artikler
Topplederen i IBM Norge har konkrete råd til hvordan man lykkes som leder
IBM-sjef Hans-Henrik Merckoll trekker frem studentmiljøet på BI og idretten som en viktig del av sin bakgrunn.
I «Lederliv» snakker Karriere360 med ledere i norske teknologiselskaper om lederhverdagen og hvordan de ser på seg selv som leder.
Hans-Henrik Merckoll er administrerende direktør for IBM Norge, en rolle han trådte inn i i 2019. Selskapet har hovedkontor i Armonk i USA og har vært i Norge siden 1935. Før topplederjobben var Merckoll direktør for tjenestedivisjonen i IBM Norge, hvor han hadde ansvaret for å utvikle og levere ulike typer tjenester og infrastruktur til bedriftsmarkedet i Norge.
Merckoll er utdannet siviløkonom ved Handelshøyskolen BI. Han har tidligere vært konserndirektør for konsulentavdelingen i Evry (nå Tietoevry), og arbeidet som administrerende direktør både i Telenor Telehuset og i Hewlett Packard Norge.
Liker ikke overraskelser
– Hvorfor startet du i IBM?
– Jeg var først og fremst fascinert av selskapets kultur for, og evne til, å endre seg. IBM har vært relevant som teknologipartner for bedrifter og offentlig sektor gjennom mer enn hundre år globalt og 85 år i Norge. I tillegg hadde jeg fått et svært godt inntrykk av de ansatte i selskapet gjennom samarbeid og møter i løpet av karrieren min, og det var en kultur jeg ønsket å bli en del av.
– Videre var jeg imponert over hvordan «Big Blue» på mange måter hadde profilert om varemerket sitt i Norge, og virkelig synliggjort teknologier som Watson. Samtidig mente jeg at selskapet nok hadde et uutnyttet potensial, særlig innen «Services», som var enheten jeg skulle lede.
– Hvordan fikk du jobben?
– Etter halvannet år som leder av tjeneste- og teknologidivisjonen ble jeg leder for IBM i Norge. Denne posisjonen fikk jeg etter en normal, intern søknadsprosess. Jeg var, og er fortsatt, svært motivert for oppgaven. Selv om det også ble gjort eksterne søk, er det tradisjon for å rekruttere ledere fra interne rekker. Prosessen omfattet gjennomgang av hva jeg hadde oppnådd i min tid i selskapet, og flere intervjuer med ulike ledere på mange nivå i IBMs globale organisasjon. Til slutt ble innstillingen på meg som ny toppsjef i Norge godkjent av konsernsjefen selv.
– Hva er din bakgrunn?
– Før jeg kom til IBM var jeg leder av HP Enterprise i Norge. Før det ledet jeg HP i Norge. Dit kom jeg fra jobb som leder av Evry Consulting, og enda tidligere, Telenor Telehuset. Jeg har også vært salgsdirektør i HP Compaq.
– Videre har jeg vært glad i sport hele livet, og en viktig del av bakgrunnen min er også aktiv deltakelse i studentmiljøet på BI og idrett. Gjennom hele karrieren min har jeg forsøkt å kombinere fagkunnskap med menneskekunnskap, nysgjerrighet og høy arbeidsvilje, og det er en kombinasjon jeg fortsatt etterstreber.
– Hvilken rutine/metode har du for å få ting raskt gjort?
– Min metode for å rekke over mye er at å prioritere hardt. Først gjør jeg unna de oppgavene jeg ikke kommer utenom å gjøre selv. Blant annet gjelder det rutinemessig rapportering. Så er jeg flink til å delegere oppgaver. For å lykkes er jeg avhengig av å kunne spille på dyktige kolleger. Jeg leder en kunnskapsbedrift, og det innebærer at min jobb er å tydeliggjøre prioriteringer og forventninger, men medarbeiderne er de beste til å finne ut hva de faktisk skal gjøre. Jeg ønsker å være informert om hvordan de tenker å løse oppgavene for å kunne rettlede eller korrigere der det måtte være nødvendig, men det er medarbeiderne som er ekspertene.
– Når det er sagt, så er jeg ikke særlig glad i overraskelser. Det er folkene rundt meg klar over, så de holder meg orientert. Det gir trygghet på en effektiv måte.
– Hva gjorde kandidaten som har imponert deg mest under et jobbintervju?
