Fjerner omstridt arbeidsgiveravgift
Omstridt arbeidsgiveravgift fjernes fra årsskiftet
Den omstridte ekstraordinære arbeidsgiveravgiften som ble innført i 2023, skal fjernes 1 januar neste år, melder Dagens Næringsliv.
Regjeringen varslet allerede i vinter at ordningen skulle skrotes en gang neste år.
– Vi innførte en midlertidig arbeidsgiveravgift som en del av et ansvarlig statsbudsjett i en veldig utsatt tid. Den var midlertidig, og vi begynte avviklingen av den i årets budsjett. Den vil bli fullstendig avviklet fra 1. januar 2025, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til DN.
I februar sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum at den ekstra avgiften skulle fjernes før valget i 2025, men han kunne ikke si når på året.
Mye motstand
Siden januar i fjor har norske bedrifter vært nødt til å betale ekstra arbeidsgiveravgift for høye lønninger. Dette grepet fra regjeringen har møtt mye motstand, både fra næringslivet og NHO, men også fra LO og budsjettpartner SV.
– Vår vurdering var at vi måtte bruke penger på folk som fikk problemer med de høye prisene, som barnefamilier og grupper som hadde dårlig råd, på toppen av strømstøtten som alle fikk glede av, sier Vedum til DN.
Støtten til Ukraina var en av begrunnelsene for å innføre den midlertidige avgiften. I starten ble inntekter over 750.000 kroner pålagt en ekstra avgift på 5 prosent. I årets budsjett ble den justert noe ned ved at grensen ble økt fra 750.000 til 850.000 kroner.
SV støtter
– Det er en god beslutning av regjeringen å foreslå å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften fra og med neste år, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski til NRK.
Partiet tar til orde for andre typer skatter i stedet.
– Dette er en uheldig skatt på arbeidskraft som SV har vært imot. Vi vil derfor sikre flertall for det, samtidig som det er behov for andre skattegrep som gir mer omfordeling, sier Kaski.
Høyre: – På høy tid
Andre nestleder og finanspolitisk talsperson Tina Bru i Høyre sier til NTB at det var på høy tid å avklare tidspunktet for avvikling. Hun kaller ekstraskatten meningsløs.
– Jeg har aldri forstått hvorfor denne ekstraregningen var nødvendig, men det er veldig bra at regjeringen fjerner den helt fra og med neste år. Det er synd at regjeringen må bruke tid og penger på å rydde opp i problemer de selv har skapt, men dette er en viktig avklaring for næringslivet, sier hun.
– Dette gir forutsigbarhet
Administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO er glad for at datoen nå er fastsatt.
– Det er godt nytt at regjeringen nå presiserer at den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften fjernes helt fra 1. januar 2025. Dette har vært en viktig sak for NHOs medlemmer, og vi har hatt en klar forventning om at den ekstra avgiften skulle kuttes neste år, sier han til NTB.
At det endelige tidspunktet er bestemt, gir forutsigbarhet for mange tusen arbeidsgivere og arbeidsplasser over hele landet, understreker han.
Tekna-president Elisabet Haugsbø er også glad for regjeringens avklaring.
– Økt arbeidsgiveravgift slo negativt ut for høyutdannede og for kompetansebedrifter. Derfor var det viktig at dette ikke ble en varig skatt. Regjeringen har brukt litt lang tid på å avvikle avgiften, men vi er fornøyd med at dette skjer i januar 2025, sier Haugsbø.
Konkurransetilsynet bekymret: Vil se på Telia/Ice-samarbeidet
Konkurransetilsynet er bekymret for hvordan det vil påvirke konkurransen i mobilmarkedet at Ice/Lyse Tele, og Telia Norge vil etablere et felleseid selskap som skal bygge et felles nasjonalt mobilnett, skriver nyhetstjenesten TDN Direkt.
Tilsynet melder nå at de vil gjøre en nærmere vurdering av det varslede samarbeidet.
