Fjerner omstridt arbeidsgiveravgift
Omstridt arbeidsgiveravgift fjernes fra årsskiftet
Den omstridte ekstraordinære arbeidsgiveravgiften som ble innført i 2023, skal fjernes 1 januar neste år, melder Dagens Næringsliv.
Regjeringen varslet allerede i vinter at ordningen skulle skrotes en gang neste år.
– Vi innførte en midlertidig arbeidsgiveravgift som en del av et ansvarlig statsbudsjett i en veldig utsatt tid. Den var midlertidig, og vi begynte avviklingen av den i årets budsjett. Den vil bli fullstendig avviklet fra 1. januar 2025, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til DN.
I februar sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum at den ekstra avgiften skulle fjernes før valget i 2025, men han kunne ikke si når på året.
Mye motstand
Siden januar i fjor har norske bedrifter vært nødt til å betale ekstra arbeidsgiveravgift for høye lønninger. Dette grepet fra regjeringen har møtt mye motstand, både fra næringslivet og NHO, men også fra LO og budsjettpartner SV.
– Vår vurdering var at vi måtte bruke penger på folk som fikk problemer med de høye prisene, som barnefamilier og grupper som hadde dårlig råd, på toppen av strømstøtten som alle fikk glede av, sier Vedum til DN.
Støtten til Ukraina var en av begrunnelsene for å innføre den midlertidige avgiften. I starten ble inntekter over 750.000 kroner pålagt en ekstra avgift på 5 prosent. I årets budsjett ble den justert noe ned ved at grensen ble økt fra 750.000 til 850.000 kroner.
SV støtter
– Det er en god beslutning av regjeringen å foreslå å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften fra og med neste år, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski til NRK.
Partiet tar til orde for andre typer skatter i stedet.
– Dette er en uheldig skatt på arbeidskraft som SV har vært imot. Vi vil derfor sikre flertall for det, samtidig som det er behov for andre skattegrep som gir mer omfordeling, sier Kaski.
Høyre: – På høy tid
Andre nestleder og finanspolitisk talsperson Tina Bru i Høyre sier til NTB at det var på høy tid å avklare tidspunktet for avvikling. Hun kaller ekstraskatten meningsløs.
– Jeg har aldri forstått hvorfor denne ekstraregningen var nødvendig, men det er veldig bra at regjeringen fjerner den helt fra og med neste år. Det er synd at regjeringen må bruke tid og penger på å rydde opp i problemer de selv har skapt, men dette er en viktig avklaring for næringslivet, sier hun.
– Dette gir forutsigbarhet
Administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO er glad for at datoen nå er fastsatt.
– Det er godt nytt at regjeringen nå presiserer at den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften fjernes helt fra 1. januar 2025. Dette har vært en viktig sak for NHOs medlemmer, og vi har hatt en klar forventning om at den ekstra avgiften skulle kuttes neste år, sier han til NTB.
At det endelige tidspunktet er bestemt, gir forutsigbarhet for mange tusen arbeidsgivere og arbeidsplasser over hele landet, understreker han.
Tekna-president Elisabet Haugsbø er også glad for regjeringens avklaring.
– Økt arbeidsgiveravgift slo negativt ut for høyutdannede og for kompetansebedrifter. Derfor var det viktig at dette ikke ble en varig skatt. Regjeringen har brukt litt lang tid på å avvikle avgiften, men vi er fornøyd med at dette skjer i januar 2025, sier Haugsbø.
Air France med gratis wifi via Starlink
Det franske flyselskapet har startet utrulling av gratis høyhastighets wifi til passasjerene basert på Starlink-teknologi. SAS følger etter med en tilsvarende satsning i slutten av 2025, skriver Travelnews.
Tjenesten hos Air France skal være tilgjengelig for alle passasjerer, og målet er at hele flåten skal være utstyrt innen utgangen av 2026. Per september 2025 er fem fly utstyrt med Starlink, to Embraer E190, to Airbus A220 og ett Airbus A350. Rundt 30 prosent av flåten skal ha systemet installert innen slutten av 2025.
Satellittene som leverer løsningen går i lav jordbane, noe som gir lavere svartid og bedre dekning enn tidligere satellittsystemer. SAS planlegger også å dekke hele flåten, noe du kan lese om her.
Microsoft lover investeringer på 30 milliarder dollar i Storbritannia
Microsoft kunngjorde tirsdag planer om å investere 30 milliarder dollar i Storbritannia over fire år, halvparten til sky- og kunstig intelligens-infrastruktur.
Det er den største av flere investeringer fra amerikanske teknologigiganter på til sammen 42 milliarder dollar, annonsert samtidig som president Donald Trump innledet sitt andre statsbesøk i Storbritannia.
Både USA og Storbritannia ble enige om samarbeid innen kjernefysisk teknologi og romfart som del av en «Tech Prosperity Deal».
