Nyhetsstudio

— Hvis ikke universitetet lærer studentene å skrive selv, da er det nesten ikke noe poeng å være et universitet lenger. Vi kan ikke gi ut en grad til noen som ikke har gått gjennom den nødvendige læringen, sier Jill Walker Rettberg til Khrono.

Hun mener tiden nå er moden for å begynne kjøre studenttekster gjennom KI-detektorer som  Pangram, som hun selv bruker når hun leser forskningsartikler. — Men jeg vet at jeg har mange mot meg, sa hun nylig til Aftenposten, der hun først framsnakket KI-detektorer.

Malthe-Sørenssen-utvalget har frarådet å bruke KI-detektorer i høyere utdanning til sensur og fuskesaker. Utvalget mener sannsynligheten for falske positiver er for høy. (hf)

Nylig kunngjorde eliteuniversitetet MIT — Massachusetts Institute of Technology at det skal installere over 500 KI-integrerte kameraer på campus. Kameraene kan identifisere, huske og følge ikke bare mennesker, men også spesifikke objekter som klesplagg, ryggsekker og kjøretøy, skriver Khrono.

MIT er langt fra alene. Selv om det ikke finnes noen samlet oversikt over hvor mange amerikanske universiteter som har tatt i bruk slike systemer, vet vi at flere store utdanningsinstitusjoner — blant dem San Diego State University og Michigan State University — allerede har gjort det.

Utviklingen er heller ikke begrenset til USA. Sikkerhetsselskapet Verkada opplyser at deres overvåkningsløsninger brukes ved utdanningsinstitusjoner med til sammen rundt 20 millioner studenter verden over. (hf)

USAs president Donald Trump sier han har gitt forsvarsminister Pete Hegseth beskjed om å redusere de felles militærøvelsene med Sør-Korea betydelig.

Trump kunngjorde beslutningen bare timer før den årlige militærøvelsen Ulchi Freedom Shield etter planen skulle starte mandag.

Trump begrunner beslutningen med forholdet til Nord-Koreas leder Kim Jong-un.

– På grunn av mitt svært gode forhold til Kim Jong-un i Nord-Korea er jeg ikke fornøyd med at USA for lenge siden gikk med på å delta i felles militærøvelser med Sør-Korea, skriver Trump på Truth Social.

Han mener øvelsene både er kostbare og sender et «helt upassende og fiendtlig» signal til Nord-Korea.

Roser Kim

– Derfor, og fordi det er for sent å avlyse, har jeg gitt krigsminister Pete Hegseth beskjed om å redusere de felles militærøvelsene betydelig, skriver Trump.

Trump hevder at Nord-Korea har vært «ikke-truende og respektfullt» så lenge han har vært president.

Han skriver også at han nylig spurte Sør-Koreas president om landet ville slutte seg til USA i «denukleariseringen av Den islamske republikken Iran».

– Nei takk, skal Sør-Koreas president ifølge Trump ha svart.

Ulchi Freedom Shield skal etter planen vare fra 17. til 27. august, og rundt 18.000 sørkoreanske soldater skal delta. Øvelsene skal blant annet omfatte trening på å håndtere droner, forstyrrelser av GPS-signaler og cyberangrep som svar på Nord-Koreas utviklede militære kapasitet.

Øvelsen er allerede i gang

Nord-Korea fordømmer jevnlig de amerikansk-sørkoreanske militærøvelsene og omtaler dem som forberedelser til en invasjon.

Onsdag skjøt Nord-Korea opp et ballistisk missil fra landets østkyst mot Japanhavet, ifølge sørkoreanske og japanske militærmyndigheter. Seks dager tidligere hadde landet gjennomført en lignende oppskyting av et kortdistansemissil.

Amerikanske militære tjenestepersoner har sagt at nordkoreanske soldater som har kjempet sammen med russiske styrker i Ukraina, har fått krigserfaring, blant annet med droner, elektronisk krigføring og cyberoperasjoner.

