Fjerner omstridt arbeidsgiveravgift
Omstridt arbeidsgiveravgift fjernes fra årsskiftet
Den omstridte ekstraordinære arbeidsgiveravgiften som ble innført i 2023, skal fjernes 1 januar neste år, melder Dagens Næringsliv.
Regjeringen varslet allerede i vinter at ordningen skulle skrotes en gang neste år.
– Vi innførte en midlertidig arbeidsgiveravgift som en del av et ansvarlig statsbudsjett i en veldig utsatt tid. Den var midlertidig, og vi begynte avviklingen av den i årets budsjett. Den vil bli fullstendig avviklet fra 1. januar 2025, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til DN.
I februar sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum at den ekstra avgiften skulle fjernes før valget i 2025, men han kunne ikke si når på året.
Mye motstand
Siden januar i fjor har norske bedrifter vært nødt til å betale ekstra arbeidsgiveravgift for høye lønninger. Dette grepet fra regjeringen har møtt mye motstand, både fra næringslivet og NHO, men også fra LO og budsjettpartner SV.
– Vår vurdering var at vi måtte bruke penger på folk som fikk problemer med de høye prisene, som barnefamilier og grupper som hadde dårlig råd, på toppen av strømstøtten som alle fikk glede av, sier Vedum til DN.
Støtten til Ukraina var en av begrunnelsene for å innføre den midlertidige avgiften. I starten ble inntekter over 750.000 kroner pålagt en ekstra avgift på 5 prosent. I årets budsjett ble den justert noe ned ved at grensen ble økt fra 750.000 til 850.000 kroner.
SV støtter
– Det er en god beslutning av regjeringen å foreslå å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften fra og med neste år, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski til NRK.
Partiet tar til orde for andre typer skatter i stedet.
– Dette er en uheldig skatt på arbeidskraft som SV har vært imot. Vi vil derfor sikre flertall for det, samtidig som det er behov for andre skattegrep som gir mer omfordeling, sier Kaski.
Høyre: – På høy tid
Andre nestleder og finanspolitisk talsperson Tina Bru i Høyre sier til NTB at det var på høy tid å avklare tidspunktet for avvikling. Hun kaller ekstraskatten meningsløs.
– Jeg har aldri forstått hvorfor denne ekstraregningen var nødvendig, men det er veldig bra at regjeringen fjerner den helt fra og med neste år. Det er synd at regjeringen må bruke tid og penger på å rydde opp i problemer de selv har skapt, men dette er en viktig avklaring for næringslivet, sier hun.
– Dette gir forutsigbarhet
Administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO er glad for at datoen nå er fastsatt.
– Det er godt nytt at regjeringen nå presiserer at den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften fjernes helt fra 1. januar 2025. Dette har vært en viktig sak for NHOs medlemmer, og vi har hatt en klar forventning om at den ekstra avgiften skulle kuttes neste år, sier han til NTB.
At det endelige tidspunktet er bestemt, gir forutsigbarhet for mange tusen arbeidsgivere og arbeidsplasser over hele landet, understreker han.
Tekna-president Elisabet Haugsbø er også glad for regjeringens avklaring.
– Økt arbeidsgiveravgift slo negativt ut for høyutdannede og for kompetansebedrifter. Derfor var det viktig at dette ikke ble en varig skatt. Regjeringen har brukt litt lang tid på å avvikle avgiften, men vi er fornøyd med at dette skjer i januar 2025, sier Haugsbø.
OpenAI søker børsnotering
OpenAI, selskapet bak KI-verktøyet ChatGPT, har levert inn en konfidensiell søknad til det amerikanske finanstilsynet (SEC) om børsnotering.
OpenAIs toppsjef Sam Altman opplyser i et innlegg i sosiale medier at selskapet nylig har levert inn en konfidensiell søknad om børsnotering. Men det er ikke besluttet noen tidsramme for en slik notering, opplyser han.
– Det kan ta noe tid, fordi det er ting som vi ønsker å gjøre og som er letere å få til som et unotert selskap. Men det dreier seg om kompliserte avveininger og dette gir oss muligheten til å gå på børs raskere, hvis det utfallet blir det beste, står det i innlegget.
OpenAIs første skritt mot børsnotering kommer en uke etter at rivalen Anthropic, som står bak KI-tjenesten Claude, gjorde det samme.
Begge selskapene trenger enorme beløp for å kunne utvide virksomheten.
Senere mandag kom også KI-selskapet Perplexity på banen. I et intervju med CNBC sa selskapets toppsjef Aravind Srinivas at hans selskap planlegger børsnotering i 2028 uansett hvordan markedet kommer til å motta børsnoteringene fra Anthropic og OpenAI.
Apples Siri blir KI-assistent
Den digitale assistenten Siri skal pusses opp til å bli en KI-assistent. Men den blir ikke tilgjengelig i Europa.
Apple har lovet en modernisering av Siri, som i dag fungerer som en stemmestyrt assistent på iPhone. Navnet endres til Siri AI, og Apple lanserer samtidig en integrert app.
