Nyhetsstudio

Verken digitaliseringsministeren eller justisministeren går inn for at Norge skal blokkere KI-verktøyet Grok, der du kan manipulerer bilder og filmer.

Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) mener at det går utover tilliten til teknologien når kunstig intelligens blir brukt til å bevisst lure oss, men vil likevel ikke blokkere Grok.

– Jeg har likevel ikke tro på å blokkere tjenester fordi de potensielt kan misbrukes, sier hun til Altinget.

Justisminister Astri Aas-Hansen åpner for at både de som har fått bildene generert, og plattformen som gjorde det mulig, har brutt loven. Hun vil likevel ikke sette inn tiltak og mener det får være opp til påtalemyndigheten om de vil gå videre med saken.

I løpet av noen få dager ble tre millioner seksualiserte bilder produsert av brukere av Elon Musks Grok. Av disse var 23.000 bilder av barn. Det viser en studie fra Center for Countering Digital Hate.

I både Frankrike og Storbritannia er det igangsatt etterforskning av Grok.

Svak lønnsomhet i tradisjonell bredbåndsvirksomhet skyver Hexatronic videre mot datasentre og løsninger for krevende miljøer. I fjerde kvartal sto disse områdene for rundt 60 prosent av konsernets justerte EBITA, skriver Telecom Revy.

Det svenske fibermaterial- og infrastrukturkonsernet Hexatronic leverte moderat omsetningsvekst i fjerde kvartal 2025, men med et kraftig fall i rapportert resultat. Samtidig blir det stadig tydeligere at konsernets vekst- og lønnsomhetsambisjoner i økende grad ligger utenfor klassisk bredbånd.

Veksten i kvartalet kom i hovedsak fra forretningsområdene Data Center og Harsh Environment. Datasentersegmentet alene økte omsetningen med 59 prosent, mens Harsh Environment leverte tosifret organisk vekst og forbedrede marginer. Til sammen står disse områdene nå for mer enn halvparten av konsernets lønnsomhet. (hf)

Produsenten av utstyr og programvare til nettverk, amerikanske Cisco, har kommet med en rekke lanseringer innenfor det de kaller kritisk infrastruktur til KI-æraen. Kunstig intelligens (KI) står i senter for innovasjoner som skal gjøre det mulig for kundene å ta i bruk sikker og pålitelig agentisk KI, ifølge selskapet selv.

Lanseringen skjedde foran 21.000 deltakere på konferansen Cisco Live i Amsterdam i Nederland. Blant produktene som ble vist er Cisco Silicon One G300, som skal gjøre det mulig å skalere utbyggingen av KI-klynger i svært stor skala. Det loves 33 prosent bedre nettverksutnyttelse og 28 prosent forbedret gjennomføringstid for KI-arbeidsoppgaver, sammenliknet med ikke-optimalisert trafikk.

Cisco kommer også med nye systemer utviklet for de riktig store datasentrene. I tillegg til mye ny KI-orientert maskinvare introduseres et nytt administrasjonsplan som lover å forenkle drift på tvers av både lokale og skybaserte datasenterinstallasjoner. Mer lønnsomme datasentre, sier reklamen. (hf)

Aina Skoland brukte sine egne opplevelser som turist i Nord-Korea som underlag for sin nye krimroman – der norsk beredskapsevne står sentralt i handlingen.

– Krim er en god sjanger å løfte fram ting i. Forrige bok skrev jeg om overgrep mot barn, svarer Skoland og sikter til sin krimdebut «Solgt» fra 2022, som fikk gode kritikker og startet hennes nye serie.

Der møtte leserne hovedpersonen, politibetjenten Mo Assimi, for første gang. Denne gangen skal han etterforske sin første drapssak – på en regnskapsmedarbeider ved et vannverk. Men Assimi vikles inn i noe større når et cyberangrep lammer landet. Det er ikke alle krimforfattere som gjør research på den årlige Attack-konferansen, der tema er cybersikkerhet, digitale angrep og trusler mot kritisk infrastruktur. Det gjorde Skoland.

Sårbare

– Jeg tenkte først og fremst på hva som er det skumleste som kan skje oss som samfunn. Vi er i vår sammenkoblede verden ganske sårbare. Noen kan sitte på andre siden av verden og hacke pacemakeren til folk, oppsummerer hun ideen hun fikk:

– Det er fullt mulig å angripe oss uten å være synlig. Vi er redd den krigen vi kan se – men det er langt mer sannsynlig at vi blir angrepet i en krig vi ikke ser. Mitt poeng: Hva om man får det gjort uten å gjøre det selv? Med Nord-Korea som lydig marionette er det mulig.