Sør-Koreas forsvarsdepartement opplyste mandag at landets felles militærøvelse med USA er i gang.

Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) har vært utsatt for dataangrep i kundedatabasen. Det er en risiko for at personopplysninger er på avveie.

Sit opplyser søndag at de ble informert om angrepet fra systemoperatørene fredag. Det ble gjennomført tiltak for å stanse aktiviteten og sikre kundedatabasen. Problemet knyttet til dataangrepet er identifisert og rettet.

Opptil 780 studenter med et kundeforhold til Sit kan være berørt. De berørte personene er varslet.

– Angrepet framstår som et forsøk på å tjene penger på SMS-verifisering, og ikke primært for å hente ut persondata, men vi kan ikke stadfeste dette med 100 prosent sikkerhet, sier administrerende direktør Morten Wolden i en pressemelding søndag.

Datatilsynet er varslet om hendelsen.

– Da dette ble kjent, satte vi krisestab i Sit. Vi ser svært alvorlig på hendelsen og har jobbet kontinuerlig med å rette problemet og kartlegge omfanget, sier Wolden.

Datatilsynet pålegger treningskjeden Sats en rekke endringer i praksisen om at medlemmer må være registrert med bilde.

Treningskjeden får irettesettelse for tre brudd på personvernforordningen, melder Datatilsynet.

Sats har krevd bilde av alle medlemmer for å sikre at medlemskap ikke deles av flere personer. Tilsynet fikk en rekke klager da praksisen ble innført i 2025.

– Bildebehandlingen kan ikke anses som nødvendig for å oppfylle avtalen, siden adgang gis ved skanning av medlemskort og bildet ikke kontrolleres ved hvert besøk, heter det i pressemeldingen.

Irettesettes

Datatilsynet mener Sats ikke har gitt tilstrekkelig informasjon om grunnlaget for å hente inn bilde, og hvordan medlemmene kan protestere på det.

– Flere klagere oppgir at de anser behandlingen som obligatorisk, eller at de er usikre på hva protestordningen innebærer, skriver tilsynet.

Sats pålegges å gi medlemmene korrekt informasjon om praksisen, gjøre medlemmer oppmerksomme på retten til å protestere, samt besvare alle ubesvarte protester og «enten stanse behandlingen eller påvise at det foreligger tvingende berettigede grunner for å fortsette».

– Vi tror ikke et vanlig medlem vil anse fraværet av ekstra identitetsverifikasjon som at Sats ikke har oppfylt kontrakten, skriver tilsynet.

Sats har gjennomført flere tiltak under dialogen med Datatilsynet. Blant annet vurderes nå protester mot bildekravet individuelt, og der hvor kunden ikke har gitt tilstrekkelig med informasjon i protesten, så vil de be om flere opplysninger før det avvises.

– Datatilsynet anerkjenner Sats' reviderte rutiner og deres villighet til å gjennomføre korrigerende tiltak, skriver Datatilsynet, men konkluderer med at personvernforordningen likevel er brutt.

Mener det er god nok grunn

Sats sier til NTB at de skal ta med seg tilsynets innspill videre.

– Vi har hatt en god og konstruktiv dialog med Datatilsynet, og opplever at de har kommet med nyttige innspill. Vi har forklart bakgrunnen for at vi ber om bilde av medlemmene våre, og tar samtidig til oss tilbakemeldingen om at vi må være tydeligere på hvorfor dette er nødvendig, sier pressesjef Kristin Fjeld til NTB.

Treningskjeden mener det er viktig med bilde for å hindre misbruk av medlemskap og for å gjøre sentrene trygge.

– Vi kommer til å følge opp innspillene fra Datatilsynet og informere bedre og tydeligere om begrunnelsen for bilde. For oss handler dette om sikkerhet og trygghet på sentrene våre, og om å kunne vite hvem som oppholder seg hos oss, sier Fjeld.

