Datadrevet inntektsjakt

Norsk økonomi har vært under omstilling lenge før COVID-19. Behovet for å gjøre mer for mindre er ikke nytt, men mulighetene for å gjøre det er større enn noen gang. Det skyldes særlig fire bokstaver: data.

Kjetil Thorvik Brun, leder for teknologi og digitalisering i Abelia, og administrerende direktør Øystein E. Søreide.
Kjetil Thorvik Brun, leder for teknologi og digitalisering i Abelia, og administrerende direktør Øystein E. Søreide. (Foto: Abelia)

Norsk økonomi har vært under omstilling lenge før COVID-19. Behovet for å gjøre mer for mindre er ikke nytt, men mulighetene for å gjøre det er større enn noen gang. Det skyldes særlig fire bokstaver: data.

  • Debatt

Norsk økonomi er ved et viktig vendepunkt og må omstilles mot høyere produktivitetsvekst. Det er like sant nå, som da produktivitetskommisjonen skrev det i 2016. Mye har skjedd siden den tid, men to ting er fortsatt gjeldende.

For det første må vi gjøre mer, med mindre. Petroleumsnæringen vil ikke være den samme vekstmotoren som den har vært i norsk økonomi fremover. Samtidig øker de offentlige utgiftene, uten at vi ønsker å senke velferdsnivået.

For det andre er utvikling, adapsjon og distribusjon av teknologi en nøkkel til å håndtere omstillingen vi står ovenfor. Her har det imidlertid skjedd mye siden produktivitetskommisjonens rapport var ferdig i 2016.

Behovet for omstilling fra før Covid-19 er ikke borte, men det er forsterket og behovet er fremskyndet. Stortinget, regjeringen og samfunnet må altså forberede seg på trangere tider. Det betyr mindre forbruk og kostnadskutt. Et budsjett balanseres ikke bare med kostnadsendringer eller skattejusteringer. Krisen bør være det politiske startskuddet for jakten på økte inntekter for AS Norge..

Data er et vesentlig bidrag for reduserte kostnader, og i ennå større grad for økte inntekter.

Datajakt

Jakten er allerede i gang. I en rapport utarbeidet av Menon Economics på vegne av Abelia og NHO, kartlegges verdiskapingspotensialet for Norge knyttet til data som en ressurs. Rapporten viser at norsk dataøkonomi allerede gir en årlig verdiskaping på 150 milliarder kroner og en sysselsetting tilsvarende 100.000 arbeidsplasser. Det er mer enn tilsvarende tall for maritim næring, ifølge rapporten fra Menon. Det er en talende sammenligning for et land omtalt som en maritim stormakt.

Om jakten fortsetter, kan dataøkonomien dekke store deler av inntektsbehovet fremtids-Norge har. Menons analyser viser at dataøkonomien dobles, og kan gi 300 milliarder i verdier årlig innen tiåret er omme, dersom vi spiller kortene riktig.

Penger investert, penger spart og penger tjent.

Vi må gjøre de rette investeringene. I datatilfellet, handler det om investeringer i kompetanse og infrastruktur.

Sammenlignet med en rekke andre OECD-land, scorer Norge lavt på investeringer i IKT. Målt i andel av BNP, ligger vi på 25. plass med kun 1,8 prosent av BNP, ifølge OECD Digital Economy Outlook 2017. Dette til tross for at de kommersielle investeringene i ekomnettet alene står for over 12 mrd årlig.

Potensialet i dataøkonomien bremses av at bedrifter, spesielt små og mellomstore, underinvesterer i infrastruktur og kompetanse til å hente ut verdien i data. Dette skyldes dels bedriftenes manglende evne til å se dataens relevans og potensial for egen virksomhet, og dels manglende mulighet til å finansiere mer datadrevne systemer. Insentiver for å utvikle og ta i bruk ny teknologi, slik som fradragsordningen Skattefunn, gir et mer lønnsomt og effektivt næringsliv.

For at både offentlig og privat sektor skal kunne utnytte det fulle potensialet av data forutsetter det tilgang på riktig kompetanse. En undersøkelse blant Abelias medlemsbedrifter viser imidlertid at 59 % av virksomhetene mangler IT-kompetanse.

Dataanalyse og it-sikkerhet blir de områdene det er mest behov for framover. Annenhver teknologi- og kunnskapsbedrift vil ha behov for mer kompetanse innen dataanalyse i tiden som kommer. Abelias omstillingsbarometer bekrefter denne trenden, og viser at vi faller på spisskompetanse innen teknologi og digitalisering sammenlignet med andre land. Det har vi ikke tid eller råd til.

Norge trenger nye inntekter og kostnadskutt, helst i går. Det krever at vi investerer der vi kan forvente avkastning, og mens verdien av oljevirksomheten er nedadgående, er dataøkonomien i kraftig vekst.

Verdien av data kan deles i tre.

Den første verdien ligger i datanæringen. Det vil si arbeidsplasser i næringslivet som benytter data som hovedressurs i sin verdiskaping, og samfunnets inntekter fra denne verdiskapingen.

Den andre verdien handler om produktivitetsveksten som bruken av ressursen data gir i resten av offentlig og privat sektor, og de økonomiske verdiene dette genererer i form av økt BNP.

Den tredje verdien er velferdsøkningen som bruken av ressursen data. Her snakker vi om bedre offentlige tjenester eller reduserte offentlige utgifter, bedre helse, færre ulykker, reduserte køer, reduserte klima- og miljøproblemer og mange andre samfunnsøkonomiske effekter.

Verdien av data blir ikke realisert av seg selv, men med digital infrastruktur og kompetanse på toppnivå. Det krever en ambisiøs satsing fra både det offentlige og fra bedriftene. Mye ligger til rette for en datadrevet vekst. Med stortingsmelding om dataøkonomi og innovasjon på trappene, og en økning i kommersiell bruk av data blir 2020 et avgjørende år. Tiden vil vise om det blir fulltreffer eller skivebom.

Les også

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)
Til toppen