Lovdatas side, her ved juridisk konsulent Vegar Robertsen, direktør Odd Storm-Paulsen og advokat Jon Wessel-Aas, under den muntlige høringen i slutten av august.
Lovdatas side, her ved juridisk konsulent Vegar Robertsen, direktør Odd Storm-Paulsen og advokat Jon Wessel-Aas, under den muntlige høringen i slutten av august. (Foto: Sarah McDonald Gerhardsen)

Lovdata fikk medhold i søksmål mot Rettspraksis.no

Håkon Wium Lie og Fredrik Ljone er dømt til å fjerne rettsavgjørelser hentet fra Lovdatas databaser, samt å betale saksomkostninger på 370.000 kroner. 

Lovdata fikk medhold i sitt søksmål mot initiativtakerne bak Rettspraksis.no.

Kjennelsen, som ble avsagt i Oslo tinghus fredag, pålegger Håkon Wium Lie og Fredrik Ljone å betale Lovdata 370.000,-  i saksomkostninger, samt slette en stor del av rettsavgjørelsene som er hentet fra Lovdatas databaser. 

— Trist dag for rettssikkerheten

Rettspraksis.no ble lansert 17. mai i år, som et dugnadsprosjekt for å gjøre norsk rettspraksis mer åpen for offentligheten.

Etter en begjæring fra Lovdata ble nettsiden imidlertid stengt som følge av en kjennelse fra Oslo byfogdembete den 1. juni.

I slutten av august møttes partene til muntlige forhandlinger i Oslo tingrett. I kjennelsen som kom fredag får Lovdata fullt medhold. 

— Lovdata legger ned et omfattende arbeid med å gjøre rettsavgjørelser tilgjengelig. Det er ikke fritt for andre å benytte seg av det materialet vi utarbeider. Det er vi glade for at Oslo byfogdembete i dag har gitt oss fullt medhold i, sier Lovdatas direktør, Odd Storm-Paulsen, i en pressemelding.

Håkon Wium Lie skriver på Twitter at det er en trist dag for rettssikkerheten.

Rettsavgjørelser i seg selv er offentlige dokumenter som ikke er gjenstand for opphavsrett, og skal være offentlig tilgjengelige.

Imidlertid er databaser som «sammenstiller et større antall opplysninger» beskyttet etter åndsverkloven § 24 i femten år etter fremstilling eller første offentliggjøring, og det er etter denne paragrafen Lovdata har saksøkt Rettspraksis.no.

Halvor Manshaus og Håkon Wium Lie
Advokat Halvor Manshaus representerer Rettspraksis.no, her sammen med en av initiativtakerne bak siden, Håkon Wium Lie. Foto: Sarah McDonald Gerhardsen

Sammendrag er åndsverk

I Lovdatas opprinnelige begjæring om midlertidig forføyning, la de til grunn at Rettspraksis.no hadde hentet ut rettsavgjørelsene fra Lovdatas online-database ved hjelp av «crawlere».

I sitt tilsvar forklarte imidlertid Rettspraksis.no at alle dommer frem til 2005 var tilgjengelige fra en CD-ROM utgitt i 2002 og en DVD utgitt i 2005 av Lovdata. Alt som er hentet fra CD-ROM fra 2002 er dermed mer enn femten år gammelt, og ikke underlagt databasevern. Dette er det enighet om mellom partene.

Lovdatas CD-ROM. Foto.
Håkon Wium Lie sørget for å fotodokumentere underveis hvilke kilder han brukte for å hente ut rettavgjørelsene. Her er CD-ROM fra 2002, som begge parter er enige i at ikke lenger er underlagt databasevern. Foto: Håkon Wium Lie

Imidlertid hadde Rettsprakis.no valgt å hente også dommene fra 2002 og tidligere fra DVD-en fra 2005, med begrunnelse i at dette var enklere å hente ut enn fra CD-ROM. Lovdata argumenterte med at det hadde vært gjort vesentlige forandringer i databasen i DVD-en 2005, og at alle avgjørelsene herfra dermed hadde fått fornyet databasevern.

Under den muntlige høringen i slutten av august, la Lovdata ned påstand om at alle rettavgjørelser som er hentet fra en DVD utgitt av Lovdata i 2005, samt rettavgjørelser fra 2006 og 2007 hentet av en anonym tredjepart, må slettes. 

De mente også at alle sammendrag av rettsavgjørelser er underlagt opphavsrett, og ba om at også disse skulle slettes. Åndsverk underlagt opphavsrett har vern i 70 år etter forfatters død, og dermed er alle sammendrag fra senest 1948 fortsatt underlagt opphavsretten, med andre ord også sammendrag av rettsavgjørelser hentet fra CD-ROM fra 2002.

Les også: Rettspraksis.no-rettssaken: – Staten må komme på banen

Medhold på alle punkter

Rettspraksis.no har hele tiden argumentert med at databasevernet ikke gjelder for Lovdata, blant annet fordi de står i en særstilling i forhold til andre private aktører. Flertallet av stiftelsens styre utnevnes av statlige institusjoner, og det er Lovdata som står for den offisielle publiseringen av Norges lover. 

Odd Storm-Paulsen. Foto.
Odd Storm-Paulsen mener diskusjonen om hvordan staten kan gjøre rettsavgjørelser enklere tilgjengelig for offentligheten er viktig, men at Lovdata ikke er en part i den diskusjonen. Foto: Sarah McDonald Gerhardsen

Rettspraksis.no mener også at databasevernet uansett ikke gjelder for rettskjennelser, og viser til § 14 i åndsverkloven.

«Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne loven. Det samme gjelder forslag, utredninger, uttalelser og lignende som gjelder offentlig myndighetsutøvelse, og er avgitt av offentlig myndighet, offentlig oppnevnt råd eller utvalg, eller utgitt av det offentlige.»

Dette ble ikke gitt medhold av retten.

«Lovdatas øvrige virksomhet er ikke utøvelse av offentlig myndighet og skjer ikke på vegne
av offentlig myndighet. Herunder er Lovdatas innsamling av rettsavgjørelser og
oppbygging av databasen over disse ikke underlagt offentlig regulering særskilt for
Lovdata», står det i kjennelsen.

Lovdata har dermed fått medhold på alle punkter. Rettspraksis.no har blitt pålagt å slette alle dommer fra 2003 til 2007 som er hentet fra Lovdatas databaser, samt alle sammendrag av dommer fra 1945 og senere. De må også betale Lovdatas saksomkostninger til en sum av 370.000, som riktignok er drøyt 100.000 mindre enn Lovdata la ned påstand om. 

Kommentarer (33)

Kommentarer (33)
Til toppen