Nyhetsstudio

I en spørreundersøkelse utført på vegne av Telenor svarer 59 prosent av de spurte i Nord-Norge at de er bekymret for at mobilnettet kan bli satt ut av drift som følge av sabotasje, ifølge en melding fra selskapet.

– Ingen kan love at nettet aldri går ned. Det er det viktig å være ærlig på, men vi skal heller ikke være redde. Telenor har bygget et nett, et system og en organisasjon som står klar til å håndtere de aller fleste utfordringer og kriser, sier Birgitte Engebretsen, administrerende direktør, Telenor Norge.

Både Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet peker på sabotasje av infrastruktur som et scenario vi må være forberedt på kan treffe Norge når som helst. De siste fem årene har Telenor investert 14 milliarder i modernisering og sikring av nettene sine.

– Norge står i dag overfor den mest alvorlige geopolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, og sabotasje mot norsk infrastruktur er en reell trussel. Det innebærer at vi som eier og drifter samfunnskritisk infrastruktur har helt andre krav til oss når det gjelder sikkerhet, beredskap og robusthet enn for bare få år siden. Dette innebærer styrket sikkerhet også i Nord-Norge, fortsetter Engebretsen. (hf)

Jannicke Hilland, konserndirektør i Telenor og primærinnsider i Telenor ASA, har den 28. april kjøpt 1968 aksjer i Telenor til kurs 152,6 kroner per aksje. Hun har nå en beholdning etter transaksjonen på 14.817 aksjer.

Benedicte Schilbred Fasmer, konsernsjef i Telenor og primærinnsider i Telenor ASA, har den 28. april 2026 kjøpt 1750 aksjer i Telenor til kurs 151,90 kroner per aksje. Ny beholdning etter transaksjonen er 29.672 aksjer.

Torbjørn Wist, Group CFO og primærinnsider i Telenor ASA, har den 28. april 2026 kjøpt 1500 aksjer i Telenor til kurs 150,50 kroner per aksje. Ny beholdning etter transaksjonen er 30.709 aksjer.

Gyrid Skalleberg Ingerø, styremedlem i Telenor ASA, har den 28. april 2026 kjøpt 4.400 aksjer i Telenor til kurs 150,99 kroner per aksje. Ny beholdning etter transaksjonen er 8.400 aksjer.

Denne opplysningen er informasjonspliktig etter EUs markedsforordning, jf verdipapirhandelloven § 3-1 og verdipapirhandelloven § 5-12. (hf)

Elon Musk har tirsdag inntatt vitneboksen i søksmålet mot OpenAI, som står bak ChatGPT. Han mener han ble forrådt da selskapet gikk i en mer kommersiell retning.

– Hvis vi gjør det greit å plyndre en veldedig organisasjon, blir hele grunnlaget for veldedige foreninger i USA ødelagt. Det er min bekymring, sier Elon Musk i sin innledende kommentar tirsdag.

Musk forklarte at hans interesse for OpenAI stammet fra en tro på at Google ikke brydde seg om KI-sikkerhet mens de stormet fram med teknologien.

Han fortalte retten at han støttet prosjektet i den forstand at det skulle være en ideell virksomhet som satte samfunnets beste først, og at all teknologi som ble utviklet skulle være åpen kildekode.

– Jeg ville ikke finansiere OpenAI for å lage trygg KI, for å så finne ut at det faktisk laget utrygg KI, sa Musk.

Fikk tilsnakk

Før retten ble satt tirsdag ble Musk irettesatt av dommer Yvonne Gonzales Rogers for hans omtale av saken i sosiale medier. Musk langet mandag ut mot OpenAI-sjef Sam Altman på X og anklaget ham for å ha stjålet en veldedig organisasjon.

Dommeren sa at hun ikke ønsket å ta rettslige skritt for å forsikre at han ikke unødig uttaler seg om saken, men at hun oppfordret Musk til å ikke forsøke ta saken utenfor rettssalen.

Musk gikk med på å minimere sin aktivitet i sosiale medier, og Altman gikk med på det samme.

