekke seg langt i forhold til å møte potensielle interessenter på norsk jord, sier rådmann, Ellen Beate Lundberg, i Balsfjord kommune til digi.no.
Inspirasjonen er hentet fra Facebook sitt nye datasenter over grensa. I Luleå er det skapt mange tusen nye arbeidsplasser etter at teknologigiganten fant veien over Atlanterhavet og videre til den svenske kystbyen som ligger nord i Østersjøen.
- Vi ser store muligheter for Balsfjord. Det kan gi vekst i kommunen, flere kompetansearbeidsplasser og bidra til at Balsfjord blir en mye mer attraktiv kommune, sier ordfører, Gunda Johansen, i Balsfjord kommune.
(artikkelen fortsetter under bildet)
300 megawatt
- I Balsfjord finnes det mange arealer som egner seg. Man har konnektiviten via flere gode fiberforbindelser, det finnes masse vann til kjøling og man har tilgang til enorme mengder energi. Her snakker vi i størrelsesorden 250-300 megawatt, sier Dag-Kjetil Hansen.
_logo.svg.png){kind=logo}
Han er daglig leder i Bredbåndsfylket som nå har bistått Balsfjord kommune i utredningen av infrastrukturen. Hansen sier at Balsfjord ligger strategisk plassert for å drifte et datasenter i denne størrelsesorden.
- Man har Universitetet i Tromsø i umiddelbar nærhet - der har man et stort, godt og solid fagmiljø. Det finnes to-tre uavhengige leverandører som leverer fiber på flere forskjellige trasserer. Man vil også ligge nært kritisk infrastruktur som kaianlegg og flyplass, konstaterer han.
Verdens mest spennende industri
Innovasjon Norge kan fortelle at datasenterindustrien er den industrien i verden som vokser raskest. De tror at de store datasentrene vi ser i dag bare er starten på en kraftindustri som vil vokse seg inn i himmelen.
- Alt forteller oss at dette bare vil vokse videre. Vi har ikke engang sett begynnelsen. Jeg tror ikke noen begriper hvor stor denne type infrastruktur kommer til å bli, og hvor mye tilstedeværelse den vil ha i livene våre i fremtiden. Anlegg som dette krever enorme mengder elektrisitet, derfor vil etterspørselen etter både kraft og digital infrastruktur bare bli større og større i årene som kommer, sier spesialrådgiver, Dag Brekke, i Invest in Norway til digi.no.
- LES OGSÅ: For 20 år siden betalte André 33 000 kroner for domenet. I går tikket millionene inn på konto
Men for at internasjonale aktører som Amazon og Google skal etablere seg i Norge må totaliteten mot internasjonale fibertilknytninger blir bedre. Det kan være at det er rett og slett er for få aktører og for lite mørkfiber tilgjengelig til at de aller største konsernene er villige til å satse så stort I Norge som de har gjort hos svenskene.
Mange fibermuligheter
Men rådmann, Ellen Beate Lundberg, tror at fibernettinfrastrukturen i kommunen er god nok til at et stort datasenter kan etablere seg der.
- Det å være vertskap for store internasjonale aktører tar vi på alvor. Vi har tre mulige retninger å gå i forhold til fibertilknytning, og ligger dermed midt i smørøyet når det kommer til fibertilknytning. Det regionale stamnettet går fra Bjerkvik i sør til Alta i nord som knytter oss til nasjonale fibernett. Vi er heller ikke langt fra grensa til hverken Finland eller Nord-Sverige hvor det vil være muligheter til å koble seg på mørkfiber som går ut i Europa og Østen. Samtidig må vi ha flere tanker i hodet: i stedet for kun å tenke nasjonalt og regionalt må vi tenke internasjonalt. Fiberinfrastruktur er en viktig forutsetning for vekst i denne industrien, som jeg forstår at alle de nordiske landene ønsker å bygge opp. Det handler om å støtte den generelle digitaliseringen av næringslivet og mulighetene som ligger i dette. Kanskje det også kan være aktuelt å få i gang et samarbeid med de andre næringsmiljøene som ligger i Nordkalotten? spør Lundberg seg.
(artikkelen fortsetter under bildet)
I Sverige har man nemlig satset tungt på denne type fiberinfrastruktur. Dermed har man også mange flere nasjonale knutepunkt enn man har i Norge.
