Fjerner omstridt arbeidsgiveravgift
Omstridt arbeidsgiveravgift fjernes fra årsskiftet
Den omstridte ekstraordinære arbeidsgiveravgiften som ble innført i 2023, skal fjernes 1 januar neste år, melder Dagens Næringsliv.
Regjeringen varslet allerede i vinter at ordningen skulle skrotes en gang neste år.
– Vi innførte en midlertidig arbeidsgiveravgift som en del av et ansvarlig statsbudsjett i en veldig utsatt tid. Den var midlertidig, og vi begynte avviklingen av den i årets budsjett. Den vil bli fullstendig avviklet fra 1. januar 2025, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til DN.
I februar sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum at den ekstra avgiften skulle fjernes før valget i 2025, men han kunne ikke si når på året.
Mye motstand
Siden januar i fjor har norske bedrifter vært nødt til å betale ekstra arbeidsgiveravgift for høye lønninger. Dette grepet fra regjeringen har møtt mye motstand, både fra næringslivet og NHO, men også fra LO og budsjettpartner SV.
– Vår vurdering var at vi måtte bruke penger på folk som fikk problemer med de høye prisene, som barnefamilier og grupper som hadde dårlig råd, på toppen av strømstøtten som alle fikk glede av, sier Vedum til DN.
Støtten til Ukraina var en av begrunnelsene for å innføre den midlertidige avgiften. I starten ble inntekter over 750.000 kroner pålagt en ekstra avgift på 5 prosent. I årets budsjett ble den justert noe ned ved at grensen ble økt fra 750.000 til 850.000 kroner.
SV støtter
– Det er en god beslutning av regjeringen å foreslå å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften fra og med neste år, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski til NRK.
Partiet tar til orde for andre typer skatter i stedet.
– Dette er en uheldig skatt på arbeidskraft som SV har vært imot. Vi vil derfor sikre flertall for det, samtidig som det er behov for andre skattegrep som gir mer omfordeling, sier Kaski.
Høyre: – På høy tid
Andre nestleder og finanspolitisk talsperson Tina Bru i Høyre sier til NTB at det var på høy tid å avklare tidspunktet for avvikling. Hun kaller ekstraskatten meningsløs.
– Jeg har aldri forstått hvorfor denne ekstraregningen var nødvendig, men det er veldig bra at regjeringen fjerner den helt fra og med neste år. Det er synd at regjeringen må bruke tid og penger på å rydde opp i problemer de selv har skapt, men dette er en viktig avklaring for næringslivet, sier hun.
– Dette gir forutsigbarhet
Administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO er glad for at datoen nå er fastsatt.
– Det er godt nytt at regjeringen nå presiserer at den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften fjernes helt fra 1. januar 2025. Dette har vært en viktig sak for NHOs medlemmer, og vi har hatt en klar forventning om at den ekstra avgiften skulle kuttes neste år, sier han til NTB.
At det endelige tidspunktet er bestemt, gir forutsigbarhet for mange tusen arbeidsgivere og arbeidsplasser over hele landet, understreker han.
Tekna-president Elisabet Haugsbø er også glad for regjeringens avklaring.
– Økt arbeidsgiveravgift slo negativt ut for høyutdannede og for kompetansebedrifter. Derfor var det viktig at dette ikke ble en varig skatt. Regjeringen har brukt litt lang tid på å avvikle avgiften, men vi er fornøyd med at dette skjer i januar 2025, sier Haugsbø.
Én av fem barn utsatt for seksuelle overgrep på nett
Rundt 20 millioner barn i 21 land er utsatt for seksuell utnyttelse eller overgrep digitalt i løpet av ett år, viser en Unicef-rapport.
Undersøkelsen omfatter rundt 21.000 internettbrukende barn mellom 12 og 17 år. Ett av fem barn oppga å ha blitt utsatt for minst én form for seksuell utnyttelse eller overgrep digitalt.
