Nyhetsstudio

Databrikkegiganten Nvidia investerer 5 milliarder dollar i Intel. Avtalen er viktig for det vaklende selskapet, men Intel får ingen viktig produksjonsavtale.

Avtalen er verdt i underkant av 50 milliarder kroner og innebærer at de to selskapene sammen skal utvikle databrikker. Den utgjør en mulig trussel mot taiwanske TSMC som for øyeblikket produserer Nvidias prosessorer, da produksjonen på sikt kan gå videre til Intel.

Nvidia er helt sentrale i den globale KI-bølgen. Selskapet betaler 23,28 dollar per aksje, litt under 24,9 dollar som aksjekursen lå på da børsen stengte onsdag.

Det er imidlertid dyrere enn de 20,47 dollarene per aksje som amerikanske myndigheter betalte i august for å kjøpe opp en andel på 10 prosent i selskapet.

Nvidia blir en av de største aksjonærene i Intel og vil trolig ende opp med minst 4 prosent av aksjene, ifølge Reuters.

Kjøpet er en ny mulighet for Intel etter at omfattende omstillingsarbeid foreløpig ikke har båret frukter.

Avtalen betyr imidlertid ikke at Intel skal produsere brikker for Nvidia. De fleste analytikere tror at om Intels brikkeproduksjon skal overleve, så må selskapet på sikt bli produsent for en storkunde som eksempelvis Nvidia eller Apple.

Den gir imidlertid selskapet enda mer ny kapital etter innskuddene fra Trump-administrasjonen og Softbank på henholdsvis 5,7 milliarder dollar og 2 milliarder dollar.

IT-selskapet styrker sin lokale tilstedeværelse i Møre og Romsdal, opplyses det i en pressemelding. Med fem ansatte tilknyttet det nye Molde-kontoret, og flere på vei inn, markerer åpningen starten på en offensiv satsing i regionen, ifølge Atea.

Dette blir det 24. Atea-kontoret i Norge. IT-selskap har allerede kontorer i 23 byer, deriblant Kristiansund, Ålesund og Fosnavåg.

Atea har rundt 1800 medarbeidere i Norge og opererer også i Sverige, Danmark, Finland og Baltikum.

Meta har vist fram en ny serie smarte briller, drevet av sin kunstige intelligens-teknologi. På utviklerkonferansen Meta Connect viste Mark Zuckerberg fram brillene, som er utviklet i samarbeid med brilleprodusenten Oakley, skriver BBC.

Blant nyhetene er også et armbånd som pares med brillene for å la brukere gjøre ting som å sende epost med håndbevegelser. Konferansen skjer samtidig som eieren av Facebook, Instagram og Whatsapp granskes for påvirkningen produktene deres har, særlig på barn. (hf)

En mann i Ytre Namdal tapte nylig en rettssak mot Telenor etter uenighet om betaling av fakturaer. Mannen ble kunde hos Telenor i 2012 med avtale om mobil, TV og bredbånd. Han betalte regningene fram til høsten 2024. Deretter forsøkte han å gjøre opp ved hjelp av veksler, et betalingsmiddel Telenor avviste å godta, skriver Ytringen.

I retten hevdet han at veksler er et lovlig betalingsmiddel, og at Telenor derfor hadde plikt til å akseptere dem. Tingretten slo fast at kun kontanter utstedt av Norges Bank har status som tvungent betalingsmiddel i Norge. Veksler er ikke likestilt med sedler eller mynter, og ingen kan kreve å få betale med veksel med mindre den andre parten godtar det.

Trøndelag tingrett dømte mannen til å betale 24.422 kroner til Telenor, i tillegg til forsinkelsesrenter. Han ble også pålagt å dekke selskapets sakskostnader på 4.884 kroner. (hf)

Til tross for over 275 milliarder dollar investert i 5G har mobilbransjen fått svak avkastning og stagnerende inntekter. Nå presses operatørene av fallende aksjekurser og nye konkurrenter til å levere helhetlige løsninger som kombinerer nettverk, sky og sikkerhet, skriver Ole Jacob Moldestad i Aria Management Consulting i et innlegg i Telecom Revy.

– Mobilindustrien er ved et veiskille. Globale inntekter anslås til 315 milliarder dollar. Industrien har hittil levert en begrenset avkastning på 4-6 prosent av investert kapital. Hypen om 5G som katalysator for eksponensiell vekst ser ut til å utebli foreløpig. Inntektene stagnerer, og investorer er sterkt bekymret. Aksjekursene på europeiske operatører faller. 5G har ikke «forandret alt» – det har i realiteten knapt flyttet nålen, skriver Moldestad, som legger mye av skylda på at bare ti prosent av operatørene har tatt i bruk ren 5G (stand alone).