- Det er ulike meninger i bransjen om Norge har et godt nok utbygd fibernett. Vi registrerer at oppfatningene om konnektivitet er delt også ute i det internasjonale markedet. Vi har registrert til dels negative tilbakemeldinger på akkurat dette punktet, sier spesialrådgiver Brekke som jobber mot å fremme norsk industri i det internasjonale markedet.
Hyller Midgardsormen
Det nasjonale stamnettet i Sverige går fra nord til sør. Der finnes det også flere hovedtraseer. I tillegg har man også flere internasjonale kabler som går inn i Sverige - som såklart gjør at man har mer kapasitet. I Finland har de den nyetablerte sjøkabelen «Sea Lion» som åpner opp markedet også i resten av Nordkalotten.
Ifølge Hanson doblet trafikken seg i stamnettet da Facebook etablerte seg i nærheten av Østersjøen.
- Det er mange aktører som henvender seg, også de som ikke er så kjente. Det kan være både aktører som har behov for store arealer, men også mye tilgjengelig kraft. Både arealene og mulighetene finnes i Balsfjord. Nå har man en jobb å gjøre med både markedsføring og salg fremover, konstaterer Hansen og hyller planene til Midgardsormen.
- Jeg håper den sjøkabelen går i havn. Det er et veldig godt initiativ, og vil være et gigantisk løft for Norge, konstaterer han til digi.no.
Flere tusen arbeidsplasser
Hvor mange arbeidsplasser kan slike datasentere potensielt skape i en kommune med knappe 5 000 innbyggere? Det er det vanskelig å svare på, men det kan dreie seg om flere tusen nye jobber, ifølge Hansen.
(artikkelen fortsetter under bildet)
Datasentrene må bygges, infrastruktur må vedlikeholdes og driftsteknikere må være parat når noe uforutsett skjer. Man snakker om å investere et milliardbeløp. Typisk vil man trenge elektrikere, rørleggere og kjøle- og automasjoneksperter i tillegg til anleggsarbeidere og vaktmestere.
- Derfor er det veldig viktig for oss å ha et godt samarbeid med Universitetet i Tromsø og de omliggende videregående skolene for å bidra til å utvikle den faglige kompetansen man vil bli avhengige av. Det er en del av planene for å gjøre oss så robuste at vi blir attraktive også i det internasjonale markedet, sier rådmann Lundberg.
Ifølge den daglige lederen i Bredbåndsfylket er Troms veldig likt infrastrukturmessig det man finner på andre siden av svenskegrensa i Norrbotten.
300 millioner svenske kroner i året
- Alt avhenger selvfølgelig av hvem som etablerer seg, men når man ser på milliardinvesteringene som blir gjort i Luleå så både håper og tror jeg at et prosjekt som dette vil få store ringvirkninger for arbeidslivet i nord, sier Hansen.
I Luleå beløper den årlige driften for milliardanlegget seg til rundt 300 millioner svenske kroner, ifølge Bredbåndsfylket.
Invest in Norway jobber nå for å formidle kontakt mellom store internasjonale aktører og datasenterprosjektet i Balsfjord. De ønsker ikke å mene noe om hva det internasjonale markedet tenker om kommunen i Troms, men sier at interessen er der.
Tror på at prosjektet vil lykkes
- Det er internasjonal interesse for utbyggingen i Balsfjord på lik linje med at det er interesse for de store datasentrene i de andre nordiske landene. Norden som region blir ansett som svært attraktiv på grunn av mengden energi som er tilgjengelig her, sier spesialrådgiver Brekke til digi.no.
Rådmann i Balsfjord kommune har stor tro på at prosjektet vil lykkes.
- Da jeg gikk inn i dette kunne jeg ingen ting om datasenterindustrien. Det hele virket noe vidløftig, men etter å ha fått mer innsikt og forståelse for hva som skal til, har jeg stor tro på at Balsfjord kan være en vertskommune for datasenterindustrien. Den fremtidige utviklingen på området er enorm, men det stilles store krav til forutsigbarhet, robusthet og energileveranse. Vi vil være i stand til å oppfylle alle disse kravene, og ville vært veldig stolte av å være vertskap for denne type industri, sammenfatter Ellen Beate Lundberg.
