Nyhetsstudio

Dette er de viktigste nyhetene fra onsdag 8. april så langt.

Dette vet vi om våpenhvileavtalen i Midtøsten

USA, Israel og Iran ble natt til onsdag enige om en to ukers våpenhvile, basert på et pakistansk forslag. Trump kaller avtalen en fullstendig seier for USA, mens Iran understreker at krigen ikke er over.

Irans tipunktsplan inkluderer blant annet oppheving av sanksjoner, urananrikning og amerikansk militær tilbaketrekning. Videre forhandlinger skal ifølge Axios holdes i Islamabad førstkommende fredag.

Oslo Børs faller kraftig mens europeiske børser stiger

Hovedindeksen på Oslo Børs stupte ned til 3 prosent etter rundt 10 minutters handel onsdag. Equinor falt 12 prosent, Aker BP 10 prosent og Vår Energi 13 prosent.

Fallet skyldes nyheten om våpenhvile mellom USA, Israel og Iran, som førte til at olje- og gassprisene stupte. Et fat nordsjøolje ble omsatt for 94 dollar, ned 8,6 prosent. DAX i Frankfurt steg 5 prosent.

Telenor saksøkes for minst 130 millioner kroner av kunder i Myanmar

Den svenske ideelle organisasjonen Justice and Accountability Initiative (JAI) leverer onsdag inn et gruppesøksmål mot Telenor ved Asker og Bærum tingrett, på vegne av kunder i Myanmar.

Saksøkerne mener Telenor delte sensitiv kundedata med landets militære etter kuppet i 2021. Telenor avviser ansvar og sier de ikke hadde noe reelt valg, av hensyn til sine ansattes sikkerhet.

Kjernekraftutvalget sier nei: For dyrt og tar for lang tid

Det regjeringsoppnevnte Kjernekraftutvalget anbefaler enstemmig at Norge ikke starter en full kjernekraftprosess nå. Begrunnelsen er høye kostnader, manglende kompetanse og en tidkrevende prosess.

Utvalget mener produksjon tidligst er realistisk i midten av 2040-tallet, og at kjernekraft ikke vil bidra til å nå Paris-avtalens 2050-mål. – Det smarteste vi kan gjøre i dag, er å bygge kunnskap, ikke kraftverk, skriver utvalget.

Politiet og banker hadde teknisk trøbbel

Alle politiets systemer var nede onsdag morgen, fra rundt 8.30 til 12.30. Årsaken til problemene er ikke kjent, melder VG.

IT-problemene påvirket blant annet passkontorene og grensekontrollen. Avinor meldte om lange passkøer på Gardermoen, der passasjerer sto i kø i over én time.

Norsk duo skriver Masters-historie

Viktor Hovland og Kristoffer Reitan stiller begge til start i årets Masters-turnering på Augusta. Aldri før har to nordmenn spilt den prestisjetunge turneringen samtidig.

Hovland deltar for sjuende gang, mens Reitan debuterer etter svært godt spill forrige sesong. Regjerende mester Rory McIlroy vant turneringen for ett år siden og ble den sjette spilleren til å klare golfsportens Grand Slam.

Pogacar jakter «umulig» Paris-Roubaix-seier

Søndag går startskuddet for Paris-Roubaix, klassikeren Tadej Pogacar aldri har vunnet. Sloveneren kan bli den første regjerende Tour de France-vinneren som vinner rittet siden Bernard Hinaults storhetstid.

For å lykkes må han slå Mathieu van der Poel, som har vunnet de tre siste utgavene. Fjorårets ritt endte med seier til nederlenderen etter at Pogacar veltet i en grøftekant.

Telenor-kunder i Myanmar mener selskapet delte sensitiv kundedata med landets militære etter kuppet i 2021 og går til sak. Selskapet sier de ikke hadde noe valg.

Den svenske ideelle organisasjonen Justice and Accountability Initiative (JAI) leverer onsdag inn et gruppesøksmål på vegne av Telenor-kunder i Myanmar mot den norske telegiganten.

De mener Telenor delte sensitiv kundedata med landets militære etter kuppet i 2021 og knytter datadelingene til alvorlige menneskerettighetsbrudd – blant annet henrettelsen av en fremtredende dissident og fengslingen av en annen.

Søksmålet leveres inn til ved Asker og Bærum tingrett.

Over 1200 numre

Erstatningskravet er avhengig av det endelige antallet identifiserte ofre, men det opplyses at saksøkerne kjenner til minst 1253 numre som tilhører brukere hvor data ble delt. De kreves om lag 9000 euro per kunde, som innebærer et samlet krav på minst 11,3 millioner euro.