«Marionetten» var allerede sluppet løs på leserne ute da PST i forrige uke kom med sin rapport om hvordan nordkoreanske IT-arbeidere er fordekt ansatt i norske bedrifter via hjemmekontor.

Hackerhær

Skoland var altså på aktualitetsballen med handlingen, som tar for seg et lignende scenario, og sier:

– I Nord-Korea har de bygget opp en helt utrolig cyberhær som begynte å gjøre seg bemerket med «Wanna Cry-» virusangrepet, som blant annet satte britisk helsevesen ut av spill. I fjor angrep nordkoreanske hackere en kryptobank og fikk med seg 15 milliarder kroner, sier hun, og legger til:

– Det er fem prosent av landets bruttonasjonalprodukt; det kan de få mye våpen for.

Selv brukte hun et norsk vannverk i Asker og Bærum som inngang i hackerangrepet og fikk den kommunale beredskapssjefen til å testlese boken.

– De øver på lignende scenarioer i virkeligheten, sier Skoland.

– Annen planet

Parallelt med den norske handlingen skildrer hun hendelser i Nord-Korea. Det er der hun bruker erfaringene hun gjorde seg da hun besøkte landet for ti år siden – etter å ha bodd i Sør-Korea i to år.

– Konklusjonen var «samme land – men annen planet». Ganske creepy, man føler seg som i en kulisse. Det er noe med å snakke med folk uten å vite om de mener det de sier. Tror de på det selv – eller sier de det fordi de må? oppsummerer hun.

Da hun kom hjem innså hun at passordbytte måtte til, selv om hun hadde lagt igjen laptopen i Beijing, der reisene går fra.

– Man forteller jo gjerne om hva man har opplevd. Det tok litt tid før jeg innså at hver gang jeg nevnte om Nord-Korea i meldingsapper, fikk jeg mail fra Microsoft om at noen hadde logget seg inn på min PC fra Beijing. Jeg skiftet passord og da sluttet det. I dag hadde ikke dét vært nok.

Annerledes krimhelt

Samtidig hentet hun deler av inspirasjonen fra nært hold. Hovedkarakteren, Mo Assimi, vokste opp i fosterfamilie – slik hennes egen far vokste opp på barnehjem.

– Det er fascinerende hvor mye av voksenlivet vi lærer av å observere andre voksne når vi selv er barn. Mo famler litt, også i balansegangen mellom å være et omsorgsprosjekt og det å være en ansatt. Han mener noe godt – men får det ikke alltid til. Han er en litt annerledes karakter.

Og det var slik hun ville ha det – siden hun ikke ønsket en alkoholisert, destruktiv krimhelt. Men heller ikke en kjedelig en.

Eget beredskapslager

En sideeffekt av boken er et Aina Skoland har laget sitt eget beredskapslager, slik myndighetene oppfordrer oss til.

– Vi tar det for gitt at vi har det trygt og sikkert og at ingen gjør noe. Vi stoler på at ting fungerer. Men det er en ganske skjør balanse – og det gikk opp for meg da jeg begynte å researche.

Hun favner også det å ha en beredskapsvenn, noe forfatteren mener noe om oss:

– Hvem blir vi når samfunnet rundt oss rakner? Blir vi dem som fokuserer på oss selv, eller har vi overskudd til å hjelpe andre? På samme måte handler boken om mennesker, hvordan hele Nord-Korea-problematikken kulminerer i to av karakterene i boken og hvem de er i dette systemet. Hvordan de handler etter det de mener er riktig, avrunder Aina Skoland.

Forsvarssjefen ønsker en «hotline» mellom Oslo og Moskva for å unngå misforståelser i nord. Han utelukker heller ikke at russerne i fremtiden kan prøve seg på norske områder.

I et intervju med britiske The Guardian snakker Kristoffersen om at militære representanter for de to landene møtes jevnlig ved grensen, og det er ofte kontakt i forbindelse med redningsoppdrag i Barentshavet.

Kristoffersen sier også at han ønsker en militær «hotline» mellom Oslo og Moskva for å unngå en potensiell eskalering basert på misforståelser.

– Det vi har sett hittil av luftromskrenkelser i våre områder, har vært misforståelser. Russland driver mye med jamming, og vi tror at denne jammingen også påvirker deres egne fly, sier Kristoffersen til avisen.

