300 millioner kroner på lobbyvirksomhet i Brussel

Mens nye reguleringer av teknologigigantene har nærmet seg endelig vedtak, har teknologigigantene doblet lobby-budsjettene sine. Nær 300 millioner kroner har gigantene brukt på å lobbe i Brussel siden 2019. Det melder Politico.

Det er kanskje ikke så rart. Forslag om å kunne skrive ut bøter på inntil 20 prosent av selskapers årlige globale omsetning ligger på bordet.

Jobber frem detaljene

Digital Services Act og Digital Markes Act er EUs svar på amerikanske teknologiselskapers makt på europeisk jord.

De første utkastene har vært tilgjengelige halvannet år. Diskusjonene om detaljene i reguleringspakkene har gått siden i høst. Nå er det ventet at en endelig konklusjon vil komme snart.

27 land skal bli enige om reglene. Hvor store bøter det skal være mulig å skrive ut, hvilken rolle hvert lands egne konkurransemyndigheter skal ha, og hvorvidt man kan kreve interoperabilitet i meldingstjenester og sosiale medier, er blant de vanskelige punktene.

DMA og DSA

Dagens reguleringer har blitt lite endret på 20 år, og EU har de siste årene jobbet med to reguleringspakker.

The Digital Markets Act regulerer såkalte portvakter. Selskaper er å regne som portvakter når de kontrollerer tilgangen til viktige plattformer og store mengder data i tillegg til å ha en sterkt økonomisk posisjon og en sterk markedsposisjon over tid.

The Digital Services Act skal regulere alle plattformer som er markedsplasser, sosiale medier, plattformer for deling av ulike typer innhold, app-butikker og booking-plattformer.

Enorme bøter

Utgifter til bøter fra ulike europeiske data- og konkurransetilsyn har de siste årene blitt en vesentlig utgiftspost for teknologigigantene.

Facebook har betalt millioner av euro for brudd på cookie-regler, og milliarder for brudd på GDPR. Google måtte etter flere runder i retten ut med 20 milliarder kroner for misbruk av markedsmakt.

De nye reguleringene kan gå utover bunnlinja i mye større grad.

EU foreslår nemlig bøter på opp til ti prosent av selskapenes totale globale årlige omsetning. Dersom bruddene kan ses på som kontinuerlige og systematiske, kan det svi enda mer.

Bøtene for brudd på de samme forpliktelsene etter 10 år, kan bli minimum fire prosent, og maksimum 20 prosent av årlig omsetning.

Med en omsetning på omtrent 118 milliarder dollar i 2021, tilsvarende en billion norske kroner, kan en bot til Facebook komme på 200 milliarder norske kroner.

En del av landene i EU-parlamentet har imidlertid sett på dette som for høyt, og et mulig kompromiss kan bli at minimumsboten kan ligge på én prosent. Det melder Euractiv.

Millioner på lobbyvirksomhet

Ser vi nærmere på budsjettene teknologigigantene setter av til lobbyvirksomhet i Brussel, er det tydelig at de følger veldig nøye med på utviklingen. Dataene om lobbyvirksomheten legger EU selv ut i et åpenhets-register.

Selv med Covid-restriksjoner har både Google, Facebook, Microsoft, Apple og Amazon økt budsjettene sine og tilstedeværelsen i Brussel.

Apple økte budsjettet fra 3.7 til 7 millioner euro fra oktober 2020 til september 2021. Til sammenligning var budsjettet i 2014 på under én million euro.

Facebook bruker mellom 6 og 6.5 millioner euro, og har satt av omtrent 18 årsverk til arbeidet. Også Google og Microsoft bruker rundt seks millioner euro, mens Amazon ligger på 3,5 millioner euro.

Siden 2019 har teknologigigantene hatt mer enn 150 møter med EU-byråkrater med DMA og DSA som tema, og brukt 300 millioner kroner på lobbyvirksomhet.