Mer enn 15 millioner ble eksponert for uønsket seksuelt innhold, mens rundt 9 millioner ble bedt om å delta i seksuelle samtaler eller dele bilder mot sin vilje. Seksuelle bilder av rundt 4 millioner barn ble delt uten samtykke.
Nesten 60 prosent av tilfellene skjedde på sosiale medier som Facebook, Instagram, Snapchat, Tiktok og Whatsapp. Ytterligere 14 prosent skjedde i nettspill.
I 57 prosent av tilfellene var overgriperen noen barnet kjente fra før. Samtidig hadde 38 prosent først fått kontakt med personen på nettet. Mer enn 40 prosent fortalte aldri noen om det de hadde opplevd, og mindre enn 1 prosent av sakene ble meldt til politi, sosialtjenester eller hjelpelinjer.
Norge er ikke blant landene i undersøkelsen. Men Unicef Norge viser til Kripos-tall som tyder på at norske barn og unge står overfor mye av den samme risikoen.
– Vi vet at sosiale medier fyller mange timer av barn og unges liv hver dag, også her i Norge. Ifølge Kripos blir de digitale overgrepene stadig mer voldelige og brukt som økonomisk pressmiddel. Og stadig flere yngre blir rammet, sier generalsekretær Maria Greenberg Bergheim i Unicef Norge.
Ahus ber brukere endre passord
Akershus universitetssykehus ber brukere av Kompetansebroen om å endre passord som følge av en sikkerhetshendelse i nettjenesten.
– Ahus har den siste tiden håndtert et digitalt angrep på Kompetansebroen, et nettsted for samhandling og kompetansedeling, kurs og faglig samarbeid i helsetjenesten. Som et sikkerhetstiltak blir alle registrerte brukere bedt om å opprette et nytt passord, skriver sykehuset i en pressemelding.
– Vi ber alle brukere om å bytte passord. Dette gjør vi for å redusere risikoen og ivareta sikkerheten til brukerne av tjenesten, sier Jørn Limi, viseadministrerende direktør ved Akershus universitetssykehus og styreleder for Kompetansebroen.
Dataangrep mot flere universiteter
Nettsidene til en rekke universiteter er utsatt for et dataangrep.
– Flere i universitets- og høyskolesektoren er under et DDoS-angrep. Vi jobber med å stabilisere tjenestene, skriver seniorrådgiver Camilla Chausse ved Universitetet i Oslo (UiO) til VG.
Onsdag ettermiddag rundt klokken 15 var flere universiteters nettsider nede eller ustabile. Ifølge Khronos kartlegging gjaldt det Universitetet i Agder, Universitetet i Oslo, NMBU, Universitetet i Sørøst-Norge og OsloMet.
Klokken 15.35 var nettsidene til Universitetet i Oslo, Universitetet i Agder og OsloMet er oppe igjen.
Den prorussiske hackergruppen Server Killers har påtatt seg ansvaret for angrepet. De melder på Telegram at de har rammet flere norske universiteter og høyskoler, skriver VG.
I forrige uke erklærte gruppen cyberkrig mot Norge på grunn av Norges støtte til Ukraina og en ny avtale om forsvars- og sikkerhetssamarbeid, skrev TV 2.
DDoS-angrep, eller tjenestenektangrep, er et dataangrep som overbelaster en nettside eller server med falsk trafikk fra mange maskiner, slik at den slutter å virke for vanlige brukere.
Knowit får ny Norge-sjef: - Jeg frykter gammel teknologi
Den nordiske konsulent-kjempen Knowit melder onsdag at de samler Norge-virksomheten i ett selskap og utnevner Amund Brandsrud (44) til ny Norge-sjef.
Knowit Norge skriver i en melding de har sendt ut at de med den nye modellen går fra en organisasjon bygget rundt fagområder på tvers av Norden, til landsorganiserte organisasjoner.
