10. mai 2024, 09:27 - Redaksjonen

Fjerner omstridt arbeidsgiveravgift

Omstridt arbeidsgiveravgift fjernes fra årsskiftet

Den omstridte ekstraordinære arbeidsgiveravgiften som ble innført i 2023, skal fjernes 1 januar neste år, melder Dagens Næringsliv.

Regjeringen varslet allerede i vinter at ordningen skulle skrotes en gang neste år.

– Vi innførte en midlertidig arbeidsgiveravgift som en del av et ansvarlig statsbudsjett i en veldig utsatt tid. Den var midlertidig, og vi begynte avviklingen av den i årets budsjett. Den vil bli fullstendig avviklet fra 1. januar 2025, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til DN.

I februar sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum at den ekstra avgiften skulle fjernes før valget i 2025, men han kunne ikke si når på året.

Mye motstand

Siden januar i fjor har norske bedrifter vært nødt til å betale ekstra arbeidsgiveravgift for høye lønninger. Dette grepet fra regjeringen har møtt mye motstand, både fra næringslivet og NHO, men også fra LO og budsjettpartner SV.

– Vår vurdering var at vi måtte bruke penger på folk som fikk problemer med de høye prisene, som barnefamilier og grupper som hadde dårlig råd, på toppen av strømstøtten som alle fikk glede av, sier Vedum til DN.

Støtten til Ukraina var en av begrunnelsene for å innføre den midlertidige avgiften. I starten ble inntekter over 750.000 kroner pålagt en ekstra avgift på 5 prosent. I årets budsjett ble den justert noe ned ved at grensen ble økt fra 750.000 til 850.000 kroner.

SV støtter

– Det er en god beslutning av regjeringen å foreslå å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften fra og med neste år, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski til NRK.

Partiet tar til orde for andre typer skatter i stedet.

– Dette er en uheldig skatt på arbeidskraft som SV har vært imot. Vi vil derfor sikre flertall for det, samtidig som det er behov for andre skattegrep som gir mer omfordeling, sier Kaski.

Høyre: – På høy tid

Andre nestleder og finanspolitisk talsperson Tina Bru i Høyre sier til NTB at det var på høy tid å avklare tidspunktet for avvikling. Hun kaller ekstraskatten meningsløs.

– Jeg har aldri forstått hvorfor denne ekstraregningen var nødvendig, men det er veldig bra at regjeringen fjerner den helt fra og med neste år. Det er synd at regjeringen må bruke tid og penger på å rydde opp i problemer de selv har skapt, men dette er en viktig avklaring for næringslivet, sier hun.

– Dette gir forutsigbarhet

Administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO er glad for at datoen nå er fastsatt.

– Det er godt nytt at regjeringen nå presiserer at den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften fjernes helt fra 1. januar 2025. Dette har vært en viktig sak for NHOs medlemmer, og vi har hatt en klar forventning om at den ekstra avgiften skulle kuttes neste år, sier han til NTB.

At det endelige tidspunktet er bestemt, gir forutsigbarhet for mange tusen arbeidsgivere og arbeidsplasser over hele landet, understreker han.

Tekna-president Elisabet Haugsbø er også glad for regjeringens avklaring.

– Økt arbeidsgiveravgift slo negativt ut for høyutdannede og for kompetansebedrifter. Derfor var det viktig at dette ikke ble en varig skatt. Regjeringen har brukt litt lang tid på å avvikle avgiften, men vi er fornøyd med at dette skjer i januar 2025, sier Haugsbø.

15:41 - Redaksjonen

Palantir-manifest delt på X vekker reaksjoner – beskrevet som «superskurk-skravling»

Alex Karp er sjef for Palantir. Foto: Markus Schreiber/AP/NTB

Spionteknologiselskapet Palantir publiserte i helgen et innlegg på 22 punkter på X, tilsvarende et manifest, som får politikere i Storbritannia til å reagere.

– Noen kulturer har gjort viktige framskritt, andre forblir dysfunksjonelle og regressive, skrev blant annet Palantir i innlegget , i tillegg til å oppfordre til gjeninnføring av obligatorisk militærtjeneste i USA – og spå en framtid med selvstyrte våpen.

– Spørsmålet er ikke om KI-våpen blir bygget; det er hvem som bygger dem og til hvilket formål, het det videre.

Innlegget er det seneste av en rekke høyprofilerte uttalelser fra Palantir og sjefen Alex Karp. The Guardian skriver at uttalelsene «ser ut til å indikere at Karp ikke bare ser på seg selv som sjef for et teknologiselskap, men en ekspert med innsikt i sivilisasjonens framtid». Manifestet ser ut til å være hentet fra en bok han ga ut i fjor.

Flere britiske politikere reagerer etter innlegget, og sier det stiller spørsmål ved Storbritannias portefølje av kontrakter med selskapet – verdt over 500 millioner pund til sammen. En av kontraktene er med helsetjenesten NHS.

– Palantirs «manifest» høres ut som skravlingen til en superskurk, sier Victoria Collins, parlamentsmedlem fra LibDems.

