Nito om statsbudsjettet 2021

Nito: Frykter folk på hjemmekontor med dårlig nettforbindelse

Nito-president Trond Markussen er skuffet over bevilgningene i statsbudsjettet til godt nett på hjemmekontor.

Hvis vi skal sitte hjemme og jobbe må internetthastigheten være god nok, mener Nito-president Trond Markussen.
Hvis vi skal sitte hjemme og jobbe må internetthastigheten være god nok, mener Nito-president Trond Markussen. (Foto: Eirik Helland Urke)

Nito-president Trond Markussen er skuffet over bevilgningene i statsbudsjettet til godt nett på hjemmekontor.

Regjeringen Solberg satte som mål våren 2021 at før utgangen av 2025 skal alle husstander og virksomheter ha raskt internett, med minst 100 megabit per sekund nedlastingshastighet.

Det for at alle skal ha muligheten til å jobbe hjemmefra og ta i bruk alle digitale, offentlige tjenester, også i distriktene.

Nå er Nito misfornøyd med beløpet som er satt av til å støtte utbygging av «bygdebredbånd», altså bredbånd i områder som ikke er kommersielt lønnsomme å bygge ut.

Også IKT-Norge mener at beløpet er for lavt.

Nito mener at regjeringens bevilgning til bredbånd ikke er god nok i forhold til målet om minst 100 megabit per sekund nedlastingshastighet.

Regjeringen bevilger 204,6 millioner kroner, men behovet er ifølge Nitos tall fra bransjen på 1 milliard kroner i året fram til 2025. 

– Utviklingen går for sakte. Det fører til at mange ikke får god nok tilgang på bredbåndsnettet, spesielt i distriktene, sier Nito-president Trond Markussen. 

Han viser til det regjeringens eget utvalg sier: 

«Ettersom utbyggingen skjer i stadig mer spredt bebygde områder, forventes det at kostnadene per tilknyttet husstand vil øke».

Penger til kompetansebygging 

Nito er også skuffet over bevilgninger til kompetanseheving etter pandemien. Bedrifter har større behov for kompetanse enn det som finnes i markedet, blant annet innenfor teknologi. 

Denne kompetansehevingen kan også foregå som etter- og videreutdanning. 

– Alle snakker varmt om dette, uten at det gjenspeiles i konkret politikk og konkrete bevilgninger, sier Nito-president Trond Markussen.

Vi skal ikke male fanden på veggen, det er mye bra i budsjettet.

Han mener det fortsatt er uklart  hvordan utgiftsbyrden for kompetanseheving skal fordeles mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og staten.

Videreutdanningene som utvikles i samarbeid mellom partene i arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene kalles bransjeprogrammer. Det gir en god match mellom tilbud og behov, mener Markussen, og fører til at utdanning og kompetansebehov er samstemte.

– Vi skal ikke male fanden på veggen, det er mye bra i budsjettet. Men jeg blir utålmodig når vi alle vet hvor stor betydning kontinuerlig kompetanseheving har for den enkeltes muligheter i arbeidslivet, for innovasjon og for å bevare og skape arbeidsplasser, sier Markussen. 

Les også

Tekna skuffet over realfagssatsning

Tekna mener det burde gjøres mer for å løfte realfaglig kompetanse i statsbudsjettet for 2022.

– De store samfunnsoppdragene må i stor grad løses med teknologisk og naturvitenskapelig kompetanse. Vi trenger nye løsninger innen områder som klima, samferdsel, energi og helse. Da må det satses på teknologi og realfag, sier Tekna-president Lars Olav Grøvik.

Grøvik etterlyser særlig en økt grunnfinansiering til universitetene og høgskolene.

Tekna ønsker seg også tiltak for å rekruttere flere til å undervise i og forske innen de teknologiske og naturvitenskapelige fagene. Stortinget har bestemt at alle nye oppgaver som pålegges ansatte i universiteter og høyskoler skal løses uten ekstra penger.

Det regnestykket går ikke opp for Tekna-presidenten. 

– Det kreves ressurser for å gjennomføre store reformer som blant annet økt arbeidslivsrelevans, praksis i alle fag, utvikling av digital undervisning, og økt tilbud av etter- og videreutdanning, sier han.

Les også

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)
Til toppen