EU serverte nylig søkegiganten Google en klekkelig bot på 40 milliarder kroner på bakgrunn av det EU mener er konkurransehemmende praksis knyttet til Android. I et innlegg på den offisielle Google-bloggen har selskapets toppsjef Sundar Pichai nå svart på anklagene – med indikasjoner på at forretningsmodellen for operativsystemet kan bli endret.
I innlegget peker Pichai på at selv om det er riktig at Android-mobiler kommer med diverse inntektsgivende Google-apper forhåndsinstallert, slik som for eksempel søkeappen og Chrome, står mobilprodusenter fritt til å la være å inkludere tjenestene og til å forhåndsinstallere konkurrerende apper.
Google-sjefen understreker at selskapet kun tjener penger dersom appene deres er installert og dersom folk faktisk velger å bruke appene deres i stedet for konkurrerende apper på plattformen. Det er også enkelt å fjerne de forhåndsinstallerte Google-appene og ersatte dem med alternativer.
Kan endre forretningsmodellen
Pichai peker videre på at den eksisterende forretningsmodellen, hvor selskapet tjener penger på forhåndsinstallering av Google-apper i mobile enheter, gjør at Google kan distribuere Android gratis til mobilprodusenter – noe han mener er en stor fordel både for utviklere og forbrukere. Å bli forhindret fra å forhåndsinstallere appene deres vil være en ulempe, ifølge Pichai.
– Vi er bekymret over at EU-kommisjonens avgjørelse vil forstyrre den delikate balansen som vi har oppnådd med Android, og at det sender et urovekkende signal som favoriserer proprietære systemer over åpne plattformer.
– Avgjørelsen avviser forretningsmodellen som støtter Android, som har skapt mer valgfrihet for alle, ikke mindre, skriver Google-toppen, som gjentar at selskapet vil anke saken.
I en uttalelse fra EUs konkurransekommissær Margrethe Vestager i forbindelse med kjempeboten heter det at Google har brukt sitt Android-system til å sementere dominansen til sin søkemotor, og at selskapet på ulovlig vis har nektet europeiske kunder fordelene av reell konkurranse i det viktige mobilmarkedet.
EU har gitt søkemotorgiganten 90 dager på å føye seg etter unionens regelverk, og hvis Google ikke gjør det innen fristen, kan EU ilegge firmaet dagbøter som kan stige opp til et beløp tilsvarende 5 prosent av den daglige omsetningen til selskapet.
Les også: Stor rapport: Android-mobiler går oftere i stykker enn iPhone »
