SMITTESTOPP

Regjeringen gir opp Smittestopp-appen, prøver seg på ny løsning

Datatilsynet synes en ny app basert på rammeverket til Apple og Google, høres ut som en bedre løsning.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie på regjeringens pressekonferanse om koronasituasjonen i dag.
Helse- og omsorgsminister Bent Høie på regjeringens pressekonferanse om koronasituasjonen i dag. Foto: Vidar Ruud / NTB
28. sep. 2020 - 14:25 | Endret 28. sep. 2020 - 14:40

Regjeringen avvikler prosjektet med den såkalte Smittestopp-appen. I stedet vil de utvikle en ny løsning basert på Apple og Googles rammeverk.

– Norge tok sjansen ved å være tidlig ute med å forsøke å etablere en smitte-app. Dessverre lyktes vi ikke med det arbeidet. Det har vi lært av. Og nå går vi videre, sa helseminister Bent Høie (H) på mandagens koronapressekonferanse.

Helsemyndighetene gikk høyt på banen da de lanserte appen kalt «Smittestopp» i midten av april. I løpet av det første døgnet ble den lastet ned av én million nordmenn og håpet var at den skulle forenkle smittesporingsarbeidet betydelig. Det skjedde aldri.

I stedet ble appen stanset etter to måneder av Datatilsynet, som mente at nytteverdien ikke var godt nok dokumentert og la ned forbud mot å behandle personvernopplysninger i appen.

Kelly Peterson Miranda, personvernombud i Grindr, mener selskapets samtykkepraksis for personvern alltid har vært i samsvar med regelverket.
Les også

Grindr vurderer å anke bot på 65 millioner

Prøver på nytt

Nå vil helseministeren prøve på nytt, etter råd fra Folkehelseinstitutet (FHI). Det var FHI som ledet arbeidet med å utvikle Smittestopp.

– Vi trenger enda flere virkemidler for å stoppe spredningen av koronaviruset. Regjeringen har derfor besluttet at det skal lages en ny app basert på det internasjonale rammeverket fra Google og Apple. Denne appen er kun for smittesporing, den lagrer ikke data sentralt og er derfor mindre inngripende i personvernet enn Smittestopp var, sier Høie.

Googles og Apples felles rammeverk for smittesporing (GAEN), registrerer kun anonym Bluetooth-nærkontakt med lagring på brukernes telefoner.

– En app basert på denne teknologien gjør det også mulig med digital smittesporing på tvers av landegrenser. Det vil være viktig for å kunne åpne for økt reisevirksomhet, konstaterer Høie.

Tidligere avdelingsdirektør i Datatilsynet, Veronica Jarnskjold Buer, er ansatt som ny informasjonssikkerhetsleder i Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Der vil hun blant annet jobbe med hvordan NPE sikkert kan ta inn kunstig intelligens i saksbehandlingen.
Les også

Teknologi-direktør slutter i Datatilsynet

Kan være klar før nyttår

Utviklingen av den nye appen skal nå legges ut på anbud. FHI anslår at det vil ta åtte uker å utvikle den.

– Målet er at appen skal være klar innen utgangen av året, men vi skal bruke tiden som trengs for å sikre god informasjonssikkerhet og god ivaretakelse av personvernet, sier Høie.

FHI har vurdert flere alternativer for veien videre for digital smittesporing, etter at Datatilsynet i juni vedtok midlertidig forbud mot innsamling av personopplysninger gjennom appen Smittestopp. Det førte til at FHI slettet alle data og deaktiverte appen.

Blant alternativene var å gå videre med Smittestopp, men innføre to samtykker, en for smittesporing og en for analyse, slik Stortinget vedtok 16. juni. Dette anbefalte ikke FHI, fordi det også ville kreve sentral lagring, noe som ble sterkt kritisert ved Smittestopp-appen.

Meta har sendt ut varsel til brukerne om planene i Facebook- og Instagram-appen.
Les også

MDG: Vil gi millioner til Datatilsynet for å ta kampen mot Meta

Har kostet nesten 40 millioner

Assisterende direktør Gun Peggy Knudsen i FHI, understreker at det også er noen utfordringer med Google/Apple-løsningen. Blant annet risikerer man å få en relativt stor andel av falske positiver og falske negativer, altså at folk blir varslet om at de har vært nær koronasmittede uten å ha vært det, eller at de ikke blir varslet, selv om de har vært det.

– Derfor er det viktig å fortsette med manuell smittesporing og viktig at informasjonen i varselet tar høyde for usikkerheten, sier Knudsen.

Målet til myndighetene var at 60 prosent av befolkningen skulle bruke Smittestopp-appen. I begynnelsen av juni hadde 1,57 millioner nordmenn lastet den ned, men aktive brukere var da på rundt 15 prosent av befolkningen. Kort tid senere stengte Datatilsynet den ned.

Det har kostet opp mot 40 millioner kroner å utvikle Smittestopp-appen, opplyste FHI på mandagens pressekonferanse.

Foreløpig finnes løsningen bare i beta, og kun for enkelte land.
Les også

Spotify lanserer KI-generering av spillelister

Datatilsynet gir tommel opp

Datatilsynet som mente Smittestopp-appens nytteverdi ikke var godt nok dokumentert, og stanset den, gir tommel opp for den nye appen.

– Umiddelbart synes vi dette er en bedre løsning enn den opprinnelige Smittestopp, men vi må selvfølgelig gå nærmere inn i den nye løsningen for å kunne si noe mer om lovligheten, sier direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet i en pressemelding.

Folkehelseinstituttet (FHI) har bedt om et møte med Datatilsynet senere i høst.

– Det er positivt at FHI vil ha et møte med oss, og vi ser fram til videre dialog, sier Thon.

For å fange opp utestengte fotballfans som prøver å komme seg inn på kamper, bruker den danske fotballklubben Brøndby IF ansiktsgjenkjenning. Minst 150 punkter blir analysert før en kontrollør tar en ekstra kikk for å avgjøre om de har stoppet rett person.
Les også

Suksess, sier stadionsjefen: Stopper fotball-bråkmakere med ansiktsgjenkjenning

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.