Når det gjelder rollen kunstig intelligens (KI) spiller på arbeidsplassen, finnes det allerede en rekke ulike perspektiver, hvorav mange er optimistiske, mens andre er mer negative. Nå har det dukket opp en ny studie som introduserer enda en nyanse i debatten.
Publikasjonen Harvard Business Review gjennomførte nylig en studie som i motsetning til den gjengse oppfatning konkluderer med at KI faktisk ikke reduserer arbeidsmengden – men i stedet kan gjøre den større.
Studien innebar å undersøke hvordan generativ KI endret arbeidsvanene hos et amerikansk teknologiselskap med rundt 200 ansatte over en periode på åtte måneder. KI-verktøyene hos bedriften var ikke obligatoriske, men ble kun benyttet på de ansattes eget initiativ.
Tar på seg flere oppgaver
Metodologien gikk ut på å følge de ansatte gjennom direkte, fysisk observasjon, interne kommunikasjonskanaler og mer enn 40 dybdeintervjuer med ansatte i flere av bedriftens avdelinger.
Hovedfunnet var altså at KI i mange tilfeller øker arbeidsbelastningen, og forskerne identifiserte tre måter dette skjer på.
Den ene måten er at KI fyller hullene i kunnskapen til arbeiderne, noe som igjen fører til at flere tar på seg oppgaver som ligger utenfor ansvarsområdene deres og som ellers ville blitt outsourcet. Designere begynner for eksempel å eksperimentere med koding, forskere tar på seg ingeniøroppgaver og så videre.
I praksis fører dette dermed til en utvidelse av jobbens omfang, sier forskerne.
Færre naturlige pauser
Det andre funnet var at KI bidrar til å gjøre grensene mellom arbeid og fritid/pauser mer utydelige. Siden KI er så lett tilgjengelig og senker terskelen for å starte nye oppgaver, fant forskerne at mange for eksempel engasjerer KI-en med spørsmål og oppgaver i lunsjpausen eller under møter, eller mens man venter på filnedlastninger og lignende.
Ifølge forskerne kan dette føre til at oppgaver som er arbeidsrelaterte begynner å overlappe med fritiden, uten at dette nødvendigvis er intensjonen.
– Disse handlingene føltes sjelden som å gjøre mer arbeid, men over tid produserer de en arbeidsdag med færre naturlige pauser og at man involverer seg med arbeid på en mer kontinuerlig måte. [...] Noen av arbeiderne innså, ofte i retrospekt, at etter hvert som KI-bruk i pausene ble en vane, ga ikke pausene den samme følelsen av restitusjon, skriver forskerne.
Multitasking
Det tredje funnet var at KI legger til rette for å gjennomføre oppgaver i «bakgrunnen», slik at arbeidere enklere kan multitaske mellom flere oppgaver.
Selv om dette ofte gjorde at arbeiderne følte seg mer produktive, førte det også til at oppmerksomheten hele tiden veksler mellom å sjekke KI-en og et voksende antall øvrige oppgaver. Det kan igjen gi en følelse av «sjonglering».
Forskerne bemerker også at etter hvert som denne dynamikken blir normalisert, hever den automatisk arbeidernes egne forventninger til effektivitet, og dermed også presset på hver enkelt.
– Kan føre til utbrenthet
Totalt sett kan disse observasjonene heve risikoen for utbrenthet, ifølge teamet som gjennomførte studien.
– Denne gradvise økningen i arbeidsmengden kan i sin tur føre til kognitiv utslitthet, utbrenthet og en reduksjon i evnen til å ta beslutninger. Produktivitetsøkningen man opplever i starten, kan senere åpne for arbeid av lavere kvalitet, høy gjennomtrekk av arbeidere og andre problemer, skriver forskerne.
Selv om arbeidet i dette tilfellet begrenset seg til én bedrift, kan funnene likevel ses som en indikasjon på en potensielt kommende trend etter hvert som KI implementeres i større grad hos bedrifter.
Som en nylig publisert Open AI-rapport viser, har KI-bruken på arbeidsplassen økt kraftig både i bredde og dybde, og volumet av bedriftsrelaterte meldinger i Chat GPT skal ha økt med hele 700 prosent det siste året, sammenlignet med året før.
Open AI-studie: Hva sier folk om hvordan Chat GPT fungerer på arbeidsplassen?
