KOMMENTAR

Teknologi er ikke alltid svaret. Vi må tenke også

Det går en rett linje fra Smittestopp-fiaskoen til fotballarenaen Villa Park i Birmingham.

Aston Villas norske målvakt Ørjan Nyland med ballen i hendene inni målet. Men dommerens klokke vibrerte ikke, og det ble aldri mål. Ingen hadde tenkt på at teknologien ikke kunne virke.
Aston Villas norske målvakt Ørjan Nyland med ballen i hendene inni målet. Men dommerens klokke vibrerte ikke, og det ble aldri mål. Ingen hadde tenkt på at teknologien ikke kunne virke. Foto: Paul Ellis/Pool via AP/NTB Scanpix
18. juni 2020 - 13:59

Lett karikert kan vi tenke oss at samtalen i Folkehelseinstituttet foregikk omtrent slik:

– Kan vi bruke digitale spor til å begrense smitten?

– Men du må ha symptomer for å bli testet, og du kan utvikle symptom mange dager etter at du ble smittet. Hvis de som blir syke vil, kan vi spore transaksjonene deres. Men hvordan skal vi finne ut hvem som var på samme sted til samme tid? Er det ikke enklere og sikrere å teste mange flere?

– Men testing er ikke digital. Hva med å lagre alle data om hvor de har oppholdt seg de siste månedene?

– Men hva om vi bruker dataene til forskning også? Da vil vi jo få brukt dataene på flest mulig måter!

At Smittestopp nå kalles Smitteflopp, gjenspeiler bare at prosjektet har havarert

Appen endte uansett opp med to fullstendig forskjellige hensikter. Det kunne antakelig ikke gå bra. Antall nedlastinger var overraskende høy, men bruken falt – som med nesten alle andre apper – raskt. Det var stor vilje i befolkningen til å gi dette prosjektet en sjanse, og det er ikke utviklernes feil at prosjektet ble skutt ned av Datatilsynet denne uka. Men at Smittestopp nå kalles Smitteflopp, gjenspeiler bare at prosjektet har havarert.

Jo flere oppgaver, jo større risiko

Når Smittestopp-appen nå må deles i to, hvis den i det hele tatt får lov til å leve videre, er det i alle fall – flere måneder for sent – gjort et riktig IT-trekk: Jo flere oppgaver en og samme applikasjon skal løse, jo større er risikoen for at det går galt, og at ingenting blir løst.

Jeg skrev en kommentar tidlig under koronakrisen, om at det er nå vi må planlegge hvordan vi skal håndtere neste pandemi. Honnør til de som har utviklet løsninger på rekordtid – for eksempel systemet for kompensasjonsordning som ble diskutert i detalj i Karriere360s direktesending onsdag. Skal vi ha en digital løsning for å varsle og eventuelt spore våre egne innbyggere, er det løsninger som må utvikles i fredstid.

Selv skal jeg ikke late som om jeg er smart nok til å foreslå hva som er den beste app-løsningen, men da dyktige utviklere som gründer Ida Aalen også uttrykte stor skepsis til hvordan Smittestopp-prosjektet skulle kunne fungere, var det i alle fall en viss tilfredsstillelse for egen del: Det var ikke bare jeg som var rar.

Ukrainas mobilapp som knytter sammen godt over 100 statlige tjenester blir nå fri programvare.
Les også

Ukrainas superapp blir åpen kildekode

Målstolpen kom i veien for teknologien

Da klokka på fotballdommerens arm ikke vibrerte etter at Sheffield United satte ballen i mål bak den norske målvakten Ørjan Nyland onsdag kveld, viste det seg at datasystemet tok feil. Ballen var klart over mållinja, og Sheffield-laget skulle tatt ledelsen 1–0. I stedet endte kampen uten mål. Ingen hadde tenkt på – eller i alle fall ikke varslet høyt nok om i utviklingen av appen – at systemet måtte testes grundig i alle mulige situasjoner. Systemet ante ikke hvor ballen befant seg. Selskapet Hawk-Eye skyldte etterpå på at målstolpen og spillere kom i veien. Ja, hvor mye bedre ville ikke fotball vært uten stolper og spillere?

Om hjemmelaget Aston Villa som følge av dette overlever på toppnivå i engelsk fotball, eller om Sheffield United går glipp av spill i en europeisk cupturnering, er kanskje ikke så viktig i det store bildet. Men prosjektet i engelsk fotball er også et eksempel på at man stoler blindt på teknologien. Ingen vibrasjon på håndleddet, ingen scoring – uansett hva som har skjedd i virkelighetens verden.

Hvor i all verden kan folk ha oppholdt seg?

På samme måte har Smittestopp-appen hatt et grunnleggende problem: Hvis den ikke varsler at jeg har vært i nærheten av noen med covid-19, kan symptomene mine da virkelig være korona?

En app for å kartlegge smittedes bevegelser er ingen dårlig idé. Vi må bare tenke gjennom hva vi egentlig skal bruke den til

Appen forteller ingen at de har blitt smittet. Smittedataene kunne kanskje fortalt forskerne noe om for eksempel hvor folk oppholdt seg før de ble registrert som smittet. La oss gjette: Hjemme, på jobb, i butikk, på vei til eller fra jobb, på trening og på besøk hos familie og venner. Eller i stua på sykehjemmet, siden denne pandemien i hovedsak har rammet svært gamle og fra før syke mennesker.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Store muligheter for norsk design i USA
Store muligheter for norsk design i USA

En app for å kartlegge smittedes bevegelser er ingen dårlig idé. Vi må bare tenke gjennom hva vi egentlig skal bruke den til, og huske på at virkelighetens verden kan være annerledes enn hva teknologien forventer. Enten det handler om en mållinje overfylt med fotballspillere eller å varsle folk du har hatt nærkontakt med, hvis du er smittet av et alvorlig, overførbart virus.

Owe Imerslund-Kvisler, systemarkitekt i Sicra, skriver i kronikken at det er jo slik at trussel-aktørene er totalt likegyldige til om du har dokumenterte og oppdaterte prosesser for hendelseshåndtering og er ISO-sertifisert.
Les også

Hackere bryr seg ikke om «compliance»

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.