Fjerner omstridt arbeidsgiveravgift
Omstridt arbeidsgiveravgift fjernes fra årsskiftet
Den omstridte ekstraordinære arbeidsgiveravgiften som ble innført i 2023, skal fjernes 1 januar neste år, melder Dagens Næringsliv.
Regjeringen varslet allerede i vinter at ordningen skulle skrotes en gang neste år.
– Vi innførte en midlertidig arbeidsgiveravgift som en del av et ansvarlig statsbudsjett i en veldig utsatt tid. Den var midlertidig, og vi begynte avviklingen av den i årets budsjett. Den vil bli fullstendig avviklet fra 1. januar 2025, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til DN.
I februar sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum at den ekstra avgiften skulle fjernes før valget i 2025, men han kunne ikke si når på året.
Mye motstand
Siden januar i fjor har norske bedrifter vært nødt til å betale ekstra arbeidsgiveravgift for høye lønninger. Dette grepet fra regjeringen har møtt mye motstand, både fra næringslivet og NHO, men også fra LO og budsjettpartner SV.
– Vår vurdering var at vi måtte bruke penger på folk som fikk problemer med de høye prisene, som barnefamilier og grupper som hadde dårlig råd, på toppen av strømstøtten som alle fikk glede av, sier Vedum til DN.
Støtten til Ukraina var en av begrunnelsene for å innføre den midlertidige avgiften. I starten ble inntekter over 750.000 kroner pålagt en ekstra avgift på 5 prosent. I årets budsjett ble den justert noe ned ved at grensen ble økt fra 750.000 til 850.000 kroner.
SV støtter
– Det er en god beslutning av regjeringen å foreslå å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften fra og med neste år, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski til NRK.
Partiet tar til orde for andre typer skatter i stedet.
– Dette er en uheldig skatt på arbeidskraft som SV har vært imot. Vi vil derfor sikre flertall for det, samtidig som det er behov for andre skattegrep som gir mer omfordeling, sier Kaski.
Høyre: – På høy tid
Andre nestleder og finanspolitisk talsperson Tina Bru i Høyre sier til NTB at det var på høy tid å avklare tidspunktet for avvikling. Hun kaller ekstraskatten meningsløs.
– Jeg har aldri forstått hvorfor denne ekstraregningen var nødvendig, men det er veldig bra at regjeringen fjerner den helt fra og med neste år. Det er synd at regjeringen må bruke tid og penger på å rydde opp i problemer de selv har skapt, men dette er en viktig avklaring for næringslivet, sier hun.
– Dette gir forutsigbarhet
Administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO er glad for at datoen nå er fastsatt.
– Det er godt nytt at regjeringen nå presiserer at den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften fjernes helt fra 1. januar 2025. Dette har vært en viktig sak for NHOs medlemmer, og vi har hatt en klar forventning om at den ekstra avgiften skulle kuttes neste år, sier han til NTB.
At det endelige tidspunktet er bestemt, gir forutsigbarhet for mange tusen arbeidsgivere og arbeidsplasser over hele landet, understreker han.
Tekna-president Elisabet Haugsbø er også glad for regjeringens avklaring.
– Økt arbeidsgiveravgift slo negativt ut for høyutdannede og for kompetansebedrifter. Derfor var det viktig at dette ikke ble en varig skatt. Regjeringen har brukt litt lang tid på å avvikle avgiften, men vi er fornøyd med at dette skjer i januar 2025, sier Haugsbø.
Nkom advarer Fiberhub mot forsinkelser
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) godtar Fiberhubs forsinkelse på to måneder, men advarer: Hvis den frivillige åpningen ikke gir reell konkurranse, har myndigheten et hurtigspor til tvungen regulering – med ESA på sin side, skriver Telecom Revy.
Etter at Lyse bekreftet at Fiberhub-plattformen går på lufta 1. september – to måneder senere enn opprinnelig kommunisert – er tonen fra tilsynsmyndigheten tydelig. Nkom aksepterer forsinkelsen, men ikke flere. Fiberhub er en løsning der netteiere og leverandører av tjenester som internett og nett-TV møtes, og er nødvendig for åpning av nettene for konkurranse.
– Vi er utålmodige, det er det ikke noen tvil om, sier fagsjef for marked og tjenester, Kenneth Olsen i Nkom, til Telecom Revy.
Olsen bekrefter at Nkom nylig har hatt et møte med Lyse, der selskapet forklarte at forsinkelsen skyldes en endring i TM Forum-standarden som Fiberhub bygger på. En del av standarden ble ferdigstilt for sent, og den nye funksjonaliteten må testes før plattformen kan lanseres. Nkom har forståelse for at en standardendring må testes for å sikre et godt tilgangsprodukt. Men Olsen er tydelig på at myndigheten ikke vil akseptere at det stadig dukker opp nye grunner som forskyver tidsplanen.
