Nyhetsstudio

Det er ikke bare godt voksne som er bekymret for algoritmenes innflytelse. Norske unge sier de er dypt bekymret for hvordan det former deres virkelighet.

To av tre norske unge mener sosiale medier bidrar til politisk polarisering, viser den nye rapporten Ung2026. Det er en økning fra i fjor, da litt over to av fire sa det samme.

To av tre sier også at de er svært bekymret for hvordan algoritmer i sosiale medier former deres virkelighet. De synes det er problematisk at algoritmene påvirker hvilke nyheter og meninger de blir eksponert for.

Rapporten er laget av Opinion og er en målgruppestudie av norsk ungdom i alderen 15–25. De kartlegger årlig forventninger til arbeidsliv, mediebruk og verdispørsmål. Den publiseres under et seminar torsdag.

Guttene ikke redde

– De unge forteller oss at de opplever store forskjeller i innholdet de får opp i sosiale medier seg imellom. Flere bekymrer seg over hvordan algoritmene i stor grad påvirker hvilken virkelighetsoppfatning de blir sittende igjen med etter timevis med scrolling, sier prosjektleder Alexandra Palm i Opinion til NTB.

Guttene gir uttrykk for at de er mindre redde for å gå glipp av noe hvis de ikke er tilgjengelig i sosiale medier. De føler seg også i større grad optimistiske eller upåvirket når de leser nyheter. Guttene mener også de er mer kildekritiske til nyheter i sosiale medier, skriver analytikerne i rapporten.

Jentene anser i større grad nettaviser som sin hovedkilde til nyheter. Nyhetene påvirker dem følelsesmessig. De har høyere tillit til søkemotorer og redaktørstyrte medier som nyhetskilder, og lavere tillit til Youtube og kunstig intelligens (KI) som de mener er største årsak til desinformasjon.

Sminke og motor

I rapporten har man også forsøkt å finne ut av de geografiske forskjellene mellom unge på mindre steder og de fra større byer.

På spørsmål om fritidsinteresse svarer unge utenfor de store byene, at det er opptatt av eller driver med sminke, skjønnhet, bil og motor. De som bor i større byer sier de ville brukt en ekstra time i døgnet på å være sosiale eller drive med reise og se på sport.

Bruk av penger, matvaner, engasjement og utdanningsvalg er forskjellig mellom unge i mindre steder og i de større byene. Unge på mindre steder tror at ungdomskriminaliteten vil bli verre de neste ti årene. Unge som bor i større byer tror i større grad at ungdomskriminalitet i Norge vil bli bedre de neste ti årene.

– Vi vet at unge i mindre byer opplever nærmiljøet som tettere på dem selv og deres hverdag. Hvis det skjer noe på mindre steder oppleves det å påvirke lokalsamfunnet i større grad enn hva det gjør for unge i storbyene som har et mer distansert forhold til ting som skjer rundt dem, sier Palm.

Mental helse

Det unge bryr seg mest om, er spørsmålet om mental helse. I Opinions årlige undersøke har mental helse rangert øverst de siste fem årene.

Rapporten viser hvordan trendene endrer seg. For eksempel miljøvern og klima har rykket nedover, mens ytringsfrihet har vekket et økende engasjement gjennom årene, selv om det falt ned til en tredjeplass i år.

Helt nytt i år er engasjement for skole- og utdanningspolitikk og engasjement for å bekjempe krig og støtte fredsarbeid i verden.

– Over flere år har vi sett hvordan mental helse er blitt etablert som den viktigste saken de unge engasjerer seg for. Dette er en sak som samler norsk ungdom, og en tematikk som engasjerer på tvers av både kjønn og geografisk tilhørighet, sier prosjektleder Palm i Opinion.

Hun viser til at engasjementet for å ivareta og bedre mental helse i samfunnet er en av de tingene som i stor grad skiller unge fra den øvrige befolkningen.

– Ikke bare er dette en generasjon som er preget av en høy åpenhetskultur, men unge prioriterer også egen helse og psykisk velvære. Vi ser det i hvordan de prioriterer tid, penger og aktiviteter i hverdagen, sier Palm.

Statsministeren, utenriksministeren og næringsministeren har fått brev med 31 spørsmål fra kontrollkomiteen om regjeringens rolle i Telenor-saken i Myanmar.

Komiteen følger opp opplysninger som kom fram i boken «Forrådt av Norge» og i NRKs dekning av at teledata ble utlevert til militærjuntaen.

