Selv om IT-sjargongen er sterkt preget av engelsk, er det enklere for mange nordmenn å tilegne seg kunnskaper på norsk. Dessverre er dette ikke alltid mulig, da mye faglitteratur i beste fall kun er oversatt til noen få språk, og da bare de språkene som brukes aller mest.
Men det finnes unntak. Nylig ble «The Debian Administrator's Handbook», opprinnelig skrevet på fransk av Raphaël Hertzog og Roland Mas, tilgjengelig på norsk under tittelen «Håndbok for Debian-administratoren».
Kvalitetskontroller av brukergruppen
Dette arbeidet er gjort gjennom et dugnadsarbeid hvor ekteparet Ingrid og Ole-Erik Yrvin har stått for førsteoversettelsen av brødteksten, samt korrekturlesing. Boka har deretter blitt kvalitetskontrollert av fagmiljøet hos NUUG (Norwegian UNIX User Group).
Ifølge dugnadsgjengen er boken en kjemperessurs for alle som er seriøse om drift av GNU/Linux-distribusjonen Debian. Boken har siden 2004 blitt utgitt i seks utgaver. Den som nå er oversatt til norsk, er fra 2015 og er oppdatert med detaljer om Debian 8 «Jessie».
– Jeg vet ikke om noen bedre måte å lære seg Debian på enn denne boken. Den har fantastisk dybde og er mesterlig detaljert, satt sammen på en måte så man ser klare sammenhenger. Jeg anbefaler den til alle som ønsker å bli flinkere i Debian, sier Hans-Petter Fjeld, leder i NUUG, i en pressemelding.
Les mer om «Jessie»: Tradisjonsrike Debian i ny versjon
Både digitalt og på papir
De digitale utgavene av boken er fritt tilgjengelige på nettet. En papirutgave kan bestilles fra blant annet Lulu.
Boken er ment for både profesjonelle systemadministratorer og privatpersoner som bruker Debian eller Ubuntu på sin egen datamaskin.
Boken dekker grunnleggende områder som installasjon og oppdatering av systemet, middels avanserte temaer som pakkebygging, kjernekompilering, overvåkning, sikkerhetskopiering og migrering. Men den inkluderer også avanserte temaer, slik som å sette opp adgangskontroll med SELinux eller AppArmor, automatisk installasjon, samt virtualisering.
_logo.svg.png){kind=logo}
På spørsmål om hvorfor dugnadsgjengen har valgt å oversette akkurat dette boken, svarer Ole-Erik Yrvin at valget av boka i grunnen ga seg selv.
Det eneste valget
– Den er den eneste Common Creative-lisensierte og faglig oppdaterte boken om Linux vi vet om, og var laget av forfattere vi i Norge kjenner godt til. Lesesjekken på forhånd bekreftet dette. Den var allerede tilrettelagt for oversettelser, noe som gjorde det vesentlig enklere å få god fremdrift i arbeidet med å oversette, og lese korrektur. Så i grunnen var det ikke noen alternativer, forteller Yrvin til digi.no.
– Boken er også så lett å finne frem i, og er så ryddig disponert, at den er tilgjengelig for alle aldre, og passer godt inn i oppdaterte læreplaner i datafagene. I tillegg kan den lastes ned eller leses på nettet. Vi vil derfor informere de berørte universitetet og høgskoler om denne muligheten, fortsetter han.
Noe av utfordringen med å oversette databøker til norsk, er at det ikke finnes noe norsk uttrykk for mange av begrepene. Yrvin forteller at begrepene ofte heller ikke er forklart i engelske ordbøker, da begrepene ofte er for nye.
Derfor har det ifølge Yrvin vært behov for flere typer kompetanse under oversettelsesarbeidet.
– Det har også vært en god faglig dialog innad i dugnadsgruppen om nye egnede norske ord, og vi har flere ganger underveis byttet ut ett ord til et bedre i hele teksten, forteller han.
Dataordliste
En del oversatte dataord finnes allerede i denne ordlisten. Men Yrvin mener at det både bør oppdateres og gjøres vesentlig mer kjent. Enkelte andre eksempler på oversatte ord og uttrykk som er brukt i boka, finnes her.
– Blant annet var det litt tvil rundt «daemon», om det skulle bli nisse eller bakgrunnsprosess. Men vi endte jo opp med den siste litt mer kjedelige oversettelsen. For å ta i litt kan en kanskje si at «oppsett» for «configuration» er et nyord, da mange jo oversetter til den fremmede «konfigurasjon». Språkrådets dataordbok fra tidligere har også det som av mange sikkert oppfattes som nyord som «mellomtjener» for «proxy».
Selve oversettelsesjobben er gjort i verktøyet Weblate, hvor oversettelsesforslag fra løsningene til både Google og Microsoft er integrert.
– Det sparer en for utrolig mange tastetrykk. I Google er det også mulig å legge inn oversettelsesforslag til tekst og begreper, slik at de faktisk kommer igjen senere i oversettelsesarbeidet. Det vil være til nytte for andre også, forteller Yrvin.
Leste du denne? Debian leveres med Firefox for første gang på mange år