Vegard Aandal-Nilsen, fungerende avdelingsdirektør for finans og kommunikasjon i Konkurransetilsynet, sier til TDN Direkt at Konkurransetilsynet i utgangspunktet er skeptisk til et samarbeid som reduserer antall mobilnett fra tre til to.
- Vi har fortalt selskapene at vi er bekymret for virkningene på konkurransen og at Konkurransetilsynet derfor vil gjøre en nærmere vurdering av samarbeidet, sier han.
Ifølge Aandal-Nilsen informerte Ice og Telia Konkurransetilsynet om samarbeidet om felles radionett før det ble offentlig kjent.
Unicef ber land kriminalisere KI-generert overgrepsmateriale
FNs barnefond Unicef oppfordrer land til å kriminalisere produksjon av KI-generert materiale som framstiller seksuelle overgrep mot barn.
Organisasjonen sier den er sterkt bekymret over meldinger om økning i bilder generert med kunstig intelligens som seksualiserer barn.
Unicef ber også utviklere innføre prinsipper om «sikkerhet ved design» og tydelige tekniske sperrer for å hindre misbruk av KI-modeller. Digitale selskaper bør samtidig stanse spredningen av slikt materiale ved å styrke innholdsmodereringen og investere i teknologi som kan avdekke overgrep, heter det.
– Skadene fra deepfake-misbruk er reelle og akutte. Barn kan ikke vente på at lovverket skal ta dem igjen, sier Unicef i en uttalelse. Deepfakes er KI-genererte bilder, videoer og lydopptak som på overbevisende vis utgir seg for å være ekte personer.
Unicef uttrykker også bekymring for det organisasjonen omtaler som «avkledning» av barn, der KI brukes til å fjerne eller endre klær i bilder for å skape konstruerte nakenbilder eller seksualiserte framstillinger.
Ifølge Unicef har minst 1,2 millioner barn i 11 land det siste året opplyst at bilder av dem er blitt manipulert til seksuelt eksplisitte deepfakes.
Storbritannia varslet lørdag at landet vil gjøre det straffbart å bruke KI-verktøy til å lage overgrepsbilder av barn, og blir dermed det første landet som innfører et slikt forbud.
Bekymringen har økt de siste årene rundt bruk av KI til å generere overgrepsinnhold, særlig knyttet til chatteboter som Grok, utviklet av xAI og eid av Elon Musk. Tjenesten har vært under gransking for å ha produsert seksualiserte bilder av kvinner og mindreårige.
Googles eierselskap gjorde det bedre enn ventet
Omsetningen til Googles eierselskap Alphabet endte på 113,8 milliarder dollar i fjerde kvartal.
Det er en økning på 18 prosent sammenlignet med samme kvartal i 2024, og et par milliarder bedre enn ventet. 113,8 milliarder dollar tilsvarer drøyt 1100 milliarder kroner.
Administrerende direktør Sundar Pichai peker på investeringer i kunstig intelligens og skyinfrastruktur som drivende faktorer bak veksten.
Musk kaller Sánchez «forræder» etter forslag om 16-årsgrense for sosiale medier i Spania
X-eier Elon Musk går til frontalangrep på statsminister Pedro Sánchez i Spania etter at han sa han ville innføre 16-årsgrense i sosiale medier.
– Dirty Sánchez er en tyrann og forræder mot det spanske folk, skrev Musk tirsdag på sin meldingstjeneste X og avsluttet kommentaren med en bæsj-emoji.
Statsminister Pedro Sánchez kunngjorde tidligere på dagen at Spania planlegger å forby sosiale medier for barn under 16 år. Også flere andre vestlige land har tatt grep for å begrense barns tilgang til sosiale medier.
Verdens rikeste mann og Tesla-eier Musk har flere ganger kritisert Sánchez, blant annet i forrige uke. Da reagerte Musk på den spanske regjeringens plan om å gi lovlig opphold til 500.000 papirløse innvandrere. Også da fikk Sánchez det glatte lag av Musk på X, som mente at statsministeren importerer 500.000 lojale velgere.
Sánchez svarte på X og sa til Musk: «Mars kan vente. Menneskeheten kan ikke», en henvisning til Musks visjon om at mennesker en dag vil reise til andre planeter.