Om informasjonen som har kommet fram her stemmer, er det grunn til å stille spørsmål med eierstyringen av Telenor og ved håndteringen Statsministerens kontor og Utenriksdepartementet har stått for, mener komiteens leder Per-Willy Amundsen (Frp).

Onsdag sendte komiteen brev til statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og næringsminister Cecilie Myrseth (Ap), skriver Altinget og Panorama Nyheter.

Utleverte sensitive data i Myanmar

NRK har avdekket at Telenor i Myanmar utleverte sensitive data om innbyggere i landet etter militærjuntaens kupp i 2021. Selskapet har forklart at de ikke hadde noe valg. Om de hadde nektet, ville det satt egne ansatte i livsfare, har tidligere toppsjef i Telenor Myanmar Jon Omund Revhaug uttalt.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen vil ha svar på hva regjeringen visste og hvordan de handlet før og under saken utviklet seg.

– Beskyldningene som kommer fram er av en så omfattende og alvorlig karakter at dersom det er riktig, kan Telenors operasjon ha vært instrumentell for pågripelse og fengsling av opposisjonelle, og i ytterste konsekvens tortur og henrettelse. Det kan ikke vi overse, sier Amundsen.

Frist til 6. november

I tillegg til å be regjeringsmedlemmene om svar, ber komiteen også Næringsdepartementet om at all dokumentasjon i saken blir oversendt, også møtereferater fra møter med Telenor og interne vurderinger som ble gjort. De vil også ha oversikt over varsler om datadeling og salg som kunne lede til brudd på menneskerettighetene.

Støre, Eide og Myrseth har frist til 6. november med å svare komiteen.

Dataangrepet mot bilprodusenten Jaguar Land Rover (JLR) rammet mer enn 5000 organisasjoner og kostet den britiske økonomien 1,9 milliarder pund, ifølge rapport.

– Hendelsen synes å være det mest skadelige dataangrepet som har rammet den britiske økonomien, og mesteparten av skadevirkningene kommer av tap av produksjon hos JLR og selskapets leverandører, heter det i rapporten.

1,9 milliarder pund tilsvarer rundt 25 milliarder kroner. Det er den uavhengige organisasjonen Cyber Monitoring Centre som kommer med anslaget. Den består av eksperter fra industrien, blant dem den tidligere lederen for britenes nasjonale datasikkerhetssenter.

Selskapet gjenopptok produksjonen tidligere i oktober etter å ha stanset den i nesten seks uker etter dataangrepet. Luksusbilprodusenten har tre fabrikker i Storbritannia som samlet produserer rundt 1000 biler om dagen.

Analytikere har anslått at selskapet tapte rundt 50 millioner pund i uka mens produksjonen sto i stampe. Selskapet fikk i september en statlig lånegaranti på 1,5 milliarder pund for å støtte leverandørene.

Dataangrepet er et av flere mot profilerte britiske selskaper i år. Butikkjeden Marks & Spencer tapte rundt 300 millioner pund, drøyt 4 milliarder kroner, da nettjenestene deres ble slått ut i to måneder etter et angrep i april.

(NTB)

Nye tall fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet viser at antallet kunder med fast trådløst bredbånd (FWA/FTB) økte i første halvår med 4000.

Det er Telia Norge med 5000 nye kunder og Bahnhof Norge (tidligere Brdy) med pluss 4000 som drar opp, mens Telenor fortsetter å miste markedsandeler på FTB, ned 4000 i første halvår 2025, skriver Tefficient på Linkedin. FTB står for åtte prosent av bredbåndsmarkedet i Norge. (hf)

FN oppretter et nytt internasjonalt panel for kunstig intelligens og søker etter 40 KI-eksperter fra hele verden. Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung oppfordrer norske KI-eksperter til å søke, skriver regjeringen i en pressemelding.

– Dette er en unik mulighet for Norge til å bidra med vår kunnskap i den internasjonale utviklingen av KI og hvordan bruk av kunstig intelligens påvirker samfunnet. Jeg oppfordrer norske eksperter med kompetanse innen kunstig intelligens til å søke, sier Tung.

FNs generalforsamling vedtok 26. august i år å etablere verdens første globale vitenskapelige organ for kunstig intelligens. Det nye panelet skal bestå av 40 ledende eksperter fra hele verden som skal gi uavhengige, vitenskapsbaserte vurderinger av hvordan kunstig intelligens påvirker samfunnet. Medlemmene blir personlig utnevnt for en treårsperiode fra 2026. (hf)

Et nytt nordisk-baltisk senter for kunstig intelligens (KI) ble lansert i dag. Senteret får navnet New Nordics AI, opplyser Tek Norge i en pressemelding.

