Nyhetsstudio

Forsvarssjefen ønsker en «hotline» mellom Oslo og Moskva for å unngå misforståelser i nord. Han utelukker heller ikke at russerne i fremtiden kan prøve seg på norske områder.

I et intervju med britiske The Guardian snakker Kristoffersen om at militære representanter for de to landene møtes jevnlig ved grensen, og det er ofte kontakt i forbindelse med redningsoppdrag i Barentshavet.

Kristoffersen sier også at han ønsker en militær «hotline» mellom Oslo og Moskva for å unngå en potensiell eskalering basert på misforståelser.

– Det vi har sett hittil av luftromskrenkelser i våre områder, har vært misforståelser. Russland driver mye med jamming, og vi tror at denne jammingen også påvirker deres egne fly, sier Kristoffersen til avisen.

– De har ikke sagt det, men vi ser at luftromskrenkelser som oftest skjer på grunn av mangel på erfaring hos pilotene. Når vi snakker med russerne, svarer de faktisk på en veldig profesjonell og forutsigbar måte.

Russisk invasjon i nord kan ikke utelukkes

I intervjuet snakker han også om potensielle scenarioer hvor Russland invaderer deler av Norge i fremtiden.

– Vi utelukker ikke at Russland tar land som en del av sin plan om å beskytte sine atomvåpen, som er den eneste tingen de fortsatt har som truer USA, sier han.

Dette snakket Kristoffersen også om i høst i forbindelse med boka «Beredt. Forsvarsevne og motstandskraft», som han skrev sammen med sin bror. I boka ble det redegjort for tre ulike scenarioer hvor en slik invasjon kan skje, der Russland vil verne om atomvåpnene som er utplassert på Kolahalvøya.

De viste samtidig til at Russland har bundet opp store landstyrker i Ukraina, at det vil ta flere år å bygge opp disse etter krigen, og de understreket at det er i Russlands interesse med lav spenning i nordområdene.

Godt Svalbard-samarbeid

Han sier også at det norske forsvaret ikke ser noen tegn til USAs president Donald Trumps gjentatte påstander om at det er mye kinesisk og russisk aktivitet nær Grønland.

– Vi har et veldig godt overblikk over hva som skjer i Arktis fra vår etterretningstjeneste, og vi ser ikke noe som helst slikt på Grønland, sier Kristoffersen.

Han legger også til at forholdet mellom Russland og Norge er godt når det gjelder Svalbard, og at russerne respekterer Svalbard-traktaten, som fastslår at Svalbard ikke skal brukes til militære formål. Russland har tidligere anklaget Norge for å bryte traktaten, men Kristoffersen mener dette bare er et propaganda-utsagn som Moskva ikke engang selv tror på.

Atea Norge hadde inntekter på 9,4 milliarder kroner i fjor, en økning på nær syv prosent fra året før, fremgår av selskapets rapport for fjerde kvartal. Også fjerde kvartal viste vekst.

– Jeg er spesielt fornøyd med at vi fortsetter å vokse innen tjenester og konsulentvirksomhet, uttaler administrerende direktør Ole Petter Saxrud i Atea Norge i en pressemelding.

Selskapet opplevde vekst innenfor samtlige forretningsområder; maskinvare økte med 7,4 prosent og tjenester vokste med nærmere 7 prosent sammenlignet med 2024. Selskapet satt igjen med 460 millioner kroner på driften i fjor, opp fra 410 millioner året før.

Bedre underliggende drift og god kostnadskontroll bidro til å løfte resultatet, ifølge Atea som fortsetter sitt forbedringsprogram inn i 2026 der bedre utnyttelse og bruk av kunstig intelligens skal øke lønnsomheten enda mer.

Selskapet merker at IT-sikkerhet nå har topp prioritet hos norske virksomheter. Atea Incident Response Team (IRT) håndterte i fjor ti prosent flere sikkerhetshendelser for kundene enn året før.

– Det er ingen indikasjoner på at trusselbildet blir mindre alvorlig fremover, sier Saxrud.

Han sier Atea merker økt etterspørselen etter ulike IT-sikkerhetstjenester, kompetanse, analyser og konsulenter.

Manglende mobildekning har lenge skapt utfordringer for sikkerhet og beredskap i fjellområdene øst i Rendalen og vest i Engerdal. Nå har Engerdal kommunestyre vedtatt å bidra med 700 000 kroner til utbygging av strømtilførsel og ny mobilmast på Bårn. Dette er et samarbeid med Rendalen kommune. 

