Nyhetsstudio

OpenAI har besluttet å legge ned Sora, videogenereringsteknologien de lanserte i 2024.

– Vi sier farvel til Sora, skriver OpenAI i et innlegg i sosiale medier, gjengitt av blant andre New York Times.

– Til alle som brukte Sora, delte det og bygget et samfunn rundt det, takk. Det dere lagde med Sora betydde noe, og vi vet dette er skuffende, skriver de.

Tjenesten skapte bølger i underholdningsbransjen da den med KI-hjelp raskt kunne generere korte videoer som kunne se ut som de var laget i et Hollywood-studio.

Nyheten om nedleggelsen kommer bare tre måneder etter at OpenAI signerte en lisensavtale med Disney som tillot Sora-brukere å generere videoer med Disney-karakterer som Mikke Mus, Askepott og Yoda.

OpenAI stenger ned både brukerappen sin og internettjenesten som filmskapere og andre brukte for å generere bilder til filmer, TV og andre medier.

I en uttalelse til New York Times sier OpenAI at de vil fortsette å bruke videogenereringstjenester backstage for å lære opp roboter.

De oppgir ingen konkret begrunnelse for hvorfor de legger ned Sora. New York Times setter det i sammenheng med selskapets arbeid med å strømlinjeforme tjenestene sine mens de forbereder seg på å bli børsnotert så tidlig som i år.

Nordlyset er vakkert, men kan også forstyrre viktige GPS-signaler. Forsker Magnar Gullikstad Johnsen etterlyser et eget varslingssystem, skriver Klassekampen.

Med stor kraft slenger sola med ujevne mellomrom ut elektrisk ladede partikler. Disse trekkes mot jordas magnetfelt i nord og sør og blir til fargerikt nord- og sørlys når de treffer atmosfæren. Lysfenomenet, kjent som romvær, har også en ulempe. De ladede partiklene kan slå ut strømnettet, påvirke ­kommunikasjon med satellitter, påvirke GPS-signaler og true avansert elektronikk. Dette kan ramme alt fra Forsvaret til helsevesenet og luftfarten.

– Romværet kan skape situasjoner vi bør bli advart mot. I år er det jo året for totalforsvar, og nå må vi få på plass et romværvarsel, på lik linje med flomvarsel, tsunamivarsel og varsler om pandemier, sier forsker og observatorieleder Magnar Gullikstad Johnsen ved Norges arktiske universitet. Johnsen leder Tromsø geofysiske observatorium. (hf)

Den største utfordringen for noen infrastruktureiere er å tjene penger. Det er i dag 295 millioner hjem som har tilgang til fiber (FTTH/B) i 39 EU-land. Det representerer 79,3 prosent av alle hjem i 2025, ifølge FTTH Council Europe, skriver Mobile Europe.

Utfordringen er at kun 54 prosent av disse hjemmene abonnerer på fiberbasert bredbånd. Et lyspunkt i tallene er at inntektene fra abonnentene økte med 13 prosent, mens antallet økte med to prosent fra året før.

I absolutte tall økte Storbritannia mest med 3,6 millioner fiberkunder, Frankrike deretter med 2,65 millioner, Spania med 2,08 millioner, Tyrkia med 1,39 millioner og Italia med 1,21 millioner. Hellas økte mest, med 46,14 prosent, fulgt av UK med 45,39 prosent, Kroatia 45,15 prosent, Belgia med 33,46 prosent og Kypros med 30,28 prosent. Alle disse er land med lavt utgangspunkt. (hf)

Treningskjeden Sats har oppdaget «uautorisert tilgang» til deres IT-miljø. Det er ikke indikasjoner på at personopplysninger er påvirket.

Tirsdag sendte treningskjeden ut en advarsel til sine kunder der det står at de undersøker saken som en sikkerhetshendelse.

– Vi ser alvorlig på hendelsen og har umiddelbart iverksatt ytterligere tiltak for å sikre systemene og begrense skadeomfanget, skriver Sats, ifølge Stavanger Aftenblad.

Pressesjef Kristin Fjeld i Sats opplyser til avisen at sikkerhetshendelsen skal ha skjedd 14. mars.

– På det tidspunktet ble omfanget vurdert som begrenset, uten indikasjoner på at medlemsdata hadde kommet på avveie. Etter dette har vi fått ytterligere indikasjoner som tilsier at situasjonen kan være mer omfattende enn tidligere antatt, sier Fjeld.

Sats opplyser at de ikke har noen indikasjoner på at medlemssystemene, som inneholder betalingsinformasjon og andre personopplysninger om medlemmer, er påvirket.

Epic Games kutter over 1000 stillinger etter at nedgangen i antall brukere av Fortnite har gitt selskapet større utgifter enn inntekter.

Det opplyser konsernsjef Tim Sweeney i en uttalelse tirsdag.

I tillegg til at selskapet venter å spare 500 millioner dollar på kutt i bruk av innleide konsulenter og markedsføring, sier Sweeney at masseoppsigelsen vil sette selskapet i en mer stabil situasjon.

– Jeg beklager at vi er her igjen, skrev Sweeney, trolig med henvisning til tidligere oppsigelsesrunder i Epic Games.

Spillbransjen er under et generelt press, med svakere vekst og hardere konkurranse fra strømmeplattformer og sosiale medier.

Sweeney pekte også på at nåværende generasjons spillkonsoller presterer dårligere enn forgjengerne når det gjelder salg.

Likevel pekte konsernsjefen på at selskapet også har slitt med å levere «konsekvent Fortnite-magi» med hver sesong av spillet, og at de fortsatt er i en tidlig fase med å optimalisere spillet for mobil.