Senteret får hovedsekretariat i Stockholm og skal bidra til raskere utvikling og bruk av KI i regionen.

Initiativet er et samarbeid mellom AI Sweden, AI Finland, TEK Norge, danske Digital Dogme og islandske Almannarómur, med støtte fra Nordisk ministerråd. Teknologiselskaper som Google og Microsoft støtter også initiativet ifølge meldingen.

– Nå sjøsetter vi skuta, og det er vi svært stolte av, sier Øyvind Husby, administrerende direktør i TEK Norge.

Blant de første prosjektene som lanseres er AI Act Implementation Network, et koordineringsinitiativ for store språkmodeller, og et KI og energi-prosjekt.

I juni 2025 vedtok Nordisk ministerråd å bevilge 30 millioner danske kroner til etableringen, og flere nasjonale regjeringer har ifølge pressemeldingen uttrykt interesse for å støtte det.

KI-giganten OpenAI lanserer nettleseren Atlas. Den blir en konkurrent til Google og tar i bruk selskapets kunstige intelligens.

– Dette er en KI-drevet nettleser bygget rundt ChatGPT, sier OpenAI-sjef Sam Altman.

Nettleseren kan tas i bruk allerede tirsdag på Apple-maskiner og blir senere tilgjengelig også for Microsofts Windows, Apple-telefoner med og Googles Android-telefoner.

En nettleser kan gi nye selskaper til OpenAI, som til tross for at det er verdens mest verdifulle oppstartsbedrift, fortsatt taper mer penger enn det tjener. Ifølge selskapet har KI-roboten ChatGPT mer enn 800 millioner brukere, men mange bruker den gratis.

Også Google forsøker å integrere KI i sin nettleser Chrome i form av assistenten Gemini. Chrome har mer enn 3 milliarder brukere på verdensbasis, så konkurransen er tøff.

O

EU-parlamentet godkjenner nye regler for digitalt førerkort – som heretter kan brukes i hele EU.

Om du har førerkort på mobilen, vil det heretter være gyldig i alle EU-land, ifølge de nye reglene som ble vedtatt av EU-parlament tirsdag.

Og motsatt: Om man blir fratatt førerkortet i ett EU-land, mister man kjøreretten i samtlige.

EU introduserer også en to års prøveperiode for ferske sjåfører.

Hensikten med de nye reglene er å redusere tallet på omkomne. Årlig dør om lag 20.000 personer i trafikken. EU har som langsiktig mål å komme ned i null omkomne innen 2050.

(©NTB)

Tirsdag oppsto det en feil hos Helsenorge som førte til at brukere fikk opp feil fødselsnummer og navn, melder flere medier.

Det opplyser pressevakt Mette Valle Sannes hos Norsk helsenett til VG og Aftenposten.

Til Aftenposten opplyser Sannes at feilen oppsto klokken 9.20 tirsdag, og den varte til klokken 10.11.

– Feilen er nå rettet. Vi jobber nå med å kartlegge omfanget og hva som har skjedd, sier pressevakten.

Selskapet fikk tips fra brukere som opplevde å få opplysninger om andre personer enn seg selv.

Saken blir rapportert til Datatilsynet.

– Dette er en alvorlig feil, og noe vi tar på stort alvor, sier hun.

Nå mister Telia også fiberkunder. I første halvår i 2024 var inntektene til Telia i fibernettet nesten 11 millioner mindre enn første halvår i 2024 og nesten 2000 færre kunder enn ved årsskiftet. Likevel finnes det noen lyspunkter også for Telia Norge, skriver Telecom Revy, som finner tallene i halvårsoversikten fra Nkom.

Telia har også nedgang i bedriftsmarkedet for fiber isolert. Om det er noen trøst for Telia-ledelsen har også Telenor redusert vekst – med bare 2000 i fibervekst i første halvår. Tidligere år har Telia hatt nedgang i antallet bredbåndskunder totalt, men det er første gang de også har negativ utvikling i fibermarkedet.

Det som er ekstra illevarslende er at Telia ikke makter å ta noen egne koaks-kunder over på fiber lenger. Oversikten fra Nkom tyder på at det er Viken Fiber, Obos nett og Globalconnect som kaprer kabelkundene over på fiber.

Telia mistet 7000 kabelkunder. Telenor mistet 11.000. Utviklingen tyder på at verken Telia eller Telenor er særlig interessert i lavpriskunder og da spesielt slåss om kollektive avtaler. Forskjellen er Telenor likevel har stor inntektsvekst på fiber. Mens Telias inntekter synker. (hf)