– De har ikke sagt det, men vi ser at luftromskrenkelser som oftest skjer på grunn av mangel på erfaring hos pilotene. Når vi snakker med russerne, svarer de faktisk på en veldig profesjonell og forutsigbar måte.

Russisk invasjon i nord kan ikke utelukkes

I intervjuet snakker han også om potensielle scenarioer hvor Russland invaderer deler av Norge i fremtiden.

– Vi utelukker ikke at Russland tar land som en del av sin plan om å beskytte sine atomvåpen, som er den eneste tingen de fortsatt har som truer USA, sier han.

Dette snakket Kristoffersen også om i høst i forbindelse med boka «Beredt. Forsvarsevne og motstandskraft», som han skrev sammen med sin bror. I boka ble det redegjort for tre ulike scenarioer hvor en slik invasjon kan skje, der Russland vil verne om atomvåpnene som er utplassert på Kolahalvøya.

De viste samtidig til at Russland har bundet opp store landstyrker i Ukraina, at det vil ta flere år å bygge opp disse etter krigen, og de understreket at det er i Russlands interesse med lav spenning i nordområdene.

Godt Svalbard-samarbeid

Han sier også at det norske forsvaret ikke ser noen tegn til USAs president Donald Trumps gjentatte påstander om at det er mye kinesisk og russisk aktivitet nær Grønland.

– Vi har et veldig godt overblikk over hva som skjer i Arktis fra vår etterretningstjeneste, og vi ser ikke noe som helst slikt på Grønland, sier Kristoffersen.

Han legger også til at forholdet mellom Russland og Norge er godt når det gjelder Svalbard, og at russerne respekterer Svalbard-traktaten, som fastslår at Svalbard ikke skal brukes til militære formål. Russland har tidligere anklaget Norge for å bryte traktaten, men Kristoffersen mener dette bare er et propaganda-utsagn som Moskva ikke engang selv tror på.

Atea Norge hadde inntekter på 9,4 milliarder kroner i fjor, en økning på nær syv prosent fra året før, fremgår av selskapets rapport for fjerde kvartal. Også fjerde kvartal viste vekst.

– Jeg er spesielt fornøyd med at vi fortsetter å vokse innen tjenester og konsulentvirksomhet, uttaler administrerende direktør Ole Petter Saxrud i Atea Norge i en pressemelding.

Selskapet opplevde vekst innenfor samtlige forretningsområder; maskinvare økte med 7,4 prosent og tjenester vokste med nærmere 7 prosent sammenlignet med 2024. Selskapet satt igjen med 460 millioner kroner på driften i fjor, opp fra 410 millioner året før.

Bedre underliggende drift og god kostnadskontroll bidro til å løfte resultatet, ifølge Atea som fortsetter sitt forbedringsprogram inn i 2026 der bedre utnyttelse og bruk av kunstig intelligens skal øke lønnsomheten enda mer.

Selskapet merker at IT-sikkerhet nå har topp prioritet hos norske virksomheter. Atea Incident Response Team (IRT) håndterte i fjor ti prosent flere sikkerhetshendelser for kundene enn året før.

– Det er ingen indikasjoner på at trusselbildet blir mindre alvorlig fremover, sier Saxrud.

Han sier Atea merker økt etterspørselen etter ulike IT-sikkerhetstjenester, kompetanse, analyser og konsulenter.

Manglende mobildekning har lenge skapt utfordringer for sikkerhet og beredskap i fjellområdene øst i Rendalen og vest i Engerdal. Nå har Engerdal kommunestyre vedtatt å bidra med 700 000 kroner til utbygging av strømtilførsel og ny mobilmast på Bårn. Dette er et samarbeid med Rendalen kommune. 

Prosjektet er en del av det interkommunale arbeidet med å styrke mobildekningen i Nord-Østerdal. Utbyggingen har vært etterlengtet i flere år, særlig i Rendalen østfjell og tilgrensende områder av Engerdal, hvor både fastboende, næringsdrivende, hytteeiere og tilreisende har meldt om mangelfull eller fraværende mobildekning.

