Fjerner omstridt arbeidsgiveravgift
Omstridt arbeidsgiveravgift fjernes fra årsskiftet
Den omstridte ekstraordinære arbeidsgiveravgiften som ble innført i 2023, skal fjernes 1 januar neste år, melder Dagens Næringsliv.
Regjeringen varslet allerede i vinter at ordningen skulle skrotes en gang neste år.
– Vi innførte en midlertidig arbeidsgiveravgift som en del av et ansvarlig statsbudsjett i en veldig utsatt tid. Den var midlertidig, og vi begynte avviklingen av den i årets budsjett. Den vil bli fullstendig avviklet fra 1. januar 2025, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til DN.
I februar sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum at den ekstra avgiften skulle fjernes før valget i 2025, men han kunne ikke si når på året.
Mye motstand
Siden januar i fjor har norske bedrifter vært nødt til å betale ekstra arbeidsgiveravgift for høye lønninger. Dette grepet fra regjeringen har møtt mye motstand, både fra næringslivet og NHO, men også fra LO og budsjettpartner SV.
– Vår vurdering var at vi måtte bruke penger på folk som fikk problemer med de høye prisene, som barnefamilier og grupper som hadde dårlig råd, på toppen av strømstøtten som alle fikk glede av, sier Vedum til DN.
Støtten til Ukraina var en av begrunnelsene for å innføre den midlertidige avgiften. I starten ble inntekter over 750.000 kroner pålagt en ekstra avgift på 5 prosent. I årets budsjett ble den justert noe ned ved at grensen ble økt fra 750.000 til 850.000 kroner.
SV støtter
– Det er en god beslutning av regjeringen å foreslå å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften fra og med neste år, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski til NRK.
Partiet tar til orde for andre typer skatter i stedet.
– Dette er en uheldig skatt på arbeidskraft som SV har vært imot. Vi vil derfor sikre flertall for det, samtidig som det er behov for andre skattegrep som gir mer omfordeling, sier Kaski.
Høyre: – På høy tid
Andre nestleder og finanspolitisk talsperson Tina Bru i Høyre sier til NTB at det var på høy tid å avklare tidspunktet for avvikling. Hun kaller ekstraskatten meningsløs.
– Jeg har aldri forstått hvorfor denne ekstraregningen var nødvendig, men det er veldig bra at regjeringen fjerner den helt fra og med neste år. Det er synd at regjeringen må bruke tid og penger på å rydde opp i problemer de selv har skapt, men dette er en viktig avklaring for næringslivet, sier hun.
– Dette gir forutsigbarhet
Administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO er glad for at datoen nå er fastsatt.
– Det er godt nytt at regjeringen nå presiserer at den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften fjernes helt fra 1. januar 2025. Dette har vært en viktig sak for NHOs medlemmer, og vi har hatt en klar forventning om at den ekstra avgiften skulle kuttes neste år, sier han til NTB.
At det endelige tidspunktet er bestemt, gir forutsigbarhet for mange tusen arbeidsgivere og arbeidsplasser over hele landet, understreker han.
Tekna-president Elisabet Haugsbø er også glad for regjeringens avklaring.
– Økt arbeidsgiveravgift slo negativt ut for høyutdannede og for kompetansebedrifter. Derfor var det viktig at dette ikke ble en varig skatt. Regjeringen har brukt litt lang tid på å avvikle avgiften, men vi er fornøyd med at dette skjer i januar 2025, sier Haugsbø.
Sikkerhetshull gjorde Telia-kunder sporbare i årevis
En feil som oppsto hos Telia i 2023 gjorde at flere av deres mobilkunder har vært sporbare via mobilen. Alvorlig sikkerhetsbrudd, mener flere.
– Vi beklager selvfølgelig på det sterkeste det avviket som har oppstått, sier Lena Lundgreen, leder for bedriftsmarkedet i Telia Norge, til NRK.
Hun forteller at dette er en feil som oppsto ved en konfigurasjonsendring som Telia gjorde i 2023.
Feilen ble oppdaget 20. mars av sikkerhetsforsker Harrison Sand. Han jobber for det norske selskapet Mnemonic som spesialiserer seg på IT-sikkerhet, skriver NRK.
NRK varslet Telia om sikkerhetshullet mandag 13. april og feilen ble rettet natt til tirsdag.
På grunn av glippen var det mulig å lese informasjon som ble sendt til mobiltelefonen ved et anrop.
Informasjonen avslørte hvilke basestasjoner den som ble oppringt var tilkoblet. I bynære strøk kan man med denne informasjonen anslå en mobilbrukers posisjon til mellom 100 og 200 meters nøyaktighet.
Disse undersøkelsene viste også at man kunne spore toppolitikere og ansatte i Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og Datatilsynet.
Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, kaller det et alvorlig sikkerhetsbrudd.
– Spesielt med tanke på krigen i Ukraina, så er det bekymringsfullt om disse har kunnet blitt sporet, sier han til kanalen.
Også digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) ser alvorlig på saken.
– Norske innbyggere skal være trygge på at personopplysningene blir behandlet ordentlig og skikkelig.
Nkom iverksetter nå tilsyn med Telia.
Svensk minister: Svensk varmeverk ble utsatt for prorussisk cyberangrep
Våren 2025 ble et svensk varmeverk utsatt for et cyberangrep fra en prorussisk aktivistgruppe, opplyser Sveriges sivilforsvarsminister Carl-Oskar Bohlin.
– Sikkerhetspolitiet har håndtert saken og fikk identifisert aktøren bak. Heldigvis fikk det ingen alvorlige konsekvenser siden kraftverket hadde et innebygd sikkerhetssystem, sier Bohlin på en pressekonferanse onsdag.
Svenske myndigheter sier at angrepet viser en endring i Russlands handlinger og skiller seg fra vanlige cyberangrep som tidligere har vist seg som overbelastningsforsøk.
Denne siste hendelsen dreide seg om et angrep mot et såkalt operativt system som i sin tur styrer kritisk infrastruktur i samfunnet. Hvis slike systemer blir satt ut av drift eller blir fjernstyrt av en fiendtlig aktør, kan skadevirkningene i samfunnet bli store, mener Bohlin.
Lanserer ren 5G direkte til laptopen
Telenor i Sverige har lansert et produkt de har kalt 5G Laptop Connect, ifølge en pressemelding. At en bærbar datamaskin er koblet direkte til mobilnettet er det ikke noe nytt med. Det spesielle her er at maskinen er koblet direkte til det rene 5G-nettet, eller 5G standalone (SA) som det heter på bransjespråket. Ren 5G betyr at det ikke benytter 4G-nettet for å koble opp datasesjonen.
Fordelene Telenor Sverige peker på, er at ansatte i mindre grad trenger å bruke wifi-nett. I tillegg blir det mulig å kjøpe tjenester som prioritering i nettet, garantert båndbredde og økt sikkerhet. (hf)
96 prosent har tilgang på 1 Gbit/s bredbånd
Tall fra Digdir, digitaliseringsdirektoratet, viser at andelen husstander som har tilbud om bredbånd med 1 gibabit per sekund kapasitet, har nådd 96 prosent. Det er en oppgang fra 95 prosent i 2023. Målet til regjeringen er at alle skal ha tilgang til bredbånd med høy hastighet, definert som 1 Gbit/s innen 2030.
På nettstedet til Digdir finner vi 14 nøkkelindikatorer fra strategien «Fremtidens digitale Norge». Her finner vi at Norges plassering på Digital Goverment Index er 5, ned fra fjerdeplass i 2023. Målet for 2030 er å være best. Vi finner også at 71 prosent av kommunene har evaluert, forbedret eller fornyet sine styringssystemer for informasjonssikkerhet. Og at 60 prosent av bedriftene rapporterer et underdekket IKT-kompetansebehov. 44 prosent av statlige virksomheter benytter kunstig intelligens i sin oppgaveløsning. Her er målet for 2030 100 prosent. (hf)
Advokat reagerer på Skatteetatens kopiering av telefoner
Antall saker der Skatteetaten kopierer data fra mobiltelefoner har økt kraftig. Skatteadvokat Bettina Banoun mener etaten misbruker sin makt.
I fjor kopierte Skatteetaten data i totalt 75 sakskomplekser, ifølge tall Dagens Næringsliv (DN) har fått. Det er en økning fra 51 året før. Hittil i år har Skatteetaten kopiert data i 24 saker.
Når Skatteetaten har kontroll, viser verken til noen mistanke eller en beslutning fra retten før den krever kopi av innholdet på telefoner, ifølge avisen. Den profilerte skatteadvokaten Bettina Banoun mener praksisen er ulovlig.
– Det er et frislipp hos Skatteetaten som er hårreisende, sier hun til DN.
– I straffesaker har man et system for dette: Hvis man skal ha innsyn i mobiltelefonen må det være en mistanke om straffbart forhold. Så må tingretten gjøre en vurdering av om vilkårene er oppfylt, sier hun.
Skattekrimsjef Erik Nilsen mener de har hjemmel i skatteforvaltningsloven, og at tilgangen er nødvendig for å opprettholde et velfungerende, tillitsbasert og moderne skattesystem.
– For at Skatteetaten skal sikre riktig skatt på vegne av fellesskapet, så må vi ha tilgang til informasjon om virksomheten. Telefoner og PC-er som benyttes i drift av virksomheten er en del av virksomhetens arkiv, og kan inneholde opplysninger som er sentrale når Skatteetaten kontrollerer, skriver Nilsen i en e-post til DN.