- Målet er å komme tettere på kundene og gjøre det enklere å hente riktig kompetanse til riktig oppgave, står det i meldingen.
Den nye Norge-sjefen tror ikke kunstig intelligens truer konsulentbransjen.
– Jeg frykter ikke ny teknologi. Jeg frykter gammel teknologi. Det er ikke kunstig intelligens som truer konsulentbransjen, det er konsulenter som jobber som i 2015, sier han.
Brandsrud har en MBA fra Norges Handelshøyskole (NHH) og har vært i Knowit siden oppkjøpet av Metronet i 2014. Han har hatt en rekke lederroller i selskapet, senest som leder for Knowit Solutions i Norge.
Knowit Norge har rundt 1000 medarbeidere fordelt på kontorer i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Arendal og Hamar.
Knowit-konsernet har til sammen rundt 3700 medarbeidere - hovedsaklig i Norden, men også i andre europeiske land.
Rundt 5000 Dropbox-kontoer rammet av dataangrep
Rundt 5000 Dropbox-kontoer ble kompromittert i et dataangrep i august, opplyser selskapet.
Uvedkommende fikk tilgang til kontoer mellom 4. og 21. august. På færre enn en tredel av kontoene fikk hackerne også tilgang til lagrede filer. Angrepet var knyttet til kontoer som var koblet til Lenovo ID uten tofaktorautentisering, ifølge Dropbox.
Selskapet har avsluttet alle innlogginger via Lenovo ID og fjernet koblingen mellom Lenovo ID og Dropbox-kontoer. Brukerne må nå oppgi Dropbox-passord for å logge inn denne veien.
Lenovo sier en eldre integrasjon mellom tjenestene kunne misbrukes til å autentisere enkelte Dropbox-kontoer. Lenovo opplyser at egne kunder ikke ble rammet.
Dropbox har varslet personvernmyndighetene om hendelsen. Dropbox-aksjen falt rundt 2,4 prosent i etterhandelen tirsdag.
ID-porten gjennomfører vedlikehold onsdag
Digdir gjennomfører planlagt vedlikehold i ID-porten onsdag.
Dette skje 2. september i tidsrommet mellom klokken 10 og 14, opplyses det i en pressemelding.
– Under vedlikeholdet kan det oppleves ustabilitet i ID-porten, og enkelte tjenester kan oppleve problemer med innlogging via ID-porten, skriver Digitaliseringsdirektoratet.
(©NTB)
Trump: Motstandere av datasentre vil ende opp som «tilbakestående og fattige»
USAs president Donald Trump gikk ut mot motstandere av KI-datasentre etter økning i motstand mot å bygge slike anlegg.
Meningsmålinger viser at et flertall amerikanere er imot å bygge KI-sentre, blant annet på grunn av stigende strømregninger og støy fra anleggene.
– Hvis de vil lykkes og bli rike, med langt lavere skatter og arbeidsplasser overalt, la data råde, skriver USAs president Donald Trump på det sosiale mediet Truth Social.
Videre legger han til at motstandere av sentrene vil ende opp som «tilbakestående og fattige».
Motstanden mot KI-sentrene har blitt en hodepine for Det republikanske partiet i forkant av novembervalget til den amerikanske kongressen. De risikerer allerede å miste kontrollen over Kongressen i mellomvalget, ettersom krigen mot Iran driver opp levekostnadene.
– Hvis vi dreper gullhøna, har dere bare dere selv å skylde på, skriver Trump.
Norge betaler 220 millioner for tre prosent av finsk superdatamaskin
Norge er et av seks partnerland som bidrar til byggingen av den nye KI-superdatamaskinen Lumi-AI som nå skal bygges i Finland.
Maskinen skal settes i drift i andre halvdel av 2027.
Totalt vil superdatamaskinen koste mer enn 6,6 milliarder (drøyt 612 millioner Euro), og Norge betaler 220 millioner kroner for en andel på vel tre prosent av maskinen.
