Nyhetsstudio

Verdens rikeste mann Elon Musk har fått mulighet til å bli verdens første dollarbillonær – men ikke uten at han sikrer selskapet kraftig vekst.

Over 75 prosent av Teslas aksjonærene stemte ja til det som for Musk er en særdeles gullkantet avtalen da de torsdag kveld var samlet til generalforsamling i Austin i Texas.

Avtalen går ut på at Musk, selskapets toppsjef, kan bli tildelt Tesla-aksjer til en verdi av opptil 1 billion dollar – tilsvarende 10.000 milliarder kroner etter dagens kurs – i løpet av det neste tiåret.

Ifølge Musk selv handler ikke avtalen om penger, men å få større kontroll over selskapet. Han viser spesielt til satsingen på menneskelignende roboter. Musk har uttalt at de kan utgjøre en trussel mot menneskeheten, og at han ikke stoler på noen andre enn seg selv når det gjelder utviklingen av disse.

I dag er Musks formue snaut halvparten så stor – 493 milliarder dollar ifølge Forbes Magazine – noe som betyr at 54-åringen allerede er verdens rikeste.

Avtalen innebærer at han får ytterligere over 423 millioner Tesla-aksjer – hvis målene blir nådd – og at han dobler sin eierandel i Tesla til nesten 30 prosent, ifølge nyhetsbyrået AP.

– Umusikalsk

NRKs økonomikommentator Cecilie Langum Becker mener avtalen framstår som svært umusikalsk i dagens USA, med nedstenging av statsadministrasjonen og lange matkøer.

– Det har vært en veldig tøff periode for veldig mange amerikanere akkurat nå, og Elon Musks lønnspakke er på en måte bare symbolet på en ny økonomisk virkelighet i USA, der forskjellene bare øker, sier Langum Becker til NRKs Nyhetsmorgen.

– Og hvis man ser litt større på det, så er det jo sånn at stadig mer av verdiskapingen samler seg i toppen, mens resten av samfunnet står stille, og det er faktisk sånn at den prosenten i USA som nå har mest, kontrollerer 35 prosent av alle verdiene i USA, understreker hun.

Må flerdoble børsverdien

Akjseoverføringene til Musk skal skje i tolv etapper, avhengig av om Tesla innfrir bestemte mål. Blant annet må selskapets børsverdi flerdobles sammenlignet med dagens verdi hvis Musk skal få utbetalt hele pakken.

I dag er Teslas markedsverdi 1.540 milliarder dollar. Innen ti år er kravet at den må den økes til 8500 milliarder dollar for at Musk, skriver CNBC.

I tillegg kommer flere andre krav, blant annet må Tesla innen ti år ha levert minst 20 millioner kjøretøy – over dobbelt så mange som det har gjort hittil. Det må også sørge for at minst 1 million menneskelignende roboter fra Tesla er i drift – det Musk har kalt en robothær. I dag er antallet null.

Likevel vil Musk tjene titalls milliarder dollar selv uten at de fleste målene oppnås, ifølge Reuters.

Blant annet inneholder avtalen klausuler om at hvis det skjer ting som Musk ikke rår over – som naturkatastrofer, kriger, pandemier og offentlige vedtak som hemmer selskapet – så vil han kunne få overført aksjene uten at milepælene blir nådd.

«Mirakelmann»

Forslaget ble vedtatt samtidig som Teslas elbiler sliter med fallende salg, markedsandeler og overskudd – ikke minst som følge av Musk selv. Hans inntog i politikken, som en slags kuttgeneral i Trump-administrasjonen, har fått bilkjøpere over hele verden til å velge andre elbilmerker enn Tesla.

Samtidig har verdens elbilmarked blitt enda tøffere, ikke minst som følge av konkurranse fra Kina.

