Politiet i København ønsker å ta i bruk ansiktsgjenkjennelse. Politisjef Jørgen Bergen Skov sier det vil være et effektivt middel for å bekjempe kriminalitet. Det skriver Berlingske.
Københavnpolitiet har derfor bedt om utvidede fullmakter til å bedrive overvåkning i den danske hovedstaden.
Overvåkningsselskap: Nekter å bruke Google-mobiler: – Betydelig sikkerhetssårbarhet
Enklere analyser
Når politiet henter inn overvåkningsbilder vil teknologien også kunne brukes til å finne vesker, poser eller spesifikke klesplagg i en folkemasse. Dette kan være relevante signalement når man leter etter mistenkte, argumenterer politisjefen.
– Hvis vi leter etter en terrorist, og den mistenkte ferdes rundt i byen kan vi i dag hente inn masse videomateriale og manuelt lete etter personen. Hvis vi kunne fått hjelp av programvare til denne jobben ville det vært en stor fordel for oss.
– Vi ville allikevel blitt nødt til å gå igjennom opptakene manuelt for å verifisere at programvaren har funnet den mistenkte.
Setter ned foten
Politimesteren håper nå at dansk politi får tilgang til programvare som gjør dette ønsket mulig. Han mener det er vesentlig at systemet har innbyggerens tillit om det skulle blitt tatt i bruk i fremtiden.
Det er kun Venstre og Dansk folkeparti som støtter politisjefens ønske om å innføre ansiktsgjenkjenning ved hjelp av programvare.
Resten av de danske regjeringspartiene ønsker ikke en slik idé velkommen.
Det er Socialdemokratiet som styrer landet gjennom en mindretallsregjering, med støtte i en politisk avtale sammen med Radikale Venstre, Socialistisk Folkeparti og Enhedslisten.
– Jeg forstår at politiet ønsker å bruke denne typen programvare, men vi har ingen planer om å tillate ansiktsgjenkjennelse, sier justisminister Jeppe Bruus (S) til Berlingske.
Gardermoen har systemer
I Norge brukes systemer for ansiktsgjenkjenning.
På Gardermoen har vi automatisert grensekontroll hvor ansiktet til passasjerene sammenlignes med bildet i passet, skrev digi.no i sommer.
«Verdens mest digitaliserte land»: – Matcher ikke ambisjonene
I den automatiserte grensekontrollen foregår én til én sammenligning. Det betyr at det benyttes en algoritme som sammenligner bildet som tas av den reisende i gaten, med bildet som er lagret i databrikken i passet.
Norsk politi har hjemmel i politiregisterloven til å registrere fingeravtrykk og foto, men vi har langt strengere regler på hvordan disse dataene kan benyttes.
Får tilsendt bilder
Da vi snakket med seniorrådgiver Frøy Løvåsdal i Politidirektoratet tidligere år, mente hun at det ikke vil bli samme bruk av ansiktsgjenkjenningsteknologi her i Norge som det blant annet er i USA og Kina.
– Det er store forskjeller i både kultur og lovverk i Europa og USA når det kommer til vektingen av henholdsvis personvern og sikkerhet. I Kina finnes det ekstreme eksempler, sa hun.
I Norge har ikke Politiet egne overvåkningskameraer, men de kan få tilsendt overvåkningsbilder fra private selskaper.
– Vi deler ikke bilder vi tar inn med tredjeparter. Vi deler ikke passøknader med andre land eller andre aktører. Databasen har hjemmelstyrt tilgang, som vil at si ansatte i politiet og utlendingsforvaltningen kun har tilgang på data i saker de selv jobber med, sa Løvåsdal til digi.no da.
Superkamera
Teknologien blir stadig mer sofistikert, og i september skrev digi.no om et nytt eksperimentelt «superkamera» som lar kinesiske myndigheter identifisere alle som befinner seg i store menneskemengder.
Kameraet på 500 megapixler skal være fem ganger bedre på å fange opp detaljer enn det menneskelige øyet, påstår kinesiske forskere ved Fudan universitet.
Sammen med kunstig intelligens skal det nye «superkameraet» kunne identifisere innbyggerne i sanntid. Det gjør det ved hjelp av store databaser med innbyggerdata som kinesiske myndigheter har bygd opp
Kameraet skal være en del av satsingen der kinesiske myndigheter ruster seg opp for å spore kineserne over alt hvor de ferdes.
Lars Rinnan tror ikke KI-bobla vil sprekke
