Fjerner omstridt arbeidsgiveravgift
Omstridt arbeidsgiveravgift fjernes fra årsskiftet
Den omstridte ekstraordinære arbeidsgiveravgiften som ble innført i 2023, skal fjernes 1 januar neste år, melder Dagens Næringsliv.
Regjeringen varslet allerede i vinter at ordningen skulle skrotes en gang neste år.
– Vi innførte en midlertidig arbeidsgiveravgift som en del av et ansvarlig statsbudsjett i en veldig utsatt tid. Den var midlertidig, og vi begynte avviklingen av den i årets budsjett. Den vil bli fullstendig avviklet fra 1. januar 2025, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til DN.
I februar sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum at den ekstra avgiften skulle fjernes før valget i 2025, men han kunne ikke si når på året.
Mye motstand
Siden januar i fjor har norske bedrifter vært nødt til å betale ekstra arbeidsgiveravgift for høye lønninger. Dette grepet fra regjeringen har møtt mye motstand, både fra næringslivet og NHO, men også fra LO og budsjettpartner SV.
– Vår vurdering var at vi måtte bruke penger på folk som fikk problemer med de høye prisene, som barnefamilier og grupper som hadde dårlig råd, på toppen av strømstøtten som alle fikk glede av, sier Vedum til DN.
Støtten til Ukraina var en av begrunnelsene for å innføre den midlertidige avgiften. I starten ble inntekter over 750.000 kroner pålagt en ekstra avgift på 5 prosent. I årets budsjett ble den justert noe ned ved at grensen ble økt fra 750.000 til 850.000 kroner.
SV støtter
– Det er en god beslutning av regjeringen å foreslå å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften fra og med neste år, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski til NRK.
Partiet tar til orde for andre typer skatter i stedet.
– Dette er en uheldig skatt på arbeidskraft som SV har vært imot. Vi vil derfor sikre flertall for det, samtidig som det er behov for andre skattegrep som gir mer omfordeling, sier Kaski.
Høyre: – På høy tid
Andre nestleder og finanspolitisk talsperson Tina Bru i Høyre sier til NTB at det var på høy tid å avklare tidspunktet for avvikling. Hun kaller ekstraskatten meningsløs.
– Jeg har aldri forstått hvorfor denne ekstraregningen var nødvendig, men det er veldig bra at regjeringen fjerner den helt fra og med neste år. Det er synd at regjeringen må bruke tid og penger på å rydde opp i problemer de selv har skapt, men dette er en viktig avklaring for næringslivet, sier hun.
– Dette gir forutsigbarhet
Administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO er glad for at datoen nå er fastsatt.
– Det er godt nytt at regjeringen nå presiserer at den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften fjernes helt fra 1. januar 2025. Dette har vært en viktig sak for NHOs medlemmer, og vi har hatt en klar forventning om at den ekstra avgiften skulle kuttes neste år, sier han til NTB.
At det endelige tidspunktet er bestemt, gir forutsigbarhet for mange tusen arbeidsgivere og arbeidsplasser over hele landet, understreker han.
Tekna-president Elisabet Haugsbø er også glad for regjeringens avklaring.
– Økt arbeidsgiveravgift slo negativt ut for høyutdannede og for kompetansebedrifter. Derfor var det viktig at dette ikke ble en varig skatt. Regjeringen har brukt litt lang tid på å avvikle avgiften, men vi er fornøyd med at dette skjer i januar 2025, sier Haugsbø.
Stabil start på børsdagen i USA
Børsdagen i USA åpnet mer stabilt fredag enn torsdag, etter flere uker med svingninger drevet av frykt for en KI-boble.
Den brede S&P-indeksen steg 0,4 prosent i morgenhandelen, mens industriindeksen Dow Jones var opp 0,5 prosent etter en halvtimes handel. Også den teknologitunge Nasdaq-indeksen var opp 0,4 prosent.
Men en oppgang i det amerikanske aksjemarkedet om morgenen er lite verdt, skal en tro torsdagens utvikling.
