Norge investerer 40 millioner i det som kan bli verdens kraftigste datamaskin

Europa har lenge ligget langt etter Kina, USA og Japan når det gjelder investering i superdatamaskiner. Derfor går Norge nå inn med 40 millioner kroner for å etablere en superdatamaskin i Finland i samarbeid med åtte andre nordeuropeiske land; Finland, Sverige, Danmark, Belgia, Tsjekkia, Polen, Estland og Sveits.

– Superdatakraft kan hjelpe oss til å løse store vitenskapelige og samfunnsmessige utfordringer, for eksempel innenfor helse, klima og sikkerhet. Dette er teknologi som krever store investeringer og sterke fagmiljøer, sier Iselin Nybø, forsknings- og høyere utdanningsminister (V) i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

– Tungregning muliggjør mer innovasjon, ikke minst i kombinasjon med andre teknologier som kunstig intelligens. Til nye gjennombrudd i helseforskningen må vi ha tungregning. Vi trenger regnekapasitet i verdensklasse slik at forskning og næringsliv kan utvikle tjenester og løsninger som kan konkurrere internasjonalt. Dette er en langsiktig investering i viktig digital infrastruktur, sier Nikolai Astrup, digitaliseringsminister (H).

• Tar superdatamaskinene inn i fremtiden: Nå skal Intel bygge verdens første exaflops-maskin.

Minst 200 petaflops

Ved å gå sammen med andre europeiske land, vil Norge få tilgang til sterkere og raskere tungregningsmaskiner enn vi ellers ville fått, påpeker begge ministrene.

Og skal vi tro planene til Uninett Sigma2 AS, som har ansvar for å skaffe tungregneressurser til norske forskere, vil de nå kunne få tilgang til regnekraft i verdensklasse.

Ambisjonen er nemlig å nå minst samme ytelsesnivå som verdens kraftigste maskin, «IBM Summit» i Tennessee, som har en toppytelse på 200 petaflops. På listen over verdens 500 kraftigste superdatamaskiner ligger den nest kraftigste på 125.

Til sammenligning har den kraftigste maskinen i Norge, som fortsatt er under ferdigstilling, en antatt ytelse på 16,8 petaflops. Maskinen tilhører Universitetet i Agder og hadde en prislapp på 20 millioner kroner.

– Det blir sannsynligvis en blanding av CPU- og GPU-arkitektur, for å oppnå mest mulig fleksibilitet for ulik programvare og best mulig ytelse, sier Gunnar Bøe, daglig leder Uninett Sigma2.

Maskinens oppbygning og egenskaper vil ellers avgjøres i en egen konkurranse.

– Nå handler det om å sikre finansieringen til maskinen fra EU, sier Bøe, som understreker at faktisk ytelse vil avhenge av hva de får av finansiering.

• Superdatamaskin i verdensklasse og internasjonal AI-hub i Grimstad: Når Universitetet i Agder har gjort senteret for forskning på kunstig intelligens til toppforskningssenter, kan det skje store ting i en liten by (saken kan leses av abonnenter).

Konkurranse mellom EU-land

Men det er ikke gitt at et nordeuropeisk byks forbi stormaktene blir en realitet.

Europas etterslep på feltet er bakgrunnen for at EU har etablert programmet «EuroHPC». I det nye europeiske programmet har Europarådet og Europaparlamentet identifisert High Performance Computing (HPC) som en av fem nøkkelsektorer å investere i, med plan om å subsidiere en superdatamaskin i et EU-land.

Det er disse midlene det nordeuropeiske samarbeidet nå har søkt om. Halvparten av pengene vil komme fra kommisjonen og halvparten fra landene som går sammen i konsortiet. Til sammen betyr det en investering på opp mot 1,8 milliarder i norske kroner.

Men det nordeuropeiske samarbeidet er i konkurranse med andre EU-land om de tilgjengelige EU-midlene, og land som Spania og Italia skal også ha meldt sin interesse som egne søkere. Det er bare to søknader som får midler.

Svaret er ventet å komme i juni, og flere detaljer om prosjektet vil være klare fra 20. mai.

Forskningsgjennombrudd

Maskinen skal støtte kombinasjonen av høyytelses databehandling (HPC), kunstig intelligens og dataanalyse, designet med avanserte virtualiseringsfunksjoner og for å støtte kompleks modellering og simulering. Maskinen skal med dette kunne løse oppgaver som ikke før var mulig.

Kunnskapsdepartementet har laget en liste over mulige gjennombrudd:

• Innenfor helsefeltet er superdatamaskiner et viktig verktøy for eksempel i arbeidet med å bekjempe antibiotika- og multiresistente bakterier og til å utvikle nye medisiner. Tungregning kan brukes til å oppdage sykdommer tidlig, utvikle nye behandlingsmetoder og medisiner, og til å forstå mer om hvordan menneskehjernen fungerer.
• Værmelding og varsling av ekstremvær er også helt avhengig av superdatamaskiner. I tillegg kan de brukes til å lage prognoser for klimautviklingen.
• Nasjonal sikkerhet har også stor nytte av superdatamaskiner, som kan brukes til å utvikle krypteringsteknologier, samt oppdage og håndtere cyberangrep.
• For industri og bedrifter får tungregning en stadig større innvirkning, fordi det bidrar til å redusere veien fra design til produksjon betydelig, samtidig som det minsker kostnader, øker ressurseffektiviteten og forenkler beslutningsprosesser.
• Solens ytre lag er aktive og er kilde til både solvind og solstormer som påvirker jordens magnetfelt, satellitter og elektronikk. Mekanismene bak denne solaktiviteten er fortsatt til dels ukjente, men ved hjelp av tungregning er det nå potensielt mulig å komme til bunns i mange av disse årsakssammenhengene.

Innspill til digitaliseringsministeren: Dette vil AI-forskerne ha inn i nasjonal strategi for kunstig intelligens »