Beslutningen viser imidlertid at aksjonærene fortsatt har stor tro på at Musk er helt sentral for å få Tesla til å utvikle seg og vokse i årene som kommer, ikke minst når det gjelder å omdanne selskapet til et kraftsenter for kunstig intelligens (KI), med selvkjørende Tesla-biler og Tesla-roboter som kan overta arbeid som i dag blir utført av mennesker.

– Dette KI-kapittelet trenger én person til å lede, og det er Musk. Det er en stor seier for aksjonærene, sier finansanalytiker Dan Ives i Wedbush Securites til AP.

Mange av Teslas investorer regner fortsatt Musk som en slags «mirakelmann» – som med sin oppfinnsomhet og store ambisjoner er i stand til å forvandle gråstein til gull. I tillegg har det vært frykt for hva som ville skje med Tesla hvis Musk forlater selskapet, noe han har truet med. Nå er han forpliktet til å bli værende i minst fem år til.

Største noensinne

Den mulige utbetalingen er etter alle solemerker den største en administrerende direktør har hatt mulighet til å sikre seg noensinne.

Generalforsamlingen sikret også flere andre seire til Musk. Blant annet skal Tesla investere i en av de andre satsingene til Musk: xAI.

De stemte dessuten ned et forslag om at det skulle bli mulig for aksjonærer med mindre eierandeler å saksøke selskapet. I dag må en aksjonær eie minst 3 prosent av selskapet for å gå til sak.

– Absurd verdi

Kritikere mener at Teslas styre er for avhengig av Musk, samtidig som Musks atferd den siste tiden ikke har vært spesielt tillitvekkende.

– Han har hundrevis av milliarder dollar i selskapet allerede, og å si at han ikke vil bli værende uten en billion, er latterlig, sier markedsanalytikeren Sam Abuelsamid til AP.

– Det er absurd at aksjonærene tror at han er verdt så mye, legger han til.

Oljefondet stemte nei

Oljefondet, som har en aksjepost på cirka 1,1 prosent, var blant dem som stemte nei til den gigantiske aksjepakken. Det samme gjorde USAs største offentlige pensjonsfond, CaIpers.

Ifølge Cecilie Langum Becker skyldes det først og fremst bekymring for at Musk øker eierandelen sin kraftig.

– Dersom han får til dette her, øker eierandelen fra 16 til 35 prosent, og det er nettopp dette oljefondet har vært bekymret for, at man vanner ut de andre aksjonærene. Alle de andre aksjonærene får en mye mindre eierandel i Tesla uten å egentlig få betalt for det. Så på lang sikt er ikke dette nødvendigvis gode nyheter for Tesla-aksjonærene, sier Langum Becker.

Kina setter flere eksportrestriksjoner som er innført på sjeldne jordarter, på vent.

Restriksjoner som ble kunngjort 9. oktober, blir opphevet, opplyser landets handelsdepartement. Lettelsen trer i kraft umiddelbart og vil vare fram til 10. november 2026.

9. oktober kunngjorde kinesiske myndigheter at det ikke ville bli gitt eksporttillatelse for jordmetaller som skal brukes i utenlandsk forsvarsindustri, og at tillatelse til å eksportere avanserte databrikker skal avgjøres fra sak til sak.

Allerede i april innførte Kina eksportbegrensninger på sjeldne jordmetaller, noe som i en periode rammet industriselskaper over hele verden. Reglene ble lempet på etter forhandlinger mellom Kina, Europa og USA.

Kina står for over 90 prosent av verdens produksjon av foredlede sjeldne jordmetaller og magneter laget av dem. I alt finnes det 17 slike metalliske grunnstoffer, som spiller en avgjørende rolle i alt fra elbiler og vindturbiner til flymotorer og radarer.

De brukes også i KI-brikkesett som krever kraftig databehandlingsytelse, samt i forskning og utvikling av nye høyteknologiske produkter.

Den største eieren i Globalconnect, fondene i EQT, forteller at de har investert i det sørkoreanske selskapet Douzone Bizon. Selskapet leverer ERP og programvareløsninger til små og mellom store bedrifter – i sørkoreansk målestokk. ERP står for «entreprise resource planning».

