Altinn. (Illustrasjonsfoto)
Altinn. (Illustrasjonsfoto) (Colourbox)

Altinns fremtidige strategi: Hva mener IKT-leverandørene?

IKT-leverandørene gir svært innsiktsfulle og verdifulle bidrag til hvordan Altinn bør utvikle seg videre. Hvorfor gjør ikke Difi det samme?

Altinn la frem sin nye strategi for snart 2 år siden. Jeg kommenterte denne ved å peke på 3 sentrale utfordringer. En av dem var at strategien ikke var klar nok på hvilken rolle Altinn som plattform skulle ha. Nå har det kommet innspill fra sentrale IKT-leverandører om nettopp det. Innspillene er svært interessante:

Altinn som tillitsskapende, tverrsektoriell meldingsformidler

Sopa Steria er kanskje den IKT-leverandøren som er klarest i sitt budskap til ny strategi for Altinn. De tar utgangspunkt i at Altinn i 2003 var en plattform som samlet inn og tolket informasjon på tvers av sektorer. I dag ligger derimot anvendelsen og bruken av data ute i sektorene. «Altinn skal bidra til trygg samhandling mellom to parter uten å forholde seg til innholdet eller meningen av dialogen», sier Sopra Steria. Altinns rolle bør derfor «begrenses» til å være en tverrsektoriell plattform for sikker, sømløs og enkel samhandling mellom sektorer. Denne «begrensingen» innebærer ikke at Altinn får en mindre viktig rolle, tvert i mot. «En stabil og troverdig plattform kan tilrettelegge for og være en driver for samfunnsinnovasjon, men trenger ikke selv å stå for hovedvekten av innovasjonen». Analogien med Internett er nærliggende.

Analysen bak dette forslaget er interessant: Utgangspunktet for Altinn 1.0 var som skjemamotor og integrasjonsplattform. I dag oppleves Altinn som en kompleks plattform basert på skreddersydd integrasjon. Det er tungvint å koble seg til, og lite er lagt til rette for nyutvikling. Resultatet er at mye utvikling som kunne vært understøttet av Altinn nå utføres ad hoc. Samtidig ser man at markedet er under utvikling, og at konkurrerende plattformer blir etablert.

Sopra Steria mener derfor at skjemamotor som konsept ikke bør videreføres. «Skjemamotor var et virkemiddel for å adressere de situasjoner der man ønsket å “sette strøm på papir”, men for løsninger der det skal utvikles en saksbehandlingsløsning vil det være naturlig at den aktuelle etaten utvikler innbyggerskjemaer i forbindelse med saksbehandlingsløsningen». Dette har medført store kostnader for Altinn, og skjemaenes dårlige kvalitet og tungvinte oppbygging har vært den største innvendingen mot Altinn som konsept. Dette bør kunne gjøres enklere med smidigere alternativer og arkitekturer. Skjemaer bør derfor i fremtiden utvikles i konkurranse mellom private aktører.

Sopra Steria mener derfor at Altinns målsetning for 2025 er å være en felles nasjonal, tverrsektoriell plattform for sikker, sømløs og enkel samhandling. Altinn er posisjonert til å vite alt om hvem som har hvilke roller i hvilke etater: «Dette gjør Altinn til et mye bedre alternativ som en samhandlingsplattform enn konkurrentene», sier Sopra Steria.

Altinn som «plattform av plattformer»

Accenture peker på at Altinn i dag har en rekke svakheter: Det etableres alternative og overlappende plattformer og løsninger – så som Difi og Digital Postboks for innbyggere (DPI); finansieringsmodellen er til hinder for å tiltrekke seg nye tjenesteeiere; løsningen oppfattes som utdatert på noen områder; nye tjenester krever tilpasninger som ikke nødvendigvis er gjenbrukbare, og som øker kompleksiteten i løsningen; det er lavt tempo på videreutvikling; arkitekturen understøtter ikke nye behov, og teknisk gjeld fører til økte kostnader for videreutvikling og forvaltning.

