De lager markedets beste kamerasensorer, men er ganske usynlige i mobilmarkedet. Sony fortsetter å satse på kameraet i sitt flaggskip, men holder det i den harde smarttelefonkonkurransen? Har Sony det de trenger for å øke markedsandelen, eller sikter de inn mot et smalt marked som gjør at kun spesielt interesserte kjøper telefonen deres? Vi har testet Sonys nye flaggskip, Xperia 1 VI.
Design og konstruksjon
Sony har ikke brukt mye tid på designet. Xperia 1 VI har samme designspråk som vi første gang så med Xperia Z i 2013. Det er et enkelt, minimalistisk design der Sony har valg å beholde noen gamle designvalg der andre har gått i en mer moderne retning.
Skjermen er uten kamerahull eller busslomme. Likevel føles ikke designet utdatert, men heller ikke spesielt. Skjermen strekker seg ut til kantene, og kanten over og under skjermen er symmetrisk i stedet for å strekke seg helt opp til kanten øverst for så å få et hull til kameraet.
Sony har valgt å legge alle knapper på høyre side av telefonen. Der ligger volumknappene, av/på-knappen, som også fungerer som fingeravtrykksleser, og kameraknappen. Venstre side er helt uten knapper, kun med to antennelinjer i en litt annen svarttone enn ramma på telefonen.
Sonys kamerafokus stopper ikke med egen kameraknapp. På undersiden av telefonen finner vi USB-C-porten ved siden av en simkortskuff som også fungerer som minnekortskuff. Denne kan man åpne uten noe verktøy, og den er praktisk hvis du vil hente ut bilder på en enkel måte.
På toppen har Sony beholdt hodetelefon-pluggen – om det er fordi de mener man får en bedre musikkopplevelse eller fordi de satser hardt på kamera, kan man ikke si sikkert. Det tyder nok mest på det siste når man bruker programvaren. Likevel har det vært et gledelig tilskudd når man skal ha lengre telefonsamtaler og talekvaliteten på trådløse hodetelefoner er så som så.
Skjerm som kunne vært en lampe
Sony bruker en OLED-skjerm med 4k-oppløsing. De har hatt så høy oppløsing siden de startet med Xperia 1 serien i 2019. Det er unødvendig mye på en så liten skjerm, og man hadde nok ikke merket det om den var halvert.
Fokus på høy skjermkvalitet gir likevel resultater. Sony har brukt kunnskapen fra sine Bravia TV-produkter for å gjøre skjermprosesseringen best mulig. Det første jeg gjorde var å gå inn i innstillinger og velge «skapermodus», som demper satureringen og gir bedre farger. Dette er også første telefon jeg har hatt på lenge hvor jeg ikke har brukt full lysstyrke til enhver tid. Jeg har så vidt brukt maks-lysstyrken i det hele tatt. I våre målinger målte vi en lysstyrke på 1066 lux, til sammenlikning viser Digi.nos måling at Samsung Galaxy S22 Ultras skjerm har en maks lysstyrke på 758 lux.
Hvor stor er kamerasensoren egentlig?
Skjermen bruker Gorilla Glass Victus, likevel opplevde jeg i løpet av testperioden at skjermen fikk både små og store riper. Telefonens sensorer er også litt i overkant sensitive. Jeg opplevde ved fire-fem telefonsamtaler at jeg la på fordi sensoren trodde jeg ikke hadde telefonen til øret eller fordi skjermen tolket berøringer av øret som hensiktsmessige. Problemet ble ikke borte selv med Sonys funksjon som skal beskytte deg mot å trykke på skjermen ufrivillig.
Det er litt rart at Sony ikke har klart å fikse noe så banalt som at man trykker på skjermen med øret eller i lomma når man tar ut telefonen. Flere ganger har jeg tatt opp telefonen fra lomma og det har stått «prøv på nytt om 30 sekunder». Dette er et problem jeg ikke har sett på veldig mange år.
Programvare
Programvaren er basert på standard Android med et lett tema over. Totalt sett er opplevelsen ganske god, men selv om Sony har klart å få operativsystemet til å være enkelt og svært nær standard Android, har Sony lagt inn unødvendige programmer. Et par ganger har telefonen slitt med å endre retning, der jeg har opplevd at halve skjermen har blitt rosa når jeg har rotert den. Det har stort sett rettet seg selv når jeg har skrudd av og på skjermen, men er likevel en bug som ikke bør være der.
Sony Xperia 5 IV er bra – men ikke bra nok
Jeg måtte gjennomgå en sletteprosess da jeg satte opp telefonen første gang. Et av de største irritasjonsmomentene var en app som var for tre måneder gratis musikkstrømming. Applikasjonsikonet førte bare til en lenke i nettleseren og var ikke mulig å avinstallere fra telefonen. Jeg kunne bare deaktivere.
Sony har også brukt sine ulike avdelinger for å utvikle apper til ulike funksjoner. Telefonen, som Sony markedsfører mot personer som er skapere, har dermed tre kamera-apper og en opptaker-app som alle bærer preg av profesjonelt utstyr, der brukervennlighet ikke nødvendigvis er fokus.
Opptaker-appen ved navn «Music Pro» er utviklet av Sonys plateselskap og er laget for dem som vanligvis har eget utstyr. Dermed er det nok få som utnytter potensialet, men kun bruker den som en vanlig, enkel lydopptaker.
Kamera applikasjoner
Kameraprogramvaren er en historie for seg. Sony har gitt sine tre kameraavdelinger ansvaret for hver sin app. Sony Alpha har utviklet standard-kameraappen «Photo Pro», Sonys profesjonelle videokamera-avdeling har utviklet videoappen «Video Pro», mens Sonys kino-avdeling har utviklet videoappen «Cine Pro». Alle appene lar deg jobbe med kameraene til telefonen på sitt vis.