– Det er på tide at myndighetene virkelig forstår kulturen og ideologien til Palantir, og at de vil trekke seg fra kontraktene sine så snart som mulig, sier Rachael Maskell i Labour.

(©NTB)

13:02 - Redaksjonen

Ni av ti barn er bekymret for kunstig intelligens

Nesten ni av ti barn i Sverige bekymrer seg for kunstig intelligens (KI) til tross for at teknikken allerede er en naturlig del av deres hverdag. Samtidig mangler mange strategier for å avgjøre hva som er sant eller KI-generert, viser en ny undersøkelse fra Plan International og Telenor Sverige.

Undersøkelsen viser at 93 prosent av 16-19-åringer har brukt KI det siste året. Samtidig oppgir 42 prosent av barn og unge at de minst en gang i uken har vanskelig for å avgjøre om noe er ekte eller laget med KI. 41 prosent oppgir at de ikke gjorde noe spesielt siste gang det hendte.

– Barn har rett til å føle seg trygge, også på nettet. Selv om KI skaper mange muligheter er det bekymringsfullt at så mange barn føler på en uro. Barn trenger ikke mindre KI, de trenger mer støtte, sier Nathalie Piehl i Plan International Sverige.

– Barn bør ikke møte KI alene. Vi må gjøre det enklere for voksne å prate med barn om hva de ser, hva de stoler på og hva de kan gjøre når noe ikke føles rett, sier Åsa Lenhoff, bærekraftssjef hos Telenor Sverige. (hf)

11:06 - Redaksjonen

Altibox Carrier endrer navn til Midgard Infra

Navneskiftet markerer en ny epoke for selskapet, som ønsker å være den foretrukne nordiske plattformen for konnektivitet, og muliggjøre dataflyt med høy kapasitet mellom datasentre og kritisk digital infrastruktur i hele Nord-Europa, skriver selskapet i en pressemelding.

Den nye identiteten gjenspeiler selskapets utvikling til en rendyrket nordisk plattform, spesielt utformet for å møte den strukturelle etterspørselen etter høy kapasitet i forbindelse med kunstig intelligens og et voksende datasenterlandskap.

Midgard Infra eies i fellesskap av Lyse og HitecVision, etter at sistnevnte kom inn som eier i juli 2025. Selskapet knytter sammen store datasenterknutepunkter i Nord-Europa – inkludert Hamburg, Frankfurt, Amsterdam, Brussel, London og Dublin – samt høyhastighetsforbindelse til Amerika via Havfrue (AEC-2), den transatlantiske kabelen. Nettverket omfatter også et av de største metrofibersystemene i Oslo, og gir robust og skalerbar infrastruktur for globale carrier-aktører, skyleverandører og virksomheter. (hf)

10:59 - NTB

Nye Hello Kitty-spill skal lokke gutter og voksne menn

Hello Kittys japanske eierselskap Sanrio oppretter en egen avdeling for å lage ti dataspill de neste tre årene – alle med den gåtefulle katten i hovedrollen.

Hello Kitty har tidligere vært med i dataspill laget av andre spillselskaper, men for det japanske eierselskapet er spillene en ny satsing. Målet er å gi Hello Kitty nye fans, ifølge konsernsjef Tomokuni Tsuji.

– Vi ønsker også å nå personer som ikke har vært fans tradisjonelt, sa Tsuji på en pressekonferanse og nevnte gutter og voksne menn som eksempel.

– Folk bruker mye tid på spill. Dette er en sektor vi må gå inn i, sa Sanrio-sjefen.

Det første Hello Kitty-spillet heter «Sanrio Party Land» og lanseres til høsten for Nintendos Switch og Switch 2. Totalt satser Sanrio nær 700 millioner kroner på spill de neste tre årene.

Kitty White, som er det fulle navnet på katten, dukket opp første gang i 1974 på en veske og er siden blitt milliardindustri. I 2028 gjør Hello Kitty sin debut i en Hollywood-storfilm i animasjonsformat. Det er ikke kjent om karakteren, som ikke har synlig munn, vil snakke i filmen.

07:24 - Redaksjonen

Link Mobility eier 6,57 prosent av seg selv

Siden 13. april har Link Mobility kjøpt 1,75 millioner egne aksjer for en gjennomsnittspris på 23,59 kroner per aksje. Totalt altså aksjer for drøyt 41 millioner kroner, ifølge en børsmelding fra selskapet.

Gjenkjøpsprogrammet som ABG Sundal Collier gjennomfører for Link, er på maksimalt 300 millioner kroner. Akkumulert eier nå Link litt over 20 millioner egne aksjer, verdsatt til 214 millioner kroner. Det representerer 6,57 prosent av aksjekapitalen i selskapet, som i 2025 omsatte for 7,08 milliarder kroner.

Norske Link Mobility leverer kommunikasjonsløsninger i 18 land. Typiske tjenester er epost eller SMS-ene som minner deg på at du har tannlegetime. Dette kalles CPaaS-tjenester – kommunikasjonsplattform som tjeneste. (hf)

Flere bruker KI-bilder i Finn-annonser

FINN.no ser en økning i bruk av KI-genererte bilder i annonser, men har ikke noen spesifikke regler mot dette.