X etterforskes i Frankrike – mistenkes for spredning av overgrepsbilder av barn
Det sosiale mediet X etterforskes i Frankrike, mistenkt for spredning av overgrepsbilder og innblanding i fransk politikk. – Et politisk angrep, hevder X-eier Elon Musk.
Kontorene til X i Paris ble tirsdag ransaket av politiet. Samtidig opplyste fransk påtalemyndighet at Musk og X' tidligere toppsjef Linda Yaccarino er innkalt til frivillige samtaler.
Etterforskningen begynte i fjor etter anklager om at X' algoritme ble brukt til innblanding i fransk politikk. Nå er etterforskningen utvidet til å omfatte besittelse og spredning av KI-genererte seksualiserte bilder av kvinner og overgrepsbilder av barn.
Bakgrunnen for saken er blant annet kritikken som ble rettet mot X' chatbot Grok da det ble kjent at den kunne brukes til å lage seksualiserte versjoner av bilder av voksne og barn. Ifølge nyhetsbyrået AFP kunne dette gjøres med enkle kommandoer som «fjern klærne hennes».
Også i Storbritannia ble det tirsdag igangsatt etterforskning av Grok. Etterforskningen er også her relatert til KI-genererte seksualiserte bilder, ofte omtalt som «deepfakes».
Etter uttalelsen fra påtalemyndigheten i Frankrike slo Elon Musk tilbake. På X skrev han at «dette er et politisk angrep».
Det europeiske politisamarbeidet Europol opplyser at de støtter den franske etterforskningen. Påtalemyndigheten i Paris opplyser at de heretter vil slutte å bruke X selv og i stedet gå over til andre kommunikasjonskanaler.
Milliardær Elon Musk, ansett som verdens rikeste person, er X' eier og styreformann.
Dansk datatilsyn kritiserer Google-bruk i skoler
Danske kommuner har ikke beskyttet grunnskoleelevenes personopplysninger godt nok ved bruk av Google-produkter, konkluderer det danske datatilsynet.
51 danske kommuner får krass kritikk for sin behandling av personopplysninger ved bruk av Googles produkter i forbindelse med undervisning i grunnskolen, skriver det danske datatilsynet i en pressemelding mandag.
Saken dreier seg hovedsakelig om bruk av Googles bærbare datamaskiner Chromebook, som har vært i bruk hos disse kommunene. De har blant annet brukt Google Workspace for Education og Google Chrome Education.
Datatilsynet ble oppmerksom på saken da en far i 2019 klaget over at man kunne se hans åtteårige sønns navn og skole på plattformen Youtube.
Kontorsjef Pia Færch i Kommunernes Landsforening (KL) sier i en skriftlig kommentar til Ritzau at kommunene tar tilsynets påpekninger meget alvorlig.
Hun viser til at tilsynet slår fast at databehandleravtalen som KL inngikk med Google i 2024, er i tråd med reglene. Tilsynet advarer imidlertid kommuner om at det trolig vil være i strid med loven hvis kommunene ikke har konfigurert oppsettet sitt slik avtalen mellom Google og KL foreskriver.
Telia har kjøpt 96,7 prosent av Bredband2
Telia Company AB har nå kjøpt 96,7 prosent av aksjene i Bredband2. Tilbudet om å kjøpe resten av aksjene forlenges til 13. februar 2026. Den 18. juli 2025 ble det kjent at Telia Company tilbød Bredband2-aksjonærene 3,25 kroner per aksje.
Telia skriver i en børsmelding at de har til hensikt å kreve tvangsinnløsning av resten av aksjene i Bredband2 og avnotere selskapet fra Nasdaq First North Growth Market. Bredband2 skriver om seg selv at de er Sveriges tredje største bredbåndstilbyder, med en halv million kunder.
