Hvorfor «glemmer» mange å gjennomføre beredskapsøvelser innen IKT-området?

Alle må øve for å sikre at de er i stand til å håndtere ekstraordinære hendelser og kriser. Dette gjelder i like stor grad innen IKT-området.

Øvelser er et viktig virkemiddel for å øke krisehåndteringskompetansen og styrke samarbeidet internt i organisasjonen og med aktuelle samarbeidspartnere eller tjenesteleverandører, skriver Ingvald Thuen.
Øvelser er et viktig virkemiddel for å øke krisehåndteringskompetansen og styrke samarbeidet internt i organisasjonen og med aktuelle samarbeidspartnere eller tjenesteleverandører, skriver Ingvald Thuen. (Foto: CGI)

Alle må øve for å sikre at de er i stand til å håndtere ekstraordinære hendelser og kriser. Dette gjelder i like stor grad innen IKT-området.

  • Debatt

Mange virksomheter er ikke sikre på om de er i stand til å håndtere uforutsette hendelser som kan ramme virksomheten. Dette er et stort problem for både virksomheten selv og kundene deres. Nå er verden rammet av en pandemi – hvor mange var forberedt? Hvem har beredskapsplaner for dette scenariet? Hvem har øvd? 

Om kronikkforfatteren

Ingvald Thuen er seniorrådgiver innen beredskapsområdet hos CGI Norge. Han har mange års erfaring som beredskapsansvarlig og øvingsleder, og har bakgrunn fra forsvarets enhet for elektronisk krigføring, politiet og politiets sikkerhetstjeneste.

IKT-avhengighet og kompleksitet

Vårt samfunn er helt avhengig av IKT-systemer, tjenester og personell som kan drifte og forvalte disse. Infrastrukturen er kompleks og avhengig av lange, sammensatte og uoversiktlige verdikjeder. Feil eller angrep ett sted kan enkelt forplante seg til andre steder på svært kort tid. Samtidig møter IKT-avdelingene nye krav om tjenester fra omgivelsene. Stramme økonomiske rammebetingelser og høyt tids- og arbeidspress kan føre til kritiske hendelser som kan lamme tilgangen til tjenestene og gjøre sensitive data svært utsatt.

Et trusselbilde i konstant endring – en utfordring

Mars 2019 rammes et norsk industrikonsern av et kryptovirus. Nærmere bestemt et såkalt løsepengevirus. Skadevaren traff konsernets pc-er og produksjonssystemer, og hele det globale datanettverket ble tatt ned for å rense berørte datamaskiner for skadevaren. Hele konsernet med 35.000 ansatte i 40 land ble berørt av dataangrepet. Evalueringer viste i etterkant at det økonomiske tapet etter den første hele uken etter cyberangrepet ble anslått til å være på 300-350 millioner kroner. I følge NSM kostet løsepengevirus verdenssamfunnet 90 milliarder i 2019. De kan også fortelle at løsepengevirus har vært en økende trend de siste årene, både i Norge og internasjonalt. Det er en angrepstype som stadig blir mer vanlig og avansert.

7. januar 2020 identifiserer kinesiske helsemyndigheter et koronavirus etter et virusutbrudd som startet i den kinesiske storbyen Wuhan. Norge har blitt sterkt preget av virusspredningen og etter fredag den 13. mars har vi fått en ny hverdag. Norge er nå avhengig av at teknologien fungerer for våre kritiske samfunnsfunksjoner, og at de fungerer med redusert bemanning. Ledelsen i flere virksomheter har tatt frem sine beredskapsplaner for pandemi, mens mange andre ledere angrer nå på at de ikke tok seg tid til, eller avsatte ressurser til, å få disse planene på plass. Det er nå man ser verdien av detaljert beskrivende tiltak som «backup-personer» kan innføre slik at man kan overta rollen og utføre viktige oppgaver til personer som er blitt syke eller satt i karantene. Der slike tiltak ikke er på plass som en del av beredskapsplanverket, vil «backup-personer» bruke mye lengre tid på å utføre oppgaven, eller man klarer det ikke – og krisen eskalerer.

Dette er ett eksempel fra det siste året som viser én ting: At vi lever i en sårbar verden. Dataangrep kan på millisekunder lamme en bedrifts IKT-systemer, enten de er utløst av uansvarlige hackere, fremmede makter eller kriminelle syndikater. Virus som sprer seg raskere enn noen gang kan lamme hele samfunn på kort tid. Grensene er flyttet. Det umulige har blitt mulig. Alle vi som arbeider med beredskap må derfor tenke nytt hvis vi skal kunne mestre dette århundrets dramatiske utfordringer innen IKT-området.

Hvorfor gjennomføres det ikke beredskapsøvelser?

