Nyhetsstudio

Alaska Airlines har meldt at alle deres fly og flyene til datterselskapet Horizon Air settes på bakken på grunn av IT-problemer.

Verken Alaska Airlines, Horizon eller det amerikanske luftfartstilsynet FAA kom med noe umiddelbart svar på en forespørsel fra Reuters om å kommentere saken søndag kveld.

Ifølge flyselskapets nettsted har Alaska Airlines en flåte på 238 Boeing 737-fly og 87 Embraer 175-fly. Selskapet er blant USAs største. I tillegg til at de – logisk nok – har et stort rutenett i Alaska, er de også store langs landets vestkyst.

I juni opplyste Hawaiian Airlines, som også er eid av Alaska Airlines, at noen av deres IT-systemer var utsatt for hacking. Alaska Air Group sier de fortsatt jobber med å fastslå hvor stor økonomisk skade hackingen har gjort.

I januar i fjor opplevde Alaska Airlines at et panel i skroget på et 737 Max-fly løsnet like etter avgang. Flyet måtte nødlande, men ingen av de 180 om bord kom alvorlig til skade.

Det er uklart om Alaska Airlines' dataproblemer er relatert til et stort dataangrep mot Microsoft som også pågikk søndag. Giganten har anbefalt at myndigheter og næringsliv umiddelbart gjennomfører sikkerhetsoppdateringer for å håndtere angrepet mot SharePoint. Det dreier seg om et såkalt «zero day»-angrep, som rammer en sårbarhet som ikke har blitt oppdaget tidligere.

Google og Palo Alto Networks har også advart om en økt interesse for flyselskap fra hackenettverket Scattered Spider.

Siden 22-tiden lørdag kveld ser det ut til at kortbetalinger har gått som normalt igjen, opplyser Nets til Ritzau. Årsaken til problemet, som rammet store deler av Europa, er ikke funnet.

Problemet rammet både Norge, Norden og store deler av det øvrige Europa fra klokken 19.30 lørdag. Ved 22-tiden så det ut til å være løst.

– Driften er normalisert igjen når det gjelder å ta imot betalinger. Selvfølgelig med forbehold om at det kan være noen overgangsutfordringer, sier Nets' pressesjef Søren Winge til det danske nyhetsbyrået Ritzau.

Årsaken er så langt ikke kjent.

Ikke tegn på dataangrep

– Vi skal selvfølgelig følge med de neste timene og prøve å bli klokere på forløpet og hva som kan være årsaken til det, sier pressesjefen.

Til Ekstra Bladet sier han at der ikke er tegn på dataangrep.

I den knapt tre timer lange nedetiden var alle korttyper rammet i Norden og store deler av Europa.

Danske TV 2 og VG har hatt kontakt med ferierende og fastboende som har hatt problemer med kortbetaling også andre steder i Europa, blant annet Tyskland, Frankrike, Italia, Hellas og Tyrkia.

Drapstrusler

Kortproblemene førte til trafikale problemer på Storebæltsbroen i Danmark. Der gikk det ikke an å betale med kort i terminalene, og noen bilister utøvde hærverk mot noen av bommene på stedet. Ansatte på broen mottok også drapstrusler fra bilister, står det i en uttalelse fra Sydsjælland og Lolland-Falster politidistrikt på X.

De ansatte har ikke skyld i problemene. Smil i stedet for å skjelle ut. Det er ikke greit å oppføre seg sånn, uttaler det danske politiet.

IT-konsernet Nets tilbyr betalingsløsninger til bedrifter, banker, butikker og offentlige virksomheter i hele Europa. Nets håndterer blant annet infrastrukturen bak betalingsterminaler, Bankaxept, og andre transaksjonstjenester.

Også noen Vipps/MobilePay-kunder ble rammet i løpet av kvelden.

Meldingsappen WhatsApp bør forberede seg på å forlate det russiske markedet, advarer russisk lovgiver som regulerer IT-sektoren.

WhatsApp, som eies av Meta Platforms, kan med stor sannsynlighet bli satt på en liste over begrenset programvare i Russland.

Forrige måned signerte Russlands president Vladimir Putin en lov som gir grønt lys for utviklingen av en statlig støttet meldingsapp. Formålet er å redusere avhengigheten av plattformer som WhatsApp og Telegram.

Nestleder i statsdumaens komité for informasjons­politikk, informasjonsteknologi og kommunikasjon, Anton Gorelkin, mener den statlige appen kan vinne større markedsandeler dersom WhatsApp forsvinner fra det russiske markedet.

Mer enn 100 briter, deriblant spioner og spesialstyrker, har fått sine identiteter avslørt i en større britisk datalekkasje om Afghanistan.

Tidligere denne uken ble det kjent at flere tusen afghanere er blitt hentet til Storbritannia etter at personopplysninger lekket ved et uhell i 2022. Nå skriver BBC at rundt 100 briter også er omfattet av datalekkasjene.

Nesten 9000 afghanere har kommet til Storbritannia eller er på vei som del av et bosettingsprogram som fram til nå har vært strengt hemmelig. Det anslås å ha kostet 850 millioner pund, som tilsvarer rundt 11,6 milliarder kroner med dagens kurs.

Opplysningene om afghanere som hadde samarbeidet med det britiske militæret mellom 2001 og 2021, ble ved et uhell frigitt av en ansatt i det britiske forsvarsdepartementet i februar 2022. Lekkasjen ble oppdaget halvannet år senere, i august 2023, da noen av de lekkede opplysningene ble lagt ut anonymt på Facebook.

