Russland vil utvikle en backupløsning for DNS som kan brukes av BRICS-landene. Spørsmålet er om det virkelig lar seg gjøre uten å skape et separat internett.
Russland vil utvikle en backupløsning for DNS som kan brukes av BRICS-landene. Spørsmålet er om det virkelig lar seg gjøre uten å skape et separat internett. (Bilde: Kiyoshi Takahase Segundo, Colourbox)

Domain Name System

Russland vil sikre seg mot å bli utestengt fra domenenavnsystemet

Skal lage sitt eget reservesystem med rotservere.

Selv om amerikanske myndigheter har lettet på grepet, kontrolleres mye av den sentrale internett-infrastrukturen av amerikanske etater eller virksomheter. I dagens internasjonale, politiske klima, er ikke dette uproblematisk for en del land.

Derfor har det russiske sikkerhetsrådet bedt myndighetene i Russland om å utvikle en uavhengig internett-infrastruktur, ikke bare for Russland, men også for de øvrige BRICS-landene – altså Brasil, India, Kina og Sør-Afrika. 

Dette skriver det russiske nyhetsbyrået RBC (på russisk), noe som omtales i denne engelskspråklige artikkelen som RT (tidligere Russia Today) publiserte i forrige uke.

Til høsten

Ifølge RT skal Vladimir Putin personlig ha satt en tidsfrist for byggingen av den alternative infrastrukturen til 1. oktober 2018. 

Begrunnelsen er at Vestens forbedrede evner og økte vilje til å utføre offensive operasjoner innen informasjonsteknologi, utgjør en alvorlig trussel mot Russlands sikkerhet.

I første rekke skal infrastrukturen bestå av et reservesystem for DNS (Domain Name System), som ikke kontrolleres av internasjonale organisasjoner. Dette skal kunne tas i bruk dersom Russland eller noen av de andre BRICS-landene blir avskåret fra tilgangen til de ICANN-kontrollerte rotserverne i DNS. 

Les også: DNS-angrep viser at mer redundans er nødvendig

Skepsis

I artikkelen til RBC er det flere som uttaler skepsis for de nye planene. Oleg Demidov, en konsulent i den ikke-statlige organisasjonen PIR Center, sier at det er merkelig at man i større grad enn tidligere tenker i slike baner, samtidig som at det utvikles initiativer for å bygge en digital økonomi i Russland. 

– Disse bevegelsene er gjensidig utelukkende, mener han. 

En ikke navngitt representant for russiske Technical Center of Internet, mener at det ikke vil være mulig å bygge et slikt separat system. 

– Domenenavnsystemet for internett er hierarkisk, og det kan bare ha én rot, sier representanten, som viser til at informasjonen om rotserverne i DNS administreres av IANA (Internet Assigned Numbers Authority), som er en del av ICANN. 

– Dermed vil opprettelsen av et system med rotservere for domenenavn, uavhengig av internasjonale administratorer, være ekvivalent med å etablere et nytt internett, uavhengig av det eksisterende.

Leste du denne? Google prøver ut kryptert DNS

Finnes allerede

Men flere, blant annet The Register, påpeker at det allerede er andre land og virksomheter som har etablert tilsvarende reservesystemer som det Russland nå planlegger. Open Root Server Network og OpenNIC er eksempler på dette. 

I tillegg består offisielle domenenavnsystem av 13 offisielle rotservere, driftet av 12 ulike organisasjoner. De fleste av dem er riktignok amerikanske. Svenske Netnod og japanske WIDE Project er blant unntakene som ikke kan sies å være kontrollert av amerikanske myndigheter.

Dessuten finnes det mengder av speilinger av disse rotserverne. Dette betyr at dersom noen i USA bestemmer seg for å stenge Russland eller andre BRICS-land ute fra DNS – eller å fjerne oppføringen for .ru-toppdomenet – så kan også BRICS-landenes internettleverandører i dag knytte sine egne DNS-servere mot de nasjonale rotserverspeilingene, dersom de ikke allerede har gjort det. Dersom noe skulle skje, kan operatørene av disse stoppe speilingen mot de offisielle rotserverne.

Ifølge denne tjenesten finnes det ni slike speilinger i Russland. Med tanke på at det er fem i Norge alene, er kanskje ikke ni så veldig mange for et stort land som Russland. Det viktige er at de allerede eksisterer. 

Les mer: Nord-Korea røpet sitt eget DNS-oppsett

Mulige konsekvenser

Alt i alt kan derfor oppmerksomheten rundt de russiske planene virke litt overdreven. The Register presenterer på denne siden et scenario over hva som vil kunne skje dersom Donald Trump skulle beordre at et lands toppdomene skal begynne å peke til feil sted.

Det konkluderes med at de mest sannsynlige konsekvensene er at tilliten til DNS-forvaltningen blir alvorlig svekket, samt det kun vil være amerikanske internettbrukere som mister tilgangen til det aktuelle landets nettsteder. 

Allerede testet

I artikkelen til RT omtales også en større øvelse som russiske myndigheter skal ha utført i 2014. Der skal man ha simulert at tilgangen til internasjonale internettjenester var blitt skrudd av, slik at et russisk reservesystem måtte brukes i stedet. Det er ikke oppgitt flere detaljer, men ifølge The Register tyder alt på at det dreier seg om en «laboratorieøvelse», da en virkelig «live»-test ville ha blitt oppdaget umiddelbart. 

Det som ikke nevnes i de russiske meldingene, er at et alternativt DNS-system, kontrollert av det enkelte lands myndigheter, i alle fall ikke vil gjøre det vanskeligere for myndighetene å sensurere innhold, for eksempel å blokkere tilgang til utenlandske tjenester. Det vil også være enkelt å tilby innbyggerne falske utgaver av utenlandske nettsteder.

Ingen av delene vil likevel ikke kunne hindre brukerne i å redigere hosts-filen sin manuelt eller i å bruke en utenlandsk DNS-tjeneste, så lenge de vet hvordan.

Enkel adresse: Her er en ny DNS-tjener som skal stanse kjente datatrusler, hacking og skadevare

Kommentarer (14)

Kommentarer (14)
Til toppen