Prosjektet er en del av det interkommunale arbeidet med å styrke mobildekningen i Nord-Østerdal. Utbyggingen har vært etterlengtet i flere år, særlig i Rendalen østfjell og tilgrensende områder av Engerdal, hvor både fastboende, næringsdrivende, hytteeiere og tilreisende har meldt om mangelfull eller fraværende mobildekning.

Den største utfordringen i prosjektet har vært strømframføring til basestasjonen. Krav om nedgravd kabel langs hele traseen har ført til betydelig høyere kostnader enn først antatt. Totalkostnaden for strømtilførselen er beregnet til inntil 13,5 millioner kroner. Engerdal kommunes andel utgjør om lag 20 prosent av den samlede egenkapitalen. Dette vurderes som en forsvarlig investering sett opp mot gevinstene prosjektet gir, særlig innen beredskap og sikkerhet. (hf)

Mobilnettene er sårbare overfor vær og krig. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) mener flere basestasjoner må sikres med enda mer reservestrøm, skriver DN.no.

– Vi må ha et mer robust strømnett enn det vi har i dag, sier Svein Sundfør Scheie, sikkerhetsdirektør i Nkom. Han fremhever hvor sårbare mobilnettene er, og viser til at strømbrudd i 2025 alene var årsak til 26 prosent av alle hendelser med registrerte bortfall av mobildekning og annen elektronisk kommunikasjon i Norge. Nkoms strømutspill er tidligere nevnt i Digi i artiklene: Trenger mer robust strømnett og mer reservestrøm og Kraftbransjen må sørge for robust strøm

Rett før jul sendte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) et forslag på høring om å styrke reperasjonsberedskapen i kraftforsyningen, med en høringsfrist i midten av mars. NVE foreslår å stramme inn kravene til beredskap i kraftsektoren betydelig, med flere transformatorer, mannskap og reservedeler klare. (hf)

Kunstig intelligens og språkmodeller som ChatGPT gjør at UiT Norges arktiske universitet dropper skriftlig eksamen i examen philosophicum fra høsten.

1700 studenter skal i stedet vurderes kun gjennom muntlig eksamen, melder Khrono.

I en kronikk skriver instituttleder Melina Duarte at mange studenter opplever et press til å bruke KI for å oppnå bedre karakter på skriftlige oppgaver.

– Det er et radikalt steg å ta, men det er nødvendig, sier Duarte.

Den økende arbeidsbelastningen for de ansatte er også en viktig faktor, ifølge instituttlederen; Stadig mer tid har gått med til å være «kildedetektiver» for å avdekke spor fra språkmodellene i eksamensoppgaver.

– I stedet for mer overvåking og kontroll, der lærere blir til politi, vil vi ha vurderingsformer med menneskelig dømmekraft i sentrum, sier Duarte.

Universitetet vil beholde essayskriving som del av kurset, men frikoble det fra karakter.

Også ved Universitetet i Oslo ligger det an til endringer i eksamensformen for ex.phil., skriver Khrono.

En gjennomgang som utdannings- og forskningsavisa gjorde sist høst, viser at universitetene har færre hjemmeeksamener og flere muntlige eksamener og skoleeksamener.

Selv om KI-roboter kan «bestå» eksamener for helsepersonell, gir de ikke bedre helseråd enn man kan finne på mer tradisjonelle måter, ifølge en studie.

– Pasientene må være oppmerksomme på at det å spørre en stor språkmodell om symptomene de har, kan være farlig og føre til feil diagnose og til at det ikke blir oppdaget når det er nødvendig med akutt hjelp, sier Rebecca Payne fra Oxford University.

Hun sier KI ikke er klar til å ta over legens rolle.

Den britiskledede forskergruppen ønsket å finne ut hvor godt mennesker lykkes når de bruker chatteroboter til å identifisere helseproblemer og avgjøre om de trenger å oppsøke lege eller sykehus.

Rundt 1300 deltakere i Storbritannia ble forelagt ti ulike scenarioer, som hodepine etter en kveld med drikking på byen, en ny mor som er utslitt eller følelsen av å ha gallestein.

Deretter ble deltakene tildelt en av tre chatboter: GPT-4o fra OpenAI, Llama 3 fra Meta eller Command R+. En kontrollgruppe brukte vanlige søkemotorer på nettet.

