Assisterende sjef i PST, Hedvig Moe, presiserer at terskelen for å følge enkeltpersoner forblir slik den er i dag.
– Den nye hjemmelen betyr ikke at vi kan lese folks eposter, og den betyr heller ikke at vi kan gå inn på noen fora som er beskyttet med passord eller på annen måte. Det betyr ikke at det blir andre vilkår for når vi kan følge enkeltpersoner, sier Moe.
Fem år
Ifølge forslaget skal PST få lagre dataopplysninger i fem år. Det heter også at PSTs sjef eller andre som bemyndiges, kan bestemme at opplysninger skal beholdes i ytterligere fem år av gangen, men ikke lenger enn 15 år totalt. Dette innebærer en endring i paragraf 65 a i politiregisterloven.
Justisdepartementet foreslår at hjemmelen kun skal gjelde informasjon som «må antas å være nødvendig» for utarbeidelse av analyser og etterretningsvurderinger. I begrepet «antas» ligger at det ikke kreves sannsynlighetsovervekt, det vil være tilstrekkelig med at en «rimelig og ikke helt fjern mulighet».
Som en sentral sikkerhetsmekanisme foreslås det at den lagrede informasjonen skal sperres. Dette innebærer at opplysningene bare kan brukes til de konkret angitte formålene og at opplysningene ellers ikke anses å være registrert hos PST. Opplysningene skal holdes atskilt fra opplysninger som ellers behandles hos PST.
Ifølge Rett 24 vil forslaget gi PST rett til å lagre hva nordmenn skriver i kommentarfelt og sosiale medier, men lagringstiden er redusert etter kritikk i høringsrunden.
Begrunnelsen for å kunne utvide lagringstiden til 15 år er ifølge regjeringen å kunne gjøre analyse av valgpåvirkning, siden stortingsvalg bare er hvert fjerde år.
Fra det opprinnelige forslaget er muligheten til å bruke automatiserte verktøy til analyser og etterretningsvurderinger lovfestet, framfor å bli regulert i en forskrift.
– PST må være på internett
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl trekker fram at PST i dag har begrensede muligheter til å følge med på ekstremistiske digitale nettverk.
– PST må være på internett, der trusselaktørene er. Regjeringen vil sikre at PST er i stand til å avdekke nye trusler på nett. Vi må kunne følge med på utviklingen av ekstremisme, etterretningsvirksomhet og mulige terrortrusler, sier hun.
Hun understreker at forslaget kun dreier seg om åpent tilgjengelig informasjon, som hvem som helst kan få tilgang til. Journalister bruker søkbare baser i sitt arbeid, og Mehl vil gi PST den samme muligheten.
– PST må settes i bedre stand til å følge med på blant annet sammensatte trusler, strategiske oppkjøp og fortelle oss om nye fenomener som kan utgjøre nye trusler. PST har ikke mulighet til dette i dag, fordi lovverket ikke har holdt tritt med den digitale utviklingen, fortsetter hun.
– Ikke enkeltpersoner
Formålet er ikke å følge med på enkeltpersoner, men å se helheten, ifølge justisministeren.
– PST må kunne lagre informasjon fra åpne kilder som et grunnlag for analyser og etterretningsvurderinger. Vi kan også stå overfor nye og ukjente trusler som det er viktig at PST settes i stand til å forutse, for eksempel en eventuell utvikling mot voldelig klimaekstremisme, sier hun.
Justeringer etter den offentlige høringen:
- Etterretningsoppdraget klargjøres og omformuleres, slik at PST skal utarbeide analyser og etterretningsvurderinger om forhold i Norge som kan true nasjonale sikkerhetsinteresser.
- Det tydeliggjøres at forslaget ikke innebærer at PST kan lagre og behandle «hva som helst», ved at innhentingen må antas å være nødvendig for å utarbeide analyser og etterretningsvurderinger.
- Lagringstiden reduseres fra 15 til 5 år, men sjef i PST, eller den denne bemyndiger, kan beslutte fortsatt lagring i fem år av gangen, og inntil 15 år, hvis opplysningene etter en konkret vurdering fremdeles er nødvendige for utarbeidelse av analyser og etterretningsvurderinger. Et eksempel der dette kan bli aktuelt er analyse av valgpåvirkning, siden stortingsvalg bare skjer hvert 4 år.
- Muligheten til å bruke automatiserte analyseverktøy til analyser og etterretningsvurderinger lovfestes, fremfor å regulere det i forskrift. Slike verktøy kan bare brukes til analyser og etterretningsvurderinger.
- I tillegg inneholder regelverket mange mekanismer for å sikre forsvarlig behandling og hindre misbruk. Det er krav om informasjonssikkerhet og internkontroll. EOS-utvalget vil kunne kontrollere alt, og systemene må tilrettelegges for kontroll når de utvikles.
Kilde: Justis- og beredskapsdepartementet
