16,8 petaflops: Når skapet er fylt opp av gylne Nvidia-klosser vil forskerne kunne boltre seg med enorm regnekraft. På bildet ser vi også (fra v.) IT-ansvarlig Sigurd Brinck fra CAIR og forsker Bernt Viggo Matheussen fra CAIR og Agder Energi.
16,8 petaflops: Når skapet er fylt opp av gylne Nvidia-klosser vil forskerne kunne boltre seg med enorm regnekraft. På bildet ser vi også (fra v.) IT-ansvarlig Sigurd Brinck fra CAIR og forsker Bernt Viggo Matheussen fra CAIR og Agder Energi. (Foto: UiA)
EKSTRA

House of CAIR

Norge får superdatamaskin i verdensklasse. – Regnekraften er så stor at det nesten ikke gir mening

Slik setter de Norge på kartet – og skaper et unikt miljø for utvikling av morgendagens kunstige intelligens.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

– Storsatsingen på kunstig intelligens ved Universitetet i Agder er resultat av 15 års målrettet arbeid med å bygge et digert forskningsmiljø her på Sørlandet, sier professor Ole-Christoffer Granmo ved Universitetet i Agder (UiA) til digi.no.

Han er direktør ved Centre for Artificial Intelligence Research (CAIR) på campus Grimstad.

Foruten sin akademiske stilling er han også involvert i tech-startupen Anzyz Technologies, som bygger direkte på egen forskning og algoritmer, som det stilles store forventninger til.

– CAIR har etter lansering våren 2017 blitt en kjempesuksess. 28 AI-forskere er nå tilknyttet senteret, hvilket gjør dette til et av de største miljøene av sitt slag i Norge.

De har også fått status som toppforskningsområde. UiA har valgt å satse på kunstig intelligens, noe som gir romsligere budsjett.

– Det betyr at vi har fått betydelig mer ressurser. Vi har en visjonær og framtidsrettet ledelse ved universitetet, mener Granmo.

Superdatamaskin i verdensklasse

Midlene gjør det mulig å bygge et sterkt fagmiljø, samt å investere i utstyr for rå og helt unik regnekraft, forteller professoren ivrig.

Valget har falt på DGX-2, som er en superdatamaskin «i-en-boks» fra Nvidia. De kjøper inn en rekke bokser som kobles sammen i en klynge. Prislappen er på 20 millioner kroner.

På innsiden av den gylne klossen i serverskapet sitter det 16 svært kraftige grafikkort av typen Tesla V100. Skulle man kjøpt et slikt grafikkort, isolert, så er listeprisen på over 100.000 kroner.

GULL: Nvidia-maskinen er verdt sin vekt i gull. Det er en tallknuser av rang. Åtte slike bokser blir en superdatamaskin som snuser på topp 10-plassering globalt. Foto: UiA

Samlet har én boks hele 81 920 CUDA-kjerner og 10240 Tensor-kjerner, som skal være særlig godt egnet for regneoppgaver knyttet til kunstig intelligens.

Ifølge professor Granmo skal de koble sammen 8 Nvidia-bokser som koster 2,5 millioner per stykk. De knyttes sammen med høyhastighetskobling, slik at man kan kjøre parallelle beregninger.

Resultatet skal bli den 11. kraftigste superdatamaskinen i sin klasse i hele verden.

– Vi snuser på topp 10-listen av superdatamaskiner globalt. Dette gir oss helt unike muligheter til å skape nye vinninger innen kunstig intelligens, sier han.

En første maskin ble bestilt i fjor høst. Resten av midlene kom inn på årets budsjett, og nå står det to nye kuber klare, som ennå ikke er pakket ut. Resten av maskinvaren skal anskaffes fortløpende.

– Alt skal være klart til bruk i løpet av 2019, forsikrer Granmo.

Superdatamaskinen gir dem en nesten uvirkelig regnekraft. Det må til skal de klare å lage morgendagens kunstige intelligens.

– Antall regneoperasjoner per sekund er et så stort tall at det ikke gir noen mening for folk flest, og heller ikke meg. De åtte boksene vil tilsvare 4 000 servere. Hver boks har en ytelse på 2,1 petaflops, slik at det blir 16,8 petaflops til sammen.

Sagt på en annen måte trekker Granmo fram at de 8 boksene kan utføre 640.000 operasjoner eller regnestykker i parallell på én gang.

