Med et nytt eksperimentelt «superkamera» kan kinesiske myndigheter identifisere alle som befinner seg i store menneskemengder på alt fra fotballkamper til store demonstrasjonstog.
Det nye kameraet på 500 megapixler skal være fem ganger bedre på å fange opp detaljer enn det menneskelige øyet, påstår kinesiske forskere ved Fudan universitet.
Kameraet ble lansert på Kinas internasjonale industrimesse i forrige uke.
I sanntid
Sammen med kunstig intelligens skal det nye «superkameraet» kunne identifisere innbyggerne i sanntid. Det gjør det ved hjelp av store databaser med innbyggerdata som kinesiske myndigheter har bygd opp.
Ny rapport: – Norge er nest best på personvern
Kameraet skal være en del av satsingen der kinesiske myndigheter ruster seg opp for å spore kineserne over alt hvor de ferdes.
I Norge brukes har vi også innført systemer for ansiktsgjenkjenning. På Gardermoen benyttes automatisert grensekontroll hvor ansiktet til passasjerene sammenlignes med bildet i passet, skrev digi.no i sommer.
I den automatiserte grensekontrollen foregår én til én sammenligning. Det betyr at det benyttes en algoritme som sammenligner bildet som tas av den reisende i gaten, med bildet som er lagret i databrikken i passet.
Langt unna i Norge
Norsk politi har hjemmel i politiregisterloven til å registrere fingeravtrykk og foto, men vi har langt strengere regler på hvordan disse dataene kan benyttes.
Da vi snakket med seniorrådgiver Frøy Løvåsdal i Politidirektoratet tidligere år, mente hun at det ikke vil bli samme bruk av ansiktsgjenkjenningsteknologi her i Norge som i USA og Kina.
Se video: Facebook har laget kunstig intelligens som kan lure ansiktsgjenkjenning
– Det er store forskjeller i både kultur og lovverk i Europa og USA når det kommer til vektingen av henholdsvis personvern og sikkerhet. I Kina finnes det ekstreme eksempler, sa hun.
I Norge har ikke Politiet egne overvåkningskameraer, men de kan få tilsendt overvåkningsbilder fra private selskaper.
– Vi deler ikke bilder vi tar inn med tredjeparter. Vi deler ikke passøknader med andre land eller andre aktører. Databasen har hjemmelstyrt tilgang, som vil at si ansatte i politiet og utlendingsforvaltningen kun har tilgang på data i saker de selv jobber med, sa Løvåsdal til digi.no da.
