– Tiden for store offentlige digitaliseringsprosjekter er over, sa helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) i 2023.
Hun sa at altfor mange offentlige digitaliseringsprosjekt ikke har gått slik man håpet. I stedet for stort skal vi heretter gjøre ting smått og godt, lovet Kjerkol.
Men nå, to år etterpå, ber politiet om 12,4 milliarder til å bytte ut hele sin digitale infrastruktur på én gang.
Høy risiko
Dette har blitt utredet – og advart mot.
Metier og Vista Analyse vurderer risikoen som høy. Både fordi omfanget er stort og fordi Politidirektoratet (POD) selv oppgir å være umodne i å styre og gjennomføre digitaliseringstiltak.
De har heller ikke styringsmodeller for så store digitaliseringsprosjekter.
Likevel må de «realisere digitaliseringstiltak i en takt som få andre virksomheter kan vise til», ifølge Metier og Vista.
PODs planlagte konsept skrinlegges i rapporten, fordi gjennomførings-risikoen er for høy. I stedet foreslår selskapene sin egen løsning, som vil kreve ett år ekstra å gjennomføre.
Sladdet alle kostnader
Det vil koste mer. Men vi får ikke vite hvor mye mer. Justisdepartementet har nemlig sladdet alt i utredningen som handler om kostnader.
I vei- og energiprosjekter legges forskjellige alternativer fram, med prisanslag, og diskuteres flittig.
Det er ikke mye å forlange når man skal bruke over 12 milliarder av fellesskapets penger. Til sammenligning er ny Oslofjordtunnel anslått å koste 7,8 milliarder.
Det ble heller ikke gitt innsyn i verken konseptvalgutredning eller ekstern kvalitetssikring før vedtaket var gjort, og det var for sent å påvirke. I andre bransjer sendes gjerne slike utredninger på høring med en gang.
Regjeringen skrev heller ikke noe om verken konseptvalg eller penger i statsbudsjettet i oktober. Da var politiet allerede i gang, basert på «positive signaler» om at pengene kommer.
Ferdig i 2038...
Politiet selv beskriver prosjektet som en «full ommøblering». De skal oppgradere infrastruktur, applikasjonsplattformer, dataplattformer, utvikleropplevelse og sikkerhetsløsninger – alt i ett stort prosjekt som skal gå over 11 år.
Dette minner foruroligende mye om et annet kjempeprosjekt, som var bakgrunnen for Kjerkols tale: Akson-prosjektet.
Akson bygget på visjonen «én innbygger – én journal», som daværende helseminister Jonas Gahr Støre la fram i 2012. Ønsket var å gi fastleger, legevakter og helsestasjoner et felles journalsystem.
Akson hadde en antatt prislapp på 11 milliarder, og den første kommunen skulle ta det i bruk i 2025, tolv år etter prosjektstart.
Mistet kontroll med Akson
I 2021 avdekket Riksrevisjonen at Helsemyndighetene ikke hadde kontroll og at anskaffelsesreglene var brutt. Konsulenter hadde fakturert for dobbelt så mye som avtalene åpnet for.
– Igjen ser vi en offentlig IT-satsing som er for stor og komplisert og feiler før den egentlig er i gang, sa daværende riksrevisor Per-Kristian Foss.
I 2022 trakk Kjerkol ut pluggen på Akson. Da hadde staten brukt en halv milliard skattekroner, og sluttsummen lå an til å bli 22 milliarder – ikke 11, som først anslått.
Så med Akson og Navs modernisering i bakhodet; hvorfor vil politiet kaste seg ut i et enormt IT-prosjekt?
«En salig spagetti»
Behovet er der. Politiet har IT-systemer fra 1990-tallet, omtalt som «et gammel røkleverk i en salig spagetti». Politifolk må bruke mange systemer i én og samme sak, og risikerer at informasjon går tapt.
Politiet har statens største IT-budsjett: milliarder kroner i året. Men 80 prosent går til drift av de gamle løsningene. Nå lover politidirektør Håkon Skulstad «røffe grep» for å ta igjen etterslepet:
− Vi må være nøkterne på risiko, men nå har vi kommet dit at vi ved å ikke gjøre ting, løper en enda større risiko, sier Skulstad til Digi.
Men det er stor forskjell på ingenting og 12 milliarder.
Ingen plan B
Allerede om et par år vil prosjektet kreve 340 årsverk – de fleste konsulenter, ifølge politiet.
Hva skjedde med Kjerkols løfter om at store prosjekter skulle erstattes av mindre og mer oversiktlige deler? At store sprang skulle erstattes av gjenbruk og stegvis utvikling?
Politiet har startet arbeidet uten å lage noen plan B, ifølge et møtereferat. En plan B kunne vært lurt å ha av flere grunner.
- Teknologi man velger underveis, er kanskje ikke levedyktig i 2038
- Man har ingen garanti for at skiftende regjeringer vil bevilge over én milliard i året
Selvsagt kan en fremtidig regjering føle seg tvunget til å fullføre uansett, fordi man har investert så mye penger allerede.
Men blir det skandaler, forsinkelser og strenge riksrevisorer, kan det fort komme en ny Kjerkol og sette ned foten.
Palantir faller på børs etter «overjordisk» vekst