– Det gjør at vi kan kjøre gjennom enorme mengder med forskningsdata.

Dyrke talentene

Forskere i Europa har lenge hatt dårlige kår

Forskere fra hele verden skal inviteres til å bidra. Målet er å skape en «hub» for å gi de beste AI-hodene i verden ideelle betingelser. Da er regnekraft helt avgjørende.

– Forskere i Europa har lenge hatt dårlige kår. Kina med mål om å bli en verdensleder på området i et 20-30 perspektiv, og USA er kjent for store sine store ambisjoner, men nå vokser det i Europa også, der EU legger sin egen AI-strategi. Da gjelder det å samle miljøene og bygge, som vi skal gjøre.

Ifølge Granmo skal de sette Norge på kartet, blant annet gjennom å dyrke fram talentene.

– Det få vet er at hele revolusjonen vi har nå med dyp læring skyldes noen få enkeltforskere fra Canada og Sveits, enkeltforskere og store talenter. Hvis man legger til rette for å dyrke talentene mener jeg at Norge kan være det neste landet som aler opp talenter for kunne skape de store nyvinningene.

Nå jakter de utenfor landegrensene for å styrke kompetansen. Granmo sier at de skal headhunte én ny professor, samt en førsteamanuensis.

– Vi går internasjonalt og leter etter de flinkeste. Samtidig knytter vi til oss partnere både i USA og Europa. Med den fremragende infrastrukturen vi bygger og åpningen av House of CAIR neste måned blir vi veldig attraktive også for internasjonale forskere, mener han.

Tallfestet har de fått 24 millioner kroner i satsingsmidler til nyansettelser og strategisk arbeid for å bygge seg opp. Og ytterligere 20 millioner kroner til anskaffelse av den nye tallknuseren, så totalt dreier det seg om 44 millioner kroner.

– Det er et særdeles stort beløp som muliggjør en helt unik satsing. Norge har faktisk ikke en AI-infrastruktur nasjonalt til forskning. Vi har en utdatert infrastruktur, sier Granmo og sikter til tungregnesystemer ved andre universiteter, som ifølge ham er tilpasset oppgaver som avanserte værsimuleringer.

Tsetlin-maskin

Granmo har utviklet noe han kaller en Tsetlin-maskin.

Det er ingen maskin i vanlig forstand, men snarere kunstig intelligens i form av en algoritme eller oppskrift for maskinlæring.

Navnet stammer fra den russiske matematikeren Michael Lvovitch Tsetlin, som før han døde bare 41 år gammel rakk å bli en pioner innen det teoretiske grunnlaget for maskinlæring tidlig på 1960-tallet.

– Tsetlin-maskinen jeg har laget skal konkurrere med nevrale nettverk. Det er ikke en sort boks, slik man ofte beskriver maskinlæring der svarene gis uten forklaring. Tsetlin-maskinen er helt gjennomsiktig og har et enkelt, tolkbart innhold.

– Den er basert på spennende matematisk arbeid fra russeren, som egentlig har gått litt i glemmeboken, men som jeg har vært så heldig å oppdage. Dette skal være en nøkkel til å lage helt ny kunstig intelligens, fastslår Granmo.

Medisinske framskritt

CAIR driver ikke med oppdragsbasert forskning. Grunnforskningen skaper likevel ringvirkninger og de jobber sammen med både offentlig sektor og næringsliv på konkrete prosjekter.

Blant annet har Sørlandet sykehus, som noen av de første i landet, tatt kunstig intelligens i bruk daglig av leger så vel som sykepleiere.

– En av satsingsområdene handler om medisinsk nyskaping. En superdatamaskin kan ta enorme mengder forskningslitteratur eller data og behandle med kunstig intelligens. Slik kan man eksempelvis finne puslespillbrikker og svar på hvorfor noen blir syke. Man kan skape helt ny medisinsk kunnskap på denne måten.

Vi skal lage selvlærende kunstig intelligens som skal styre kraft-produksjon

Et annet eksempel er styring av kraftproduksjon, sier Granmo og nevner et prosjekt med Agder Energi hvor målet er å utvikle en «superintelligens».

– Vi skal lage selvlærende kunstig intelligens som skal styre kraftproduksjon, og som faktisk skal prøve og feil i en simulator. Målet er å lage noe som kan bli bedre enn mennesker klarer på egenhånd.

