HELSE-IT

Mørkhudede får for lite oksygen på sykehus – norsk teknologi har løsningen

Intensivpasienter med mørkere hud får mindre oksygen enn hvite på grunn av en svakhet ved det medisinske utstyret. Norsk teknologi er i ferd med gjøre noe med det.

Store mengder data fra covid 19-pasienter gjorde det tydelig at dagens oksymeter-målinger av oksygeninnholdet i blodet gir feil resultat for mennesker med mørk hud.
Store mengder data fra covid 19-pasienter gjorde det tydelig at dagens oksymeter-målinger av oksygeninnholdet i blodet gir feil resultat for mennesker med mørk hud. Foto: Alessandra Tarantino/AP/NTB
14. juli 2022 - 05:00

En forskningsstudie viser at personer som er mørkere i huden får mindre oksygen på intensivbehandling enn hvite pasienter fordi dagens medisinske utstyr måler oksygennivået i blodet til mørkhudede feil. I løpet av to år kan imidlertid Trondheim-bedriften Nordiq Products ha utviklet en ny type måleutstyr som får slutt på feilmålingene.

– De optiske sensorene som brukes til å måle oksygenmetningen i blodet i dag, fungerer dårligere på mørk hud. De viser en høyere metning enn det som er reelt, noe som betyr at pasienten kan framstå som friskere enn han eller hun faktisk er. Vi har imidlertid utviklet en optisk sensor som kalibreres mot hudtoner, slik at man unngår dette problemet, sier Mats Hetling, daglig leder og gründer i det norske helsetek-selskapet.

Får millioner fra Forskningsrådet

Hetling vil ikke gå i detaljer om hvordan kalibreringen fungerer, siden Nordiq Products akkurat nå er i ferd med å søke om patent på teknologien. Men han forteller at selskapet håper å ha et nytt måleinstrument på markedet i løpet av to år.

Sensoren vil også inngå i det monitoreringsinstrumentet Nordiq Products er i ferd med å utvikle for å overvåke vitale livstegn hos skadde personer. Digi.no skrev tidligere i år om utviklingen av sensoren og algoritmene til dette instrumentet.

Trondheim-firmaet fikk nylig 23 millioner kroner i forsknings- og utviklingsmidler av Forskningsrådet for å ta denne monitoren fram til et produkt som er klargjort for EUs CE-sertifisering for medisinsk utstyr. Utvikling av teknologien for måling av oksygenmetning i blodet er et eget delprosjekt her.

Ingen land i verden har på vellykket vis klart å implementere aldersverifiserende teknologi.
Les også

Bare Kina har lykkes med aldersgrense i sosiale medier

Ser ikke forskjell på blod og pigment

Måling av oksygennivå i blodet gjøres i dag med et oksymeter. Apparatet, som ble utviklet på 1970-tallet, festes til pasientens finger og bruker rød og infrarød lysabsorpsjon til å vurdere mengden oksygenbindende hemoglobin i blodet.

Men apparatet er kjent for å generere falske og forhøyede målinger hos personer med mørkere hud, forteller Lise Lyngsnes Randeberg, som er professor i biomedisinsk optikk og fotonikk ved institutt for elektroniske systemer ved NTNU, i tillegg til å være teknisk rådgiver og medeier i Nordiq Products.

– Da oksymeteret ble utviklet, valgte man å bruke rødt og infrarødt lys, fordi dette lyset har dypest penetrasjon inn i vevet, slik at pigmentet i huden skulle ha minst mulig påvirkning. Men likevel har det helt siden starten vært kjent at teknologien virker dårligere hvis man har en kombinasjon av mørk hud og blod med lav oksygenmetning – under 70 prosent. Da jeg gikk inn i dette fagfeltet i 1999, var det noe av det første veilederen min ba meg være oppmerksom på i forbindelse med oksymetermålinger, sier hun.

Randeberg forklarer at det rett og slett er vanskelig for dagens optiske utstyr å se forskjell på blod og pigment. Man snakker om en «crosstalk» mellom pigmentert hud og blod med lite oksygen. Utstyret registrerer at vevet demper lyset som sendes inn, men algoritmene klarer ikke å avgjøre om dempingen skyldes blod eller pigment. Resultatet er at man overvurderer oksygenmengden i blodet til mennesker med mørk hud. Dette kan igjen gjøre at pasientene får mindre oksygen enn de egentlig trenger. I verste fall kan det føre til at pasienter dør av oksygenmangel.

Pandemien avslørte skjevhet

En ny amerikansk forskningsstudie publisert i journalen Jama Internal Medicine viste at svarte, asiatiske og latinamerikanske pasienter fikk 0,2 til 0,4 liter mindre oksygen i minuttet enn hvite pasienter i løpet av de timene studien pågikk.

Studien fulgte 3069 pasienter som var innlagt på intensivavdelingen på Beth Israel Deaconess Medical Centre i Boston over 12 timer.

En annen studie om samme emne viser at måleskjevheter i oksymetre også har ført til at svarte og latinamerikanske covid-19 pasienter har fått forsinket nødvendig oksygenbehandling, skriver NTB.

Randeberg forteller at nettopp koronapandemien har vært avgjørende for å få fram at oksymetermålingene gir feil resultater på mørk hud.

– Med pandemien fikk vi massivt mange covid-syke pasienter med dårlig oksygenmetning og dermed store mengder data som dokumenterte dette, sier hun.

– Det blir stadig vanskeligere å avdekke forsøk på svindel og annen kriminalitet uten spesialisert teknologi og fagekspertise, sier Telenor Norge-sjef Birgitte Engebretsen.
Les også

Telenor stoppet 510 millioner forsøk på digital kriminalitet

Flere ser etter nye løsninger

Siden september 2020 er det publisert flere medisinske artikler om temaet, og blant annet i Storbritannia er det bevilget store midler til forskning på området. Det er et kappløp for å løse problemet, forteller Randeberg.

– Jeg vil tro at flere jobber med å utvikle lignende utstyr som det vi holder på med. Fordelen vår er at vi var tidlig ute. Vi har holdt på med dette i flere år før pandemien, sier hun.

– Men hvorfor har ikke dette blitt gjort noe med for lenge siden? Det er jo mange flere med mørk hud enn lys på kloden?

– Det er dessverre mye enklere å lage denne teknologien for hvit hud, og det har kanskje vært en bias i forskningsmiljøene ved at hvite forskere har forsket på hvite pasienter. Men den viktigste grunnen er at man ikke har hatt det datagrunnlaget vi har fått nå. Oksymetri har fungert omtrent like godt på omtrent friske folk, og dermed har det fungert «godt nok» i de fleste tilfeller. Men nå gjør dataene det klart for alle at det ikke er sånn, sier Randeberg.

Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at Lise Lyngsnes Randeberg er styreleder i Teknisk Ukeblad Media, som Digi.no er en del av.

Romsonden ble skutt opp i 1977.
Les også

Voyager 1 ringer hjem etter måneder med uforståelige data

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.