Putin vil gjøre Russland til en AI-stormakt. Det kan bli med drømmen

Teknologisanksjonene kan sette en stopper for Putins visjon.

Putin vil gjøre Russland til en AI-stormakt. Det kan bli med drømmen
Etter de siste dagers hendelser spøker det trolig for Vladimir Putins drømmer om å gjøre Russland til en global makt innen kunstig intelligens. Foto: Alexei Nikolsky/AP

Under den videoinnspilte talen Vladimir Putin holdt onsdag denne uken, fortalte han blant annet at landet nå øker satsingen på digital teknologi og kunstig intelligens. 

Dette er i og for seg ikke noe nytt, men tidspunktet er interessant.

Russiske myndigheter har i flere år jobbet for å gjøre landet mer uavhengig av vestlig informasjonsteknologi. Særlig har dette vært merkbart på tjenestesiden, hvor russiske restriksjoner mot vestlige tjenester på internett har gjort det mulig for tilsvarende russiske tjenester å vokse seg store i hjemlandet. Dette handler ikke bare om å gi nasjonale aktører fordeler, men også om å kontrollere informasjonsflyten til og mellom russiske innbyggere.

Men Russland ha lenge også satset på egenutvikling av mikroprosessorer og kunstig intelligens. Dette er områder som kan bli hardt rammet av de amerikanske teknologisanksjonene som nå trolig blir innført.

Les også

Kan bli stoppet av sanksjoner

Som Digi.no tidligere har omtalt, blir de russiske Elbrus-prosessorene nå produsert av taiwanske TSMC. Det samme gjelder også prosessorprodukter fra Baikal Electronics. Selskapet lager blant annet systembrikker basert på Arm- og MIPS-arkitektur. 

Blant de økonomiske sanksjonene som USA ventes å iverksette mot Russland, er forbud mot eksport av amerikansk informasjonsteknologi. Dette gjelder ikke bare sluttprodukter produsert av amerikanske selskaper, men også alle andre teknologiprodukter som produseres ved hjelp amerikansk teknologi.

Man skal trolig lete lenge for å finne nyere prosessteknologi for halvlederproduksjon som ikke avhenger av amerikanskutviklet teknologi. «Heldigvis» for Russland henger landets egne prosessorprodukter langt etter det beste på markedet, også når det gjelder prosessteknologi. For eksempel skal de nyeste prosessorbrikkene fra Baikal skal være basert på 28 nanometers prosessteknologi, en «størrelse» som TMSC tok i bruk allerede i 2011. 

Kina allerede berørt

Det er dog tvilsomt at TMSC vil fortsette å produsere brikker for de russiske aktørene. Selskapet har tidligere fulgt amerikanske sanksjoner om produksjon av avanserte mikrobrikker for bruk i kinesiske superdatamaskiner, noe som skal ha ført til at Kina har falt av i kappløpet om kraftigere superdatamaskiner. Ledende kinesiske brikkeprodusenter får heller ikke tilgang til utstyret som er nødvendig for å ta i bruk de nyere prosessteknologiene og må i stedet forsøke å få mer ut av de teknologiene de har tilgang til fra før. 

I hvilken grad dette påvirker Russland, er usikkert. Det har blitt antydet at produksjonen av de russiske prosessorene kan bli flyttet til Kina, men det er på ingen måte sikkert at kinesiske myndigheter ser noen fordeler med dette, da det kan føre til at enda flere kinesiske selskaper blir utsatt for amerikanske sanksjoner.

Les også

Russiske brikkefabrikker

Samtidig forsøker Russland å bygge opp egen produksjonskapasitet innenlands. Hvor langt dette prosjektet har kommet, er uklart, men ifølge Moscow Times har det statlige utviklingsselskapet Vnesheconombank/VEB.RF blant overtatt en konkursrammet brikkefabrikk i Zelenograd for å bidra til målet om at 70 prosent av myndighetenes teknologikjøp skal være basert på russiskbygde prosessorer innen 2023. 

Ifølge en kronikk i Inkstick, som er en uavhengig, amerikansk utenrikspublikasjon, finnes det også en håndfull andre halvlederfabrikker i Russland, blant annet drevet av Mikron, et datterselskap av Rostec. Mikron skal nylig ha lykkes med prøveproduksjon av Russlands aller første egenutviklede og egenproduserte mikrokontroller, MK32, ved et av disse anleggene. Men den skal være produsert med 90 nanometers prosessteknologi, noe som tyder på at fabrikkene er noen generasjoner gamle. 

I Inkstick-kronikken, som er skrevet av Allen Maggard, en amerikansk student med bakgrunn fra blant annet Center for Strategic and International Studies og det amerikanske justisdepartementet, opplyses det at Russland skal og må investere betydelig beløp i disse fabrikkene for at de ikke skal forbli utdaterte. Til sammenligning koster de nye fabrikkene som Intel og andre store brikkeprodusenter for tiden planlegger eller bygger, mange milliarder kroner. 

Det spøker for visjonen

Maggard kommer også inn på Putins strategi om å gjøre Russland til en supermakt innen kunstig intelligens (AI). Landet har mange høyt utdannede teknologer, noe som har blitt trukket fram som et poeng i forbindelse med russiske trusselgrupper. Mange av disse kan også bidra til utvikling av AI-teknologi, men for virkelig å utnytte denne er det behov for moderne maskinvare. Da holder det ikke med ustabile Elbrus-prosessorer med en brøkdel av ytelsen til moderne Intel-prosessorer. 

I Inkstick-kronikken heter det at dersom man antar at Putin er en rasjonell aktør, kan man forvente at han vil unngå videre konflikt med Vesten om Ukraina, med mindre han vil kompromittere sin egen visjon om Russland som en global AI-makt. 

Men kronikken ble publisert tirsdag denne uken. Den er derfor trolig skrevet før Putin gikk til anerkjennelse av de ukrainske utbryterstatene. 

Les også