Sweeney understreket også at beslutningen ikke har sammenheng med bransjens økende bruk av kunstig intelligens.

– I den grad det forbedrer produktiviteten, ønsker vi å ha så mange dyktige utviklere som mulig til å utvikle flott innhold og teknologi, sa han.

466 personer er arrestert i Iran, anklaget for å ha forsøkt å destabilisere landet gjennom nettaktivitet, ifølge statlig mediene.

– Disse personene forsøkte å spre forvirring i den offentlige debatten, skape frykt og angst i samfunnet, fremme usikkerhet og spre propaganda til fordel for fienden, heter det i en uttalelse fra politiet gjengitt av det iranske statlige nyhetsbyrået Irna.

Det gis ingen konkrete detaljer om hva slags nettaktivitet det er snakk om, ei heller tidspunktet for arrestasjonene.

Iranske myndigheter har stengt all tilgang til internett siden krigen brøt ut 28. februar etter de amerikansk-israelske angrepene mot Iran.

Den siste måneden har kun en håndfull av autoriserte personer hatt tilgang til globalt internett i Iran. Andre har forsøkt å komme rundt blokkeringene ved å koble seg opp mot VPN-løsninger eller Starlink, noe som er forbudt i landet.

Iranere har vel å merke tilgang til lokalt internett for å kunne kommunisere mer hverandre og tilgang til interne iranske tjenester.

Telenors 55,8 prosent eide datterselskap Grameenphone venter to prosent lavere inntekter sammenlignet med første kvartal i fjor, og et dropp i ebidta på rundt tre prosent, ifølge en børsmelding.

Årsaken til de dårligere utsiktene er forstyrrelser i globale energimarkeder som følge av situasjonen i Midtøsten, gitt Bangladesh’ avhengighet av importert drivstoff og LNG.

– Selv om det samlede driftsmiljøet fortsatt vurderes som stabilt, har disse forholdene, som kommer i tillegg til en svak makroøkonomisk situasjon, begynt å påvirke økonomisk aktivitet og forbrukeratferd, med tidlige tegn til press på mobilitet, næringsaktivitet og disponibel inntekt. Kraftig ekstremvær slo i tillegg ut basestasjoner i deler av landet i forrige uke, skriver selskapet.

Grameenphone sier de følger utviklingen tett og iverksetter løpende tiltak for å sikre tjenestekontinuitet og operasjonell robusthet, med særlig fokus på å opprettholde ledende nettverkskvalitet og støtte kunder og samfunnet i denne perioden. (hf)

I samarbeid med mobiloperatøren 3 tilbyr SAS fra i dag av gratis internettilgang om bord i flyselskapets passasjerfly. Tjenesten er basert på Starlink. I en pressemelding loves det en kapasitet på opptil 500 megabit per sekund.

I første omgang er det Airbus A320-flyene som får Starlink-støtte. Deretter kommer resten av flåten til SAS. Selskapet lover at en betydelig del av flyene vil være klare før sommersesongen starter.

Etter at flyene har fått tilgang på høyhastighets internett, vil SAS begynner å tilby nye tjenester som utnytter tilgangen.

Hva skjer hvis mobilnettet plutselig forsvinner? På Lyngbergheia i Drangedal står et av svarene. Drangedal Kraft AS har skiftet ut radiomasten til Sikringsradioen på Lyngbergheia. Målet er bedre dekning og et mer robust kommunikasjonssystem i kommunen – spesielt i situasjoner der mobilnettet ikke fungerer, skriver Drangedalsposten.

Sikringsradioen er et eget radiosamband med egne radiomaster som brukes til beredskap og sikker kommunikasjon. Systemet fungerer uavhengig av mobilnett og internett. Sikringsradioen fungerer litt som en walkie-talkie som virker over store områder.

– I Drangedal har vi lang tradisjon med sikringsradio. Før hadde skogsfolk en radio i lomma. Hvis noe skjedde kunne de trykke på en alarm, og signalet gikk til et mottak. I dag går slike alarmer direkte til nødetatene, forteller daglig leder Jan Gunnar Thors i Drangedal Kraft. (hf)

Stortingsrepresentantene Geir Inge Lien, Bernt-Joacim Bentzen og Erling Sande, alle fra Senterpartiet, foreslår at Stortinget skal be regjeringen sørge for at alle offentlige veier i Norge har mobildekning innen 2030.

Her er begrunnelsen for forslaget: Slukkingen av 2G-nettet innen utgangen av 2027 innebærer ytterligere behov for at alle veistrekninger har moderne dekning. Telia har allerede avviklet sitt 2G-nett, og Telenor vil gjøre det samme innen 2027. En rekke systemer, særlig eCall i biler, har vært avhengige av 2G-nettet. Selv om disse løsningene i stor grad erstattes av annet moderne utstyr og GPS-funksjonalitet via mobiltelefon, viser vurderinger at det fortsatt kan være enkelte negative konsekvenser knyttet til utrykningstid ved trafikkulykker på steder uten mobildekning.

Fravær av mobildekning i deler av landet utgjør en risiko for trafikksikkerheten, påvirker bosetting og næringsliv negativt og svekker beredskapen. Forslagsstillerne mener tiden er overmoden for at staten tar et helhetlig ansvar og sørger for at alle offentlige veier i Norge får mobildekning før 2030. Dette vil bidra til nullvisjonen for hardt skadde og drepte i veitrafikken, styrke beredskapen og sikre likeverdige tjenester i hele landet. (hf)