IT-POLITIKK

Hurdalsplattformen nevner ordet «digital» 48 ganger

Dette er IKT-områdene den kommende regjeringen vil fokusere på.

Leder i AP, Jonas Gahr Støre, og leder i SP, Trygve Slagsvold Vedum, la fram regjeringsplattformen ved Hurdalsjøen hotell onsdag ettermiddag.
Leder i AP, Jonas Gahr Støre, og leder i SP, Trygve Slagsvold Vedum, la fram regjeringsplattformen ved Hurdalsjøen hotell onsdag ettermiddag. Foto: Torstein Bøe / NTB
Harald BrombachHarald BrombachNyhetsleder
13. okt. 2021 - 15:36

Hurdalsplattformen, plattformen som den kommende Ap- og Sp-regjeringen skal baseres på, ble offentliggjort i dag. Dokumentet er på mer enn 80 sider og dekker det meste fra helse og omsorg til næringsliv og teknologi. 

Digi.no har sett nærmere på hvor mye oppmerksomhet IKT har fått. Vi har rett og sett søkt etter uttrykkene «digital» og «data». Dette ga henholdsvis 48 og 24 treff, inkludert i de i innholdsfortegnelsen og i overskrifter. 

Nedenfor lister vi noen av punktene hvor disse ordene er oppgitt, samt enkelte andre som er spesielt knyttet til IKT. Punktene handler i stor grad om hva den nye regjeringen vil gjøre. 

  • Utrede en egen omsetningsavgift på digital virksomhet og omvendt kredittfradrag for å bekjempe overskuddsflytting i multinasjonale selskap.
  • Utrede hvordan digitale tjenester kan skattlegges i landet der tjenesten leveres, og ikke i opphavslandet til selskapet som leverer tjenesten.
  • Etablere et program for industri 4.0 i samarbeid med relevante industrimiljø, for å se digitalisering, automatisering og kompetanse i industrien i sammenheng.
  • Legge frem tiltak som gjør det mer attraktivt å produsere dataspill i Norge, og som bidrar til økt verdiskaping og flere arbeidsplasser i den norske spillindustrien.
  • Politikken må derfor gi næringslivet insentiver til å utforske og ta i bruk ny teknologi, særlig innen lav- og nullutslippsløsninger, kunstig intelligens, stordata, autonome systemer og tingenes internett.
  • For å sikre en bærekraftig og effektiv offentlig sektor må den ta opp i seg utviklingen av ny teknologi. Digitalisering må være kjernekompetanse i det offentlige, og må skje i partnerskap med privat sektor for å bidra til å bygge nye vekstnæringer.
  • Gjennomgå det norske lovverket grundig med mål om å identifisere og fjerne hindringer for innovasjon og digitalisering.
  • Ta initiativ til en nordisk hub for globale digitale miljøer for å bidra til utvalgte bærekraftsmål.
Myndighetene i Norge er gode på trusselvurderinger, råd og veiledninger, både til virksomheter og private.  De fire første områdene over er hentet fra Nasjonal sikkerhetsmyndighets Grunnprinsipper for IKT-sikkerhet. De inneholder nyttige anbefalinger som vi benytter aktivt i operativt arbeidet med cybersikkerhet i TV 2.
Les også

Dagens trusselbilde på internett er skremmende

Større statlig eierskap?