– For oss som sivilsamfunnsrepresentanter ønsker vi å holde Telenor ansvarlig på vegne av andre brukere av Telenor, ikke bare for spesifikke personer, men også for det bredere samfunnet som ble skadet. Dette er grunnen til at vi anlegger saken, sier Ko Ye, styreleder i Justice and Accountability Initiative i en pressemelding.

Telenor skal nå komme med et formelt svar, men som svar på et varslingsbrev i oktober 2025 avviste selskapet ansvar.

Ifølge JAI uttalte Telenor da at de var juridisk pålagt å etterkomme forespørslene fra militæret og ikke hadde noe annet valg enn å etterkomme for å beskytte sine ansatte.

– Var ikke et reelt valg

Informasjonssjef David Fidjeland i Telenor Group understreker at de ikke kan kommentere spekulasjoner om krav eller beløp.

– Vi er kjent med at det tidligere er varslet et mulig søksmål i denne saken. Dersom det nå er levert, vil vi gå grundig gjennom innholdet før vi kommenterer nærmere, og la saken få sin behandling i rettssystemet, skriver han i en epost til NTB.

Informasjonssjefen peker på at Telenor Myanmar jobbet på bakken i en krigssone.

– I Myanmar kunne et avslag mot militærmyndighetene i verste fall føre til fengsling, tortur eller dødsstraff. Det handlet ikke om et reelt valg. Vi kunne ikke spille russisk rulett med våre ansattes liv, skriver han.

Han legger til at det er ingenting i det eventuelle søksmålet som ikke allerede er behandlet tidligere og tror derfor ikke saken vil føre fram.

Solgte seg ut etter kuppet

Telenor etablerte seg i Myanmar etter at telemonopolet i landet ble opphevet i 2014.

Militæret kuppet makten i 2021, like før den demokratisk valgte regjeringen skulle tiltre. Flere tusen ble drept i protestene som fulgte, og over 20.000 fengslet, blant dem landets sivile leder Aung San Suu Kyi.

Etter kuppet utleverte Telenor Myanmar sensitive persondata om innbyggere til militærjuntaen, blant dem hundrevis av opposisjonelle og andre som sto i fare for å bli pågrepet. Selskapet solgte seg ut i 2022.

Telenors engasjement i Myanmar er også gjenstand for en kontrollsak i Stortinget.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ønsker å se på eierskapsdialogen rundt Myanmar-uttrekkingen og militærjuntaens bruk av teleselskapets persondata, men regjeringen har ikke gitt innsyn i dette.

Antallet sikkerhetsbrudd i skytjenester øker, og mange av dem skyldes enkle feilkonfigureringer. Det viser en ny rapport fra det svenske Totalförsvarets forskningsinstitut (FOI), skriver Forskning.se.

Ifølge FOI-forsker Viktor Bergström står svakheter i identitets- og tilgangsstyring for 58 prosent av hendelsene.

– Vi så at mange av sårbarhetene er enkle feilkonfigureringer. Når systemer blir veldig komplekse, blir det lett å overse små feil, sier Bergström til FOI.

Rapporten fremhever også at USA-baserte hyperskalere som Amazon, Google og Microsoft dominerer markedet, noe som kan føre til avhengighet og risiko for europeiske brukere. USA har lovfestet tilgang til data hos amerikanske leverandører, selv når dataene håndteres i Europa, noe som skaper bekymringer rundt datasuverenitet.

FOI anbefaler bruk av infrastruktur som kode (IaC) for å redusere risikoen for feilkonfigureringer. Dette innebærer at IT-ressurser administreres gjennom kode i stedet for manuell konfigurasjon, noe som kan bidra til å forhindre sikkerhetsbrudd. (hf)

Bortfall eller svikt i de satellittbaserte PNT-tjenestene kan true liv og helse og påvirke samfunnssikkerheten negativt, mener Menon Economics.

Nærings- og fiskeridepartementet ga i 2025 Menon Economics oppdrag å undersøke hvilke samfunnsøkonomiske kostnader som kan oppstå dersom satellittbaserte PNT‑tjenester (posisjon, navigasjon og tid – GNSS) faller bort.

Analysen viser at økende bruk av satellittbaserte PNT-tjenester bidrar til mer effektiv drift, men også kan øke samfunnets sårbarhet dersom robusthet og alternative løsninger ikke utvikles parallelt, skriver regjeringen i en pressemelding.

