Nyhetsstudio

En ulykke med gravearbeid i Trondheim kunne slått ut et titalls basestasjoner, men Telenors investering i flere føringsveier – kalt «dual homing», sørget for at mobilnettet holdt seg oppe. Det fortalte dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor under konferansen Telecom World i Gdansk, skriver Telecom Revy.

Mellom 500 og 1000 fiberpar ble revet over og rundt 2000 bredbåndskunder mistet internett og TV i Trondheim.

– Én eneste basestasjon 100 meter unna Lerkendal mistet innendørsdekning i cellen. Alt annet fungerte fordi vi har dual homing og kunne snu trafikken i nettet vårt, sa Amundsen. Målet til Telenor er å ha doble føringsveier på 60-70 prosent av basestasjonene deres i Norge. (hf)

Omtrent samtidig som Financial Times omtalte at kinesiske selskaper ikke får kjøpe Nvidia-prosessorer, har medier rapportert at teleoperatøren China Unicom tar i bruk kinesiskproduserte mikrobrikker ved sitt datasenter i Qinghai. Brikkene det er snakk om er tusenvis av brikker fra T-Head, Alibabas komponent-gren. I tillegg har Huawei nylig har dratt sløret av det de hevder er verdens kraftigste maskiner, kalt superpods, basert på selskapets Ascend NPU-er. NPU står for neural processing units), skriver blant andre TelecomTV.

Ifølge Financial Times har Kinas cyberspace-administrasjon gitt kinesiske selskaper beskjed om å stoppe testing og bestilling av Nvidias RTX Pro 6000D-prosessor. Den er designet for det kinesiske markedet for å passe til USAs eksportregler. (hf)

Det kriserammede teknologiselskapet Intel økte aksjeprisen med nær 33 prosent etter at det ble kjent at konkurrenten Nvidia vil investere fem milliarder dollar, for tiden 49,2 milliarder kroner, i selskapet, skriver CNBC.

Investeringen er en del av en avtale om å utvikle mikrobrikker for datasentre og PCer sammen. For en måned siden gikk USAs myndigheter inn med en investering i Intel som gir dem ti prosent av selskapet. Også japanske Softbank gikk i august inn med en investering på to milliarder dollar, nær 20 milliarder kroner i Intel. (hf)

Ber du Chat GPT om å oppsummere artikler som ligger bak betalingsmur, vil den i flere tilfeller gjøre akkurat dét. Tirsdag skrev Klassekampen at chatboten klarte å gjengi flere poenger i artikler fra VG, Aftenposten og Dagens Næringsliv (DN). Det bekymrer DN-redaktør Magnus Aabech, som nå maner til samarbeid mellom mediene, skriver Klassekampen.

Øyvind Brenne, utviklingsredaktør i VG, synes også Klassekampens funn er bekymringsverdige.

– For redaktørstyrte medier er det helt avgjørende at brukere betaler for godt innhold. Vi kan ikke ha det sånn at eksterne aktører ødelegger for det, sier Brenne. (hf)

Nord-Koreas leder Kim Jong-un har overvåket en test av et angrepsdrone og gitt ordre om større satsing på kunstig intelligens i utviklingen, melder statlige medier fredag.

Bilder publisert av nyhetsbyrået KCNA viser en ubemannet drone som tok av og deretter ødela et mål. Ifølge rapporten uttrykte Kim «stor tilfredshet» med resultatet og framhevet Kumsong-seriens taktiske droner som svært effektive.

– Droner blir en hovedressurs i militær virksomhet, og det er en topp prioritet å modernisere styrkene med dette, skal Kim ha sagt.

Han beordret samtidig en rask utvikling av kunstig intelligens og en utvidelse av droneproduksjonen.

Eksperter peker på at droneteknologi gir Nord-Korea billige, effektive og fleksible våpen. Analytikere mener også at Pyongyang bygger på erfaringer fra Russlands krig i Ukraina og teknologioverføringer fra Moskva.

Ifølge sørkoreanske myndigheter har Nord-Korea siden 2024 sendt over 10.000 soldater til Russland, hovedsakelig til Kursk-regionen, sammen med artilleri, missiler og rakettsystemer. Rundt 600 nordkoreanske soldater skal være drept og flere tusen såret i kampene.

Databrikkegiganten Nvidia investerer 5 milliarder dollar i Intel. Avtalen er viktig for det vaklende selskapet, men Intel får ingen viktig produksjonsavtale.

Avtalen er verdt i underkant av 50 milliarder kroner og innebærer at de to selskapene sammen skal utvikle databrikker. Den utgjør en mulig trussel mot taiwanske TSMC som for øyeblikket produserer Nvidias prosessorer, da produksjonen på sikt kan gå videre til Intel.