Da var Nasdaq opp over 2 prosent kort tid etter at handelsdagen begynte, men indeksen endte ned 2,2 prosent ved stenging. Det var også nedgang på de to andre hovedindeksene.
Oppgangen torsdag morgen var drevet av det gode kvartalsresultatet til databrikkeprodusenten Nvidia, som dempet bekymringene for en mulig KI-boble.
UD anmeldte Telenor til PST for mulige brudd i Myanmar
UD anmeldte i 2023 Telenor for mulige brudd på sanksjonsreglene i Myanmar, melder Panorama. PST etterforsket saken, men henla den.
– Saken ble henlagt på bakgrunn av bevisets stilling, opplyser seniorrådgiver Martin Bernsen i Politiets sikkerhetstjeneste til NTB.
Det var Panorama som først omtalte saken.
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité rettet i oktober flere spørsmål til regjeringen knyttet til Telenors handlinger da datterselskapet Telenor i Myanmar utleverte sensitive data om innbyggere i landet etter militærjuntaens kupp i 2021. Stortingskomiteen ba om svar fra statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) med en rekke spørsmål knyttet til regjeringens eierstyring i forbindelse med saken.
I svaret til Stortinget datert torsdag, svarer utenriksministeren at UD 15. juni 2023 anmeldte Telenor til politiet «for overtredelse av forbud mot overføring av utstyr og ytelse av faglig bistand/tjenester for kommunikasjonsovervåking i forskrift om restriktive tiltak i lys av situasjonen i Myanmar/Burma».
Leder i kontrollkomiteen, Per-Willy Amundsen (Frp), sier til Panorama at saken er alvorlig og at svaret fra regjeringen vil bli tema i et møte tirsdag neste uke.
– Dette er en såpass alvorlig og omfattende sak at her bør vi bruke tid før vi skal ha sterke meninger om svarene vi har fått, sier Amundsen.
– Jeg har aldri hørt at UD har anmeldt et selskap de er medeier i. Og at en slik anmeldelse understreker alvoret i saken kan det ikke vær tvil om, sier Amundsen videre.
Politiet vil bruke ansiktsgjenkjenning – nå skal forslaget ut på høring
Regjeringen foreslår å gi politiet adgang til å bruke kunstig intelligens til ansiktsgjenkjenning og har sendt forslaget ut på høring.
Politiet skal få bruke ansiktsgjenkjenning, som i forslaget heter «biometrisk fjernidentifikasjon», kun etter forhåndsgodkjenning.
– Bruk av KI i etterforskningen er viktig i kampen mot kriminalitet og kan blant annet bidra til å identifisere mistenkte personer. Samtidig kan enkelte verktøy innebære et inngrep i våre privatliv. Derfor er det viktig med rettslige rammer som sikrer rimelig og forsvarlig bruk, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen i en pressemelding.
Frist for å gi innspill til høringen er 16. januar.
Må oppfylle EU-krav
Kravet om forhåndsgodkjenning innføres blant annet for å oppfylle personvernreglene i EUs KI-forordning om europeisk regelverk for kunstig intelligens.
– Endringsforslagene i høringsnotatet søker å oppstille et tilsvarende beskyttelsesnivå som KI-forordningen artikkel 26 nr. 10, skriver Justisdepartementet i høringsbrevet.
I tråd med artikkelen foreslås det derfor å innføre et krav om forhåndsgodkjenning av politiets bruk av KI-system til etterfølgende biometrisk fjernidentifikasjon.
Sammenlignes med ansiktsfoto i register
Ansiktsgjenkjenning kan etter forslaget brukes til målrettet søk etter personer som er mistenkt eller dømt for å ha begått et lovbrudd, unntatt når systemet anvendes til innledende identifikasjon av en mistenkt.
– Godkjenningsmyndigheten foreslås lagt til påtalemyndigheten. I tillegg foreslås det innført krav til dokumentering av bruken av KI-systemer til etterfølgende biometrisk fjernidentifikasjon, og det åpnes for å innføre et krav om årlig rapportering om bruken til Datatilsynet, skriver departementet.
I praksis vil det primært være aktuelt å benytte video- eller bildemateriale som sammenlignes med biometrisk ansiktsfoto i et register.