Telenor lover kundene digital ro
Sju av ti nordmenn er bekymret for egen digital sikkerhet, viser en ny undersøkelse fra Telenor. Selskapets nye totalløsning for sikkerhet skal gi kundene digital ro. Løsningen har fått navnet «Sikre», og beskrives som en totalløsning for privatkunder, som skal beskytte hele familien både når de er på mobil og på hjemmenettet.
– Vi ønsker å gi kunder digital ro og trygghet. De skal vite at vi gjør det vi kan for å hindre dem mot å bli utsatt for digital kriminalitet. Samtidig vil vi ha gode løsninger for hjelp og støtte om noe skulle skje, sier Wiweke Reymert, leder for sikkerhetstjenester i privatmarkedet i Telenor Norge.
– Sikkerhetssenteret vil varsle blant annet om svindeltrender vi ser nå, om du har personopplysninger på avveie eller om noen tar opp kreditt i ditt navn, forklarer Reymert.
Sikre gir også rett til rådgivning og advokathjelp, økonomisk kompensasjon og psykologbistand dersom man opplever digital kriminalitet som for eksempel bilder på avveie, falske nettkjøp, ID-tyveri med mer.
Telenor-sjefene kjøper aksjer
Telenor forteller i en børsmelding at 11 av sjefene i konsernet har fått tildelt aksjer i forbindelse med selskapets plan for at (noen) ansatte kan kjøpe aksjer. Allokeringen av aksjer denne gang skjer til en kurs på 172,702 kroner per aksje. Her er lista over antall aksjer hver av sjefene nå har:
Benedicte Schilbred Fasmer 0/27.922
Torbjørn Wist 0/29.209
Dan Ouchterlony 202/31.848
Jon Omund Revhaug 289/25.321
Rita Skjærvik 290/25.131
Sigvart Voss Eriksen 289/10.920
Sune Jakobsson 290/7162
Irene Vold 290/5479
Roger Rønning 145/5844
Henrik T.A. Yttervik 232/645
Sabah Qayyum 46/440
Skatteetaten har problemer – får opp andres navn
Skatteetaten bekrefter til NTB at de undersøker pågående problemer. Visningsfeilen skal ikke gjøre at andre ser personlig informasjon, melder skatteetaten.
– Vi har hatt det som fremstår som en visningsfeil på våre nettsider. Dette medfører at enkelte som har logget inn har fått opp en liste over navn. Etter det vi kjenner til, har ingen andre fått sett andres personopplysninger, eller skatteforhold, sier pressesjef i Skatteetaten Christer Gilje til NTB.
De vet ikke hvor mange personer som rammes av feilen.
– Vi undersøker nå hva som er årsaken til dette og jobber med å rette feilen, sier han.
Adresseavisen meldte om problemene først.
Aker økte syv milliarder etter Nscale-kjøp
Kjell Inge Røkke-kontrollerte Aker deltok mandag i en stor emisjon i datasenter-selskapet Nscale. Investeringen fra Aker var på 3,4 milliarder kroner.
– Det fantastiske er at markedsverdien av Aker steg med cirka syv milliarder kroner, altså det dobbelte av hva Aker investerte i Nscale-emisjonen, skriver kommentator Thor Chr. Jensen i Dagens Næringsliv.
Han kaller det Aker gjør her for finansiell trolldom og anbefaler selskapet å fortsette å pøse inn så mye penger som mulig i den KI-relaterte datasenter-virksomheten.
UP varsler storkontroll neste uke
Utrykningspolitiet varsler om storkontroll kommende uke. Bruk av mobiltelefon bak rattet og manglende bruk av sikkerhetsbelte er særlig to feil de ser etter.
UP-sjef Knut Smedsrud sier til DinSide at de retter søkelyset spesielt mot disse to tingene, fordi de ofte får fatale konsekvenser i trafikken.
– Dette er målrettede kontroller for å forebygge ulovlig mobilbruk bak rattet og feil eller manglende bruk av bilbeltet. De fleste lar mobilen ligge, eller bruker håndfri mens de kjører, men vi ser fortsatt utfordringer – spesielt blant tungbilsjåfører og på motorveier, sier Smedsrud.
Utrykningspolitiets første aksjonsuke i 2026 starter mandag. Blir du tatt for ulovlig bruk av mobiltelefon bak rattet, koster det deg nå 10.750 kroner. For manglende bruk av bilbelte, vanker det et gebyr på 1500 kroner.
I hvert tredje dødsfall i trafikken, pekes det på manglende oppmerksomhet, ifølge Statens vegvesens analyser av dødsulykker. Det resulterte i 21 trafikkdrepte i 2024.