I Øst-Finnmark er jamming av GPS blitt et daglig problem. Dette rammer blant annet transport, helsetjenester og politiet, og kan true både liv, helse og samfunnssikkerhet.

– Denne rapporten gir viktig kunnskap om hvor sårbart samfunnet er, og vil være nyttig i arbeidet med å styrke beredskapen, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).

Amazon er i forhandlinger om å kjøpe satellittselskapet Globalstar, i et forsøk på å ta opp konkurransen med Elon Musks Starlink, ifølge Financial Times.

Ifølge avisens kilder jobber Amazon og Globalstar nå med de mer kompliserte delene av oppkjøpsavtalen.

Nyheten kommer etter at SpaceX, som driver den satellittbaserte internett-tjenesten Starlink, planlegger den største børsnoteringen noensinne.

Starlink opplyser at selskapet har mer enn 10.000 satellitter i drift.

Amazon, som ble grunnlagt av milliardæren Jeff Bezos, er nå i ferd med å bygge et konkurrerende nettverk kalt Amazon Leo, som alt har mer enn 200 satellitter i bane.

Globalstar har en markedsverdi på nærmere 90 milliarder kroner og har sine egne satellitter i lav jordbane.

Apple eier 20 prosent av aksjene i Globalstar, noe som er en kompliserende faktor i det planlagte oppkjøpet.

Kursen på Globalstar-aksjen har steget nesten 230 prosent det siste året.

I oktober meldte Bloomberg at selskapet også utforsket et mulig salg til SpaceX.

Mental Helse har fjernet brukernes mulighet for å chatte direkte med hverandre på nettsiden sidetmedord, etter en straffesak mot en mann i 20-årene.

Mannen er blant annet tiltalt for voldtekt og seksuell omgang med barn, skriver Bergens Tidende.

Alle overgrepene skal ha skjedd digitalt, og han oppnådde kontakt med barna gjennom Mental Helses nettside.

– Det er en kjent sak at de som ønsker å utnytte sårbare mennesker tråler nettet for å finne ut hvordan de kan gjøre det. Derfor har vi stengt muligheten på vårt forum, sier kommunikasjonssjef Kristin Bergersen i Mental Helse til avisen.

Brukerne kan fortsatt chatte anonymt med ansatte og delta i forumer om blant annet ensomhet, angst og depresjon.

Mannen i 20-årene er også tiltalt for oppbevaring av overgrepsmateriale. Han ble pågrepet i begynnelsen av fjoråret.

Totalt sju jenter er fornærmet i saken. Rettssaken starter i august.

(©NTB)

Treningskjeden Sats bekrefter onsdag at de har vært utsatt for et datainnbrudd og at flere medlemmer har fått personopplysninger lekket.

Selskapet identifiserte uautorisert tilgang til deler av sitt IT-miljø allerede 24. mars, skriver E24.

Onsdag bekrefter treningskjeden at det dreier seg om et kriminelt innbrudd, og saken er rapportert til relevante myndigheter.

– Vi tar dette svært alvorlig. Vi jobber hardt for å klargjøre omfanget av innbruddet, begrense konsekvensene, og vi har implementert nødvendige tiltak for å redusere risikoen ytterligere, sier Sats-sjef Sondre Gravir ifølge børsmeldingen.

SATS aktiverte egne sikkerhetsprosedyrer umiddelbart etter at hendelsen ble oppdaget. Samtidig er eksterne IT-sikkerhetsspesialister engasjert, og en undersøkelse pågår for å kartlegge omfang og konsekvenser.

– Det er viktig å understreke at SATS’ medlemssystem ikke er påvirket av datainnbruddet. Dette systemet lagrer medlemmenes personopplysninger, inkludert kredittkortinformasjon, passord og bilder, skriver Sats i en e-post til Digi.

Alle treningssentre forblir åpne og opererer som normalt.

Tech-giganten Apple feirer onsdag sitt 50-årsjubileum. Selskapet verdsettes til nesten det doble av Norges oljefond.

1. april 1976 grunnla Steve Jobs, Steve Wozniak og Ronald Wayne Apple. De tre startet arbeidet i en nå ikonisk garasje i California.

Jobs og Wozniak delte majoriteten av eierskapet, mens Wayne eide 10 prosent.

Etter en røff start i garasjen solgte Wayne aksjene sine for 2300 dollar. I dag er selskapet blant verdens mest verdifulle, og aksjeposten hans hadde vært verdt 370 milliarder dollar, tilsvarende 3500 milliarder norske kroner.