Konsernsjef Patrik Hofbauer i Telia Company sier de er glade for å konstatere at de nå eier over 90 prosent av aksjene og stemmene i Bredband2. – Vi ser veldig fram til å samarbeide med Bredband2s ledelse og ansatte for å fortsette å utvikle selskapet og skape langsiktig verdi for kundene, sier Hofbauer. (hf)
Sykkylven Energi velger Telia i fibernettet
Det Møre og Romsdal-baserte fiberselskapet Sykkylven Energi velger Telia som leverandør av fastnettjenester i sitt fibernett.
– Vi er veldig fornøyde med å få Sykkylven Energi som ny partner, og ser frem til et godt samarbeid, sier Ola Engvik, ansvarlig for salg og markedsføring i Wholesale & Partners i Telia Norge. – Sykkylven Energi er en samfunnskritisk aktør med sterk lokal forankring, og vi gleder oss til å ønske kundene deres velkommen til Telia.
Telia skal fremover levere fastnettjenester til rundt 2 800 privatkunder via Sykkylven Energis fibernett – og vil eie kundeforholdet. For å sikre en helhetlig kundeopplevelse håndterer Telia også kundeservice, mens Sykkylven Energi fortsetter å drifte og videreutvikle sitt eget fibernett.
– Avtalen med Telia representerer en ny og fremtidsrettet samarbeidsmodell, tilpasset regionale fiberselskaper som går fra utbyggingsfokus til driftsfokus, sier Per Arne Edvardsen, daglig leder i Sykkylven Energi. – Modellen kombinerer vår lokale tilstedeværelse og kompetanse på infrastruktur med Telias stordriftsfordeler innen produkter og tjenester. Resultatet er mer attraktive tilbud for sluttkunden og økt lønnsomhet for Sykkylven Energi. (hf)
Musk sier russisk bruk av Starlink til droneangrep kan ha stoppet
Tiltak SpaceX har tatt for å stoppe russisk bruk av Starlink ser ut til å ha virket, sier SpaceX-sjef Elon Musk søndag.
– Det ser ut som tiltakene vi tok for å stoppe den russiske uautoriserte bruken av Starlink har virket. Gi oss beskjed hvis mer må gjøres, sa SpaceX-sjef Musk på X.
Meldinger om at russiske droner er utstyrt med Starlink-satellittforbindelser, har ført til at ukrainske myndigheter torsdag tok direkte kontakt med SpaceX.
– Vestlig teknologi må fortsette å hjelpe den demokratiske verden og beskytte sivile, i stedet for å bli brukt til terrorisme og ødeleggelse av fredelige byer, sa Fedorov på X.
Ukraina ber SpaceX stoppe russisk bruk av Starlink til droneangrep
Meldinger om at russiske droner er utstyrt med Starlink-satellittforbindelser, har ført til at ukrainske myndigheter har tatt direkte kontakt med SpaceX.
Flere russiske droner har uventet dukket opp over ukrainske byer, og det antas at de kan styres direkte via en internettforbindelse levert av SpaceX. Forbindelsen gjør det mulig for dem å fly spesielt lavt og nærme seg mål ubemerket av luftforsvaret.
Det ukrainske forsvarsdepartementet har tatt kontakt med det amerikanske romfartsselskapet SpaceX, eid av milliardæren Elon Musk, for å få avklart situasjonen.
– Jeg er takknemlig overfor presidenten i SpaceX, Gwynne Shotwell, og særlig Elon Musk, for den raske responsen og oppstarten av arbeidet med å løse problemet, skrev den ukrainske forsvarsministeren Mykhajlo Fedorov på Telegram torsdag.
Mandag sirklet en slik drone i flere minutter midt på lyse dagen over sentrum av den ukrainske hovedstaden Kyiv uten å utløse luftvernalarm. Byen med 3 millioner innbyggere ligger over 180 kilometer fra den russiske grensen og er utstyrt med moderne vestlige luftforsvarssystemer og radarsystemer.
Fedorov skriver videre at «vestlige teknologier bør fortsette å hjelpe den demokratiske verden med å forsvare sivilbefolkningen og ikke brukes til terror og ødeleggelse av fredelige byer». Han bemerket også at Starlink-systemer har blitt «ekstremt viktige» for Ukrainas motstandskraft siden krigens begynnelse for snart fire år siden.