Det er ventet at Musk skal fortsette forklaringen sin onsdag.

Vil ha Altmann fjernet

Opprinnelig ble OpenAI grunnlagt som en ideell organisasjon i 2015 med formål om å utvikle kunstig intelligens på en trygg måte som kom hele menneskeheten til gode. I løpet av de første årene bidro Musk med 38 millioner dollar til prosjektet.

OpenAI avviser Musks anklager og hevder milliardæren er drevet av misunnelse, et stort ego og et ønske om å stikke kjepper i hjulene for en konkurrent. I 2023 opprettet Musk sitt eget KI-selskap, xAI – som blant annet står bak samtaleroboten Grok.

Ifølge nyhetsbyrået AP krever han nå i stedet en uspesifisert erstatningssum som skal overføres til OpenAIs ideelle virksomhet. I tillegg vil han ha Altman fjernet fra OpenAIs styre.

​SV vil straffe teknologiselskaper som tillater voldelige kulter som 764-nettverket å operere på plattformene deres. Nå har de fremmet forslag for Stortinget.

– Det er helt uutholdelig hva barna våre eksponeres for på nett, gjennom blant annet det ekstremistiske og voldelige 764-nettverket som får barn og unge til å utøve selvskading og selvmord. Sånt kan vi ikke tillate at barn og unge eksponeres for, sier Mirell Høyer Berntsen, familiepolitisk talsperson i SV i en epost til NTB.

Hun snakker om voldelige kulter som 764-nettverket som Aftenposten skrev om i starten av mars. På det tidspunktet ble det i Norge etterforsket minst sju saker knyttet til nettsekten. Bare måneder før var antallet null.

– Dette er ondskap på et helt nytt nivå, sa politiadvokat Ole Kristian Holtsmark i Oslo politidistrikt.

– Sadistisk utnyttelse av barn

Aftenpostens sak beskriver 764-nettverket som en sadistisk nettsekt, der barn ikke bare blir presentert for blodige bilder og filmer – men også hvordan barna blir styrt av nettsekten til å gjøre grusomme ting, både på seg selv og andre.

– Dette er sadistisk utnyttelse av barn. Dette er handlinger ingen normale mennesker noen gang ville trodd at noen kom til å gjøre på nett, sier John Shehan, direktør i National Center for Missing and Exploited Children (NCMEC) til avisen. Selskapet bekjemper seksuell utnyttelse av barn og spredning av overgrepsmateriale på nett.

Tirsdag fremmet SV forslag i Stortinget om å straffe teknologiselskaper som tillater slike nettverk å operere. De viser til at det i senere år har vokst fram en rekke voldelige og ekstremistiske digitale nettverk som opererer på tvers av sosiale medier og digitale plattformer, blant annet Discord, Telegram, Snapchat, Tiktok og Instagram.

– Uutholdelig

Berntsen sier situasjonen i sosiale medier er uutholdelig.

– Jeg vet at mange foreldre har blitt helt forferdet av å se sakene om 764-nettverket den siste tiden, det er klart at vi på Stortinget da må ta grep, for det kan ikke være opp til foreldrene å bekjempe disse morbide nettverkene, sier Berntsen.

SV skriver i sitt forslag at teknologiselskapenes samfunnsansvar ikke står i forhold til den faktiske makten de besitter over informasjonsflyt, oppmerksomhet og barns digitale liv. Berntsen mener regjeringen må tørre å ta opp kampen mot teknologigiganter som tjener på at skadelig innhold spres.

Partiet er klar på at dersom ikke teknologimilliardærene klarer å påse at barn har det trygt på plattformene deres, må de straffes så det koster.

GPS-signaler manipuleres i lavere høyder enn før viser nye målinger i Øst-Finnmark. Nå viser målingene at det er forstyrrelser i høyder på 600 meter over havet.

– Nkom har siden mars også gjennomført flere målinger i lufta og på bakken, sammen med finnmarkspolitiet. Analysene viser nå GNSS-forstyrrelser ned til 2000 fot (cirka 600 meter) over Varangerhalvøya, sier avdelingsdirektør Espen Slette i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i en pressemelding.

