Illustrasjonsfoto.
Illustrasjonsfoto. ( Kyrre Lien / SCANPIX)

Fakkeltog mot omstilling

Når 100 ordførere tenner faklene mot fjerning av maskinskatten, bidrar de først og fremst til å brenne opp morgendagens digitale arbeidsplasser, skriver Abelias Kjetil Thorvik Brun. 

Dette debattinnlegget ble først publisert i papirutgaven av Finansavisen 20. november.

Fagsjef for IKT og digitale næringer, Kjetil Thorvik Brun.
Fagsjef for IKT og digitale næringer, Kjetil Thorvik Brun. Bilde: Esben Johansen

Regjeringen har foreslått å fjerne eiendomsskatt på arbeidsmaskiner i verk og bruk, også kalt «maskinskatten». Dette er en skatt på maskiner og produksjonsutstyr som ansatte benytter for å utføre jobben sin. Skatten er dyr og den er uforutsigbar. En av de største utfordringene er at skatten blir fastsatt i hver enkelt kommune, noe som gir store forskjeller og bidrar til liten grad av forutsigbarhet.

I følge SSB har 366 kommuner innført eiendomsskatt, og antallet øker. Fra 2007 til 2016 doblet norske kommuner sine inntekter fra eiendomsskatt. Av dette kommer halvparten fra lokale bedrifter. En rekke kommuner bruker nemlig muligheten til å tappe selskapene for penger som kunne vært brukt til å skalere opp verdiskapingen og gi flere arbeidsplasser.

Torger Reve ved Handelshøyskolen BI peker i sin forskning på at to av tre nye arbeidsplasser i Norge er skapt i nye bedrifter. I tillegg ser vi at levetiden til selskap forventes å gå betydelig ned. Norge er avhengig av å satse på nytt næringsliv og nye arbeidsplasser. Det betyr at fokuset må flyttes til bedre tilrettelegging. Da er det kortsiktig å bytte potensielle arbeidsplasser mot umiddelbare skatteinntekter. Næringslivet skal også bidra til samfunnet som alle andre, men vi kan ikke lukke øynene for sammenhengen mellom maskinskatten og arbeidsplasser. 

Norge har gode forutsetninger

Det globale behovet for lagring og prosessering av data er i kraftig vekst. Ifølge IDC vil datamengden vi produserer tidobles fra 2016 til 2025. Norge har gode forutsetninger for å utvikle en global datasenternæring fordi vi har tilgang på ren energi, nyter internasjonal tillit og har stabile samfunnsforhold.

Våre naboland har imidlertid lykkes langt bedre enn oss, og vi ser hvert år at store dataselskaper sender milliardkontrakter til Sverige, Danmark eller Finland. Det skyldes i stor grad uforutsigbar skatt på en teknologisk maskinpark som må skiftes og utvikles ofte for å beholde konkurranseevnen. Med maskinskatten er vi i ferd med å melde oss ut av verdiskapingen i nye digitale næringer, noe som også påvirker veksten i det eksisterende næringslivet.

Med maskinskatten er vi i ferd med å melde oss ut av verdiskapingen i nye digitale næringer

Når 100 ordførere stiller opp i fakkeltog mot fjerning av maskinskatten, er dette i stor grad kommuner som har spist seg fete på tidligere industrietableringer, og nå vil trekke stigen opp etter seg. Samtidig betyr det at det finnes over 300 ordførere heller vil kjempe for å tiltrekke seg næringsliv, arbeidsplasser og investeringer.

Det er på ingen måte slik at regjeringens forslag om å fjerne maskinskatten vil rasere 100 norske kommuner over natta. Det er snakk om en utfasing over seks år, noe som gir rimelig god tid til nyetableringer og til å høste gevinster ved nytt næringsliv.

Statsminister Erna Solberg sa nylig i Aftenposten at vi må justere og videreutvikle forretningsmodellen for Norge. Forslaget om å fjerne maskinskatten gjør nettopp dette. Det skaper forutsigbare rammer for eksisterende næringsliv, og det legger grunnlag for nye digitale vekstnæringer. Regjeringen vet at det beste for hele Norge ikke vil være populært hos alle. Hvis også Stortinget ser forbi 100 ordførere med tente fakler, vil de se ytterligere 300 ordførere med moderne LED-hodelykter og stor forventning til nye arbeidsplasser. Og én stor bekymring: 100 tente fakler kan gi et ganske mørkt fremtidsbilde.

Basefarm åpnet sitt største datasenter: – Det er bedre å ha datasenteret lokalt enn på avsidesliggende steder » (Ekstra)

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)
Til toppen