Den norske andelen alene gir likevel mer regnekraft og lagring enn det som finnes i hele Olivia, Norges kraftigste superdatamaskin, som ble montert i Lefdal Mine-datasenter på Nordfjordeid våren 2025.
Det skriver Sigma2 i en melding. Sigma2 er det statseide selskapet som drifter Olivia, og som står for det norske bidraget til Lumi-AI.
Sigma2 skriver at Lumi-kapasiteten kommer i tillegg til Olivia. Norske brukere vil dermed få tilgang til betraktelig mer regnekraft og lagring enn i dag, og vil kunne kjøre KI-modeller i en skala som langt overgår det Sigma2 har tilgjengelig nå.
Det offentlig-private konsortiumet Euro HPC, som skal drifte Lumi-AI signerte mandag en kontrakt med teknologileverandøren Bull om bygging av maskinvaren til superdatamaskinen. Kontrakten er verd 387,8 millioner Euro.
bygges på Bulls BullSequana XH3500-arkitektur med AMD Instinct MI430X-GPU-er og 6. generasjons AMD EPYC-prosessorer.
Systemet vil gi ti ganger KI-kapasiteten til dagens LUMI, og skal få selskap av kvantedatamaskinen Lumi-IQ. De to systemene vil sammen utgjøre en hybrid databehandlingsplattform for tungregning, KI og kvanteberegninger, skriver sigma2 i meldingen.
Dataangrep mot flere tjenester innen høyere utdanning
Lørdag kveld har en hackergruppe utført dataangrep mot flere tjenester innen høyere utdanning og forskning, bekrefter tjenesteleverandøren Sikt overfor Khrono.
– Sikt er utsatt for et pågående tjenestenektangrep (DDoS) lørdag 29. august. Flere av våre tjenester, blant annet Feide, kan være tidvis utilgjengelige, skriver Sikt i en driftsmelding.
Sikt er tjenesteleverandør i kunnskapssektoren og et forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet. De jobber med å kartlegge omfanget og iverksette tiltak.
Ifølge Khrono påstår en russisk hackergruppe at de har utført tjenestenektangrep mot Feide, Educloud, Sikt, fsweb, Samordna opptak og Universitetet i Oslo.
Denne uka var det et omfattende dataangrep som rammet en rekke offentlige tjenester i Norge.
Angrepet startet natt til mandag og stoppet først onsdag kveld, ifølge Digdir. Også dette angrepet ble utført i form av et tjenestenektangrep. Ti tjenester ble berørt, blant dem ID-porten, MinID, Altinn og E-innsyn.
Digdir friskmelder alle tjenester etter hackerangrep
Digitaliseringsdirektoratet melder torsdag ettermiddag at samtlige løsninger fungerer som normalt igjen.
– Det er fortsatt noen driftsforstyrrelser knyttet til trafikk fra utlandet, som vi jobber videre med å løse. Vi fortsetter å følge situasjonen og oppdaterer ved behov, skriver Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) på sine nettsider.
Noen timer tidligere meldte de at situasjonen tydet på at dataangrepet mot dem var over.
Angrepet startet natt til mandag klokken 3.38 og stoppet ved 19.30-tiden onsdag kveld, ifølge Digdir.
Dataangrepet ble utført i form av et tjenestenektangrep. Ti tjenester har vært berørt, blant dem ID-porten, MinID, Altinn og E-innsyn.
– Dette angrepet er to til tre ganger større enn det forrige vi hadde, men vi har i stor grad klart å holde løsningene i drift, sa pressevakt Are Kvistad til NTB tirsdag morgen.
Angrepet er det tredje mot Digdir på kort tid.
– Hensikten med denne typen angrep er å ramme tilgjengeligheten, ikke innbrudd i løsningene. Det er ingen indikasjoner på at angrepet har ført til sikkerhetsbrudd eller at personopplysninger er kommet på avveie, sa Digdir-direktør Frode Danielsen tidligere i uken.