– Finn vurderer annonser basert på om de bryter reglene, ikke hvilken teknologi som er brukt, sier gjenbruksekspert hos Finn, Kathrine Opshaug Bakke.

Hun sier at nettstedet ikke har regler som forbyr bruken av bilder som er laget eller redigert ved hjelp av KI.

– Hovedregelen er enkel: Bildene skal gi et riktig inntrykk av varen, sier Bakke.

NRK har oppdaget flere annonser med det som trolig er KI-genererte bilder på Finn. Ingen av personene bak annonsene har ønsket å besvare deres spørsmål.

– Markedsføringsloven har ikke spesifikke regler om KI-bilder, men det er ikke et lovtomt rom, sier underdirektør i Forbrukertilsynets tilsynsavdeling, Nina Elise Dietzel.

Hun sier at markedsføringsloven ikke har regler som sier at KI-bilder må merkes.

– Loven forbyr villedende markedsføring, og ut ifra omstendighetene kan bruken av kunstig intelligens i annonsering være problematisk, sier hun.

Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) sier regjeringen jobber med å innføre EUs KI-forordning i norsk lov.

– Et av kravene vil være tydelig merking av KI-generert innhold. Det er viktig at forbrukere vet hva som er ekte, og hva som er laget med KI.

Udir strammer inn for å hindre KI-bruk på eksamen

Utdanningsdirektoratet gjør flere endringer for å hindre at kunstig intelligens brukes til å jukse på eksamen.

Blant tiltakene er strengere vakthold og strengere tilgang til internett på skriftlig eksamen for videregående og grunnskolen.

Det er bare mulig å bruke noen få nettbaserte hjelpemidler som ordbøker. Det er heller ikke forberedelsesdel, slik det har vært tidligere år, opplyser Utdanningsdirektoratet i en pressemelding.

– Vi er godt forberedt. Samtidig er eksamen et så stort arrangement at det kan oppstå feil, sier Morten Rosenkvist, direktør i Utdanningsdirektoratet.

18.000 kandidater skal i tillegg bruke sikker nettleser. Da blir datamaskinen låst og man har kun tilgang til et fåtall hjelpemidler.

I løpet av tre uker fra 4. mai skal det gjennomføres 600 ulike eksamener med til sammen 280.000 kandidater.

I går, 07:43 - Redaksjonen

Samsung og Orange tviler på 6G

Ledere for noen av de største teleselskapene og flere av produsentene av teleutstyr sliter med å finne entusiasme for etterfølgeren til 5G, altså 6G. Noe av årsaken er at powerpointene fra oppkjøringen til 5G fortsatt ikke har blitt til virkelighet, skriver redaktør Iain Morris i Light Reading, og viser særlig til et triangel som skulle vise at 5G er mer enn fart, og til nye inntekter fra ultra-pålitelig kommunikasjon og milliarder av ting på nett.

Sjefen for Samsung Networks, Woojune Kim, mener 6G ikke er en egentlig ny generasjon mobilnett. – Da vi bygde 5G sa jeg at jeg trodde 5G ville være den siste mobilgenerasjonen, sier han, og tror ikke det blir noe investerings-hopp knyttet til 6G.

Den største forskjellen mellom 5G og 6G, ser ut til å bli bruk av høyere frekvensbånd, noe også 5G kan. Teknologidirektør Bruno Zerbib i teleoperatøren Orange er enig med Samsung og sier mobilnettene kun vil utvikle seg videre fra 5G, uten noen «hopp» til 6G. Det betyr et brudd med nye mobilgenerasjoner hvert tiende år. (hf)

I går, 07:15 - Redaksjonen

Reportasje fra Andøya-konkurrenten

BBC har vært på besøk hos Esrange Space Centre i Nord-Sverige, nær både grensen til Norge og Finland. Her forteller de at deler av raketter som eventuelt faller ned, havner i områder nesten uten beboere, annet enn ett og annet reinsdyr.

– Flere nye utskytningssteder i Europa, fra Skottland til Norge, konkurrerer om å bli stedet for å sende ut satellitter, sies det i reportasjen.

Reporteren forteller at det er en del utfordringer for europeiske utskytninger, og viser bilder av rakettoppskytningen på Andøya i mars 2025. Den gang var raketten i lufta noen sekunder før den styrtet.

Utlendinger pågrepet i Iran etter Starlink-import – anklages for spionasje

Fire personer, blant dem to utenlandske statsborgere, meldes pågrepet nordvest i Iran, mistenkt for å være del av et amerikansk-israelsk spionasjenettverk.

Det melder det halvstatlige, iranske nyhetsbyrået Tasnim. Byrået skriver at de fire anklages for å importere satellittutstyr, som Starlink, noe som er ulovlig i landet, der nettilgangen har vært sperret i sju uker.

Det oppgis ikke hvor de to utlendingene er fra. Hundrevis av iranere er pågrepet, anklaget for å samarbeide med fienden siden USA og Israel gikk til angrep mot Iran 28. februar.