KOMMENTAR: Digitalisering i krisetider

Korona-krisen kan bli det som får oss til å gjøre digitalisering på ordentlig

I dagens krise er vi i gang med å gjøre ting på radikalt nye måter når det gjelder digitalisering. Vi gjør lurt i å utnytte denne bratte læringskurven, skriver Tore Tennøe fra Teknologirådet

Korona-krisen har store menneskelige og økonomiske kostnader, men er samtidig et stort digitalt eksperiment og en unik mulighet for samfunnet til å forberede seg på de store utfordringene som kommer, skriver Tore Tennøe
Korona-krisen har store menneskelige og økonomiske kostnader, men er samtidig et stort digitalt eksperiment og en unik mulighet for samfunnet til å forberede seg på de store utfordringene som kommer, skriver Tore Tennøe (Foto: Unsplash)

I dagens krise er vi i gang med å gjøre ting på radikalt nye måter når det gjelder digitalisering. Vi gjør lurt i å utnytte denne bratte læringskurven, skriver Tore Tennøe fra Teknologirådet

«You never want a serious crisis to go to waste.» Dette var Rahm Emanuels reaksjon på finanskrisen høsten 2008. Emanuel var ingen hvem som helst, men den hardtslående stabssjefen for påtroppende president Barack Obama.

I en krise er det aller viktigste å ta vare på dem som er skadelidende. Men Rahm Emanuels poeng var at en krise også er en mulighet til å gjøre ting du ikke kunne gjøre før, som å reformere finanssektoren, sette i gang storstilte infrastruktur-prosjekter eller endre helsesystemet. Under en pandemi er det rett og slett større handlingsrom til å gjøre drastiske politiske vedtak. I tillegg stilles det mye mer penger til rådighet for offentlig politikk, slik den amerikanske redningspakken på hele 2000 milliarder dollar viser.

Katalysator for det digitale skiftet

I dagens krise er vi allerede i gang med å gjøre ting på radikalt nye måter når det gjelder digitalisering. Nettopp behovet for sosial distanse gir et voldsomt skyv for digital teknologi: Vi må gjøre arbeidsoppgavene våre, kommunisere og koordinere oss uten fysisk kontakt med andre.

Akkurat nå er vi inne i et gigantisk digitalt eksperiment som involverer hjemmejobbing, fjernundervisning og mobil helse.

Korona-krisen har store menneskelige og økonomiske kostnader, men er samtidig et stort digitalt eksperiment og en unik mulighet for samfunnet til å forberede seg på de store utfordringene som kommer i løpet av 2020-tallet: Eldrebølge og press på helsetjenesten, teknologisjokk i arbeidsmarkedet, og behovet for en mer klimavennlig og fleksibel organisering av samfunnet.

Fra politisk hold sies det at tiltakene mot krisen skal være målrettede og midlertidige. Dette fungerer for subsidier og stønader, men samtidig bør vi ha som strategi å sørge for at de positive virkningene blir varige.

Digital selvhjelp i helsevesenet

La oss begynne der det brenner mest – i helsevesenet. Landets sykehus rustes nå for å ta imot en stor mengde pasienter med akutte tilfeller av Covid-19. Smitterisiko gjør at fysisk kontakt med helsepersonell i størst mulig grad skal unngås, samtidig som helsemyndighetene trenger informasjon om hvem som er smittet og hvem disse har vært i kontakt med.

Les også

I denne situasjonen har norske helsemyndigheter opprettet en mulighet for selvrapportering av symptomer helsenorge.no. I Storbritannia har Babylon Health gått et steg videre og tilbyr nå en digital assistent som hjelper folk å sjekke om de har Covid-19.

Men potensialet er mye større. Pandemien har medført at kapasiteten til å gjøre andre og mer rutinemessige undersøkelser reduseres, og mange pasienter kansellerer selv avtaler fordi de er i risikogruppen og er redde for å bli smittet. Teknologien for å gjøre målinger selv finnes allerede, som for eksempel smartklokker som måler hjerterytme, spirometer for KOLS-pasienter, eller analyser av urinprøver ved hjelp av smarttelefonen.

Desentralisert arbeid i den skalaen og kvaliteten vi opplever nå, var utenkelig for ti år siden.

For å gi et perspektiv på omfanget: Over 1 million nordmenn behandles for hjerte- og kretsløpsykdommer og møter hos legen 3–4 ganger årlig for kontroll av blodtrykk, vekt og puls. Med sensorer kan folk enkelt måle disse verdiene langt hyppigere selv. Legen får resultatet på nett, og en forverring av sykdommen eller behov for endret medisinering kan oppdages raskere.

Covid-19 kan altså gi helsemyndighetene en ekstra impuls til å innføre et mobilt helsetilbud for millioner av nordmenn. Det er nå på 2020-tallet vi virkelig får føling med eldrebølgen, siden de store etterkrigskullene blir over 80 år. Det vil dermed bli flere med kroniske sykdommer i befolkningen. Ved å gi folk muligheten til å bli medprodusenter av tjenestene kan vi få bedre helsetilbud uten at budsjettene sprenges.