Toppledelsen i Apple kunngjorde nyheten mandag i forbindelse med sin årlige utviklerkonferanse.
– Siri vil nå bli en betydelig mer kapabel assistent som hjelper deg med å finne det du trenger, sa visepresident Mike Rockwell ved lanseringen, ifølge CNBC.
Siri-assistenten vil kunne se på gamle samtaler, bilder og telefonens kalender. Den blir også tilgjengelig på iPad og MacBooks.
Ifølge Apple-ledelsen vil Siri kunne gjøre ting som å utarbeide en detaljert plan, gi tilbakemeldinger eller bidra med kreative idémyldringer.
I tillegg skal assistenten få nye og forbedrede stemmer i fremtiden slik at brukerne selv kan bestemme hvordan Siri skal høres ut.
I utgangspunktet vil Siri AI ikke bli tilgjengelig i Europa eller Kina på grunn av «regulatoriske utfordringer», noe som er en henvisning til lover og forskrifter. Brukere i andre deler av verden vil kunne få tilgang til endringer i løpet av høsten som del av en større programvareoppdatering, ifølge Apple.
Flere banker med tekniske problemer
Flere banker har problemer med innlogging til mobilbank mandag ettermiddag. Saken jobbes med, opplyser bankleverandøren.
Både Sparebanken Norge og Handelsbanken er blant bankene med problemer, får VG bekreftet.
Kommunikasjonssjef Geir Remman i bankleverandøren Tieto bekrefter til VG at det er tekniske problemer.
– Vi har en teknisk feil som påvirker vår infrastruktur, og det gjør at en gruppe av de bankene som vi drifter har problemer med innlogging i mobilbank, nettbank og netthandel, sier han.
Feilen en identifisert, og de jobber med å løse den.
– Vi har ikke detaljene på hvor mange kunder som er rammet, men det er klart at det dreier seg om et stort antall kunder, sier han og beklager.
Sårbarheter i kritisk infrastruktur i Oslo-regionen skal kartlegges
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) skal kartlegge sårbarheter i Oslo-regionens kritiske infrastruktur i tilfelle kriser.
– Vi er helt avhengige av at digitale tjenester fungerer, både i hverdagen og i krisesituasjoner. Derfor må vi vite hvor infrastrukturen er sårbar, og hva som må styrkes for å gjøre den mer robust, sier sikkerhetsdirektør Svein Scheie i Nkom i en pressemelding.
Arbeidet er en del av oppfølgingen av regjeringens nasjonale sikkerhetsplan for digital infrastruktur. Målet er å få en oversikt over de mest utsatte delene av infrastrukturen - og hvordan disse sårbarhetene kan reduseres.
Nkom viser til at hovedstaden og området rundt spiller en sentral rolle i landets digitale beredskap.
– Mange av de viktigste digitale forbindelsene i Norge går gjennom hovedstadsområdet. Hendelser kan derfor få konsekvenser langt utover Oslo-regionen. Det gjør det viktig å forstå hvor sårbarhetene finnes og hvordan de kan reduseres, sier Scheie.
Kartleggingen skal etter planen være ferdig i løpet av året. Funnene vil diktere eventuelle tiltak for å styrke den digitale beredskapen i Oslo-regionen.
– Tiltakene kan blant annet omfatte bedre sikring av fiberforbindelser, styrking av sårbare punkter i nettene og andre grep som gjør infrastrukturen mer robust, sier Scheie.
Teneo kjøper Vesterålskraft Bredbånd
Salgssummen ligger på rundt 63.000 kroner per kunde, ifølge det Telecom Revy erfarer. Om det stemmer er det den høyeste prisen noen selger av fiberselskap i Norge har oppnådd så langt.
Partene bekrefter ikke prisen, men nettstedet siterer «velinformerte kilder» som forteller om en brutto kjøpesum på 440-450 millioner kroner. Nærmest i pris per kunde var Sandefjord bredbånd som ble solgt for nær 60.000 kroner per kunde.
Rekordsummen forklares med at Vesterålskraft er et svært lønnsomt selskap og driften billig på de tre tettstedene de har kunder. Med sju ansatte nådde de en arpu på 606 kroner, noe som er topp ti i Norge. Teneo har nå 33.000 bredbåndskunder. (hf)
Høy KI-bruk, lav KI-tilfredshet i Norden
Ni av ti nordiske ledere bruker kunstig intelligens (KI) daglig eller flere ganger i uken, men bare seks av ti sier KI har gjort jobben mer lystbetont. For frontlinjeansatte er bildet enda tydeligere: 68 prosent bruker KI jevnlig, men kun 37 prosent rapporterer økt trivsel på jobb, ifølge en pressemelding fra Boston Consulting Group.
Nordiske ledere og mellomledere er blant verdens mest aktive brukere av kunstig intelligens: 91 prosent bruker det daglig eller ukentlig. 68 prosent av deres ansatte gjør det samme. Entusiasmen lar dog vente på seg.