– For å ta høyde for eventuell utvikling på feltet foreslår departementet likevel ikke å begrense bestemmelsen til bestemte typer biometriske opplysninger. Bestemmelsen er likevel ikke ment å omfatte sammenligning av spormateriale med sikte på identifikasjon, eksempelvis søk mot politiets DNA-register eller fingeravtrykkregister. I slike tilfeller vil de biometriske opplysningene være innhentet fra et åsted eller lignende, og ikke direkte fra personen selv uten dennes medvirkning, heter det i høringsbrevet.
Krangler om 24 meters mobilmast i Fredrikstad
I Fredrikstad kommune krangles det i Fredrikstad Blad om oppføring av ei 24 meter høy mobilmast som Lyse Tele ønsker å sette opp. I et debattinnlegg signert Erik Skauen og Gunhild Vigdisdatter skrives det at «nå skal også lekeområdene og turskogen til de som bor på Holte/Buskogen ødelegges av en 24 meter høy telemast».
Det skrives videre at «Og nå stiller vi spørsmål til om det er gjort en grundig nok vurdering til at man skal tillate en telemast i et område som er regulert til friluftsområde på Holte/Buskogen».
Direktør for byutvikling i Fredrikstad kommune, Per-Erik Torp, skriver i et leserinnlegg at uttalelsene kan være med på å skape et inntrykk av at Fredrikstad kommune har godkjent at det etableres en telemast på dette området. Han understreker at kommunen ikke har mottatt en søknad. – Vi har derfor heller ikke tatt stilling til hvorvidt en søknad skal innvilges eller ikke. (hf)
Direktører i Telenor kjøper aksjer
Telenors konsernsjef Benedicte Schilbred Fasmer har ifølge en børsmelding blitt tildelt 2663 aksjer i Telenor til 147,92 kroner per aksje. Dette ser ut til å være en del av lønnsavtalenhennes. Hun har nå 24.237 aksjer i selskapet hun leder.
Torbjørn Wist, finansdirektør (CFO) i Telenor ASA, har den 20. november kjøpt 1738 aksjer i Telenor til kurs 143,8 kroner per aksje. Etter transaksjonen har Wist nå 28.576 aksjer i selskapet, ifølge Euronext.
Bredbånd via mobil øker kraftig i India
Fast trådløst bredbånd (FTB/FWA) i India ventes å nå 21,4 millioner abonnenter mot slutten av 2030. Det er en årlig vekst på 21,4 prosent de fem årene. Veksten i bredbånd via mobilnettet kommer i områder der det er stor etterspørsel etter bredbånd med høy hastighet, men dårlig utbygd fibernett, ifølge analytikerne i Globaldata.
De venter at fast trådløst bredbånd vil øke andelen av bredbåndsforbindelsene fra 15,3 prosent i 2025 til rundt 28 prosent i 2030. De to mobiloperatørene Bharti Airtel og Reliance Jio markedsfører sine tilbud om bredbånd via mobilnettet som henholdsvis Xstream AirFiber og JioAirFiber. (hf)
Telenor advarer mot svindel i julehandelen
Vi er inne i årets travleste tid for netthandel. Black week-tilbudene florerer. Det gjør også svindelforsøkene.
– I de siste ukene før jul ser vi økt phishingaktivitet via e-post og SMS og en økning i antall falske nettbutikker. Falske tilbud, falske hentemeldinger og falske betalingsoppfordringer er gjengangere, sier Thorbjørn Busch, leder for Fraud, Crime & Abuse-teamet i Telenor.
Telenor blokkerte i tredje kvartal nesten 7 millioner utrygge nettsider og forsøk på digital kriminalitet hver eneste dag. Svindelaktiviteten mot nordmenn er høy, og det er ingen grunn til å tro det vil avta de neste ukene.
YouGov gjennomførte en landsrepresentativ spørreundersøkelse på vegne av Telenor i oktober. 6 av 10 spurte svarte at de er ekstra på vakt mot svindel og digital kriminalitet i perioden vi nå går inn i med Black Friday og julehandel.