Jeg har arbeidet med alle typer sikkerhetsspørsmål i over 30 år. Både som politimann, sikkerhetskonsulent, øvingsleder og beredskapsansvarlig. Hvis jeg skal oppsummere mine erfaringer, må det bli følgende: Beredskapsøvelser innen IKT-området prioriteres alt for lavt i dag. Dette kan skyldes at man ikke forstår viktigheten av å gjennomføre beredskapsøvelser, eller man vet ikke hvordan man skal øve på en effektiv måte.

Les også

For flere virksomheter kan i tillegg økonomi sette en stopper for øvelser. Dette er et ledelsesproblem da man ikke har budsjett eller ressurser til å planlegge og gjennomføre øvelser. Dette kan få alvorlige konsekvenser når man plutselig blir utsatt for ekstraordinære hendelser som lammer IKT-tjenestene som virksomheten og kundene er helt avhengig av. De uten beredskapsplaner har et dårlig utgangspunkt.

Systematisk arbeid

Det finnes ingen raske og provisoriske løsninger. Enhver bedrift eller organisasjon som vil verne om sine verdier, kunder og ansatte i dagens trusselbilde må tenke på sikkerheten i alle ledd. De må systematisk trenge inn i alle deler av sin virksomhet, identifisere og analysere de områdene hvor risikoen er størst, gjennomføre klare og logiske tiltak, samt gjennomføre beredskapsøvelser.

Slik jeg ser det dreier det seg ikke om kortsiktige straksløsninger drevet frem av øyeblikkets behov. Det dreier seg om en kontinuerlig prosess. Sikkerhet og beredskap må bli en integrert del av hele organisasjonens virksomhet. Det vil ikke bare bidra til å begrenses skaden når en krise oppstår, men det vil også bidra til å forebygge krisesituasjoner. Sikkerhet og beredskap dreier seg ikke bare om å håndtere skaden i etterkant. Det dreier seg om å kontrollere risiko i forkant. For å klare det må man gjennomføre regelmessige beredskapsøvelser.

Noen øver fordi det er lovpålagt, andre har krav til å øve en gang i året, eller annet hvert år, i sine interne instrukser og retningslinjer. Men dessverre er det mange som ikke oppfyller sine egne målsettinger og krav. Gjennomføring av beredskapsøvelser blir nedprioritert og i noen tilfeller ignorert. Øvelser er for ressurskrevende og koster for mye.

Øve i komfortsonen

Et spørsmål som flere stiller seg er: «Gjør øvelse mester»? Det er mange forhold som spiller inn her for å kunne svare ja på det spørsmålet. En viktig faktor er hvordan man øver. Min erfaring er at mange øver for tradisjonelt. Så her er det stort rom for nytenkning.

Av de som øver velger flere virksomheter ofte å øve på det kjente, og det de vet på forhånd at de er i stand til å håndtere. De øver innen komfortsonen. Utenfor komfortsonen er det farlig, og man er redd for at man ikke takler forhold utenfor sonen. Dette medfører at man ikke er i stand til å håndtere det uforutsette og et trusselbilde som konstant er i endring. Det uventede skjer plutselig og overraskende.

Les også

Kostnader spiller som nevnt alltid en stor rolle når det gjelder beredskapsøvelser. De fleste øvelsene jeg har vært øvingsleder for har derfor blitt gjennomført på dagtid. Vi vet derfor ikke hvordan virksomheten vil håndtere hendelsen utenfor normal arbeidstid, en helg eller under ferieavvikling. Dette er en akilleshæl for mange selskaper i dag.

Hvorfor øve?

Beredskap er tiltak for å forebygge, begrense eller håndtere uønskede og/eller ekstraordinære hendelser og kriser. Det innebærer med andre ord å være forberedt på at slike hendelser og kriser kan inntreffe, og ha utarbeidet planer og tiltak på forhånd for å kunne eliminere eller begrense konsekvensene.

Øvelser er et viktig virkemiddel for å øke krisehåndteringskompetansen og styrke samarbeidet internt i organisasjonen og med aktuelle samarbeidspartnere eller tjenesteleverandører.

Det er viktig at man utvikler en felles forståelse av aktuelle trusler og mulige konsekvenser, da man ved en virkelig hendelse ikke vil ha tid til lange diskusjoner. Mangelfull informasjonsutveksling og ulik forståelse av mulige konsekvenser av en kritisk hendelse kan være katastrofalt.

Planlegging og gjennomføring av øvelser må bidra til entusiasme og kreativitet der alle ønsker å bidra. Gjennom øvelser skal vi gjøre hverandre gode. Det å fokusere på å gjøre deg og de rundt deg best mulig er ikke bare lurt, men veldig positivt med tanke på beredskapsarbeidet.

Våg å øve utradisjonelt. Tørr å planlegge uforutsette øvelser som legger opp til at man kan feile. På denne måten gjør vi hverandre gode.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen