Nyhetsstudio

466 personer er arrestert i Iran, anklaget for å ha forsøkt å destabilisere landet gjennom nettaktivitet, ifølge statlig mediene.

– Disse personene forsøkte å spre forvirring i den offentlige debatten, skape frykt og angst i samfunnet, fremme usikkerhet og spre propaganda til fordel for fienden, heter det i en uttalelse fra politiet gjengitt av det iranske statlige nyhetsbyrået Irna.

Det gis ingen konkrete detaljer om hva slags nettaktivitet det er snakk om, ei heller tidspunktet for arrestasjonene.

Iranske myndigheter har stengt all tilgang til internett siden krigen brøt ut 28. februar etter de amerikansk-israelske angrepene mot Iran.

Den siste måneden har kun en håndfull av autoriserte personer hatt tilgang til globalt internett i Iran. Andre har forsøkt å komme rundt blokkeringene ved å koble seg opp mot VPN-løsninger eller Starlink, noe som er forbudt i landet.

Iranere har vel å merke tilgang til lokalt internett for å kunne kommunisere mer hverandre og tilgang til interne iranske tjenester.

Telenors 55,8 prosent eide datterselskap Grameenphone venter to prosent lavere inntekter sammenlignet med første kvartal i fjor, og et dropp i ebidta på rundt tre prosent, ifølge en børsmelding.

Årsaken til de dårligere utsiktene er forstyrrelser i globale energimarkeder som følge av situasjonen i Midtøsten, gitt Bangladesh’ avhengighet av importert drivstoff og LNG.

– Selv om det samlede driftsmiljøet fortsatt vurderes som stabilt, har disse forholdene, som kommer i tillegg til en svak makroøkonomisk situasjon, begynt å påvirke økonomisk aktivitet og forbrukeratferd, med tidlige tegn til press på mobilitet, næringsaktivitet og disponibel inntekt. Kraftig ekstremvær slo i tillegg ut basestasjoner i deler av landet i forrige uke, skriver selskapet.

Grameenphone sier de følger utviklingen tett og iverksetter løpende tiltak for å sikre tjenestekontinuitet og operasjonell robusthet, med særlig fokus på å opprettholde ledende nettverkskvalitet og støtte kunder og samfunnet i denne perioden. (hf)

I samarbeid med mobiloperatøren 3 tilbyr SAS fra i dag av gratis internettilgang om bord i flyselskapets passasjerfly. Tjenesten er basert på Starlink. I en pressemelding loves det en kapasitet på opptil 500 megabit per sekund.

I første omgang er det Airbus A320-flyene som får Starlink-støtte. Deretter kommer resten av flåten til SAS. Selskapet lover at en betydelig del av flyene vil være klare før sommersesongen starter.

Etter at flyene har fått tilgang på høyhastighets internett, vil SAS begynner å tilby nye tjenester som utnytter tilgangen.

Hva skjer hvis mobilnettet plutselig forsvinner? På Lyngbergheia i Drangedal står et av svarene. Drangedal Kraft AS har skiftet ut radiomasten til Sikringsradioen på Lyngbergheia. Målet er bedre dekning og et mer robust kommunikasjonssystem i kommunen – spesielt i situasjoner der mobilnettet ikke fungerer, skriver Drangedalsposten.

Sikringsradioen er et eget radiosamband med egne radiomaster som brukes til beredskap og sikker kommunikasjon. Systemet fungerer uavhengig av mobilnett og internett. Sikringsradioen fungerer litt som en walkie-talkie som virker over store områder.

– I Drangedal har vi lang tradisjon med sikringsradio. Før hadde skogsfolk en radio i lomma. Hvis noe skjedde kunne de trykke på en alarm, og signalet gikk til et mottak. I dag går slike alarmer direkte til nødetatene, forteller daglig leder Jan Gunnar Thors i Drangedal Kraft. (hf)

Stortingsrepresentantene Geir Inge Lien, Bernt-Joacim Bentzen og Erling Sande, alle fra Senterpartiet, foreslår at Stortinget skal be regjeringen sørge for at alle offentlige veier i Norge har mobildekning innen 2030.

Her er begrunnelsen for forslaget: Slukkingen av 2G-nettet innen utgangen av 2027 innebærer ytterligere behov for at alle veistrekninger har moderne dekning. Telia har allerede avviklet sitt 2G-nett, og Telenor vil gjøre det samme innen 2027. En rekke systemer, særlig eCall i biler, har vært avhengige av 2G-nettet. Selv om disse løsningene i stor grad erstattes av annet moderne utstyr og GPS-funksjonalitet via mobiltelefon, viser vurderinger at det fortsatt kan være enkelte negative konsekvenser knyttet til utrykningstid ved trafikkulykker på steder uten mobildekning.

Fravær av mobildekning i deler av landet utgjør en risiko for trafikksikkerheten, påvirker bosetting og næringsliv negativt og svekker beredskapen. Forslagsstillerne mener tiden er overmoden for at staten tar et helhetlig ansvar og sørger for at alle offentlige veier i Norge får mobildekning før 2030. Dette vil bidra til nullvisjonen for hardt skadde og drepte i veitrafikken, styrke beredskapen og sikre likeverdige tjenester i hele landet. (hf)

– Telias reklame over mobildekningen er fornøyelig og sikkert virkningsfull. Nå har Telenor og Telia havnet i full krangel om hvem som har best dekning i Finnmark. Jeg har en mistanke om at mobildekningen til Telia ikke er like fornøyelig som reklamen antyder, kommenterer fagredaktør Arne Joramo i Telecom Revy.