Google DeepMind og AlphaZero fungerer etter samme prinsipper, nevner han.

– I dag kan vi kanskje ta et vassdrag og håndtere det med dagens regnekraft. Med den nye superdatamaskinen er visjonen å kunne ta hele Europa. Poenget er å få mer energi ut av vannet og drive på en mer miljøvennlig måte. Kunstig intelligens en ressurs, og hvis man har den får man et konkurransefortrinn.

Det høres ut som det knapt finnes noe område der AI ikke kan gi forbedringer og mer effektive eller automatiserte løsninger?

– Kunstig intelligens sies å være den nye elektrisiteten. Det kan brukes på alle områder. Egentlig handler det om å automatisere selve tenkningen til mennesker, inkludert også intuisjonen og kreativitet. Det er ting som har vært forbeholdt mennesket. Man trodde lenge at datamaskiner ikke kan være kreative, men det viser at også kreativitet kan automatiseres. Det er en voldsom utvikling på området. Dette er bare starten slik jeg ser det. Hvor langt vi kommer til nå er vanskelig å spå, men det går i et forrykende temp.

Tror på eksportnæring

Professoren anser kunstig intelligens som et kraftig verktøy, som kan være med å sikre og bygge opp velferden i samfunnet. Han mener det også kan bli en ny eksportartikkel for Norge.

– I dagens situasjon må man nesten importere kunstig intelligens fra USA. Google, Facebook og andre sitter på en enorm regnekraft, noe som gjør at de kan forhåndstrene modeller som vanlige forskere ikke har mulighet til selv. Det er en enorm begrensning. Med egne superdatamaskiner kan også vi trene våre egne kunstige intelligenser. For eksempel må man i dag hente inn ferdig trente modeller fra USA for å kunne forstå eller kjenne igjen objekter i bilder.

Visjonært tenker han seg at Norge kan få til ferdig trent kunstig intelligens, kanskje innenfor kraftproduksjon, eller for eksempel noe knyttet til helse.

– Norge har store offentlige datasett. Det er selvfølgelig nødvendig å ta vare på personvern og sånne ting, men her ligger det enorme muligheter. Når vi satser så stort som vi gjør nå på Sørlandet, så er det også for å kunne realisere disse mulighetene.

Én smarting kan utgjøre hele forskjellen

Kina og USA med sine gigantiske investeringer blir ofte trukket fram som to supermakter innen satsing på kunstig intelligens.

EUs satsing har kommet senere, men nå har også Europa store ambisjoner på området. I hvilken grad har de, eller lille Norge for den saks skyld, noe å stille opp med i konkurransen?

Vel, man kan ikke kjøpe seg til gjennombrudd, sier Granmo når vi spør om USA og Kinas investeringer i hundre milliarder kroners-klassen.

– Det Google og Facebook er eksempler på er at de har headhuntet professorene og forskerne som skapte kunstig intelligens, som er rekruttert for å bli ledere for deres satsinger. Det handler ikke om mange mennesker, men de store talentene. Det er det som gir de store fortrinnene. Norge kan konkurrere med de store ved å satse på talentene og dyrke dem fram. Det kan dreie som bare én person – eller et fåtall, mener han.

Finlands 1 prosent-mål

Finland har etablert en litt annerledes nasjonal satsing på AI. De tror ikke de kan bli best på utvikling av kjerneteknologien.

Målet med satsingen er i stedet å bli en verdensleder på praktisk utnyttelse av kunstig intelligens, har den finske finansministeren uttalt. I første omgang gjennom å gi 1 prosent av landets befolkning, rundt 55 000 mennesker, en slags grunnleggende innføring, for siden å gradvis bygge videre.

Eksperimentet skal ha bred støtte både i næringsliv og fra myndighetene, ifølge et ferskt oppslag i Politico.

Hva tenker professor Granmo om den finske tilnærmingen?

– Jeg tenker flere ting. På samme måte som digitalisering, må også satsing på kunstig intelligens innebære at man tar det i bruk og lar det gjennomsyre samfunnet. La folk bli trygge på det. Det høres smart ut for å få det til å gå raskere. Samtidig hvis man tenker konkurransekraft, og ikke satser på morgendagens kunstige intelligens, så blir man liggende bakpå. Så jeg tror det er en stor feil ikke å satse også teknologisk.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen