Nyhetsstudio

Den svenske leverandøren av telenett, Ericsson, melder om seks prosent økt salg i fjerde kvartal og 2 prosent vekst i 2025 som helhet, på området nettverk, skyprogramvare og tjenester.

For hele året omsatte Ericsson for 236,7 milliarder svenske kroner, ned fra 247,9 milliarder i 2024. Bruttoinntektene økte i fjor fra 111,4 til 113,9 milliarder svenske kroner. Justert bruttomargin endte på 48,1 prosent, opp fra 44,9 prosent året før.

Ericsson-sjef Börje Ekholm sier det er motiverende at selskapet leverte organisk vekst i et flatt RAN-marked, på grunn av innsatsen innen nødnett, 5G kjerneutstyr og til bedrifter. (hf)

I en prognose for veksten for fiberbredbånd i 2025 og 2026, anslår fagredaktør Arne Joramo i Telecom Revy at veksten i 2026 vil bli på mellom 60.000-70.000. I 2025 mener han det kom til 70.000 nye fiberkunder.

– Selv om fiberveksten er synkende, tyder mye på at den vil holde seg på et betydelig nivå fortsatt, et sted mellom 50.000 og 75.000 årlig fra 2025 til og med 2028, skriver publikasjonen.

De viktigste kildene til fibervekst er overgang fra kabel-TV-nett (koaksialkabler) til rene fibernett, nye boliger og de få husstandene som ikke har bredbånd med høy hastighet i dag. (hf)

På en rekke områder vil kunstig intelligens endre både hva og hvordan vi bør lære. Vi vet ennå ikke hvordan kunstig intelligens vil endre samfunnet. Derfor vet vi heller ikke hva det vil kreve av kunnskaper og ferdigheter å sikre fornuftig og trygg bruk. Vi kan likevel være sikre på at KI på en rekke områder vil endre både behov og tilegnelse av kunnskap; hva og hvordan vi bør lære, skriver Bjørn Wassnes i Klassekampen.

Dette er en utfordring vi ikke tar alvorlig nok. KI utfordrer våre begreper og praksiser på måter som gjør at vi bør tenke utdanning på nytt. Mange har sikkert fått nok av skolereformer, men denne gangen handler det om noe like fundamentalt som da vi gikk fra håndverks- til industrisamfunn, nemlig en ny fordeling av oppgaver mellom mennesker og teknologi.

KI vil overta mange oppgaver som nå krever menneskelig intelligens. Ett eksempel er søk og behandling av informasjon. Andre er simulering og utprøving av nye løsninger innen eksempelvis medisin. (hf)

Nordmenn svindles for millioner via telefonen. Nå ønsker teleselskapene å kunne dele informasjon når de mistenker svindel, skriver NRK.no.

– Digital kriminalitet er et stort samfunnsproblem. Vi gjør det vi kan innenfor dagens lovverk, men skal vi kunne gjøre mer må vi ha en utredning på hvordan vi kan samarbeide og i større grad dele informasjonen vi sitter på med flere aktører, forteller toppleder Ragnhild Mathisen i Telenor Norge.

Også Telia og Ice har liknende budskap. Telias svindelekspert Øivind Kristiansen ønsker lovhjemler som ikke beskytter kriminelle på samme måte som vanlige kunder. Svindelanalytiker May Liss Rafoss i Ice ønsker en koordinert tilnærming på tvers av sektorer. (hf)

Kinesiske Bytedance har gjennomført salget av den amerikanske delen av Tiktok til en gruppe investorer, melder The New York Times. USAs president takker Kina.

Dermed er en seks år lang strid tilbakelagt, skriver The New York Times.

De nye investorene består av den amerikanske IT-giganten Oracle og investeringsselskapet MGX i Abu Dhabi, samt Silver Lake, et annet investeringsselskap. De nye investorene eier dermed til sammen over 80 prosent av Tiktoks amerikanske del.

Teknologimilliardæren Michael Dell er også på eiersiden med en personlig investering, opplyser Tiktok ifølge NYT.

200 millioner brukere

Amerikanske myndigheter har krevd at Tiktoks virksomhet i USA måtte fjernes fra kinesiske hender, av hensyn til USAs nasjonale sikkerhet. Hvis Bytedance ikke hadde gått med på salget, ville Tiktok ha mistet et marked med over 200 millioner brukere i USA.

Avtalen mellom Bytedance og investorene ble undertegnet i desember. 19,9 prosent av den amerikanske virksomheten skal fortsatt eies av Bytedance selv.

Takker Xi

USAs president Donald Trump takker Kinas president Xi Jinping for å ha bidratt til løsningen.

– Jeg er så glad for å ha bidratt til å redde Tiktok, som nå skal eies av en gruppe store amerikanske patrioter og investorer, de største i verden, og bli en viktig stemme, skriver Trump i et innlegg på Truth Social.

– Jeg håper bare at jeg blir husket langt inn i fremtiden av de som bruker og elsker Tiktok. Takk også til visepresident J.D. Vance og alle andre i administrasjonen min og som har bidratt til å få denne avtalen i havn med en svært dramatisk, endelig og vakker avslutning, skriver presidenten videre, før han til slutt takker Xi.

– Jeg vil også takke Kinas president Xi for å samarbeide med oss og gi endelig tilslutning til avtalen. Han kunne ha latt være, men gjorde det ikke, så jeg er takknemlig for beslutningen hans, skriver Trump.

Ericsson mener de vil klare å levere lokalisering på mindre enn 10 centimeters presisjon utendørs og 1 meter innendørs. Inne trengs Ericssons innendørsløsning og i begge tilfellene må nettet støtte ren 5G (5G stand alone), skriver selskapet i en pressemelding.

Lokasjonsteknologien skal være klar i første kvartal 2026. Ericsson mener dette vil gi nye inntektsmuligheter til kommunikasjonsleverandører fra kunder innen blant annet produksjon, helse, nød- og beredskapsetater, transport og droner.

Det som lokaliseres er vanlige 5G-enheter, noe som betyr lang batteritid på ting man ønsker å vite hvor er. Ericsson tror dette markedet vil få rask vekst, drevet av etterspørsel etter presis lokalisering fra flere bransjer. (hf)

Lillestrøm fronter 16 kommuner med over en halv million innbyggere til sammen som skal skaffe seg ny elektronisk pasientjournal.

Store deler av Kommune-Norge står foran et teknologisk generasjonsskifte drevet av eldrebølge, bemanningskrise og krav om mer automatiserte løsninger, skriver MedWatch. Nettstedet melder torsdag om den siste konkurransen lagt ut for leverandører av pasientjournalsystemer.

Lillestrøm og samarbeidskommunene har behov for en ny løsning for elektronisk pasientjournal (EPJ) og la anbudskonkurransen ut på Doffin mandag. Ifølge Medwatch har kontrakten en estimert verdi på 650 millioner kroner.

Nittedal, Rælingen, Ås, Frogn, Nordre Follo, Enebakk, Aurskog-Høland, Lørenskog, Ullensaker, Nes, Hurdal, Nannestad, Gjerdrum, Eidsvoll og Jevnaker er med på samarbeidet, mens Nesodden, Lunner og Gran er med på opsjon.

For øyeblikket har også 25 kommuner i Agder ute e tilsvarende konkurranse, et historisk samarbeid om å anskaffe felles EPJ for helse- og omsorgstjenestene. Der er verdien anslått å ligge på 250 millioner kroner.

Stavanger har tilsvarende samarbeid med 27 rogalandskommuner og hadde anbudskonkurranse ute i fjor for EPJ med estimert verdi på 608 millioner kroner.

Leverandører fra inn- og utland kan levere anbud. Norge har selskaper som Aidn, Tieto Caretech og Visma Flyt.

Aidn har vunnet anbudskonkurranse i Lofot-kommuner, Hadsel, Ullensvang, Voss kommune, samt Bodø og 21 andre nordlandskommuner.

En ny rapport viser at bruken av KI-verktøy øker raskt i norske skoler. Nå varsler kunnskapsministeren grep.

65 prosent av skolelederne i barneskolen og 89 prosent av skolelederne på ungdomsskolen svarer i undersøkelsen Spørsmål til skole-Norge 2025 at elevene deres bruker KI.

I en pressemelding sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) at hun er spesielt urolig for KI-bruken blant de yngste barna.

– Elever på barnetrinnet er i en fase der de skal lære å lese, skrive og regne, utvikle konsentrasjon, egen kritisk tekning og egne ideer. Da mener jeg vi må være svært varsomme med å ta i bruk avanserte KI-verktøy i klasserommet. Dette er utfordrende for kommunene å håndtere alene. Derfor vurderer vi sterkt statlige grep, sier Nordtun.

Flere aktuelle tiltak

Alderstilpasninger trekkes fram som et aktuelt grep. Allerede har skolene mulighet til begrense elevens tilgang til skadelig innhold på nettet når de får med digitale enheter hjem. De kan også sette begrensninger på elevenes nett.

– Vi som myndigheter må sørge for tydelige rammer i bruken av KI-verktøy, som setter barnas beste først. Så må vi samtidig legge til rette for at lærerne er bedre rustet til å vurdere når KI kan brukes i undervisningen, sier Nordtun.

Lektorlaget støtter kunnskapsministerens grep

Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus sier i en kommentar til NTB at KI-grepene er på høy tid.

– Utviklingen har fått lov til å foregå altfor lenge uten at nasjonale myndigheter har handlet. Lektorlaget har fra første dag etterspurt både samarbeid og politisk handlekraft for å ta tak i denne utfordringen. Vi er glade for at kunnskapsministeren nå tar grep og vi forventer at vi blir invitert til samarbeid, sier Nyhuus.

Russlands jamming av ukrainske langdistansedroner har økt risikoen for at droner kan ende i Finland, advarer lederen for Finlands militære etterretning.

– Risikoen for at en drone kommer inn i finsk luftrom eller havner på finsk territorium øker hele tiden, sier generalmajor Pekka Turunen.

– Ukraina har angrepet oljeanlegg ganske nær Finland. Vi vet nå at Russland møter slike angrep ved å bruke GPS-jamming, så hvis en drone bruker GPS for navigasjon for å nå målet sitt, kan den havne et annet sted, sier han.

I en undersøkelse svarer 65 prosent av skolelederne i barneskolen (1.-7. trinn) og 89 prosent av skolelederne på ungdomsskolen at elevene bruker KI.

– Jeg er spesielt urolig for bruken av KI blant de yngste barna. Elever på barnetrinnet er i en fase der de skal lære å lese, skrive og regne, utvikle konsentrasjon, egen kritisk tenkning og egne ideer. Da mener jeg vi må være svært varsomme med å ta i bruk avanserte KI-verktøy i klasserommet. Dette er utfordrende for kommunene å håndtere alene. Derfor vurderer vi sterkere statlige grep, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Enkelte skoler har allerede innført aldersbegrensninger på språkmodeller. Nå skal det vurderes for alle.

– Jeg har hele tiden vært opptatt av føre-var og alderstilpasning av digitale verktøy i skolen. Det kan være aktuelt å ha alderstilpasninger for bruk av KI-verktøy i skolen. Her ønsker jeg innspill, særlig fra lærerorganisasjonen, skoleeiere og elever, sier Nordtun.