EQT kjøper de 23,2 prosent av aksjene som styreleder Young-woo Kim eier, samt 14,4 prosent fra Shinhan Financial Group. Totalt vil EQT sitte med 37,6 prosent av selskapet. EQT sier dette er en langsiktig investering der de vil prioritere interne investeringer heller enn kortsiktig profitabilitet. (hf)

Kongressens budsjettkontor er trolig hacket av utenlandske aktører, sier kilder til Washington Post.

Datainnbruddet skal ha blitt oppdaget i løpet av de siste dagene. Det er fire personer med kjennskap til saken som opplyser dette til Washington Post.

I en uttalelse bekrefter budsjettkontoret hendelsen og sier at de har satt i verk umiddelbare tiltak, ifølge Reuters. De kommenterer ikke hvem som kan stå bak hendelsen.

Potensielt kan viktig og sensitiv finansiell informasjon være på avveie. Innbryterne kan ha fått tilgang til interne eposter og chattelogger, skriver avisen.

Flere ansatte ved kontoret har vært permittert som følge av den pågående nedstengingen av statsapparatet.

Budsjettkontoret er et politisk uavhengig organ som leverer økonomiske anslag og utredninger til Senatet og Representantenes hus. Blant annet regner de ut hvordan nye lovforslag kommer til å påvirke den amerikanske statsgjelden.

Regjeringen ønsker ikke noe unntak for Snapchat i den planlagte aldersgrensen for sosiale medier, slår barne- og familieminister Lene Vågslid fast.

– La meg gjøre det klart at vi ønsker en aldersgrense som skal omfatte tjenester som Snapchat, sier Vågslid til Aftenposten.

Da regjeringen lanserte sin plan om 15 års aldersgrense for sosiale medier i sommer, reagerte mange på at det ble foreslått unntak for tjenester som Snapchat.

Saken har skapt et voldsomt engasjement. Fredag går høringsfristen for lovforslaget ut, og det er så langt kommet over 8000 høringssvar.

Ifølge Aftenposten er rundt 3000 av dem tilnærmet identiske og kommer fra ulike foreldrenettverk som er motstandere av sosiale medier for barn. Alle er helt tydelige på at Snapchat må inkluderes i et forbud.

Samtidig som hun lukker døren for Snapchat, understreker Vågslid at det også er viktig at en aldersgrense ikke begrenser barn og unges mulighet til å delta i fritidsaktiviteter og fellesskap.

– Vi har foreslått unntak for dataspill og tjenester som brukes til kommunikasjon om skole og fritidsaktiviteter. Lovforslaget må inneholde en tydelig definisjon, og derfor kommer vi til å jobbe grundig med å finne ut hvor avgrensningen skal gå, sier hun.

Det estiske teknologiselskapet Industry62 har kjøpt majoritetsandelen i det norske e-helseselskapet Conteir.

Målet er å kombinere estisk erfaring med nasjonale systemer (som e-resept) med Conteirs norske kompetanse innen e-helse, kunstig intelligens og helsefaglige standarder.

– Dette er ikke bare en investering – det er et kraftløft. Vi kombinerer klinisk og strategisk forståelse av norsk helsevesen med et sterkt estisk utviklingsmiljø, sier daglig leder Eirik Hafver Rønjum i en pressemelding.

Oppkjøpet posisjonerer dem også for EUs kommende helsedataforordning (EHDS), som vil stille nye krav til standardisert datadeling i sektoren.

Fastnet er navnet på den nye undersjøiske fiberkabelen Amazon Web Services (AWS) skal legge over Atlanterhavet. Kabelen er planlagt å være i bruk i løpet av 2028, og skal bidra til at AWS-tjenester ikke blir brutt om andre kabler blir kuttet.

