WEB

Hvorfor er hyperlenker vanligvis blå?

Noe klart svar finnes ikke, men historien bak er trolig eldre enn weben.

Nettleseren NCSA Mosaic var tidlig ute med å sette farge på hyperlenkene. Men de var ikke blå fra starten av.
Nettleseren NCSA Mosaic var tidlig ute med å sette farge på hyperlenkene. Men de var ikke blå fra starten av. Illustrasjon: NCSA, Colourbox. Montasje: Digi.no
Harald BrombachHarald BrombachNyhetsleder
31. des. 2021 - 14:00

Det er mulig for nettsteder å ha hyperlenker i nærmeste enhver farge. I de fleste tilfeller er de likevel en nyanse av mørkeblått. Hvorfor det ble sånn, virker det ikke som noen har noe endelig svar på. Men Elise Blanchard i Mozilla har forsøkt å finne det ut.

Man skulle tro at oppfinneren av weben, Tim Berners-Lee, har hatt et ord med i laget. Men ifølge ham selv, har han ikke det. I en FAQ som er utgitt av World Wide Web Consortium (W3C), svarer Berners-Lee at det ikke er noen grunn til å bruke noen farge, inkludert blå, for å utheve lenker. I den aller første nettleseren, som Berners-Lee utviklet og kalte for WorldWideWeb, var lenker bare understreket for å representere lenker. 

Foreslo grønt

Nå var det slik at WorldWideWeb-nettleseren ikke støttet farger, så å bruke en gitt farge på hyperlenker, var uansett ikke aktuelt den gang. Berners-Lee skriver at blått er den mørkeste fargen og dermed i minst grad truer lesbarheten. Det kan ha vært en årsak til valget. Men selv skal han ha brukt grønt i sine tidlige WWW-design. 

Blanchards tilnærming til svaret har gått ut å finne gamle eksempler på hyperlenker. Hypertekst og hyperlenker fantes allerede en god stund før weben så dagens lys.

Ukrainas mobilapp som knytter sammen godt over 100 statlige tjenester blir nå fri programvare.
Les også

Ukrainas superapp blir åpen kildekode

Mer enn 60 år med hyperlenker

Det eldste systemet hun har funnet fram til, er Project Xanadu fra 1960-tallet, hvor hyperlenker mellom to sider med informasjon beskrives for første gang. Deltakerne i prosjektet har i ettertid erklært det som overlegent World Wide Web, men det ble ikke implementert før lenge etter at weben var blitt en suksess. Blanchard skriver ikke om Project Xanadu hadde noen foretrukket farge på hyperlenkene, men ingenting tyder på den var blå. 

HyperTIES (The Interactive Encyclopedia Systems) fra 1983 er det neste systemet Blanchard presenterer. Der brukes det fargede hyperlenker, men i fargen turkis (cyan) istedenfor blått. 

Påvirket av Windows?

Windows 1.0 fra 1985 hadde støtte for hyperlenker. Dette er det eldste eksempelet Blanchard hvor hyperlenkene er understreket. Men de var svarte, ikke blå.

Deretter nevner hun flere andre systemer som støttet hyperlenker, men heller ikke i disse var de blå. 

Windows 3.1 fra 6. april 1992, kan ha vært spilt en vesentlig rolle for fargevalget. Mørkeblått hadde riktignok blitt brukt som farge i brukergrensesnittet også i eldre Windows-utgaver, men i denne ble det for første gang brukt i forbindelse med interaktivitet, slik som når brukerne klikket på ulike ikoner. Men tydeligvis ikke i forbindelse med hyperlenker.

Men nå begynner vi å nærme oss veldig. 

Mosaic

For mange av de tidlige webbrukerne var NCSA Mosaic var den første nettleseren de ble kjent med. Den første versjonen kom i januar 1993. Også her var hyperlenkene svarte. Men det skulle ikke var lenge. 

Da Mosaic 0.13 ble lansert den 12. april samme år, var endret standardatferd av lenker («anchors») blant nyhetene. I notatene heter det at ikke-besøkte lenker nå ble representert med blått og heltrukken linje under teksten, mens besøkte lenker ble vist med en mørk purpurfarge og stiplet linje under teksten. 

Mosaic 0.13 var altså den første med blå hyperlenker som standard, men det var ikke med dette at de facto-standarden ble etablert. For det senere kom det andre, men lite kjente nettlesere med svarte hyperlenker, og ifølge Blanchard ble fargen også endret i Mosaic Version 1 for X Windows System til «Better visited anchor color for non-SGI’s».

I alle fall siden Netscape Navigator kom den 13. oktober 1994, har alle velkjente, grafikkbaserte nettlesere hatt blå som standardfarge.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Store muligheter for norsk design i USA
Store muligheter for norsk design i USA

Velg selv

Det betyr ikke at alle lenger er blå. For det første kan brukeren endre standardfargen på lenker i nettleseren til noe helt annet. I tillegg så er det jo slik at mange nettstedeieren ønsker å benytte en annen farge, kanskje å gjøre lenkene mer synlige i teksten, men også det motsatte. Noen nettsteder bruker helt andre egenskaper enn farger til å utheve lenker. 

Erik Kursetgjerde har siden i høst vært Norges utsending til Nato-senteret for elektronisk krigføring, CCDCOE. Han har bakgrunn fra blant annet NUPIs cybersenter og Abelia, og Kommunal- og distriktsdepartementet. Her under et besøk i Oslo sist uke.
Les også

Nato-landene skal øve på offensiv cyberkrig

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.