Nvidia er helt sentrale i den globale KI-bølgen. Selskapet betaler 23,28 dollar per aksje, litt under 24,9 dollar som aksjekursen lå på da børsen stengte onsdag.

Det er imidlertid dyrere enn de 20,47 dollarene per aksje som amerikanske myndigheter betalte i august for å kjøpe opp en andel på 10 prosent i selskapet.

Nvidia blir en av de største aksjonærene i Intel og vil trolig ende opp med minst 4 prosent av aksjene, ifølge Reuters.

Kjøpet er en ny mulighet for Intel etter at omfattende omstillingsarbeid foreløpig ikke har båret frukter.

Avtalen betyr imidlertid ikke at Intel skal produsere brikker for Nvidia. De fleste analytikere tror at om Intels brikkeproduksjon skal overleve, så må selskapet på sikt bli produsent for en storkunde som eksempelvis Nvidia eller Apple.

Den gir imidlertid selskapet enda mer ny kapital etter innskuddene fra Trump-administrasjonen og Softbank på henholdsvis 5,7 milliarder dollar og 2 milliarder dollar.

IT-selskapet styrker sin lokale tilstedeværelse i Møre og Romsdal, opplyses det i en pressemelding. Med fem ansatte tilknyttet det nye Molde-kontoret, og flere på vei inn, markerer åpningen starten på en offensiv satsing i regionen, ifølge Atea.

Dette blir det 24. Atea-kontoret i Norge. IT-selskap har allerede kontorer i 23 byer, deriblant Kristiansund, Ålesund og Fosnavåg.

Atea har rundt 1800 medarbeidere i Norge og opererer også i Sverige, Danmark, Finland og Baltikum.

Meta har vist fram en ny serie smarte briller, drevet av sin kunstige intelligens-teknologi. På utviklerkonferansen Meta Connect viste Mark Zuckerberg fram brillene, som er utviklet i samarbeid med brilleprodusenten Oakley, skriver BBC.

Blant nyhetene er også et armbånd som pares med brillene for å la brukere gjøre ting som å sende epost med håndbevegelser. Konferansen skjer samtidig som eieren av Facebook, Instagram og Whatsapp granskes for påvirkningen produktene deres har, særlig på barn. (hf)

En mann i Ytre Namdal tapte nylig en rettssak mot Telenor etter uenighet om betaling av fakturaer. Mannen ble kunde hos Telenor i 2012 med avtale om mobil, TV og bredbånd. Han betalte regningene fram til høsten 2024. Deretter forsøkte han å gjøre opp ved hjelp av veksler, et betalingsmiddel Telenor avviste å godta, skriver Ytringen.

I retten hevdet han at veksler er et lovlig betalingsmiddel, og at Telenor derfor hadde plikt til å akseptere dem. Tingretten slo fast at kun kontanter utstedt av Norges Bank har status som tvungent betalingsmiddel i Norge. Veksler er ikke likestilt med sedler eller mynter, og ingen kan kreve å få betale med veksel med mindre den andre parten godtar det.

Trøndelag tingrett dømte mannen til å betale 24.422 kroner til Telenor, i tillegg til forsinkelsesrenter. Han ble også pålagt å dekke selskapets sakskostnader på 4.884 kroner. (hf)

Til tross for over 275 milliarder dollar investert i 5G har mobilbransjen fått svak avkastning og stagnerende inntekter. Nå presses operatørene av fallende aksjekurser og nye konkurrenter til å levere helhetlige løsninger som kombinerer nettverk, sky og sikkerhet, skriver Ole Jacob Moldestad i Aria Management Consulting i et innlegg i Telecom Revy.

– Mobilindustrien er ved et veiskille. Globale inntekter anslås til 315 milliarder dollar. Industrien har hittil levert en begrenset avkastning på 4-6 prosent av investert kapital. Hypen om 5G som katalysator for eksponensiell vekst ser ut til å utebli foreløpig. Inntektene stagnerer, og investorer er sterkt bekymret. Aksjekursene på europeiske operatører faller. 5G har ikke «forandret alt» – det har i realiteten knapt flyttet nålen, skriver Moldestad, som legger mye av skylda på at bare ti prosent av operatørene har tatt i bruk ren 5G (stand alone).

En annen trussel han peker på er satellitt-selskapenes inntog på markedet. Han avslutter med å si at det må skapes økte inntekter før det er noe poeng å spørre investorer om midler til neste generasjon – 6G i 2030. (hf)