De som brukte chatbotene klarte bare å identifisere helseproblemet i rundt en tredel av tilfellene, og snaut halvparten – 45 prosent – fant fram til riktig fremgangsmetode videre. Dette var ikke bedre enn tallene for kontrollgruppen, ifølge studien, som er publisert i Nature Medicine.

Forskerne pekte på den store forskjellen mellom det skuffende resultatet i studien og det at KI-chatboter gjør det bra på tester og eksamener for helsepersonell. De mener gapet skyldes kommunikasjonssvikt.

Til forskjell fra simulerte pasientmøter som ofte brukes til å teste KI, var det ofte de ekte menneskene ikke ga chatbotene all relevant informasjon. Og noen ganger slet menneskene med å tolke alternativene chatbotene foreslo, eller de misforsto eller ignorerte rådene de fikk.

De fire teleselskapene i Singapore, Singtel, M1, Starhub og Simba ble i fjor utsatt for et cyberangrep av gruppen UNC3886. Angriperne fikk tilgang til noen kritiske systemer hos teleoperatørene, men ifølge myndighetene ble ingen sensitive kundedata kompromittert, skriver CNA.

Angrepet ble gjort kjent sommeren 2025, men det er først nå myndighetene har fortalt mer om hva som skjedde. Operation Cyber Guardian startet etter at teleselskapene hadde rapportert om mistenkelige aktiviteter i nettene til Cyber Security Agency of Singapore og Infocomm Media Development Authority (IMDA).

Mer enn 100 mennesker i seks ulike myndighetsorganer var involvert i den største cyberangrep-responsen i landet hittil. Ett av angrepspunktene var en nulldagssårbarhet som gikk rundt en brannmur. En annen brukte avanserte verktøy for å dekke over aktiviteten sin. For flere detaljer, les artikkelen bak lenka over. (hf)

Teknologi-gründer Jon von Tetzchner utvandret til USA etter å ha solgt den norske it-juvelen Opera. Etter 13 år vurderer han nå å flytte hjem. – Vi har sendt brev til EU der vi har bedt dem om å være sterke når det gjelder reguleringen av amerikanske teknologiselskaper, sier Tetzchner til DN.no.

Han kaller krypto for ren svindel og er bekymret for korrupsjon i USA. – Det er trusler mot Grønland, Danmark, Canada. Det er negative kommentarer om demokratiene i Europa. Du har Twitter-eier Elon Musk som pusher ytre høyre i Europa. Det er en del uvante ting og problemstillinger som bekymrer folk både i USA og Europa, sier han. (hf)

Lofotkraft Bredbånd ber båteiere være ytterst forsiktige hvis snurrevadtauene tas opp. Det er vanlig å lagre snurrevadtau på havbunnen mellom sesongene. Noen lar være å merke tau i Barentswatch, melder Lofotkraft og oppfordrer fiskerne til å ta hensyn til kritisk infrastruktur på havbunnen, ifølge Fiskeribladet.

I forbindelse med reparasjon av en fiberoptisk sjøkabel oppdaget selskapet at det lå snurrevadtau lagret i umiddelbar nærhet av kabelen.

– Noe tau var vikla inn i kabelen, og vi måtte la de gamle kablene ligge, fordi det var så mye tau oppå. Vi har bedt om bistand fra Fiskeridirektoratet til å rydde opp og vurdere hva som kan gjøres, sier prosjektingeniør Morten Jenssen i Lofotkraft Bredbånd. (hf)

Dan Ouchertlony, som er medlem av Telenors ledergruppe og primærinsider i Telenor ASA, har den 6. februar 2026 kjøpt 5550 aksjer i Telenor til kurs 173,5 kroner per aksje. Ny beholdning etter transaksjonen er 30.146 aksjer.

Ouchertlony er administrerende direktør i Telenor Amp, som har en rekke selskaper som er relatert til kjernen i Telenor. Disse selskapene vil enten bli utviklet til sitt fulle potensial med partmere, eller solgt ut av Telenor, ifølge selskapets egen presentasjon.

Blant selskapene i Amp er Telenor Connexion, Telenor Cyberdefence, Telenor Linx, Telenor Maritime, Alliance Venture, Bldng.ai, Carousell, FJ Labs, Gintel, KNL, Omny, Shapemaker, Strex, Tellu og Whereby. (hf)