«Photo Pro» er en allround-app og nok den eneste de fleste trenger. Det er også appen som åpner seg når du holder inne kamera-knappen. I «Basic mode» er appen som en hvilken som helst annen kamera-app, der du kan velge om du vil filme eller ta stills. Bytter du modus over til et av de andre valgene i appen, får du opp en meny som nok er kjent for de fleste som har brukt et av de speilløse kameraene til Sony. For en som er glad i å ta bilder, er det gøy å ha så mye manuell styring på mobilen. Men selv om jeg bruker Sonys speilløse kamera til vanlig, endte jeg opp med stort sett å bruke Basic mode.
Videoappene rørte jeg ikke mye. Jeg var innom «Video Pro»-appen og så en del funksjoner som kan være nyttig for profesjonelle. Appen har mulighet for videostrømming over RTMP. Det betyr at man kan strømme live-video til YouTube, eller hvis man jobber profesjonelt kan videostrømmen strømmes direkte inn til et nyhetsstudio eller en egen server.
Den funksjonen sammen med muligheten for på koble til en ekstern mikrofon rett i telefonen, gjør at dette vil være en svært praktisk telefon for journalister som jobber med direkte-TV både lineært eller på nett. «Cinema Pro» lar deg bruke manuellfokus, sette fokuspunkter og endre farge-prosesseringen til ulike formater. Appen prosesserer videoen og gir deg en ferdig prosessert video. Når jeg tar i bruk en applikasjon ment for avansert videografi, forventer jeg at appen støtter log-format. Det gjør den ikke, i stedet legger den over en fargeprofil mens du spiller inn. Det er litt skuffende når stillbildene kan tas i rawformat, mens videoinnspillingen ikke støtter det.
Gode bilder
Telefonen har tre kameraer på baksiden. Sony oppgir, i motsetning til mange andre, rekkevidden på kameraene i mm, slik vi kjenner det fra fotoverdenen.
Hovedkameraet er et 24 mm kamera med blender på f1.7. Ultravidvinkel-kameraet er et 16 mm kamera med blender på f2.2. Telefoto-kameraet er det mest imponerende, det er har en mekanisk zoom på 85 – 125 mm med fast blendertall på f2.3.
Mekanisk zoom er ikke så imponerende i seg selv, da vi har sett det i flere telefoner. Det som gjør Sonys telezoom imponerende, er at det ikke er et periskopkamera. Kameraet ligger flatt uten noe speil. Det er første gang vi har sett zoom av den typen i en smarttelefon. Alle kameraene har en 12 megapiksel oppløsing.
Bildene tatt med kameraet er jeg positivt overrasket over. Sony lager de beste bildesensorene på markedet, og de har klart å kode appene bra nok til å ta gode bilder med dem. Jeg var svært fornøyd med bildene jeg fikk ut av appen, og muligheten til å ta bilder i jpg + raw gjør at man kan gjøre enkle redigeringsfunksjoner i ettertid hvis man ikke er helt fornøyd med prosesseringen.
Som på alle telefoner er det noen små forskjeller i fargene på sensorene. De tre bildene under er tatt med de tre ulike kameraene. Hvitbalansen heller litt mer mot blåtonene i de to sekundær-kameraene, men ellers er forskjellen overraskende liten.
I bildegalleriet nederst i saken kan du se flere bilder.
God batteritid og smart lading.
Batteritiden på telefonen holdt stort sett ut hele dagen. Jeg hadde vanligvis mellom 10 og 15 prosent batteri igjen når jeg la meg i testperioden. Telefonen har støtte for hurtiglading, men har også en smart-lading-funksjonalitet som gjør at når du plugger i mobilen, lader den ekstra sakte basert på når du har satt på vekkerklokka. Telefonen er da ferdig oppladet cirka en time før du står opp. Sony har også lagt inn muligheten for å begrense oppladingen slik at du lader opp til maks 80 prosent batteri, noe som gjør at batteriet vil vare lengre.
Når det gjelder ytelse ligger Xperia 1 IV i toppsjiktet. Det er ikke overraskende når de har utstyrt telefonen med en Snapdragon Gen8 1 prosessor. Telefonen kan bli varm ganske fort mens man filmer, men ellers er det ikke så mye å klage på. Ytelsen er akkurat det du forventer fra en telefon til 14.000 kroner.
Konklusjon
Sony har begynt å finne sin plass i smarttelefonverdenen, og det er én ting de satser på, og det er kamera. Det er dessverre en smal nisje Sony dekker, og selv om de gjør kamera bra, er resten av telefonen litt halvveis. Det er nok enkelt å velge noe annet enn Sony, og jeg vil nok tro at de fleste som vil ha denne telefonen, har spesielle behov. Du får noen fordeler ved fokuset på kamera.
En av dem er hodetelefon-pluggen som noen savner, men de fleste har i dag gått over til trådløse hodetelefoner, og da er det kun til nettopp videoproduksjon at pluggen kan være nyttig. Sensoren til skjermen har problemer med å skjønne forskjell på finger og lår eller øre og gjorde at jeg ofte ergret meg over småting. Generelt sett er det en god telefon, men alle småtingene gjør nok at jeg ville sett på enhetene fra Samsung eller Apple før Sonys.
| Vi likte | Vi likte ikke |
| Gode kameraer | Oversensitiv skjerm |
| God, fargekalibrert skjerm | Unødvendig programvare på telefonen |
| God formfaktor og lett å sette inn og ta ut SD-kort | Mye småfeil i programvaren |
Den første «KI-dingsen» slaktes av kritikerne