Den største utfordringen i prosjektet har vært strømframføring til basestasjonen. Krav om nedgravd kabel langs hele traseen har ført til betydelig høyere kostnader enn først antatt. Totalkostnaden for strømtilførselen er beregnet til inntil 13,5 millioner kroner. Engerdal kommunes andel utgjør om lag 20 prosent av den samlede egenkapitalen. Dette vurderes som en forsvarlig investering sett opp mot gevinstene prosjektet gir, særlig innen beredskap og sikkerhet. (hf)

Mobilnettene er sårbare overfor vær og krig. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) mener flere basestasjoner må sikres med enda mer reservestrøm, skriver DN.no.

– Vi må ha et mer robust strømnett enn det vi har i dag, sier Svein Sundfør Scheie, sikkerhetsdirektør i Nkom. Han fremhever hvor sårbare mobilnettene er, og viser til at strømbrudd i 2025 alene var årsak til 26 prosent av alle hendelser med registrerte bortfall av mobildekning og annen elektronisk kommunikasjon i Norge. Nkoms strømutspill er tidligere nevnt i Digi i artiklene: Trenger mer robust strømnett og mer reservestrøm og Kraftbransjen må sørge for robust strøm

Rett før jul sendte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) et forslag på høring om å styrke reperasjonsberedskapen i kraftforsyningen, med en høringsfrist i midten av mars. NVE foreslår å stramme inn kravene til beredskap i kraftsektoren betydelig, med flere transformatorer, mannskap og reservedeler klare. (hf)

Kunstig intelligens og språkmodeller som ChatGPT gjør at UiT Norges arktiske universitet dropper skriftlig eksamen i examen philosophicum fra høsten.

1700 studenter skal i stedet vurderes kun gjennom muntlig eksamen, melder Khrono.

I en kronikk skriver instituttleder Melina Duarte at mange studenter opplever et press til å bruke KI for å oppnå bedre karakter på skriftlige oppgaver.

– Det er et radikalt steg å ta, men det er nødvendig, sier Duarte.

Den økende arbeidsbelastningen for de ansatte er også en viktig faktor, ifølge instituttlederen; Stadig mer tid har gått med til å være «kildedetektiver» for å avdekke spor fra språkmodellene i eksamensoppgaver.

– I stedet for mer overvåking og kontroll, der lærere blir til politi, vil vi ha vurderingsformer med menneskelig dømmekraft i sentrum, sier Duarte.

Universitetet vil beholde essayskriving som del av kurset, men frikoble det fra karakter.

Også ved Universitetet i Oslo ligger det an til endringer i eksamensformen for ex.phil., skriver Khrono.

En gjennomgang som utdannings- og forskningsavisa gjorde sist høst, viser at universitetene har færre hjemmeeksamener og flere muntlige eksamener og skoleeksamener.

Selv om KI-roboter kan «bestå» eksamener for helsepersonell, gir de ikke bedre helseråd enn man kan finne på mer tradisjonelle måter, ifølge en studie.

– Pasientene må være oppmerksomme på at det å spørre en stor språkmodell om symptomene de har, kan være farlig og føre til feil diagnose og til at det ikke blir oppdaget når det er nødvendig med akutt hjelp, sier Rebecca Payne fra Oxford University.

Hun sier KI ikke er klar til å ta over legens rolle.

Den britiskledede forskergruppen ønsket å finne ut hvor godt mennesker lykkes når de bruker chatteroboter til å identifisere helseproblemer og avgjøre om de trenger å oppsøke lege eller sykehus.

Rundt 1300 deltakere i Storbritannia ble forelagt ti ulike scenarioer, som hodepine etter en kveld med drikking på byen, en ny mor som er utslitt eller følelsen av å ha gallestein.

Deretter ble deltakene tildelt en av tre chatboter: GPT-4o fra OpenAI, Llama 3 fra Meta eller Command R+. En kontrollgruppe brukte vanlige søkemotorer på nettet.

De som brukte chatbotene klarte bare å identifisere helseproblemet i rundt en tredel av tilfellene, og snaut halvparten – 45 prosent – fant fram til riktig fremgangsmetode videre. Dette var ikke bedre enn tallene for kontrollgruppen, ifølge studien, som er publisert i Nature Medicine.

Forskerne pekte på den store forskjellen mellom det skuffende resultatet i studien og det at KI-chatboter gjør det bra på tester og eksamener for helsepersonell. De mener gapet skyldes kommunikasjonssvikt.

Til forskjell fra simulerte pasientmøter som ofte brukes til å teste KI, var det ofte de ekte menneskene ikke ga chatbotene all relevant informasjon. Og noen ganger slet menneskene med å tolke alternativene chatbotene foreslo, eller de misforsto eller ignorerte rådene de fikk.