Fjerner omstridt arbeidsgiveravgift
Omstridt arbeidsgiveravgift fjernes fra årsskiftet
Den omstridte ekstraordinære arbeidsgiveravgiften som ble innført i 2023, skal fjernes 1 januar neste år, melder Dagens Næringsliv.
Regjeringen varslet allerede i vinter at ordningen skulle skrotes en gang neste år.
– Vi innførte en midlertidig arbeidsgiveravgift som en del av et ansvarlig statsbudsjett i en veldig utsatt tid. Den var midlertidig, og vi begynte avviklingen av den i årets budsjett. Den vil bli fullstendig avviklet fra 1. januar 2025, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til DN.
I februar sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum at den ekstra avgiften skulle fjernes før valget i 2025, men han kunne ikke si når på året.
Mye motstand
Siden januar i fjor har norske bedrifter vært nødt til å betale ekstra arbeidsgiveravgift for høye lønninger. Dette grepet fra regjeringen har møtt mye motstand, både fra næringslivet og NHO, men også fra LO og budsjettpartner SV.
– Vår vurdering var at vi måtte bruke penger på folk som fikk problemer med de høye prisene, som barnefamilier og grupper som hadde dårlig råd, på toppen av strømstøtten som alle fikk glede av, sier Vedum til DN.
Støtten til Ukraina var en av begrunnelsene for å innføre den midlertidige avgiften. I starten ble inntekter over 750.000 kroner pålagt en ekstra avgift på 5 prosent. I årets budsjett ble den justert noe ned ved at grensen ble økt fra 750.000 til 850.000 kroner.
SV støtter
– Det er en god beslutning av regjeringen å foreslå å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften fra og med neste år, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski til NRK.
Partiet tar til orde for andre typer skatter i stedet.
– Dette er en uheldig skatt på arbeidskraft som SV har vært imot. Vi vil derfor sikre flertall for det, samtidig som det er behov for andre skattegrep som gir mer omfordeling, sier Kaski.
Høyre: – På høy tid
Andre nestleder og finanspolitisk talsperson Tina Bru i Høyre sier til NTB at det var på høy tid å avklare tidspunktet for avvikling. Hun kaller ekstraskatten meningsløs.
– Jeg har aldri forstått hvorfor denne ekstraregningen var nødvendig, men det er veldig bra at regjeringen fjerner den helt fra og med neste år. Det er synd at regjeringen må bruke tid og penger på å rydde opp i problemer de selv har skapt, men dette er en viktig avklaring for næringslivet, sier hun.
– Dette gir forutsigbarhet
Administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO er glad for at datoen nå er fastsatt.
– Det er godt nytt at regjeringen nå presiserer at den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften fjernes helt fra 1. januar 2025. Dette har vært en viktig sak for NHOs medlemmer, og vi har hatt en klar forventning om at den ekstra avgiften skulle kuttes neste år, sier han til NTB.
At det endelige tidspunktet er bestemt, gir forutsigbarhet for mange tusen arbeidsgivere og arbeidsplasser over hele landet, understreker han.
Tekna-president Elisabet Haugsbø er også glad for regjeringens avklaring.
– Økt arbeidsgiveravgift slo negativt ut for høyutdannede og for kompetansebedrifter. Derfor var det viktig at dette ikke ble en varig skatt. Regjeringen har brukt litt lang tid på å avvikle avgiften, men vi er fornøyd med at dette skjer i januar 2025, sier Haugsbø.
Finsk etterforskning er ferdig - fire personer mistenkt for kabelbrudd i Østersjøen
Finsk politi har avsluttet etterforskningen etter bruddet på en telekommunikasjonskabel i Østersjøen og opplyser at fire personer er mistenkt for sabotasje.
Telekommunikasjonskabelen mellom Helsingfors og Tallinn ble påført skader i desember.
Et lasteskip på vei fra St. Petersburg i Russland til Haifa i Israel ble stanset og tatt til havn i Finland, mistenkt for å stå bak.
Undersøkelser av havbunnen avdekket et flere kilometer langt slepespor på havbunnen langs ruten skipet hadde fulgt.
Fitburg fikk seile videre to uker senere, men finsk politi opplyser at saken nå er oversendt til finsk påtalemyndighet som skal vurdere om det tas ut tiltale.
Ifølge politiet er fire personer mistenkt for grovt skadeverk, forsøk på grovt skadeverk og grov forstyrrelse av telekommunikasjon.
Det går ikke fram hvem de fire er, eller om de var mannskap om bord i Fitburg.
– Etterforskningen har konkludert med at det er fire mistenkte, hvorav tre fortsatt er underlagt reiseforbud, heter det i en uttalelse fra finsk politi.
Kinesiske investorer får ikke kjøpe aksjer i SpaceX
SpaceX børsnoteres på Nasdaq-indeksen i New York om kort tid. Kunder i Hongkong og Kina har imidlertid ikke tilgang til å kjøpe aksjene.