Det franske skattevesenet har vært utsatt for et stort datainnbrudd, og opplysninger om hundretusener av skattebetalere er stjålet.

Innbruddet skal ha skjedd i juni, og det pågår fortsatt undersøkelser for å se akkurat hva som er stjålet. Ifølge overvåkingsplattformen FrenchBreaches har de angivelige hackerne anslått at de har fått tak i opplysninger fra nærmere 700.000 skattebetalere.

Personene som er rammet skal motta opplysninger om hvilke data som er stjålet og hva de bør foreta seg, sier det franske skattevesenet.

I år er det, for første gang på tiår, ikke en fiberoperatør på topp når vi ser på kundevekst på bredbånd totalt. Det er i stedet en satellitt-operatør. Starlink fikk i fjor over 11.000 nye privatkunder. De ble en klar vinner i bredbåndsvekst totalt i privatmarkedet. Telenor en like klar taper, skriver Telecom Revy.

Det første er oppsiktsvekkende. Det siste som forventet. Telenor er en klar vinner på fiber alene, men når vi legger inn de betydelige tapene både på kabel og fast trådløst bredbånd, blir de en like klar taper i totalbildet.

I 2025 hadde Starlink en vekst på 11.148 kunder, Viken fiber en vekst på 8703. I motsatt ende av skalaen mistet Telenor 11.515 bredbåndskunder, mens Nextgentel mistet 3895 kunder. Sistnevnte har for øvrig den høyeste arpu blant bredbåndsleverandørene. (hf)

Infrastruktur til kunstig intelligens (KI) har bidratt til en tresifret vekst for leveranser til de helt store datasentrene, hyperscalerne, som bransjen kaller dem, skriver SDXCentral.

Cisco nådde 63,3 milliarder dollar i omsetning i sitt siste avvikende regnskapsår. Veksten kommer fra KI-infrastruktur og sterk vekst i salg til universiteter. Til tross for den sterke veksten, forteller finansdirektør Mark Patterson at Cisco i det siste året har oppnådd sine høyeste tall for produktivitet på 30 år. Det tyder på gode marginer.

Cisco melder om et godt kvartal innen telekom, og sier salg av KI-infrastruktur til hyperscalere leder veksten. Selskapet melder om fire milliarder dollar i ordre fra hyperscalere i fjerde kvartal. Totalt ga det 9,3 milliarder dollar i ordre i 2026, noe som er 4,5 ganger mer enn i 2025. 60 prosent er Silicon One-baserte systemer og 40 prosent er innen optikk. (hf)

Polaris Media leverte med resultatvekst i mediehusene i både Norge og Sverige i andre kvartal. Et resultat på 96 millioner kroner er 18 millioner bedre enn andre kvartal i fjor.

For første halvår i 2026 leverer Polaris Media et resultat på 150 millioner kroner, 45 millioner kroner høyere enn i første halvår 2025. Det gir konsernets sterkeste halvårsresultat på flere år.

– Særlig gledelig er det at vi har snudd inntektsutviklingen i de svenske mediehusene etter å ha jobbet målrettet med flere strategiske tiltak. Samtidig gir kostnadstiltakene vi gjennomførte i tredje kvartal i fjor, god effekt, sier konsernsjef Per Axel Koch i en pressemelding.

I Norge var utviklingen drevet av 8 prosent vekst i brukerinntektene kombinert med lav kostnadsvekst.

– Veksten i digitale brukerinntekter er fortsatt den viktigste driveren for inntektsvekst i mediehusene. Vi fortsetter å investere målrettet i journalistikk, teknologi og kunstig intelligens for å gi brukerne enda bedre digitale produkter, sier Koch.

Koch varslet i juni at han vil gå av som konsernsjef i løpet av de neste tolv månedene, etter mer enn 30 år som toppleder i Adresseavisen-konsernet og Polaris Media.

– Et fall i aksjeverdiene til de store KI-selskapene vil påvirke oljefondet veldig mye, sier oljefondsjef Nicolai Tangen. Men så langt har oljefondet tjent stort på disse selskapene.

