Lise Randeberg, president i Tekna, har hørt på Siv Jensens fremleggelse av statsbudsjettet.
Lise Randeberg, president i Tekna, har hørt på Siv Jensens fremleggelse av statsbudsjettet. (Foto: Tekna)

Statsbudsjettet 2019:

Tekna, Nito og IKT-Norge alle misfornøyde med statsbudsjettet

Bra, men ikke bra nok.

Regjeringen vil bruke 800 millioner kroner på et teknologiløft de neste fire årene, og nevner blant annet grunnleggende IKT-forskning og IKT-sikkerhet, studieplasser innenfor teknologi, teknologi for det grønne skiftet og teknologi for en bedre og mer effektiv offentlig sektor.

Heidi Austlid, leder IKT-Norge, mener det er for lite konkret at det kan ligge studieplasser inne i de 800 millionene. 

Heidi Austrlid, administrerende direktør i IKT-Norge
Heidi Austlid, administrerende direktør i IKT-Norge. Foto: Gorm K. Gaare

–  Det er helt avgjørende at vi får flere studieplasser, men det er ingenting i midlene som sier det. Da må stortinget gjøre en jobb med å lappe på noe regjeringen ikke leverer på, sier Austlid.

I fjor ble det bevilget penger til 1000 nye IT-studieplasser. Austlid mener det bør opprettes minst like mange nye i år.

– Hvis vi ikke øker antall studieplasser vil vi ha et enormt etterslep på kompetanse, sier Austlid.

Samtidig er hun fornøyd med andre punkter på budsjettet, som at regjeringen vil sette av 40 millioner til en helsedataplattform som skal gjøre helsedata enklere tilgjengelig for forskere.

Videreutdanning for dem med høy utdanning

President i Tekna, Lise Randeberg, savner en satsning på videreutdanning også for de som har en høy utdanning. 

– Det kommer ingenting for dem som har høyere utdanning denne gangen, sier Randeberg.

– Teknologi er løsningen hvis vi skal fikse energi og klima, digitalisering og sørge for at Norge er konkurransedyktig, sier Randeberg.

For fireårsperioden 2013-2018 har regjeringen og samarbeidspartiene styrket yrkesfagene med 300 millioner, og i budsjettet for 2019 foreslår regjeringen å styrke yrkesfagene med ytterligere 30 millioner. Pengene skal blant annet bedre kompetanse hos lærere.

Men også de som har høyere utdannelse trenger påfyll, sier Randeberg.

– Vi ser at høyt utdannede tar mindre og mindre etterutdanning. Våre medlemmer sier at det er etterutdanning de ønsker seg. De ønsker seg muligheten til korte videreutdanningsløp, sier Randeberg.

Blant Teknas medlemmer er det blant annet en stor andel av de som jobber med IT-sikkerhet som sier at de ikke har riktig kompetanse for jobben sin.

– Medlemmene våre er opptatt av å kunne levere, sier Randeberg. 

Frykter slutt på realfagssatsing

Nito-presiden Trond Markussen. Bilde: Tormod Haugstad

Nito-president Trond Markussen reagerer på det han tolker som en avslutning av satsingen på realfag i skolen, samtidig som færre velger realfag i videregående skole.

Satsingen på realfag er en del av en tiårsplan.

– Departementet gir 40 millioner i 2019, mot 70 millioner i år, og det er ingen signaler om at dette skal fortsette. Det tolker vi som at regjeringen vil trappe ned og avslutte den satsingen, sier Markussen.

– Satsningen på realfag er viktig. Vi går baklengs når vi trapper ned, sier Markussen.

Les alle våre saker om Karriere og utdanning her »

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)
Til toppen