– Uavhengige analyser har over flere år vist at norske forbrukere betaler vesentlig mer for mobil- og bredbåndstjenester enn kundene i våre nordiske naboland. Det er jeg ikke fornøyd med, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) i en pressemelding.
750 kroner mer
Ifølge rapportene om bredbåndspriser betaler en norsk bredbåndskunde 270 til 750 kroner mer i måneden for fast bredbånd enn bredbåndskunder i de andre nordiske landene.
For mobilprisene er det ikke særlig bedre.
I snitt betaler norske mobilkunder 1,6 til 5,4 ganger mer per gigabyte data sammenlignet med svenske, danske og finske mobilkunder.
Rapportene er utarbeidet av analyseselskapet Tefficient. Funnene er ikke ny kost.
Nkom-estimat: 1,3 prosent gjenstår før full bredbåndsdekning
«Mest for minst»
Gjennom mange år har prisene norske kunder betaler for mobil- og bredbånd vært høyest i Norden og blant de høyeste i Europa.
Både i 2022 og 2023 har status vært at vi betaler «mest for minst».
I april 2022 mente daværende kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) at utbyggingen av det tredje mobilnettet til Ice ville gi mer velfungerende konkurranse og valgfrihet og dermed lavere priser.
– Regjeringen vil legge til rette for gode og rimelige mobil- og bredbåndstjenester i hele landet, sa Gjelsvik da.
72 prosent dekningsgrad
Men selv om utbyggingen ruller videre og 72 prosent av alle husstandene i Norge har signaler fra tre 5G-nett, har ikke det påvirket prisene i nevneverdig grad.
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) er lei.
– Jeg vil derfor be Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) om å vurdere nye tiltak for å styrke konkurransen i markedet, sier Tung i meldingen.
Nkom mener det er positivt at det skapes økt oppmerksomhet rundt konkurransen i mobil- og bredbåndsmarkedene.
Telia tapte milliardkontrakt om Ice-kunder
Nkom sier de får virkemidler
De sier at deres analyser har pekt på det samme som kommer frem i Tefficient-rapportene: Forbrukerne i Norge betaler for mye for mobil- og bredbåndstjenester.
Avdelingsdirektør for marked og tjenester i Nkom, Kamilla Sharma, sier at de får flere virkemidler når den nye Ekom-loven trer i kraft på nyåret.
– Blant annet vil krav til prissammenligningstjenester også på bredbånd, rett til raskt bytte av mobil og bredbåndsleverandør og forbud mot «winback» kunne bidra til å styrke konkurransen, sier hun.
Nordlendingene har det verst
Også Forbrukerrådet har pekt på de høye norske prisene som et problem.
I en kronikk i oktober skrev direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet at Telenors dominans i Nord-Norge koster oss dyrt.
Norske forbrukere kunne redusert mobilregningene med nesten 600 millioner kroner gitt at de betalte Telia- eller Ice-priser, hevdet hun.
Blyverket pekte på tall fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet som viste at Telenor hadde månedsinntekter for ordinære mobiltjenester på 314 kroner per privatkunde i andre halvår 2023.
Det er 129 kroner mer enn Ice og 51 kroner mer enn Telia. Telenors fordel er dekningen, som gjør at den norske teleleverandøren i realiteten er det eneste reelle valget, argumenterte Blyverket.
Telia har uriktig fått millioner av staten: – Svært alvorlig