Nyhetsstudio

− På generelt grunnlag vil vi uttrykke vår bekymring for hvor inngripende overvåkningsmulighetene i Etterretningstjenesteloven er, skriver daglig leder i Elektronisk Forpost Norge (EFN), Michael Puntschuh, i en e-post.

Onsdag ble det klart at Oslo tingrett har gitt staten fullt medhold i saken mellom staten og Stiftelsen Tinius og redaktør Tom Erik Thorsen om Etterretningsjenestens nye system for digital overvåking.

Striden handler om den nye Etterretningstjenesteloven, som trådte i kraft i sin helhet i oktober i 2023.

Loven gir E-tjenesten hjemler til digital overvåkning gjennom såkalt «tilrettelagt innhenting» av metadata, og innholdsdata som internett- og mobilleverandører kan bli pålagt å speile for dem.

EFN stiller spørsmål om overvåkingen er mer inngripende enn Grunnlovens § 102 gir anledning til.

− En særlig utfordring med dagens overvåkingsregime er at store deler av norsk kommunikasjon er grenseoverskridende, noe som innebærer at nesten all digital kommunikasjon i praksis kan bli gjenstand for overvåkning, skriver Puntschuh.

Han peker dermed på det såkalte territorialforbudet, at E-tjenesten ikke kan målrette etterretning mot personer på norsk jord.

Men selv om etterretningsmålene befinner seg i utlandet, gir tilrettelagt innhenting i praksis også E-tjenesten tilgang til nettaktiviteten til folk i Norge, og kommunikasjon mellom personer som befinner seg i Norge.

Onsdagens dom definerer innhenting av kommunikasjon mellom personer i Norge som lovlig når kommunikasjonen går gjennom en tjeneste som krysser landegrensene.

− Dette reiser alvorlige spørsmål om personvern, kildevern og borgernes rett til privatliv, skriver Puntschuh.