Han peker på at Telia selv i et leserinnlegg skriver at testselskapet Rohde & Schwarz tester basert på befolkningstetthet, ikke fylkesvis. Og at målingene inkluderer sentrale deler av Nord-Norge, blant annet med byene Bodø, Narvik og Tromsø.

– Det er uansett ikke mobilregningene som veier tyngst i nordmenns lommebok. Bedre dekning, bedre konkurranse og flere gode tjenester er det flere bør sette i høysetet og slutte og sutre om mobilprisene. De er til å leve med! Jeg vil heller ha verdens beste mobilnett og mobiltjenester enn verdens laveste mobilpriser, skriver Joramo. (hf)

Juryen i en rettssak mot Google og Meta sier den sliter med å komme til enighet når det gjelder ett av selskapene.

Etter over en uke med avstemninger har de fortsatt ikke klart å komme til en konklusjon, skriver Reuters. Juryen presiserer ikke hvilket av selskapene som volder dem så mye hodebry.

Dommer Carolyn B. Kuhl i Los Angeles sier jurymedlemmene bør komme fram til en kjennelse. Hvis ikke må saken gå på nytt, med en ny jury.

En kvinne i 20-årene har gått til sak mot de to IT-gigantene og anklager dem for å gjøre henne avhengig av sosiale medier i ung alder. Hun sier det forverret depresjonen og selvmordstankene hennes. Rettssaken, der Metas toppsjef Mark Zuckerberg har vært kalt inn som vitne, skal avgjøre om Googles Youtube og Metas Instagram har et medansvar for de psykiske problemene til kvinnen, som har vært en flittig bruk av sosiale medier siden barndommen.

(NTB)

Kronprinsesse Mette-Marit har ikke tilgang til epostene med Jeffrey Epstein fordi kontoen ikke eksisterer lenger, opplyser Slottet.

– Det er mange av epostene fra denne tiden vi ikke har lengre har, og epostkontoen som ble brukt for 12–15 år siden er slettet, opplyser Slottet til Aftenposten.

Slottet forholder seg derfor til de samme publiserte dokumentene som andre, legger de til.

I intervjuet med NRK forrige uke ble kronprinsessen spurt om en epost fra 2011 der hun skrev: «Jeg googlet deg etter forrige mail. Jeg er enig, det så ikke så bra ut. :)".

– Jeg skulle ønske jeg hadde resten av epost-korrespondansen, svarte hun.

Epostkontoen tilhørte domenet broadpark.no, som var knyttet til internettleverandøren NextGenTel. Kontoen var ikke offisielt tilknyttet Slottet.

Ifølge nettstedet Have I Been Pawned ble kronprinsessens passord lekket i juli 2012, via et datainnbrudd i lagringstjenesten Dropbox, ifølge Aftenposten.

Avisen får ikke svar på hvorfor eller når kontoen ble slettet.

Fylkestinget i Finnmark har enstemmig vedtatt å sette i gang et pilotprosjekt for mobildekning på fylkesvei 889, den nasjonale turistveien ut til Havøysund, melder fylkeskommunen. Tidligere har Måsøy kommune gjort et tilsvarende vedtak for pilotprosjektet, som blir et spleiselag mellom kommune og fylke.

Fv. 889 er eneste veiforbindelse til Havøysund og kommunesenteret i Måsøy. Veien er blant de mest værharde i landet, og på de 35 kilometerne mellom Snefjord og Havøysund er det i dag store områder helt uten mobilsignal.

Manglende dekning rammer også DAB og nødnett, og gjør det vanskelig for nødetater, fastboende og besøkende å kommunisere og tilkalle hjelp. Bedre mobildekning kan være på plass i løpet av 2028. (hf)

Fransk påtalemyndighet har varslet USA om at de mistenker Elon Musk for å oppmuntre til seksualiserte deepfakes på X for å øke verdien av selskapet.

– Kontroversen utløst av seksuelt eksplisitte deepfakes generert av Grok (Xs KI-verktøy) kan ha blitt bevisst skapt for å øke verdien av selskapene X og X AI på kunstig vis foran den planlagte børsnoteringen i juni 2026, heter det i en uttalelse fra påtalemyndigheten i Paris.

USAs justisdepartement og det amerikanske finanstilsynet (SEC) ble orientert om mistanken denne uka, heter det videre.

Franske myndigheter har etterforsket X siden i fjor etter påstander om at algoritmer blir brukt for å påvirke fransk politikk.

Etterforskningen omfatter nå også Musks KI-robot Grok som har spredt holocaust-fornektelse og seksuelle deepfakes.

Franske myndigheter innkalte forrige måned Musk til et frivillig avhør og ransaket kontorene til X i landet, noe Musk omtalte som et politisk motivert angrep.

Storbritannia og EU har også åpnet etterforskning av Grok på bakgrunn av at KI-roboten genererer seksualiserte bilder av kvinner og barn.