Det er lavere høyder enn det som tidligere er registrert i dette området. Analysene viser at forstyrrelsene fortsatt kommer fra Russland.

– Vi gjør kontinuerlig måling i området og vil fortsette å følge situasjonen tett. Vi har også vært i kontakt med andre relevante myndigheter og delt funnene med dem, sier Slette.

Jamming er en trussel som har økt kraftig etter Russlands angrep mot Ukraina. Trusselen er særlig i høy i Nord-Norge og Øst-Finnmark.

– Alle som bruker GPS, skal kunne stole på den informasjonen de får. At disse signalene manipuleres på denne måten, er uakseptabelt. Dersom du skal på tur grensenært, advarer vi mot å stole blindt på at GPS utstyr fungerer. Ta med kart og kompass i tillegg, sier jourhavende stabssjef Stein Kristian Hansen i Finnmark politidistrikt.

Politiet og Nkom vil fortette å følge situasjonen tett, men vil også løfte saken internasjonalt. Blant annet gjennom klage til FN-organet for informasjons- og kommunikasjonsteknologi ITU.

Tre år etter forrige gang varsler Datatilsynet et nytt omfattende tilsyn med hvordan Nav ivaretar personvernet i driften sin.

– Nav er en stor virksomhet med et viktig samfunnsoppdrag og som forvalter data om hele Norges befolkning. Det er derfor naturlig at Datatilsynet ser på de organisatoriske tiltakene som har nær sammenheng med de tekniske løsningene for personopplysningssikkerheten vi skal kontrollere, sier seksjonssjef Camilla Nervik i Datatilsynet.

Tilsynet, som skal gjennomføres til høsten, avløser det forrige som ble tatt ut i 2023 der Nav ble ilagt et gebyr på 20 millioner kroner for brudd på konfidensialitet overfor brukerne. Dette ble derimot delvis opphevet av Personvernnemnda året etter.

Nav fulgte likevel opp med å gjennomføre flere tiltak for å endre rutiner og tekniske løsninger innenfor de områdene som var kontrollert.

I det nye tilsynet vil Datatilsynet se konkret på tilgangsstyring, logging og loggkontroll i Nav.

– Vi vil se på hvordan disse tiltakene sikrer at informasjon ikke kommer på avveie, at den er tilgjengelig når den trengs, og at ingen endrer den ulovlig, skriver tilsynet.

(NTB)

I dag offentliggjøres eksamenstrekk for videregåendeelever. – Lett å tro at man ikke kan noen ting. Men det kan du, sier kunnskapsministeren.

I dag er det rundt 83.000 spente videregående-elever som venter på å få vite hvilket fag de kommer opp i til skriftlig eksamen, ifølge Utdanningsdirektoratet.

– Jeg husker godt den følelsen. Det er en nervepirrende tid, men det er viktig å prøve å senke skuldrene og huske at dette kommer til å gå fint, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) til NTB.

De nasjonale eksamenene er nå lagt mellom 4. og 21. mai. Til nå har skriftlig eksamen vært avholdt i siste halvdel av mai, mens muntlig har vært i første del av juni.

Nordtun råder elevene til å repetere og terpe det man syns er vanskelig.

– Når eksamen nærmer seg, er det lett å tro at man ikke kan noen ting. Men det kan du. Avtal gjerne en kollokvium eller en puggekveld sammen med skolekamerater. Øv dere uten bruk av KI eller slike hjelpemidler. Nå gjelder det å få fram hva dere faktisk har lært.

Har strammet inn

I tillegg har Utdanningsdirektoratet gjort flere endringer for å hindre at kunstig intelligens brukes til å jukse på eksamen.

I 2025 ble det blant annet innført strengere vakthold og strengere tilgang til internett på skriftlig eksamen. Dette gjelder for videregående og grunnskole.