– Jo, mer personalisert og målrettet et svindelforsøk er, jo vanskeligere vil det være å avsløre. Mange er nok på vakt når de mottar en direktemelding de ikke forventer via SMS eller e-post, men ikke alle er like kritiske til annonser eller nettsider de selv har søkt opp. Her er det lett å bli lurt. De kriminelle benytter seg gjerne av annonser i sosiale medier og søkeroptimaliserte treff i google for å spre sine svindelforsøk, sier Busch. (hf)
Teknoloigaksjer stuper i Asia – fortsatt uro for KI-boble
Dagen etter at Asia-børsene klatret etter gode Nvidia-tall i USA, har frykten for en KI-boble likevel ikke sluppet taket og flere teknologiaksjer stuper.
Nedturen i Asia kommer etter en laber ettermiddag på Wall Street i kjølvannet av jobbtall fra USA.
I Seoul var Kospi-indeksen ned nesten 4 prosent fredag formiddag, mens Nikkei-indeksen i Tokyo gikk ned 2,3 prosent i den tidligere handelen. Dermed var oppgangen fra dagen før nullet ut på begge børsene, som er blant de viktigste i Asia.
Tekgiganten Samsung falt 4,8 prosent i Sør-Korea, mens konkurrenten SK hynix var ned nesten 9 prosent. I Tokyo var det Softbank, en viktig støttespiller for OpenAI, selskapet bak ChatGPT, som fikk den verste starten på dagen med et fall på 10,7 prosent.
Nvidia sentralt i KI-samarbeid mellom USA og Saudi-Arabia
Eksport av avanserte databrikker fra Nvidia er ledd i et nytt KI-samarbeid mellom USA og Saudi-Arabia.
Partnerskapet ble lansert onsdag, da Saudi-Arabias mektige kronprins Mohammed bin Salman besøkte USA.
Amerikanske myndigheter godkjente eksport av opptil 35.000 avanserte KI-databrikker fra selskapet Nvidia til det saudiarabiske selskapet Humain.
Et eget partnerskap mellom Nvidia og Humain er også lansert, og det omfatter bygging av datasentre både i Saudi-Arabia og USA.
Eksporten av avanserte Nvidia-brikker er strengt regulert av amerikanske myndigheter for å unngå at de ender opp i Kina.
USA har også godkjent salg av kampflyet F-35 til Saudi-Arabia og inngått en avtale om kjernekraft med det saudiarabiske regimet. Landet har dessuten fått status som en viktig alliert av USA.
Det amerikanske næringsdepartementet opplyser at også det statlige selskapet G42 i De forente arabiske emirater får kjøpe opptil 35.000 avanserte brikker fra Nvidia.
Sterk åpning snudde til børsfall i USA
Aksjene i mange tek-selskaper steg på børsene i USA ved åpning i kjølvannet av Nvidias gode kvartalsresultat. Men likevel ble det børsfall på hovedindeksene.
Litt etter åpningen av børsene i New York torsdag hadde Nvidia-aksjen steget over 5 prosent. Også andre tek-aksjer hadde vind i seilene, og databrikkeprodusentene Intel og Advanced Micro Devices steg henholdsvis omtrent 3 og 4 prosent.
Den teknologitunge Nasdaq-indeksen gikk opp 2,1 prosent etter at aksjehandelen begynte.
Men så snudde det. Ved stengetid hadde Nvidia-aksjen falt 3,2 prosent, og Nasdaq-indeksen var ned 2,2 prosent.
Den brede S&P-indeksen stengte ned 1,6 prosent, og industriindeksen Dow Jones falt 0,8 prosent.
Handelshusgiganten Walmart gikk derimot andre veien, og steg 6,5 prosent i handelen torsdag.
Etter stengetid på New York-børsen onsdag ble det kjent at databrikkeprodusenten Nvidia omsatte for 57 milliarder dollar i tredje kvartal, noe som var bedre enn ventet.
Nvidia-resultatet bidro til å dempe bekymringen for en mulig børsboble forårsaket av svært kraftig oppgang for selskaper knyttet til utvikling av kunstig intelligens (KI).