– Hun som har imponert meg mest gjorde det på bakgrunn av de intelligente spørsmålene hun stilte. I tillegg var hun var åpenbart flink til å lytte, og det var tydelig at hun leste hele intervjusituasjonen godt. Med det mener jeg at hun lyktes med å dra ut essensen av det vi diskuterte, klarte å håndtere flere temaer samtidig og stilte spørsmål som tydelig var relatert til informasjonen hun akkurat hadde fått.
– Mitt beste råd er å virkelig være til stede under intervjuet, lytte til det som blir sagt og still relevante spørsmål til det som faktisk har blitt diskutert, ikke kun spørsmål man har tenkt seg ut på forhånd.
– Jobbsøkere over 55 år, har de en sjanse?
– Alder spiller i utgangspunktet ingen rolle. Som arbeidstagere kommer vi til å måtte stå i arbeidslivet lenger enn det tidligere generasjoner har gjort, og jeg er glad for at både næringslivet og politikken retter oppmerksomheten mot behovet for livslang læring i et arbeidsmarked i stadig endring.
– Mer enn alder er jeg opptatt av at profilen er riktig, og deretter at erfaringen er relevant. Rett profil inkluderer endringsvilje, endringsevne og nysgjerrighet. Alle våre ansatte skal passe inn i og tilføre teamet vårt noe som vi ønsker å dyrke fremover. Det som er viktig er balansen i teamet som helhet, både når det gjelder alder, kjønn og egenskaper.
– Hvordan får du arbeidsro og hvordan håndterer du avbrytelser?
– Jeg blir ofte sittende igjen i møterommet når møtet er over for å jobbe uforstyrret. Samtidig er det viktig for meg å være en del av et pulserende miljø. Det innebærer avbrytelser, informasjonsutveksling og samarbeid. Noe som har hjulpet meg er at jeg kan omstille meg raskt og at jeg er fullt ut til stede i det jeg holder på med. Jeg bruker oppmerksomheten på én ting om gangen.
– Det betyr at jeg også kan legge bort jobben og være helt til stede med familien. Jeg sitter ikke med telefonen og PC-en tilgjengelig hele tiden, men har små økter gjennom kveldene og helgene hvor jeg jobber. Så isolerer jeg meg heller når det trengs.
– Hvordan henter du inspirasjon til å utføre jobben din?
– Lagspill og tid med gode kolleger, kunder og partnere er det mest inspirerende i denne jobben. Når vi både har gitt oss selv ambisiøse mål og sammen gjør det som skal til for å innfri dem, får jeg en motiverende mestringsfølelse.
– For meg er friluftsliv og idrett arenaer hvor jeg kan klarne hodet, utfordre meg selv og holde meg i form. Det mentale aspektet er svært viktig for meg – man holder seg skjerpet, i tillegg til at man ofte løser små og store utfordringer i løpet av en lang treningstur.
– Jeg har alltid vært glad i sport, og var faktisk på seniorlandslaget i squash i åtte år. I disse dager går det i sykling, padling og løping på sommeren, og alt av skiaktiviteter på vinteren. Jeg er for øvrig medlem av Holmenkollen Sykkelklubb og vi har det veldig gøy sammen!
– Familien min er også viktig. Jeg er gift med en fantastisk kvinne fra Island, Anna, og sammen har vi en tenåringsdatter som heter Hekla og en kul liten hund som heter Stella. Hekla, som for øvrig er oppkalt etter den islandske vulkanen, syns kanskje at jeg er verdens strengeste pappa, men jeg er utrolig stolt av henne og alt hun får til!
– Hvordan holder du deg faglig oppdatert?
– Som nevnt er jeg en forkjemper for livslang læring, og er stolt av at IBM har fantastisk godt tilrettelagte læringssystemer. Den enkelte medarbeider tilbys en kombinasjon av kurs som e-læring, fysiske samlinger, eksterne forelesninger og konferanser. Tiden vi bruker på disse læringsarenaene måles. I fjor ble min aktivitet målt til 161 timer. Kursene omfatter alt fra datasikkerhet til ledelse og kundedialog.
– I tillegg lærer jeg mye gjennom møter med fagpersoner både i IBM og hos kunder og partnere.
– Åpent landskap, beholde eller droppe? Hvorfor?