  • Det norske samfunnet er et av verdens mest digitaliserte, og befolkningen har høy digital kompetanse. Dette må utnyttes til å skape nye arbeidsplasser og bedre offentlige tjenester i hele landet. Det krever at vi legger til rette for at næringslivet har tilgang på god digital kompetanse og infrastruktur, at videreforedling av data har gode rammebetingelser i Norge, og at fellesskapet sikres en rettmessig andel av verdiskapingen som skjer basert på offentlige data. Næringslivet i hele landet må sikres tilgang til god digital infrastruktur.
    Digitalisering og plattformteknologier kan svekke den norske modellen, øke tendensen til maktkonsentrasjon og kompetanseulikhet og gi mindre åpenhet. For å legge til rette for mer rettferdig konkurranse, forhindre monopolisering og sikre bred deltakelse i et mer digitalt samfunn skal staten vurdere å ta et større eierskap i den digitale økonomien.
  • Sette ned et utvalg for å sikre demokratisk kontroll over digitaliseringen av samfunnet og sørge for at norske data gir verdiskaping i Norge.
  • Legge til rette for deling av offentlige data som grunnlag for ny næringsvirksomhet.
  • Vurdere i hvilke tilfeller staten bør ta eierskap til digital infrastruktur, plattformer, plattformutvikling og standardutvikling.
  • Utrede opprettelsen av en statlig skyløsning for lagring av offentlige data som helsedata, finansdata og informasjon om innbyggere og infrastruktur.
  • Arbeide internasjonalt for å sikre at de globale plattformselskapene skattlegges effektivt, og gjennomføre nasjonale tiltak ved utilstrekkelig fremgang i dette arbeidet.
  • Arbeide for at dei globale medie- og teknologiaktørane viser openheit om bruk av data og betaler skattar og avgifter i dei landa dei opererer i.
  • Lage en nasjonal strategi og et godt regelverk for data fra innbyggerne, for å sikre økt verdiskaping og at fellesskapet tar del i denne verdiskapingen.
  • Satse på forskningssentre for næringsdrevet digitalisering (FND), som samler ekspertise fra forskning, akademia og næringsliv etter modell fra tilsvarende ordninger på miljøvennlig energi.
  • Vurdere krav om datadeling fra private selskaper, og beskytte innbyggerne mot digital overvåkning og påvirkning.
  • Vurdere et strategisk forskningsprogram for aldersvennlig digitalisering.
  • Vurdere et nasjonalt fond for digital etter- og videreutdanning i samarbeid med partene i arbeidslivet.
  • Satse på kompetanseutvikling slik at ansatte i handelsnæringen har relevant kunnskap i møte med økt digitalisering og automatisering.
  • Støtte norske nettaktører i konkurranse med internasjonale giganter.
  • Om Maritim: I årene som kommer, skal næringen kutte utslipp og øke digitaliseringen.
  • Gjennomføre et taktskifte i digitaliseringen av offentlig sektor.
  • Regjeringen vil beskytte innbyggerne mot digital overvåkning og påvirkning og stille strengere krav til private selskapers deling av data. Økt digitalisering gir store personvernutfordringer, og den teknologiske utviklingen kan utfordre viktige personvernhensyn. God tilgang på informasjon er en forutsetning for ytringsfrihet. Lovverket skal bidra til økt samfunnssikkerhet, innenfor rammene av menneskerettighetene og rettsstatsprinsipper.
  • Sette ned et utvalg for å sikre demokratisk kontroll over digitaliseringen av samfunnet og at
    norske data gir verdiskaping i Norge.
  • Føre en politikk for mer åpenhet og samarbeid for å sikre personvernet, datadeling og rettferdig konkurranse.
  • Bidra til økt kunnskap om kritisk medieforståelse, kildekritikk og personvern i befolkningen.
  • Utarbeide en nasjonal strategi og retningslinjer for personvern og digitalt privatliv.
  • Sikre at offentlighetsloven og prinsippet om meroffentlighet praktiseres i alle offentlige virksomheter.
  • Sikre at den økende bruken av personopplysninger i både offentlig og privat sektor skjer innenfor rammen av det europeiske personvernregelverket (GDPR).
  • Utvikle en nasjonal tiltaksplan for cybersikkerhet i næringslivet.
  • Videreføre forsøk med regulatorisk sandkasse.

Bredbånd

  • Digital infrastruktur blir avgjørende for å bygge landet videre i fremtiden. Staten må ta et større ansvar for bredbåndsutbygging i områder der det ikke er lønnsomt. Regjeringen mener det er et statlig ansvar at alle i Norge – husstander og bedrifter – har tilgang til høyhastighetsbredbånd. Regjeringen ser store muligheter i digitalisering og ny teknologi, som kan skape et betydelig tryggere, mer effektivt og mer miljøvennlig transportsystem.
  • Gjøre tilgangen til høykapasitets internett til en rettighet på lik linje med strøm, og sikre at alle husstander der det bor fastboende skal ha tilgang til høyhastighetsbredbånd innen 2025.
  • Gjøre tilgangen til høykapasitets internett til en rettighet på lik linje med strøm, og sikre at alle husstander der det bor fastboende skal ha tilgang til høyhastighetsbredbånd innen 2025.
  • Sørge for at ingen mister fasttelefonen før de har mobildekning eller andre telefonløsninger med minst like god dekning som fasttelefon.
  • Innføre leveringsplikt for bredbånd i de områder hvor det ikke er grunnlag for kommersiell utbygging.
  • Satse på en kraftig forbedring av mobildekningen i hele landet og sikre mobildekning langs hovedferdselsårene både på land og sjø.
  • Gjøre NAV mer tilgjengelig både fysisk og digitalt, og styrke førstelinja.
  • Etter- og vidareutdanningstilbodet skal utvidast til fleire fag og viktige område som klasseleiing, digitale læremiddel, tilpassa opplæring og spesialpedagogikk.
  • Investere i digital ungdomshelse som når ungdom på alle plattformer og er bemannet av helsepersonell, og som ivaretar personvern på en trygg måte.
Ole Petter Saxrud, administrerende direktør i Atea Norge.
Les også