Accenture foreslår derfor en re-posisjonering:

De er enige i at kommunesektoren må være en ny målgruppe: «Til forskjell fra statlige etater, som alltid vil ha faglige forskjeller som gjør det vanskelig å gjenbruke funksjonalitet, er det stort overlapp mellom hvilke tjenester kommunene tilbyr. Kommunene i Norge har ett sett av standardtjenester de skal kunne tilby sine innbyggere. Altinn kan utvikle og tilby løsninger spesifikt rettet mot disse kommunale behovene ….som en komplett pakke som kan vedlikeholdes og videreutvikles sentralt, basert på standarder og i samarbeid med både kommunene og leverandører av saksbehandlingssystemer».

I tillegg peker de på en ny rolle som plattform. De sier det finnes tre alternativer for Altinn: Som en enkel plattform som i dag; som en tverrsektoriell plattform som betjener det offentlige; eller som en «plattform av plattformer». «Plattform av plattformer er den vanligste strategien som er valgt i utviklingen av en «Smart Nation Strategy», hvor en enkelt plattform er et styringspunkt for resten av et lands plattformer» (min utheving»). En plattform av plattformer vil samle inn data på tvers av de ulike typer datakilder og på tvers av sektorer og offentlig/privat sektor for utvikling av smarte tjenester.

Altinn som testbed for ny teknologi

Microsoft legger vekt på at Altinn bør bli et digitalt innovasjonslaboratorium hvor nye teknologier som blockchain, maskinlæring, Big Data etc,. uttestes. På denne måten vil Altinn-plattformen kunne tilby analysetjenester som gjør at man kan avdekke og til dels forutse problemstillinger med høy presisjon. Idèen kan være hentet fra Fintech-miljøet hvor banker og teknologibedrifter har etablert en «sandkasse» (sand box) for utvikling og uttesting av nye ideer. «På denne måten blir også Altinn et gravitasjonspunkt som bringer mennesker med kreative ideer, teknologisk kompetanse, gründererfaring og investeringsvilje sammen».

Microsoft fremholder også at Altinn er sentral for enkel og rask sammenstilling av data, både fra egen fagsektor og andre sektorer. Det medfører at Altinn bidrar til en raskere og mer kostnadseffektiv utvikling av sluttbrukertjenester for hele offentlig sektor. Men for å innta en slik rolle må Altinn og Brønnøysundregistrene styrke sin innovasjonskultur. «Organisasjonen må styrke sin evne til smidig og rask utprøving av nye ideer og effektiv implementering av nye løsninger», sier Microsoft.

Altinn-plattformen kan også utvikles til å bli en offentlig 3. parts aktør i samspillet mellom aktører i privat og offentlig sektor i delingsøkonomien. Dette innebærer at Altinn må være langt mer enn en portal og en teknisk plattform for offentlige tjenester, men et nav for informasjonsforvaltning.

Er det ikke på tide å samordne strategiene?

Innspillene viser etter min mening hvilken verdi IKT-leverandører kan gi i debatten om «digitaliseringen» i offentlig sektor. En behøver ikke være enig i alt, men innspillene er både konstruktive og innsiktsfulle.

Det hadde vært ønskelig – ja rent ut sagt nødvendig – at Difi også uttrykte en mening om Altinns fremtid. Difi har i dag tre hovedmål; det første er å være sentral kilde til kunnskap om endringsbehov i forvaltningen; det andre å være drivkraft for at etatene realiserer gevinster ved investering i «digitalisering». Det er det tredje hovedmålet som i denne sammenheng er viktig: «Vi skal ta tak i utfordringar knytt til deling og gjenbruk av informasjon, regelverk, koordinering og finansiering. Vi har også ansvar for å finne konkrete løysingar på felles utfordringar i offentleg sektor».

Er det ikke snart på å tide å erkjenne at Altinn som plattform er sentral for å realisere dette målet? Enda viktigere: Er det ikke på tide å samordne de ulike strategier for de ulike plattformer og ikke la dem utvikles i konkurranse basert på den kompetanse- og rollekonflikt som har hindret «digitaliseringen» i mange år?

(Artikkelen er basert på innsyn i de ulike leverandørers forslag til Altinn-organisasjonen etter innsynsbegjæring fra digi.no. Også IBM og Evry har gitt innspill, men dessverre er det ikke mulig å gjengi hva disse går ut på fordi store deler av teksten er sladdet. Det er synd at innspillene ikke kunne vært utformet uten at vesentlige «forretningshemmeligheter» var en del av forslagene; den offentlige debatt hadde tjent på noe større åpenhet her).

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen