JUSS OG SAMFUNN

Hvem bør få sensurere internett?

Teknologiselskaper får kritikk fra rettighetsforkjempere.

Mange private selskaper har makt til å stenge nettsteder som for eksempel fremmer omstridte meninger og ideologier. Flere kommer nå med en advarsel mot dette. Bildet er av en person som deltar i en demonstrasjon mot blant annet nynazisme, for å vise solidaritet med Charlottesville, Virginia, etter hendelsene der den 12. august 2017.
Mange private selskaper har makt til å stenge nettsteder som for eksempel fremmer omstridte meninger og ideologier. Flere kommer nå med en advarsel mot dette. Bildet er av en person som deltar i en demonstrasjon mot blant annet nynazisme, for å vise solidaritet med Charlottesville, Virginia, etter hendelsene der den 12. august 2017. Bilde: Andrew Vaughan/The Canadian Press
Harald BrombachHarald BrombachNyhetsleder
18. aug. 2017 - 14:59

I kjølvannet av de dramatiske hendelsene i Charlottesville, Virginia, den 12. august har en rekke teknologiselskaper og internettaktører bestemt seg for å stenge tjenestene for høyreekstreme. For det meste gjøres dette med henvisning til selskapenes respektive retningslinjer, som ofte krever at tjenestene ikke brukes til for eksempel å spre hatpregede budskap, trusler eller å trakassere andre. 

I en oversikt som nok ikke lenger er helt oppdatert, skriver The Washington Post at blant annet Apple har stengt Apple Pay-støtten til flere nettbutikker som selger produkter med symboler eller slagord som fremmer nynazisme eller doktrinen om den hvite rases overlegenhet. 

Airbnb og Uber har begynt å nekte å betjene kunder som har tilknytning til slike grupperinger. 

Kastet ut Daily Stormer

Mest omtalt er likevel «marsjordrene» som nettstedet Daily Stormer så langt har fått fra først GoDaddy, deretter Google, Cloudflare og til slutt russiske Ru-Center.

Dette har til sammen gjort det vanskelig for nettstedet, som omtales som nynazistisk, å ha en tilstedeværelse på weben. Ifølge blant annet The Verge skal nettstedet derimot ha blitt tilgjengelig som en Tor onion-tjeneste.

Tor-prosjektet innrømmer at dette er et dilemma, men understreker i et blogginnlegg at det ikke kan bygge verktøy som beskytter journalister, menneskerettighetsaktivister og vanlige folk dersom prosjektet begynner å kontrollere hvem som bruker verktøyene.

– Tor er designet for å forsvare menneskeretter og personvern ved å hindre at noen, selv oss, sensurer ting, heter det i blogginnlegget.

Avviste søksmål: – Også sensur er ytringsfrihet

Advarer mot slik sensur

Selv om de fleste nok ikke bekymrer seg så veldig over at blant annet nynazister og IS-tilhengere ikke får komme med budskapet sitt gjennom alle de kanalene de ønsker, er det også noen som mener at dette er en uheldig utvikling, i alle fall dersom det er kommersielle selskaper som tar denne beslutningen. Særlig dersom det skjer på grunn av ferske nyhetsoppslag. 

Electronic Frontier Foundation (EFF), en organisasjon som kjemper for borgerrettigheter i en digital verden, skriver i et blogginnlegg at selv om alle rettskafne mennesker må stå opp mot hatrelatert vold og aggresjon, så må de også innse at enhver taktikk som brukes for å bringe nynazister til taushet på internett, raskt kan bli bruk mot andre, også personer som de selv er enige med.

– Det kan virke usannsynlig nå at internett-selskaper vil vende seg mot nettsteder som støtter rettferdighet for alle raser eller andre kontroversielle spørsmål. Men dersom det er én eneste felles årsak til at så mange personer og selskaper nå forenes i kampen mot nynazister, så er det fordi en framtid som har sett usannsynlig ut for noen få år siden – at hvite nasjonalister og nazier nå har betydelig makt og påvirkningskraft i samfunnet vårt – nå virker mulig. Vi ville gjøre en feil dersom vi antar at denne typen avgjørelser om sensur aldri vil bli rettet mot formål vi elsker, skriver EFF.

Selv om ingen selskaper normalt har noen formidlingsplikt, eller krenker retten til ytringsfrihet ved å nekte noen å uttale hva de vil (en veldig enkel forklaring er gjengitt her), så kan man stille spørsmål om det å nekte nettsteder som Daily Stormer å fungere, er noe selskaper bør kunne gjøre.

Selvkritisk Cloudflare-sjef

Matthew Prince, toppsjef hos Cloudflare, er blant dem som har uttalt seg om dette. Selskapet er nok temmelig ukjent for de aller fleste, men det sørger for at omtrent 10 prosent av alle sideleveringene på weben går uforstyrret for seg. Blant tjenestene selskapet tilbyr, er nemlig beskyttelse mot DDoS-angrep. 

Til The Verge og i et separat blogginnlegg forteller Prince at det var han selv som tok den endelige avgjørelsen om å stenge kontoen til Daily Stormer. Selv om det var mange som ba selskapet komme seg ut av veien, slik at de kunne utsette nettstedet for DDoS-angrep, skal den utløsende faktoren ha vært en kommentar fra en av nettstedets lesere, som i et forum skrev noe slikt som: «Hey CloudFlare is one of us».

Men i ettertid har han kritisert sin egen handling. I en intern epost, som er gjengitt hos blant annet Gizmodo, skriver han blant annet det følgende: 

– Etter å ha tatt denne avgjørelsen, må vi nå snakke om hvorfor den er så farlig. […] Bokstavelig talt våknet jeg opp med dårlig humør og bestemte at noen ikke burde tillates å være på internett. Ingen bør ha slik makt, skrev Prince.

– Rettshåndhevere, lovgivere og domstoler har den politiske legitimiteten og forutsigbarheten til å gjøre beslutninger om hvilket innhold som bør begrenses. Selskaper bør ikke ha det, fortsetter han.

Det betyr ikke at stater ofte både kan og bør kritiseres for å sensurere innhold for innbyggerne.

Åpen prosess

EFF skriver i sitt blogginnlegg at de er enige med det Prince uttaler. De kritiserer samtidig utestengelsene som har blitt gjort de siste dagene, som framstår mer som en respons på overskrifter enn på en åpen beslutningsprosess.

Det er temmelig mange ledd som må fungere for å sikre at innhold kan gjøres tilgjengelig for alle på internett. EFF har lagd en oversikt over mange av disse.

En ting er at man har en webserver et eller annet sted, som fungerer og er aktiv. Men på veien til leseren kan innholdet bli gjort utilgjengelig av en rekke aktører og på flere ulike måter. EFF nevner blant annet internettleverandører, DNS-tjenester, eventuelle sertifikatutstedere og betalingsleverandører, samt søkemotorer og betalingsleverandører.

Les også: Russland forbyr innbyggerne å bruke VPN til å omgå sensuren

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.