Unngikk konkurs

I 1984 lanserte selskapet datamaskinen Macintosh med en oppsiktsvekkende og dystopisk reklamefilm, inspirert av George Orwells dystopiske roman 1984. Filmen ble vist under Superbowl-finalen og har i seg selv bidratt til å gjøre reklamefilmene under finaleshowet til et eget fenomen.

Macintosh solgte likevel ikke spesielt godt, noe som særlig tilskrives prisen på 2500 dollar, tilsvarende nær 80.000 kroner i dag.

Grunnlegger Steve Jobs forlot selskapet i 1985. I 1996 ble han hentet tilbake da selskapet kjøpte opp Next, og året etter unngikk selskapet hårfint konkurs.

3 milliarder iPhoner

Siden da har selskapet lansert en rekke velkjente produkter. Det ble solgt 450 millioner ipoder da den ble lansert i 2001.

I 2007 nådde Jobs og selskapet et høydepunkt da den første iphonen ble lansert. Siden da er det solgt over 3 milliarder mobiltelefoner av denne typen.

Iphone står fortsatt for mer enn halvparten av Apples inntekter, nær 15 år etter at Jobs døde av kreft. Hans etterfølger Tim Cook har løftet selskapets markedsverdi med 10-gangeren.

Apples suksess har likevel ikke kommet uten utfordringer. Selskapet er ilagt en rekke bøter og gebyrer de siste årene, blant annet en bot på 5 milliarder kroner i fjor for brudd på regler om digital konkurranse.

EU-kommisjonen har ønsket å regulere sosiale medier strengere og krevd svar fra Apple om hvordan de jobber for å beskytte barn på nett. I Tyskland ble de i fjor høst dømt for villedende klima-markedsføring.

KI-selskapet Open AI har avsluttet en ny runde med finansiering på veien mot en ventet børsnotering. Den brakte inn rekordhøye 122 milliarder dollar.

Ifølge CNBC har selskapet tidligere kunngjort en sum på 110 milliarder dollar.

Etter investeringen verdsettes selskapet til 852 milliarder dollar, tilsvarende rundt 8260 milliarder kroner.

Dette utgjør til sammenligning omtrent 40 prosent av det norske oljefondets verdi som natt til 1. april ligger på 19.974 milliarder kroner.

OpenAI ble grunnlagt i 2015 og er kjent for chatboten ChatGPT som ble lansert i slutten av 2022. Selskapet har nå 900 millioner ukentlige brukere og hadde omtrent 13,1 milliarder dollar i inntekter i fjor.

Den iranske Revolusjonsgarden opplyser at den vil angripe amerikanske selskaper i regionen fra 1. april dersom flere iranske ledere blir drept.

Ifølge statlige medier har Revolusjonsgarden laget en liste på 18 selskaper, blant dem Microsoft, Meta, Google, Apple, Intel, IBM, Tesla og Boeing.

– Disse selskapene må vente ødeleggelse av sine respektive anlegg som gjengjeldelse for hver terrorhandling i Iran, med start klokka 20 Teheran-tid onsdag 1. april, heter det i en uttalelse.

– Medskyldige

Trusselen gjelder ifølge Revolusjonsgarden dersom flere iranske tjenestepersoner blir drept i det de omtaler som «målrettede attentater». Selskapene er medskyldige i dette, mener Revolusjonsgarden.

– Vi råder de ansatte i disse selskapene til umiddelbart å forlate arbeidsplassene sine for å redde livet, heter det i uttalelsen.

USA er forberedt på å hindre eventuelle angrep fra Iran, opplyser en tjenesteperson i Det hvite hus. Vedkommende ønsker ifølge nyhetsbyrået Reuters ikke å bli navngitt.

– Det amerikanske militæret er og var forberedt på å stanse eventuelle angrep fra Iran, noe som vises av den 90 prosents nedgangen i ballistiske missil- og droneangrep fra terrorregimet, sier tjenestepersonen.

Advarer amerikanere

USAs utenriksdepartement opplyste tirsdag at de holder øye med trusler mot landets borgere i Saudi-Arabia og ber dem holde seg innendørs.

– Vi følger med på rapporter om trusler mot steder hvor amerikanske borgere samles, heter det i et reiseråd fra den amerikanske ambassaden i Saudi-Arabia.

– Vi advarer amerikanske borgere om at hoteller og andre samlingssteder, inkludert amerikanske bedrifter og amerikanske utdanningsinstitusjoner, kan være potensielle mål.

Ambassaden ber amerikanere om å bli innendørs og holde seg unna vinduer inntil videre.