BBC omtaler det som en av de verste sikkerhetsbristene i moderne britisk historie.

Det fryktes at informasjonen har havnet i Talibans hender. Mange av afghanerne som er hentet til Storbritannia, var i stor fare for å bli utsatt for alvorlig skade eller død som følge av at Taliban søker hevn mot afghanere som har samarbeidet med britiske styrker de siste 20 årene.

Noen av personene på listen, skal ha blitt drept, ifølge Sky News, men det er uklart om det har noe med lekkasjen å gjøre.

De nordiske og sør-europeiske landene preger den øverste delen av listen over 5G-dekningen i Europa, melder innsiktsselskapet Ookla i sin siste kvartalsrapport.

Bare Sveits klemmer seg inn blant land uten middelhavskyst eller polarsirkel blant de ti øverste landene på lista.

Frankrike på 10. plass har en 5G-dekning på 69,1 prosent, Danmark topper listen med en dekning på 83,9 prosent. Norge ligger på 7. plass, med en 5G-dekning på 72,6 prosent.

Statnett har bedt Nkom om å få øke sendereffekten på frekvensene som brukes av dronene de bruker for å vedlikeholde strømlinjene sine. Det skriver bransjemagasinet Energiteknikk.

Statnett mener dagens sendereffekt begrenser bruken av droner, fordi det går ut over kvaliteten på bildene dronene tar, og gjør det vanskeligere å styre dronene langs strømlinjene.

Droneprodusenten har forklart Statnett at de trolig vil kunne låse opp dronene til to watt makseefekt, som er effekten som tillates i USA. Øyvind Murberg i Nkoms spektrumavdeling sier til Energiteknikk at det i ren effekt er en øking på inntil 20 ganger sammenlignet med det de har tillatelse til nå.

Frekvensene Statnett ber om å få øke effekten på, er 2,4 GHz, 5,1 GHz og 5,8 GHz.

Politiet har tidligere fått tillatelse til å øke sendereffekten for sine droner, men Nkom vil ikke si hva som blir resultatet av Statnetts søknad.

Murberg sier til Energiteknikk at den må tas inn i en større diskusjon om hvordan Nkom skal forholde seg til stadig flere søknader om økt effekt for droneflyging, og at man vil se på søknaden til høsten.

Den svenske teleoperatøren Tele2 har lagt fram sitt andrekvartalsresultat, og melder om et Resultat før renter, skatt, av- og nedskrivninger, men etter leieforpliktelser (EBITDAaL) på 2,9 milliarder svenske kroner.

Det er en organisk vekst på 15 prosent fra samme periode i fjor.

Selskapet framhever kostnadskontroll, nedbemanning og automatisering, reforhandling av store kontrakter, og gode resultater for selskapets virksomhet i Baltikum, som årsaker til resultatveksten.

En prorussisk hackergruppe er oppløst etter en koordinert Europol-aksjon som involverte tolv land. De mistenkes for dataangrep mot Ukraina og støttespillere.

Tolv land var involvert i operasjonen som førte til to pågripelser, en i Frankrike og en i Spania, opplyser EUs politiorgan Europol og Eurojust, EUs organ for samarbeid på tvers av landenes påtalemyndigheter, i en felles pressemelding.

Nettverket er kjent som NoName057 (16). Gruppen mistenkes for å stå bak en rekke angrep mot kritisk infrastruktur i Europa, som strømleverandører og kollektivtransportsystemer.

Ytterligere sju personer er etterlyst, og seks av dem antas å oppholde seg i Russland. To av dem antas å være gruppens bakmenn.

Aksjonene i tidsrommet 14. til 16. juli førte også til at store mengder datamaskiner ble beslaglagt, og mesteparten av gruppens servere og digitale infrastruktur ble mørklagt.

Angrepene har i hovedsak vært rettet mot Ukraina, men har i stadig større grad også rammet andre land. En rekke av angrepene ble gjort i Tyskland, mens også Sverige og Sveits er blitt rammet av gruppens angrep, ifølge Europol. Så sent som i slutten av juni angrep gruppen Nederland mens Nato-toppmøtet pågikk i landet, ifølge Europol.

Metoden som oftest ble brukt, var såkalte DDoS-angrep eller tjenestenektangrep. Det går ut på at angriperne sender så mange henvendelser til en nettserver at den overbelastes, og dermed kommer ingen inn på siden.

Facebook-eieren Meta har i løpet av første halvår slettet flere millioner Facebook-profiler i et forsøk på å bekjempe spam.

Meta sletter profiler daglig, men 10 millioner i løpet av årets første seks måneder er i det øvre sjiktet.

– Problemet er at det har blitt for enkelt for avsendere av spaminnhold å lage dårlig innhold. Det ligger som digitalt søppel på plattformer som Facebook og Youtube, sier Torben Vognsen, redaktør for teknologinettstedet input.dk, til det danske nyhetsbyrået Ritzau.

Ifølge Meta har de slettede profilene enten delt kopier av andres innhold eller delt innhold generert av kunstig intelligens.

Altfor ofte dukker samme meme eller video opp gang på gang – noen ganger fra profiler som later som de er innholdsskapere, andre ganger fra ulike kontoer som sprer søppelinnhold, skriver Meta i en pressemelding.