Onsdag legges halvårsresultatene fram, dagen etter at sjefen for fondet, Nicolai Tangen, ba publikum under Arendalsuka om å forberede seg på et kraftig fall eller i verste fall en total utslettelse av hele fondet.

Tangen viste blant annet til at aksjene under det store børskrakket i 1929 hadde falt med 80 prosent og utelukket ikke at noe slikt kan skje på nytt.

– Det finnes ikke noe land i historien som over tid har klart å holde på en så stor formue. Formuer går alltid tapt til slutt, sa Tangen.

KI-boble

Det siste året har mange i finansbransjen snakket om at det er en boble i KI-bransjen, at selskapene som driver utviklingen av kunstig intelligens er gitt en kunstig høy verdi av aksjemarkedet, og at det vil ende med en korreksjon. Oljefondet er tungt eksponert mot disse selskapene som blant annet dreier seg om Googles eierselskap, Alphabet, Meta, Amazon og Apple.

– Før så hadde du jo forskjellige ting som på en måte kunne gå galt med hvert selskap. Nå er det jo én ting som på en måte kan torpedere mye. Og det er jo nytt, sier Tangen til NTB.

Tangen sier det nå er en konsentrasjon i aksjemarkedet rundt teknologiselskapene som aldri har skjedd før. Hvis det virkelig dreier seg om en boble, og den skulle sprekke, vil det få vide konsekvenser.

– Effekten vil være veldig stor, fordi så mye av fondet er linket opp i de aksjene. Og det er der veldig mye av fortjenesten har kommet de siste årene, sier han videre.

Rammer alle

Statens pensjonsfond utland (SPU), som oljefondet egentlig heter, hadde en avkastning på minus 1,9 prosent i første kvartal i år. Fondets verdi falt med 1270 milliarder kroner og lå per 31. mars på 19.998 milliarder kroner.

Tirsdag ettermiddag var verdien passert 22.200 milliarder kroner.

Det er inntil 3 prosent av overskuddet i fondet som regjeringen etter handlingsregelen kan legge inn i statsbudsjettet. For inneværende år utgjør det om lag 600 milliarder kroner, eller omtrent hver fjerde krone. Under Tangens presentasjon tirsdag skisserte han hvordan denne summen kunne bli halvert etter et sammenbrudd i aksjekursene.

Og rammes KI-aksjene vil det dra med seg hele finansverdenen, tror Tangen.

– Det er en så stor del av aksjemarkedet at du kan ikke få et fall i AI-aksjene uten at det påvirker hele markedet, sier Tangen til NTB.

Strakk regjeringen

Under paneldebatten om oljefondets framtid tirsdag var de tidligere finansministrene Siv Jensen (Frp) og Kristin Halvorsen (SV) kritiske til regjeringens bruk av oljepenger de siste årene.

Kristin Halvorsen var finansminister fra 17. oktober 2005 til 20. oktober 2009 i Jens Stoltenbergs andre regjering. Siv Jensen var finansminister fra 16. oktober 2013 til 24. januar 2020 i Erna Solbergs regjering.

– Nå kaller vi snart alt for et krisetiltak. Alt skal løses med litt ekstra penger. Det er aldri noen som snakker om hvordan dette skal dekkes inn på noen måte. Jeg mener det er ufornuftig. Jeg mener at nå må politikerne ta seg sammen. Nå må de voksne komme på jobb, og så må de begynne å prioritere, tordnet Siv Jensen og viste til at én av ti kroner i budsjettet kom fra oljefondet i hennes tid i Finansdepartementet.

– Nå er det blitt sånn at hvis det oppstår et problem, enten det er strømpris, eller bensin og diesel, så er det om å gjøre å kaste flest mulig milliarder på det uten noen form for utredninger. Dette ville ikke skjedd i Sivs og min tid, la Kristin Halvorsen til.