Bakgrunnen er amerikanske restriksjoner rundt eksport av kritisk teknologi, særlig forsvarsrelevant teknologi, skriver Bloomberg.
Bankene som styrer børsnoteringen, har fått beskjed om ikke å tillate kunder fra Hongkong og Kina. Nettsiden til SpaceX var utilgjengelig fra Hongkong og Shanghai fredag.
Bankene Goldman Sachs og Morgan Stanley, og SpaceX selv, har ikke ønsket å kommentere opplysningene.
SpaceX-noteringen ser ut til å bli den største gjennom tidene. Målet er en verdivurdering på 1,75 billioner dollar – altså 1.750.000.000.000. I forbindelse med børsnoteringen er det planlagt en emisjon på 75 milliarder dollar – drøyt 700 milliarder kroner.
Norsk Tipping tilbake etter nok et hackerangrep
Fredag ble Norsk Tipping sine tjenester utsatt for et tredje hackerangrep denne uken.
– Nok en gang ser det ut til å være et DDoS-angrep. Telenor jobber med å stanse den fiendtlige trafikken og ser ut til å få det til, sa Roar Jødahl, senior kommunikasjonsrådgiver i Norsk Tipping, til Nettavisen fredag ettermiddag.
Etter at Telenor utførte mottiltak går nå trafikken som normalt igjen, opplyser Jødahl til NTB. Angrepet startet i 12-tiden, ifølge Jødahl.
Kunder kunne oppleve forsinkelser i tjenestene under angrepet, meldte Norsk Tipping tidligere.
Det er ikke kjent hvem som står bak.
Nettsidene ble også angrepet tirsdag og onsdag. Norsk Tipping sa tidligere denne uken at de mistenker at det er målrettede angrep.
Anthropic advarer: KI er i ferd med å bli smartere uten hjelp fra mennesker
KI-selskapet Anthropic ber om en pause i utviklingen av de kraftigste KI-modellene, idet det er tegn til at de begynner å bli smartere uten menneskers hjelp.
Selskapet står bak Claude-modellene. I en ny rapport skriver Anthropic at det «antakelig hadde vært en god ting» om verdens KI-selskaper bremset opp utviklingen av de mest avanserte KI-variantene. Samtidig advarer de om at det ikke kun kan være ett selskap som tar initiativet – det ville kun ført til at rivalene benyttet muligheten til å rykke fra.
– Vi mener det hadde vært bra for verden å ha muligheten til å bremse eller midlertidig stanse banebrytende KI-utvikling, for å sørge for at samfunnets strukturer og tilpasningsforskning (alignment research) kan holde tritt med teknologiens framskritt, skriver Anthropic.
En slik pause vil kreve at KI-gigantene i en rekke ulike land – særlig USA og Kina – må bli enige om å stanse utvikling samtidig, med regler som faktisk kan prøves, påpeker de.
Svindlerne tar ikke ferie
Snart tikker feriepengene inn på millioner av norske kontoer. Samtidig advarer svindeleksperter mot at sommer og feriemodus gjør mange ekstra sårbare for digitale svindlere.
– Når vi senker skuldrene i ferien, er det lettere å gå i svindlernes feller. Vi blir ofte mindre kritiske til hvilke lenker og annonser vi klikker på. Samtidig har vi gjerne mer penger på kontoen, sier Johannes Myhre Vallesverd, svindelekspert i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).
Nylig la Finanstilsynet fram sin årlige risiko- og sårbarhetsanalyse. Den viser at svindel fortsatt utgjør en betydelig risiko i finanssektoren. Selv om det totale svindelbeløpet gikk ned i 2025, beskrives trusselbildet fortsatt som alvorlig.
– Digital svindel er et stort samfunnsproblem. Pengene går ofte til å finansiere kriminelle nettverk, samtidig som enkeltpersoner rammes hardt. Over tid kan dette svekke tilliten vi har til hverandre og til digitale tjenester, sier Vallesverd, som også leder den nasjonale ekspertgruppen mot digital svindel.
Nesten 1 av 5 nordmenn har opplevd å bli svindlet, viser en undersøkelse fra november i fjor. E-post, SMS og utenlandske telefonanrop ble trukket fram som de vanligste kanalene for svindelforsøk. Undersøkelsen viste også at internettbaserte meldingstjenester, sosiale medier og falske nettbutikker er arenaer hvor svindel og svindelforsøk rammer oss.
Myndigheter og private virksomheter jobber kontinuerlig for å bekjempe svindel, men Vallesverd understreker at alle også må ta ansvar for egen digital sikkerhet.
– Stopp opp, tenk deg om og sjekk før du svarer på meldinger, klikker på lenker eller overfører penger. Husk at ingenting haster så mye at du ikke rekker å ta en ekstra sjekk, sier Vallesverd. (hf)
Ice sponser Norges Håndballforbund
Den Lyse-eide mobiloperatøren Ice erstatter Posten som generalsponsor av Norges Håndballforbund, etter at Posten valgte å ikke fornye avtalen, skriver Ice i en pressemelding.
