Intelligente grep fra digitaliseringsministeren


  • Debatt

Regjeringen setter nå i gang arbeidet med en nasjonal AI-strategi, og har uttalt at den skal stå ferdig i løpet av 2019.

Kjetil Thorvik Brun, leder for teknologi og digitalisering i Abelia. Bilde: Esben Johansen

Abelia tok allerede i 2016 til orde for en norsk AI-strategi, så dette mener vi er på høy tid.  Samtidig er det et godt tegn på handlekraft fra en digitaliseringsminister som kun har sittet noen uker. På listen over Abelias 10 råd for Astrups første 100 dager kan vi nå krysse av et av dem som påbegynt. Vi registrerer også med glede at Astrup i et intervju med digi.no 15. februar deler mange kloke tanker om hva som skal til for å lykkes. 

En AI-strategi er ikke et vakuumarbeid for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det kan bli den første syretesten for statsrådens evne til å forplikte sine regjeringskolleger til digitaliseringsagendaen. Astrup må unngå en strategi som går direkte fra visjon til arkiv.

Kunstig intelligens (AI) er allerede utbredt. Analyseselskapet Gartner estimerer at blant selskaper og organisasjoner har allerede 37 prosent tatt i bruk AI i en eller annen form. Det er nesten fire ganger så mye som for fire år siden.

Det kan bli den første syre­testen for statsrådens evne til å forplikte sine regjerings­kolleger til digitaliserings­agendaen.

Etter hvert som vi instrumenterer stadig større deler av næringslivet, forbrukere og samfunnet for øvrig, har mulighetene som ligger i å se nye sammenhenger eksplodert. Når nå diagnoser kan stilles mer presist, biler lærer seg å ivareta trafikanters sikkerhet, og vi blir beskyttet mot svindelforsøk og cyberkriminalitet så er AI helt sentralt i alt.

Professor Andrew Ng fra Stanford har sammenlignet kunstig intelligens med da verden fikk strøm - det berører nesten alle deler av våre liv. McKinsey estimerer verdiøkning på ca. 150 billioner kroner som følge av avansert analyseteknologi og AI. Det tilsvarer omkring 17 ganger verdien av oljefondet. Det er levnet liten tvil om mulighetsrommet for økonomien som følge av denne teknologiretningen.

Norge er sent på banen, men vi må bruke det til vår fordel. En lang rekke andre land har laget sine strategier. Kina og USA kniver om teten, mens EU har gjort omfattende arbeid. Disse kan vi lære av. Samtidig må vi våge å prioritere Norges internasjonale fortrinn. Målet må være å styrke norsk verdiskaping. For å lykkes, er det særlig 5 tema som må dekkes:

Økt kompetanse. Dersom Norge skal nyttiggjøre mulighetene som ligger i kunstig intelligens, trenger vi kloke hoder. Strategien må legge til rette for flere studieplasser innen IKT, dataanalyse og kunstig intelligens. I tillegg må vi gjøre det enklere for folk å få påfyll av kompetanse når nye muligheter åpner seg, og vi må gjøre det enklere å hente kvalifisert arbeidskraft fra hele verden.

Forskning og utvikling. Vi må også styrke forskningen på feltet. Strategien må sikre en langsiktig og forutsigbar deltakelse for norsk forskning i EUs rammeprogrammer som for eksempel Digital Europe Programme. Hvis vi sammenligner listen over verdens mest verdifulle selskaper med listen over dem med størst forskningsinvestering, ser vi at flere av selskapene går igjen. Enkeltselskap investerer omkring dobbelt så stort som den totale norske forskningsinnsatsen hvert år. Epler og pærer, ja, men det bør være en vekker for norske politikere og næringsliv.

Bedre tilgang på data. Tilgang på store nok og gode nok datasett for opplæring av AI-systemer er en kjerneutfordring. Norsk offentlig sektor har store mengder data, men mange instanser tviholder fortsatt på egen informasjon. For at en satsing på AI skal lykkes, må forskningen og næringslivet i mye større grad få tilgang til data, og det må ikke kun være for de som kan betale mest.

Innovative offentlige anskaffelser som motor. Det offentlige gikk i 2017 til innkjøp av varer og tjenester for 523 milliarder kroner. Altfor mye av dette går til å kjøpe gammeldagse IT-løsninger. Det finnes flere gode eksempler på bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor. Anskaffelser som åpner for nye teknologier og løsninger er et viktig bidrag til fremveksten av kompetansemiljøer, næringsliv og eksportmuligheter. 

Et klokt, men kaldt hode i møte med etiske utfordringer. Datasett inneholder ofte bias. Dataene viser verden historisk og slik den er i dag, ikke slik vi ønsker at den skal være. Bruk av teknologien fordrer en særlig oppmerksomhet og kvalitetssikring av systemene og dataene for å unngå å forsterke negative aspekter i samfunnet. Det er viktige utfordringer som må tas på alvor, men vi må samtidig unngå at problemfokuset overdøver mulighetsorienteringen.  En viktig del av jobben til Astrup er å skape muligheter for Norge – ikke å trekke i håndbrekket.

I kunnskaps- og teknologibransjen står vi klare med oppbrettede ermer for å bidra til en best mulig strategi, og for at digitaliseringsministerens syretest ikke skal bli et digitalt syrebad.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)
Til toppen