Livslang læring

Det andre digitale skiftet ser vi nå innenfor læring. I løpet av et par uker har over én million barn og unge begynt å få undervisning hjemmefra. Forelesninger, innleveringer, gruppearbeid, presentasjoner og muntlige prøver på nett er nå en del av hverdagen på skoler og universiteter. Hvor mange år og hvor sterke incentiver hadde det normalt tatt å etablere et tilbud om fjernundervisning for alle elever og studenter i Norge?

Les også

Det såkalte MOOC-utvalget konkluderte allerede for snart seks år siden «at digitaliseringen av norsk høyere utdanning ikke har hatt høyt nok tempo» og at en stor nasjonal satsing er nødvendig. Så å si ingenting har skjedd etterpå – inntil nå.

Et annet skifte ser vi nå i holdningen til etterutdanning for arbeidsledige og permitterte. Hittil har de mistet stønad om de startet på kurs. Nå har arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen varslet en endring: Korona-permitterte og andre dagpengemottakere skal kunne få delta i opplæring og kompetansehevende tiltak, noe som selvsagt i hovedsak må skje digitalt i dagens situasjon.

Dette peker mot den andre store utfordringen på 2020-tallet – hva som skjer med jobbene når kunstig intelligens og roboter kan gjøre stadig mer. Ifølge OECD vil mer enn 800 000 norske jobber få radikalt endrede oppgaver på grunn av ny teknologi i årene som kommer. Da er det essensielt at arbeidstakere og -søkende får sjansen til å reorientere seg.

Skal vi få til dette må vi ta nettet i bruk. Læring må kunne gjøres hjemmefra eller på arbeidsplassen. Nettbaserte læringsverktøy gjør dette mulig, og åpner for interaksjon og persontilpasning. I tillegg ser vi nå fremveksten av nye pedagogiske metoder basert på simulering, spill og AR. Med korona-krisen har nettbasert undervisning i en hittil ukjent skala blitt normalt. Dette gir kunnskapsministeren et perfekt utgangspunkt for å etablere et Spotify for kompetanseheving som gir oss mulighet til å lære det vi trenger, der vi er og når vi trenger det.

Fleksible jobber

Den tredje muligheten er knyttet til fjernjobbing. Dette har tradisjonelt vært sett på med en viss mistenksomhet. Hvor mye jobbing blir det egentlig på hjemmebane, med katt og småbarn, hakkende videomøter og sofaen et par tøffelsteg unna?

Desentralisert arbeid i den skalaen og kvaliteten vi opplever nå, var utenkelig for ti år siden. Nå ser vi at det kan fungere, og at møteteknologien og de digitale verktøyene er enkle og pålitelige. Det gikk ikke mange timene etter at Teknologirådet hadde lagt om til hjemmekontor før vi hadde hatt stabsmøte på norskutviklede Whereby, oppdatert Slack-feeden med korona-kanaler og opprettet en virtuell kaffekrok for de små oppdateringene.

Les også

To slike hjemmedager i uka betyr 40 prosent kutt i jobbreiser, med mindre klimautslipp og trengsel, og spart reisetid. Dersom to av fem flyreiser til møter eller konferanser også tas virtuelt, snakker vi om substansielle kutt. Kanskje det også kan bidra til å myke opp tidsklemma for småbarnsforeldre og andre. En av markedsvinnerne etter korona har vært Zoom, som leverer videokonferanser. En god illustrasjon av det digitale skiftet er at verdien av dette ni år gamle selskapet nå er større enn American Airlines, United, Delta og JetBlue til sammen!

Smittekurven og læringskurven

Livet på den andre siden av Covid-19 blir ikke det samme som før. Akkurat nå er vi inne i et gigantisk digitalt eksperiment som involverer hjemmejobbing, fjernundervisning og mobil helse. Som samfunn gjør vi lurt i å utnytte denne bratte læringskurven for å forberede oss på livet og utfordringene når smittekurvene en gang peker stabilt nedover.

Men det er også noe vi ikke bør ta med oss fra dagens krisehåndtering. Digital smittesporing gjøres nå ved hjelp av GPS, bluetooth og basestasjoner i telenettet. I mange land, også i Norge, blir vi bedt om å oppgi langt mer personsensitiv informasjon enn normalt. Simula utvikler i samarbeid med Folkehelseinstituttet en frivillig app som kan redusere tiden som brukes til smittesporing ved å registrere våre bevegelsesmønstre.

I normale tider ville ikke dette vært akseptabelt, som Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon påpeker. Men smittevernlover trumfer det meste. Det digitale eksperimentet vi er inne i omfatter med andre ord også overvåkning, og med smarttelefoner i alles lommer og sensorer i stadig flere ting er det i dag for første gang i historien mulig å følge med på hele befolkningen hele tiden. Når kommer kravet om at vi skal dele febermålinger kontinuerlig? Her er det aller viktigst å være målrettet og ikke minst midlertidig. For å parafrasere Rahm Emanuel: Denne del av krisen må vi kaste av oss så snart faren er over.

Les også

Kommentarer (8)

Kommentarer (8)
Til toppen