Som generalsponsor av Norges Håndballforbund (NHF) vil ice engasjere seg bredt i norsk håndball - fra landslagene til barnehåndballen, fra nord til sør.
– I Ice er vi i ferd med å ta neste steg i vår reise i det norske telekommarkedet. Vi skal fortsette å utfordre, vokse og engasjere norske forbrukere, og da trenger vi sterke, nasjonale partnerskap som både bygger merkevare og skaper relevans i folks hverdag. Norsk håndball representerer nettopp dette: En lagidrett med tydelige ambisjoner, sterke prestasjoner og en unik evne til å samle hele Norge, sier direktør i Ice, Shiraz Abid. (hf)
470.000 uten banktjenester til helgen
Kundene til Sparebank 1 Østlandet mister midlertidig tilgang til mobilbank, nettbank og telefonbank denne helgen.
Tjenestene stenger fredag klokken 16 og åpnes ikke igjen før mandag morgen klokken 8, skriver NRK.
Nedetiden kommer som siste ledd i deres fusjon med Totens Sparebank.
Vanlig kortbetaling fungerer som normalt gjennom helgen, men kundene gjør lurt i å gjennomføre viktige overføringer før den tid, ifølge banken.
– Det er for å sikre at betalingen går gjennom før systemene stenger klokken 16 fredag. Gjør det du trenger på torsdagen, er vel tipset, sier kommunikasjonssjef Bjørnar Mickelson til NRK.
EQT-topp skal lede nytt EU-fond
Europakommisjonen har valgt oppkjøpsfondet EQT til å forvalte et oppstartsfond på over 50 milliarder kroner. Tidligere EQT-sjef Christian Sinding skal lede investeringskomiteen i det nye fondet, skriver DN.no.
EUs nye teknologifond, Scaleup Europe Fund, med rundt 53 milliarder kroner i kassen, skal ha en sentral rolle for å finansiere og løfte frem nye teknologiselskaper, blant annet innen kunstig intelligens, kvantemaskiner, bioteknologi, romfart og forsvar. Fondet er en del av strategien for å gjøre Europa mindre avhengig av teknologileverandører utenfor regionen.
– Nå må vi finne det nye Spotify og Skype, men samtidig skape grobunn og finne kapitalen i Europa, slik at ikke disse selskapene flytter til USA, én etter én, sier Sinding.
Cisco med plattform for drift og sikring av IT-infrastruktur
Cisco Cloud Control er en samlet plattform utviklet for at mennesker og KI-agenter skal kunne samarbeide om driften av kritisk IT-infrastruktur. Plattformen samler Ciscos løsninger og viderefører selskapets AgenticOps-visjon. Den gjør det mulig for kundene å utvikle egne applikasjoner og agenter ved hjelp av naturlig språk, og omfatter også verktøy fra tredjeparter.
Med KI reduseres tiden fra en sårbarhet oppdages til den kan utnyttes fra uker til minutter. Cisco lanserer derfor flere nye sikkerhetsløsninger, blant annet en utvidelse av Live Protect, som skal beskytte flere Cisco-produkter mot nye sårbarheter mens systemene er i drift, uten omstart, oppgraderinger eller nedetid.
Nye funksjoner i Cisco IQ skal hjelpe kundene med å bygge langsiktig motstandskraft mot fremtidens trusler. Resilient Infrastructure Services skal hjelpe kundene med å ligge i forkant av risiko relatert til de mest avanserte KI-modellene. Nye Quantum Ready Assessments skal samtidig identifisere hvilke ressurser som er mest utsatt for angrep der kryptert informasjon samles inn i dag for å kunne dekrypteres senere, og hvor bedriftene bør starte arbeidet.
Sårbarhet avdekket hos nytt teleselskap – også Ice-numre kunne tyvlånes
To av Norges største teleselskaper, Telia og Ice, hadde en feil som gjorde det mulig å tyvlåne andres telefonnummer, ifølge NRK.
NRKs undersøkelser viser at de to selskapene hadde en sårbarhet som gjorde såkalt “spoofing”, eller nummertyveri, mulig.
Slik kunne man ringe med andres telefonnummer til alle de store teleselskapene i Norge.
Telia opplyste om sårbarheten i en pressemelding i forrige uke, etter at NRK tok kontakt.
Både Ice og Telia opplyser at sårbarheten nå er lukket. De forteller at de ikke har grunn til å tro at kriminelle har misbrukt akkurat denne sårbarheten.
Sikkerhetssjef Erik Haugland i Ice forteller at sårbarheten antageligvis ble introdusert i desember ved skifte av en leverandør.
– Vi vet at ved forrige leverandør så var dette ikke en mulighet, sier han til NRK.
For Telias del er dette er den femte offentlig kjente sikkerhetshendelsen i år. Blant annet publiserte en hackergruppe store mengder data fra selskapet i februar. I tillegg avdekket NRK at Telia-kunder kunne spores ved å gjøre et mobilanrop.
Av sikkerhetsmessige grunner ønsker Telia ikke å gå inn på hvor lenge den siste spoofing-sårbarheten har vært der.