– For to år siden flyttet vi inn i helt nye, moderne lokaler i Oslo sentrum der åpent landskap er modellen. Jeg er sterk tilhenger av åpne kontorlandskap ganske enkelt fordi de stimulerer til økt samarbeid, kunnskapsdeling og læring.
Å evne å prioritere – «kill your darlings» – er svært viktig for å lykkes.
– Samtidig har vi lært over denne perioden at forskjellig arbeid krever forskjellige løsninger og tilpasninger. Mye kan løses med små justeringer, og det å lytte til våre ansatte på dette området er en god investering.
– Selvsagt har vi også behov for stillerom der folk kan jobbe uforstyrret, men det må være unntaksvis.
Grunnleggende optimist
– Hvordan oppfatter du deg selv som rollemodell?
– Jeg ønsker å være en som går i front – sammen med dyktige mennesker slik at vi sammen kan gripe muligheter og løse problemer som måtte oppstå. Jeg ønsker ikke å skyve folk foran meg, men gi ansvar og frihet som igjen stimulerer til utvikling.
– Hva er dine styrker og dine utfordringer?
– Jeg er nysgjerrig på mennesker, teknologi og forretningsmuligheter. Det er nok min fremste styrke som leder. Dessuten har jeg lært meg til raskt å finne frem til kjernen i ulike muligheter og problemstillinger. Dermed blir det mulig å prioritere.
– En utfordring er nok at jeg er grunnleggende optimist og burde være flinkere til å si nei noen ganger, da tiden ikke alltid strekker til.
– På hjemmebane får jeg høre av min kone at jeg ikke akkurat kvalifiserer til en vaktmesterpris. Det er ikke alltid jeg er så god til å sette i gang med praktiske oppgaver hjemme, men når jeg først er i gang går det unna!
– Hva er det modigste du har gjort som leder?
– Å begynne som leder i Telenor Telehuset som ikke hadde tjent penger etter at de ble startet 15 år tidligere. Heldigvis klarte vi å oppnå stabilt lønnsom drift allerede etter et par år.
– Mitt beste råd er ikke å være redd for å prioritere bort! Hvis man står overfor en stor utfordring eller snuoperasjon, er det viktig å først sette seg grundig inn i problemstillingen, for deretter å prioritere to-tre områder man skal jobbe med. Å evne å prioritere – «kill your darlings» – er svært viktig for å lykkes.
– Hva eller hvem er dine største gledeskilder som leder?
– En person som har inspirert meg som leder er Frode Haugli som tidligere ledet HP i Norge. Frode har vært en sparringpartner for meg i mange år, og det er summen av våre gode samtaler som har vært viktig for meg.
– Jeg kommer aldri til å glemme da jeg ble kontaktet av IBM for første gang. Frode er en HP-mann i hjerte og sjel, og sånn sett ville det kanskje ikke vært naturlig at han var den første jeg fortalte om muligheten jeg hadde blitt tilbudt. Da jeg forklarte situasjonen hadde han selvfølgelig sine reservasjoner mot at jeg skulle gå til et annet selskap, men det viktigste for ham var at jeg skulle ta det valget som var riktig for meg og min karriere, støtten hans i den prosessen satt jeg stor pris på.
– Hva er den vanligste tilbakemeldingen du har fått som leder?
– Jeg får høre at jeg med mine spørsmål leder folk inn på spor som leder til at de selv finner gode løsninger. Jeg utfordrer jeg mine medarbeidere til å gå fra ord til handling, og stiller følgende spørsmål: Hva er den konkrete veien videre? Hvordan skal dette implementeres? Hva betyr dette i praksis?
– Det å kunne effektivt konkretisere en løsning i egne ord er viktig for å sikre en god prosess og fremdrift.
– I hvilke situasjoner blir ditt relasjonelle mot mest utfordret?
– Jeg kan miste motet av personer som ikke er villige til å endre måten oppgaver løses eller arbeidsprosessene våre. Vi kan ikke sitte stille og se på at resten av verden endres. Den evnen må hver og en av oss være bærer av.
– Hva, i jobbsammenheng, utfordrer din raushet?
– Jeg misliker sterkt når personer tar æren for det andre har skapt, eller når folk begunstiger seg selv på bekostning av andre. Jeg anser meg selv som en raus lagspiller. Det innebærer rom for sterke individualistiske prestasjoner, til lagets beste. Om vi ikke spiller på den enkeltes prestasjoner vinner vi heller ikke som lag.