Norden er nemlig blant de minst fornøyde med KI på jobb i hele undersøkelsen — bare 37 prosent av frontlinjearbeiderne sier teknologien har økt trivselen, mot et globalt snitt på 57 prosent. Blant nordiske ledere er det 62 prosent som finner at KI gjør arbeidet mer lystbetont, mot et globalt snitt på 71 prosent.
Det er blant funnene i Boston Consulting Groups fjerde årlige AI at Work-rapport, basert på svar fra 11 749 ansatte og ledere i 14 land og regioner, herunder den nordiske. (hf)
Finsk etterforskning er ferdig - fire personer mistenkt for kabelbrudd i Østersjøen
Finsk politi har avsluttet etterforskningen etter bruddet på en telekommunikasjonskabel i Østersjøen og opplyser at fire personer er mistenkt for sabotasje.
Telekommunikasjonskabelen mellom Helsingfors og Tallinn ble påført skader i desember.
Et lasteskip på vei fra St. Petersburg i Russland til Haifa i Israel ble stanset og tatt til havn i Finland, mistenkt for å stå bak.
Undersøkelser av havbunnen avdekket et flere kilometer langt slepespor på havbunnen langs ruten skipet hadde fulgt.
Fitburg fikk seile videre to uker senere, men finsk politi opplyser at saken nå er oversendt til finsk påtalemyndighet som skal vurdere om det tas ut tiltale.
Ifølge politiet er fire personer mistenkt for grovt skadeverk, forsøk på grovt skadeverk og grov forstyrrelse av telekommunikasjon.
Det går ikke fram hvem de fire er, eller om de var mannskap om bord i Fitburg.
– Etterforskningen har konkludert med at det er fire mistenkte, hvorav tre fortsatt er underlagt reiseforbud, heter det i en uttalelse fra finsk politi.
Kinesiske investorer får ikke kjøpe aksjer i SpaceX
SpaceX børsnoteres på Nasdaq-indeksen i New York om kort tid. Kunder i Hongkong og Kina har imidlertid ikke tilgang til å kjøpe aksjene.
Bakgrunnen er amerikanske restriksjoner rundt eksport av kritisk teknologi, særlig forsvarsrelevant teknologi, skriver Bloomberg.
Bankene som styrer børsnoteringen, har fått beskjed om ikke å tillate kunder fra Hongkong og Kina. Nettsiden til SpaceX var utilgjengelig fra Hongkong og Shanghai fredag.
Bankene Goldman Sachs og Morgan Stanley, og SpaceX selv, har ikke ønsket å kommentere opplysningene.
SpaceX-noteringen ser ut til å bli den største gjennom tidene. Målet er en verdivurdering på 1,75 billioner dollar – altså 1.750.000.000.000. I forbindelse med børsnoteringen er det planlagt en emisjon på 75 milliarder dollar – drøyt 700 milliarder kroner.
Norsk Tipping tilbake etter nok et hackerangrep
Fredag ble Norsk Tipping sine tjenester utsatt for et tredje hackerangrep denne uken.
– Nok en gang ser det ut til å være et DDoS-angrep. Telenor jobber med å stanse den fiendtlige trafikken og ser ut til å få det til, sa Roar Jødahl, senior kommunikasjonsrådgiver i Norsk Tipping, til Nettavisen fredag ettermiddag.
Etter at Telenor utførte mottiltak går nå trafikken som normalt igjen, opplyser Jødahl til NTB. Angrepet startet i 12-tiden, ifølge Jødahl.
Kunder kunne oppleve forsinkelser i tjenestene under angrepet, meldte Norsk Tipping tidligere.
Det er ikke kjent hvem som står bak.
Nettsidene ble også angrepet tirsdag og onsdag. Norsk Tipping sa tidligere denne uken at de mistenker at det er målrettede angrep.
Anthropic advarer: KI er i ferd med å bli smartere uten hjelp fra mennesker
KI-selskapet Anthropic ber om en pause i utviklingen av de kraftigste KI-modellene, idet det er tegn til at de begynner å bli smartere uten menneskers hjelp.
Selskapet står bak Claude-modellene. I en ny rapport skriver Anthropic at det «antakelig hadde vært en god ting» om verdens KI-selskaper bremset opp utviklingen av de mest avanserte KI-variantene. Samtidig advarer de om at det ikke kun kan være ett selskap som tar initiativet – det ville kun ført til at rivalene benyttet muligheten til å rykke fra.
– Vi mener det hadde vært bra for verden å ha muligheten til å bremse eller midlertidig stanse banebrytende KI-utvikling, for å sørge for at samfunnets strukturer og tilpasningsforskning (alignment research) kan holde tritt med teknologiens framskritt, skriver Anthropic.
En slik pause vil kreve at KI-gigantene i en rekke ulike land – særlig USA og Kina – må bli enige om å stanse utvikling samtidig, med regler som faktisk kan prøves, påpeker de.