I tillegg skal den nye kabelen bidra til å løse utfordringer med kapasiteten i nye sky-tjenester som kunstig intelligens. Fastnet-kabelen er planlagt med en mulig kapasitet på 320 terabit per sekund (Tbit/s). Kabelen skal ha skalerbar optisk svitsjing for å håndtere voksende KI-trafikk og kunne tilpasses framtidig vekst, skriver Network World. (hf)

Det var ikke amatører som sto bak dronene som førte til innstillinger av over 50 fly og stenging av belgisk luftrom, sier forsvarsminister Theo Francken.

– Det er tydelig at det er noe større på gang her. Vi må reagere raskt, var Franckens budskap til forsvarskomiteen i det belgiske nasjonalforsamlingen onsdag, ifølge nyhetsbyrået Belga.

Onsdag var rundt 54 flygninger innstilt ved Brussel flyplass Zaventem etter at droneobservasjoner der og over flyplasser og flybaser andre steder i landet forstyrret flytrafikken kvelden før.

Francken snakket om en alvorlig og reell hybrid trussel og viste til lignende episoder andre steder i Europa.

– Dronehendelsene er samkjørt med et bevisst mål om å forstyrre. Det ble ikke brukt klassiske radiofrekvenser, men 4G- og 5G-nett. Dette er semiprofesjonelle droner som fløy i formasjon – noe ikke hvem som helst får til. Det er flere indikasjoner som peker mot en strukturert operasjon, sier forsvarsministeren.

Dagen etter de seneste droneobservasjonene kalte statsminister Bart De Wever inn regjeringens sikkerhetsråd til et hastemøte torsdag. Det skjedde etter en oppfordring fra innenriksminister Bernard Quintin.

Droneobservasjoner ved flere flyplasser i Belgia natt til onsdag førte til at myndighetene stengte hele luftrommet. En rekke flyginger ble innstilt og forsinket, og fly som allerede var i lufta ble omdirigert til andre steder.

Kjøpet av danske 2C er det 23. oppkjøpet Netnordic foretar seg siden 2015. I en pressemelding forteller Netnordic at 2C er spesialister innen IT- og OT-nettverk, samt IT-sikkerhet. De tilbyr rådgivning, design og integrasjon innen nettverk og IT-sikkerhet, har base i Aarhus og har 15 ansatte.

Netnordic hadde i 2024 en omsetning på ca. 2,9 milliarder kroner og 650 ansatte i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Det er ikke oppgitt noen sum på kjøpet av 2C.

– Vi er kontinuerlig på jakt etter selskaper som passer inn i vår vekststrategi, og vi opplever at det finnes mange solide virksomheter som ønsker å bli en del av en større enhet, sier Ulrik Kjeldgaard, administrerende direktør i Netnordic Danmark. Han legger til at behovet for økt kompetanse og kapasitet innen sikkerhet og moderne nettverksarkitektur øker. (hf)

Ti nye digitaliseringsprosjekter har fått tildelt 180 millioner kroner fra statens medfinansieringsordning, ifølge en pressemelding fra Digitaliseringsdirektoratet. Denne ordningen, som har vært i drift siden 2016, har generert over 1,4 milliarder kroner i årlige gevinster for både stat og kommune. I tillegg har den ført til betydelige fordeler i privat sektor.

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) uttaler at ordningen er en viktig drivkraft for digitaliseringen av Norge. – Det fører til bedre tjenester, redusert tidsbruk og lavere kostnader for innbyggere og næringsliv, sier hun.

Blant prosjektene som har mottatt støtte i 2025 er Jernbanedirektoratets initiativ for å standardisere beregning av CO2-utslipp for kollektivtransport, og Statens arbeidsmiljøinstitutts nasjonale eksponeringsdatabase EXPO. Universitetet i Bergen, Norsk Filminstitutt, og Folkehelseinstituttet er også blant mottakerne, med prosjekter som spenner fra digitaliseringsplaner til sanntids dyrehelsestatistikk. (hf)