En annen trussel han peker på er satellitt-selskapenes inntog på markedet. Han avslutter med å si at det må skapes økte inntekter før det er noe poeng å spørre investorer om midler til neste generasjon – 6G i 2030. (hf)

På Telecom World-konferansen i Gdansk advarte Nkom-direktør John-Eivind Velure mot høye priser og svake konkurranseforhold i Norge. Han mener mobilkundene betaler langt mer enn i nabolandene, mens mange bredbåndskunder fortsatt møter lokale monopol og lite valgfrihet, skriver Telecom Revy.

Nkom-direktør John-Eivind Velure ønsker sterkere konkurranse i mobilmarkedet og tydeligere åpning av fibernett i bredbåndsmarkedet. – Vi er villige til å gi markedet en sjanse, men nå er det opp til dere å vise at dere er ansvaret verdig, sa Velure.

Velure viste til en analyse gjort av teleanalyseselskapet Tefficient for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet som viser at norske mobilkunder betaler mellom 1,6 og 5,4 ganger mer per gigabyte enn kunder i Sverige, Danmark og Finland. – Konkurransen er rett og slett ikke god nok, fastslo Velure. (hf)

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) råder folk til å friske opp kunnskapene om kart og kompass i tilfelle GPS-forstyrrelser.

GPS og andre navigasjonssystemer er langt mer sårbare enn mange er klar over, skriver Nkom i en pressemelding.

Jevnlig blir det registrert GPS-forstyrrelser, spesielt i Øst-Finnmark mot grensen til Russland, men også Svalbard og i Barentshavet. Det kan også ramme andre deler av landet.

Jamming, som er et begrep som brukes om aktive forstyrrelser ved hjelp av verktøy, kan også påvirke andre navigasjonstjenester, som GPS i bilen, karttjenester på mobilen og treningsklokker.

– Vi har blitt så vant til at digitale tjenester alltid fungerer, og det gjør oss sårbare. Vi bør alle øve oss på bruk av kart og kompass og ha det som en del av beredskapslageret vårt, sier avdelingsdirektør Espen Slette i Nkom.

Oracle har lansert Java 25, den nyeste versjonen av programmeringsspråket og utviklingsplattformen. Oppdateringen inkluderer 18 forbedringer i JDK (Java Development Kit – verktøyene utviklere bruker for å lage og teste Java-programmer) som endrer språkfunksjoner, utvider KI-funksjonalitet og forbedrer ytelse, sikkerhet og stabilitet.

Her er noen av nyhetene i Java 25:

* Mønster-matching for enklere kode: Java kan nå lettere sjekke hvilken type data som brukes, noe som gjør programmer mer oversiktlige og mindre feilutsatte.

* Forenklet modulbruk: Utviklere kan importere ferdige pakker med mindre komplisert kode, noe som gjør det enklere å bruke eksisterende biblioteker.

* Kompakte kildefiler: Flere kilder kan nå samles i én fil, noe som gjør det enklere å organisere og kompilere kode.

* Ytelsesforbedringer: Java kjører raskere og bruker mindre minne, som er viktig for krevende applikasjoner, inkludert KI-programmer.

Java 25 vil motta kundestøtte i minst åtte år. Oppdateringer og sikkerhetsoppdateringer vil gis kvartalsvis frem til september 2028 under Oracles vilkår for gratis bruk (No-Fee Terms and Conditions). Etter dette tidspunktet vil oppdateringer for produksjonsbruk omfattes av Oracles standard lisens (OTN), som kan kreve betaling for kommersiell bruk.

Det israelske cybersikkerhetsselskapet Check Point kunngjør at de kjøper opp Lakera, en startup grunnlagt av eksperter innen kunstig intelligens (KI) med bakgrunn fra Google og Meta, som utvikler sikkerhetsløsninger for agentisk KI.

Oppkjøpet skal styrke tilbudet innen beskyttelse for bedrifter som tar i bruk kunstig intelligens, fra modellutvikling til sanntidsbeskyttelse mot manipulasjon og datalekkasjer.

Lakera, som ble grunnlagt i 2021 med kontorer i Zürich og San Francisco, bringer med seg avansert teknologi for kontinuerlig testing og sikring av kunstig intelligens.

Avtalen forventes fullført i fjerde kvartal 2025. Kjøpesummen er ikke offentliggjort, men ifølge nettstedet CTech er verdien estimert til 300 millioner amerikanske dollar.

Den nasjonale teleoperatøren Verizon i USA jobber nå for å få California til å godkjenne en fusjon med teleaktøren Frontier. Selskapet har havnet i klemme mellom nasjonale myndigheters krav om at selskapet fjerner sine DEI-programmer (diversity, equity and inclusion), skriver Light Reading.

Det passer dårlig med Californias lover som har andre krav til DEI enn Trump-administrasjonen. Nå ser Verizon ut til å ha kommet ett steg videre, ved blant annet å tilby nett-tilgang til 75.000 husstander med lav inntekt. I tillegg kommer 250 nye 5G-klare basestasjoner i mobilnettet. (hf)