Han kaller denne tilgangen helt avgjørende for å kunne gjennomføre bokettersyn.
Tidligere Nav-sjef søker jobben som KI-direktør
Tidligere Nav-direktør og sjef for Skatteetaten Hans Christian Holte (61) har søkt på jobben som direktør for den nyopprettede etaten KI Norge.
Holte, som er en av 47 søkere til jobben, bekrefter til Klassekampen at han står på søkerlisten.
– Jeg søker jobben fordi jeg synes det er et stort og viktig oppdrag. Det er et område i veldig rask utvikling, og et område som har potensielt stor betydning for Norge og offentlig sektor i Norge, sier han til avisen.
Den nye KI-direktøren får en nøkkelrolle i gjennomføringen av nasjonal KI-politikk de kommende årene. Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) har sagt at regjeringen vil øke satsingen på bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor.
Holte gikk i november i fjor av som Nav-sjef etter at det ble kjent at etaten hadde gitt feil informasjon til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Før han begynte som Nav-direktør i 2020 hadde han ledet han Skatteetaten siden 2013.
Kontrollkomiteen ber Riksrevisjonen undersøke Telenors Myanmar-virksomhet
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ber Riksrevisjonen undersøke hvordan Telenor drev sin virksomhet i Myanmar fram til den ble solgt.
Dette skjer i forbindelse med at Telenor er blitt saksøkt av tidligere kunder i Myanmar, som fikk sine kundedata overlevert til landets militærjunta. Kontrollkomiteen har hatt dialog med regjeringen om saken.
– At en statseid norsk gigant i praksis har bidratt til en brutal militærjuntas overvåking, fengsling og i verste fall drap på egne borgere, er svært alvorlig og ikke akseptabelt, sier Jonas Andersen Sayed (KrF).
Novo Nordisk inngår KI-samarbeid med OpenAI
Den danske legemiddelgiganten Novo Nordisk skal samarbeide med OpenAI om utvikling av legemidler ved hjelp av kunstig intelligens.
KI-selskapets verktøy skal blant annet brukes til å analysere komplekse datasett, identifisere lovende nye medisiner og redusere tiden det tar å gå fra forskning til pasient, opplyser Novo Nordisk i en pressemelding.
– Dette partnerskapet er et viktig skritt i å posisjonere Novo Nordisk i neste æra av helseindustrien, sier konsernsjef Mike Doustdar i en uttalelse.
Det skal være streng overvåking av dataene, ifølge selskapene. Samarbeidet skal lanseres på tvers av forskning og utvikling, produksjon og kommersiell drift og skal være fullt integrert innen utgangen av året.
OpenAI er kjent for chatboten ChatGPT som ble lansert i slutten av 2022. Selskapet har nå 900 millioner ukentlige brukere og hadde omtrent 13,1 milliarder dollar i inntekter i fjor.
Novo Nordisk produserer blant annet diabetesmedisinen Ozempic og slankemedisinen Wegovy. Den voldsomme omsetningen til selskapet har gjort at det har fått betydelig innvirkning på dansk økonomi.
Booking.com har hatt datainnbrudd – kundedata kan ha blitt lekket
Et ukjent antall navn, samt kontakt- og hotellreservasjonsinformasjon har havnet i feil hender etter et datainnbrudd hos bookingsiden Booking.com.
Hackerne har ikke fått tilgang til betalingsopplysninger, skriver The Guardian.
Plattformen melder at de «merket seg noe mistenkelig aktivitet som innebar at uautoriserte tredjeparter klarte å få tilgang til noen av våre gjesters bookinginformasjon. Da vi oppdaget aktiviteten, handlet vi for å begrense skadeomfanget.»
Pinkoden for de gjeldende reservasjonene er blitt oppdatert, og de rammede kundene har fått beskjed.
Det har vært stadig flere forsøk på datainnbrudd hos booking.com, og det er et økende antall svindler på plattformen.
Bygger nasjonale KI-servere med Arm
Den sør-koreanske teleoperatøren SK Telecom har inngått samarbeid med brikkeprodusenten Arm og Rebellions. Målet er å utvikle inference-servere med brikker fra Arm, myntet på nasjonal (suveren) kunstig intelligens og datasentre myntet på telekom, skriver TelecomTV.
Foreløpig er samarbeidet kun en intensjonsavtale som kombinerer Arm AGI CPU med Rebellions RebelCard. Den kombinerte løsningen skal så testes og verifiseres av SKT i deres KI-datasentre. Arm AGI CPU ble lansert for noen få uker siden og er designet sammen med Meta med agentisk KI-infrastruktur i tankene. (hf)