Nyttårsønske: Handlekraft

E-helse

  • Digitalisering gir store muligheter til å utvikle helse- og omsorgstjenesten til det beste for pasienter, helsepersonell og innbyggere. For å kunne gi best mulig helsehjelp er det en forutsetning at relevante og nødvendige opplysninger om sykdomshistorie og legemiddelbruk følger pasienten gjennom hele pasientforløpet og forvaltes og lagres på en trygg måte. Digitale løsninger skal understøtte en helhetlig samhandling mellom helsepersonell og styrke pasienter og innbyggeres mulighet til å ta aktivt del i eget behandlingsopplegg. Regjeringen ønsker at bruk av innovative e-helseløsninger skal bidra både til en trygg og effektiv helse- og omsorgstjeneste og til å skape et hjemmemarked for norske leverandører.
  • Sikre innføring av pasientjournalsystemer som gir sømløse overganger mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, der de nødvendige pasientsikkerhetshensyn er ivaretatt.
  • Videreutvikle de nasjonale e-helseløsningene og i dette arbeidet ivareta kommunesektorens behov og prioriteringer.
  • Etablere finansieringsmodeller som legger bedre til rette for trinnvis utvikling og realisering av sammenhengende e-helseløsninger og forbedringer av helsetjenesten.
  • Legge til rette for bedre bruk av helsedata i helseforskning, styrke grunnlaget for kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester og stimulere til innovasjon og næringsutvikling.
  • Tydeliggjøre aktørenes roller og ansvar for digitalisering i helse- og omsorgssektoren og sikre nasjonal koordinering slik at vi bruker de samlede ressursene på en god måte.
  • Etablere en helseteknologiordning som støtter innføring av ny teknologi i helsetjenesten og videreføre Nasjonalt velferdsteknologiprogram slik at vi får et kompetanseløft for velferdsteknologi i norske kommuner.

Kriminalitetsbekjempelse og forsvar

  • Arbeidet med digital tryggleik må forsterkast og koordinerast langt betre enn i dag. Politiet skal vere til stades i kvardagen til folk, òg i den digitale kvardagen. Kompetansen til å førebyggje, etterforske og unngå datakriminalitet må styrkast. Ny teknologi skal brukast til å førebyggje og kjempe mot kriminalitet og redusere avstandsulemper.
  • Utarbeide ein nasjonal strategi og retningslinjer for personvern og digitalt privatliv, og ta eit internasjonalt initiativ til internasjonale minstestandardar for personvern.
  • Opprette eit nasjonalt våpenregister som blir lagt til Brønnøysundregistera og til Nordland politidistrikt med forvalting i Mosjøen.
  • Styrkje den nasjonale datalagringsevna og den digitale beredskapen, og greie ut etableringa av ei datalagringsteneste i offentleg regi, der data som krev god sikkerheit, kan oppbevarast.
  • Noreg må ha eit nasjonalt og sjølvstendig forsvar med eigna kapasitetar på land, i luft, på sjø og i det digitale rom.
  • Styrkje forsvarssektorens innsats mot truslar frå det digitale rom og sørgje for at Forsvaret kan rekruttere og behalde personell med digital kompetanse.
  • Bidra til et forsterket justispolitisk samarbeid i Europa for bedre å kunne bekjempe digital og annen grensekryssende kriminalitet. 
Myheritage er en mye brukt tjeneste for slektsforskning. Her vises en del av et påbegynt slektstre over det norske kongehuset.
Les også

Norske Myheritage-kunder kan være berørt av løsepengeangrep

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.