Regjeringsrapport: Norske mobilkunder får mindre for pengene enn Norden-naboene
En rapport konsulentselskapet Tefficient har laget på oppdrag fra Digitaliseringsdepartementet, viser at norske mobil- og bredbåndskunder betaler mye mer for tjenestene enn kunder i Sverige, Finland og Danmark.
Den norske Arpuen - månedlige inntekter per bruker (Average Revenue Per User) - ligger i de fleste tilfeller godt over nivåene i resten av Norden.
I tillegg bruker norske mobilkunder langt mindre data enn sine nordiske naboer.
Rapporten viser at teleselskapenes mobilinntekter per forbrukt gigabyte som følge av dette, er mellom 1,7 og 3,9 ganger høyere i Norge enn i de andre nordiske landene.
Norske abonnenter betaler også mer per Mbit/s median nedlastingshastighet sammenlignet med kunder i nabolandene.
Tefficient skriver at selv om norske mobiloperatører oftere inkluderer cybersikkerhet og skytjenester, forklarer disse tilleggene bare delvis det høye Arpu-nivået. Totalt sett får norske mobilabonnenter mindre igjen for pengene enn abonnenter i de andre nordiske landene, konkluderer rapporten.
Også for bredbånd betaler norske kunder mest. I tre av fire sammenligninger er Arpuen i Norge høyest.
Mobilnettet skrus av i Moskva med jevne mellomrom – Kreml sier det er «for sikkerhetsformål»
Det har vært flere tilfeller de siste ukene av at tilgangen til mobilt internett plutselig forsvinner i Moskva og andre russiske storbyer.
– Alle frakoblinger og kommunikasjonsbegrensninger foretas i tråd med gjeldende lovgiving. Alt er knyttet til behovet for å opprettholde sikkerheten, sier Kremls talsperson Dmitrij Peskov tirsdag.
Han la til at det jobbes med å finne løsninger på problemer det skaper for næringslivet.
Mandag ble problematikken veldig tydelig i etterkant av telefonsamtalen mellom USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin. Journalister la merke til at den utenrikspolitiske rådgiveren Jurij Usjakovs forbindelse falt ut tre ganger under en telefonkonferanse.
Kreml har nylig gått inn for å begrense Russlands allerede tungt sensurerte internett ytterligere ved å blokkere meldingsapper som Telegram og Whatsapp.
Luftfartstilsynet fikk bekymringsmelding om droneregister
En feil har gjort det mulig å hente ut data fra Norges offisielle register for alle som flyr drone i Norge. Feilen er nå rettet, opplyser Luftfartstilsynet.
Luftfartstilsynet fikk bekymringsmeldingen sist onsdag, 4. mars, om en sårbarhet i flydrone.no, Norges offisielle register for alle som flyr drone i Norge.
– En feil i utviklingen av registeret gjorde det mulig å hente ut data om registrerte organisasjoner og piloter som er knyttet til organisasjonene, som man ikke skulle hatt tilgang til. Det er viktig å presisere at vi foreløpig ikke vet om sårbarheten har blitt utnyttet, skriver Luftfartstilsynet i en pressemelding.
Feilen er rettet, og det sjekkes om sårbarheten er blitt utnyttet.
– Vi meldte avviket til Datatilsynet på fredag, og den tekniske løsningen ble også implementert samme dag.
For organisasjoner var det i en periode mulig å hente ut navn, kontaktinformasjon, operatørnummer, forsikringsselskap og polisenummer samt betalingsinformasjon der fire av sifrene i kortnummeret er byttet ut med ****. For piloter knyttet til organisasjoner kunne man hente ut navn, kontaktinformasjon, type sertifikat og hvilken organisasjon piloten flyr for.
Dekningsdirektør: Dagevis med batteri løser ingenting
Uten strøm hjelper det verken med mobil eller satellitt, advarer Bjørn Amundsen, dekningsdirektør i Telenor. Etter fjorårets vinterstormer ble store deler av Nord-Trøndelag mørklagt, og flere steder var uten mobildekning i mange dager.
I forkant av Trønder-Avisas folkemøte om beredskap i Steinkjer tirsdag 10. mars, tar Telenors dekningsdirektør, Bjørn Amundsen, et knallhardt oppgjør med den norske strømberedskapen.
– Det er ingen løsning at vi skal ha dagevis med batteri på basestasjonene våre. I slike tilfeller vil du uansett ikke få fylt bensin eller ladet bilen din. Butikkdørene vil ikke engang åpne seg, fordi strømmen er nede, forklarer Amundsen.
Majoriteten av de store utfallene vi har hatt i de siste stormene, skyldes kraftsvikt og brudd i strømnettet. Når stormene river ned infrastrukturen, ropes det ofte på bedre batterikapasitet på mobilmastene. Det mener telegiganten er å begynne i helt feil ende.