Microsofts toppsjef Satya Nadella skrev på X at satsingen er selskapets «største finansielle forpliktelse» i Storbritannia:
– Vi er forpliktet til å skape nye muligheter for mennesker og bedrifter på begge sider av Atlanteren. Derfor kunngjorde vi i dag en investering på 30 milliarder dollar i Storbritannia over fire år, inkludert byggingen av landets største superdatamaskin.
Microsoft har 6.000 ansatte i Storbritannia og driver datasentre, AI-forskning og spillstudioer der.
Trump møter statsminister Keir Starmer torsdag, ledsaget av flere amerikanske teknologitopper.
Google kunngjorde tirsdag en investering på 5 milliarder pund i Storbritannia de neste to årene for å støtte landets AI-satsing.
USA og Storbritannia skal også signere en avtale om å fremskynde utviklingen av nye kjernekraftprosjekter, med raskere regulatoriske prosesser og private investeringer for å styrke energisikkerhet og nå klimamålene.
KI-bruk blant lærere øker
Bruken av kunstig intelligens blant lærere ved norske skoler fortsetter å øke, ifølge en undersøkelse Kopinor står bak.
Spesielt lærere i ungdomsskolen bruker KI mye i undervisningen, der halvparten av respondentene oppgir å bruke KI-verktøy regelmessig, skriver Kopinor i en pressemelding.
Videre har 45 prosent av lærere i videregående skole brukt KI-verktøy månedlig eller oftere i 2025, og for barnetrinnet er tallet 36 prosent.
Én av fem lærere i ungdomsskolen og videregående skole har brukt KI ukentlig i undervisningen.
Ifølge Kopinor øker bruken svært raskt, og de viser til at andelen lærere som bruker KI regelmessig, har økt med 15–17 prosentpoeng.
Det lærerne oftest laster inn i KI-verktøy, er læremidler, illustrasjoner/fotografier og andre faglitterære tekster. Formålet er særlig å lage oppgaver, noe som gjelder nesten halvparten av innlastingene. Andre viktige bruksmåter er å lage annet undervisningsmateriale og sammendrag eller enklere versjoner av tekster.
Ipsos har gjennomført undersøkelsen på vegne av interesseorganisasjonen Kopinor. Den ble gjennomført i mai 2025, og 520 lærere ble spurt. De ble delvis trukket fra et Ipsos-panel og delvis fra Kopinors panel av lærere som tidligere har svart på deres undersøkelser.
Kopinor er en organisasjon av opphavere og utgivere som sørger for at rettighetshavere får betalt når åndsverk brukes, kopieres og deles.
Funnene i undersøkelsen samsvarer i stor grad med en større nordisk undersøkelse i mars/april i år, ifølge Kopinor.
DNB tegner avtale om drift av stormaskiner
DNB har inngått en langsiktig avtale med IT-leverandøren Kyndryl om drift og vedlikehold av selskapets stormaskinmiljø. Systemene brukes til å kjøre virksomhetskritiske bankapplikasjoner.
Avtalen innebærer at Kyndryl får ansvaret for den tekniske driften av denne delen av storbankens IT-infrastruktur.
– Sikker og stabil drift er fundamentet for å levere DNBs mest kritiske kundetjenester, sier Øyvind Trangerud, teknologidirektør i DNB i en pressemelding.
Ingen har partene har delt økonomiske detaljer om avtalen.
Flere av landets banker er på vei vekk fra stormaskin. Det inkluderer også DNB, som Digi tidigere har omtalt.
– Om ti år er planene våre å ikke bruke stormaskin lenger. Men teknologien er veldig viktig for oss så lenge vi kjører på det, fortalte Trangerud i fjor.
Kyndryl ble dannet da IBM i 2021 skilte ut sin enhet for IT-infrastukturtjenester til en global kjempe med 90 000 ansatte i mer enn 60 land.
Rådgiver i Digitaliseringsdepartementet svindlet
Seniorrådgiver Camilla Broch Pedersen i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet deler på Linkedin en historie om at hun ble svindlet. Hun mottok en epost fra det som så ut til å være daglig leder i rideklubben hun er tilknyttet. Hun trengte hjelp med å kjøpe fem gavekort á 1000 kroner.
– Heldigvis kjøpte jeg fysiske gavekort, og ikke de digitale hun ba om. Jeg var ikke alene om å bli svindlet den dagen fra samme epostadresse og med samme budskap. Jeg tapte ikke stort. Sitter nå på fem fysiske gavekort, men flere andre gjorde som svindlerne ba om, skriver Broch Pedersen.
Hun forteller at formen og stilen i meldingene kopierte daglig leder i rideklubben svært godt, og at slike gavekort har vært brukt tidligere i klubben. Hun deler informasjonen for å slå et slag for å løfte IT-sikkerheten i det frivillige arbeidet. Mange av disse har Norges Idrettsforbund et ansvar for. (hf)
SpaceX skal skyte opp ny satellitt for Space Norway
Space Norway har inngått kontrakt med SpaceX for oppskytning av den nye kommunikasjonssatellitten Thor 8 til geostasjonær bane. Oppskytningen med en SpaceX Falcon 9-rakett i 2027, styrker Space Norways kommunikasjonskapasitet for både offentlige og kommersielle kunder, skriver selskapet i en pressemelding.
Oppskytningstjenesten med Falcon 9 ble valgt etter en konkurranseutsatt prosess. SpaceX har en imponerende historikk med vellykkede oppskytninger, og vi stoler på deres tjenester for Thor 8, slik vi gjorde ved fjorårets vellykkede oppskytning av de to ASBM-satellittene, sier Peter Olsen, leder for Satcom-divisjonen i Space Norway.
– Vi er stolte over den tilliten Space Norway viser SpaceX og Falcon 9 til å trygt sende Thor 8-satellitten i bane, sier Stephanie Bednarek, visepresident for kommersielt salg i SpaceX. – Vi ser frem til dette spennende oppdraget, sier hun. (hf)
Kutter radio og bygger mobilkjerne med KI
Etter at de trakk seg ut av produksjon av radioutstyr for mobilnett, er Mavenir i gang med en overhaling av sin programvare for kjernen i mobilnett. KI-agenter skal erstatte en rekke funksjoner i 5G-kjernen og bidra til integrasjon av radio-delen av mobilnettene, ifølge Mavenir-sjef Pardeep Kohli.
Mavenirs satsing på radioutstyr ble en kostbar affære, skriver Light Reading. Selv om MIMO-utstyret ga dramatisk bedre energieffektivitet enn annet utstyr, ble det for ressurskrevende for selskapet.
Kohli sier de vil endre måten kjernen i mobilnettene lages på. Tradisjonelt har teleoperatører benyttet en rekke ulike separate funksjoner og skapt svært komplekse nettverk. Mavenir mener mye kan gjøres med automatisering via KI-agenter. (hf)
EU med ny strategi for forskning og teknologi
EU-kommisjonen har lansert en strategi for forsknings- og teknologiinfrastruktur. Målet er å styrke det de i en pressemelding kaller Europas lederskap innen vitenskapelig kvalitet og teknologisk innovasjon.
Strategien skal oppmuntre forskere og innovatører i verdensklasse til å velge Europa. Fra topplaboratorier og pilotproduksjonslinjer til banebrytende utstyr som partikkelakseleratorer og renrom, er Europas forskningsinfrastrukturer i verdensklasse ryggraden i Europas forsknings- og innovasjonsøkosystem. De støtter hele innovasjonssyklusen fra grenseforskning til markedsklar innovasjon, og styrker dermed Europas industrielle konkurranseevne og teknologiske suverenitet, skriver EU-kommisjonen.
Strategien foreslår tiltak innen fem områder: Infrastruktur for digitalisering, enklere og bedre tilgang til forsknings- og teknologiinfrastrukturer, tiltrekke talenter, forbedre og forenkle rammeverk for forskning og teknologi, styrke samarbeidet. (hf)
Ddos-et seg selv – og kundene
Internet-arkitektur-selskapet Cloudflare kom nylig i skade for å ramme seg selv med det som minnet om et Ddos-angrep. Det som skjedde var at en feil i leverandørens verktøy ga en kontinuerlig strøm av henvendelser til brukergrensesnittet (API) for leietakere. Dette er systemet som automatisk håndterer tjenester.
Feilen oppstod samtidig med en programvareoppdatering og skapte ustabilitet og overmannet til slutt tjenesten. En litt mer detaljert oversikt over hva som rammet tjenestene til Cloudflare, kan du lese hos SDXCentral.
Hva skjer når satellittsignaler forsvinner?
Denne uken tester Kartverket sårbarheter i den kritiske infrastrukturen for posisjonsdata under Jammertest 2025 på Andøya. Sammen med myndigheter, industri og akademia skal Kartverket øve på samfunnets evne til å motstå bortfall og manipulering av satellittsignaler.
– Satellitter er en usynlig, men livsviktig del av infrastrukturen i et moderne og trygt samfunn. Hvis de globale navigasjonssystemene (GNSS) faller bort eller blir forstyrret, får det alvorlige følger for alt fra beredskap og transport til digitale tjenester, sier geodesidirektør Per Erik Opseth i Kartverket.
Kartverket har ansvaret for at grunnlaget for all posisjonsbestemmelse, oppmåling, kartlegging og jordobservasjon i Norge fungerer. – Dette grunnlaget er også avgjørende for at GPS-en i mobiltelefonen fungerer, sier Opseth.
Under Jammertest 2025 på Andøya skal Kartverket teste hvor robust det nasjonale systemet for nøyaktig posisjonsbestemmelse er. I praksis betyr det å simulere bortfall og forstyrrelser av GNSS-signaler og falske posisjoner for å se hvordan systemet oppfører seg, og hvordan vi kan håndtere det.