I 2026 skal 18.000 kandidater bruke sikker nettleser. Datamaskinen vil bli låst, slik at de kun har tilgang til sikker nettleser og et fåtall nettbaserte hjelpemidler.

– Elevene er vant til å jobbe med flere hjelpemidler, og en eksamen helt uten tilgang til dette, vil være en stor endring fra arbeidsmåten de er vant til, sier direktør Morten Rosenkvist i Utdanningsdirektoratet i en pressemelding mandag.

Mange kan likevel kjenne på stresset for å vise hva de kan. Direktøren råder elevene.

– Hvis du ikke får logget inn med en gang, så pust med magen og prøv igjen etter en liten stund. De fleste tekniske feil blir rettet opp veldig raskt, sier han.

Annerledes russefeiring i år

Kunnskapsminister har bestemt at skriftlig eksamen skal være ferdig før 17. mai. Argumentet for endringen er at russefeiringen skal skje når eksamen er overstått.

– Jeg er også glad for at det kan se ut til at russetiden ikke vil virke like forstyrrende på dette kullet som på tidligere kull, sier Nordtun.

Regjeringen har oppfordret de store russetreffene til å utsette sine arrangementer. Landstreff Fredrikstad går først av stabben 22.- 23. mai, mens Kongeparken dundrer på med landstreff allerede 1.–3. mai i år. Neste år skal treffet utsettes, har arrangørene kunngjort.

En investorgruppe ledet av Agder Seed har kjøpt eiendelene fra den konkursrammede teleleverandøren Utel. I en pressemelding skriver de at de «viderefører driften med umiddelbar virkning». For Utels kunder skal dette gi full kontinuitet i leveransene, uten avbrudd, ifølge meldingen.

Frode Gorseth, som tidligere har ledet Utel, tiltrer som daglig leder. Teknisk infrastruktur er overført til det nye selskapet. Gorseth sier i pressemeldingen at deres høyeste prioritet er stabil drift og tett oppfølging av kundene, som nå vil bli kontaktet for å inngå nye avtaler.

Investorene i selskapet er Agder Seed, som er forvaltet av Skagerak Capital; Gunnar Ugland, med erfaring fra Telenor går inn som operativ partner og medeier; Frode Gorseth går også inn på eiersiden.

Utel leverer løsninger for nettverksovervåkning, kvalitetssikring, svindeldeteksjon og lovpålagt innsyn i trafikk for telekombransjen. Selskapet sier om seg selv at de spiller en viktig rolle i å sikre kritisk infrastruktur og etterlevelse av regulatoriske krav.

MDGs landsmøte sa lørdag klart nei til lavere drivstoffavgifter og vil i stedet bruke krisen til å kutte avhengigheten av olje og gass.

Regjeringens budsjettpartner MDG mener Iran-krisen viser hvor sårbar Norges oljeavhengighet er. Nå vil de gjøre det billigere for folk å velge miljøvennlig i hverdagen og sier nei til å kutte i drivstoffavgiftene.

– Nå er det folk som Fatimas tur! Hun er mor til tre små barn og har verken råd til dieselbil eller elbil. Det hun trenger, er et rimelig kollektivtilbud som fungerer – ikke billigere diesel til dem som allerede kjører mest, sier MDG-leder Arild Hermstad i en pressemelding.

MDGs landsmøte vedtok lørdag det de mener er kraftige virkemidler for å senke kostnadene ved klimavennlige valg for folk. Blant forslagene er kraftige kutt i kollektivprisene, bedre støtteordninger for solceller og varmepumper og økt støtte til utslippsfrie lastebiler og landbruksmaskiner.

– Når fossil energi blir dyrere, må svaret være å gjøre det billigere å leve grønt – ikke å gjøre det billigere å forurense, slik Senterpartiet og Frp gjør, sier Hermstad, som lørdag ble gjenvalgt som leder for MDG.

Kutte avhengigheten på flere områder

MDG mener at dagens situasjon viser behovet for en ny retning i norsk energipolitikk.

– Fossil energi styrker diktaturer, mens fornybar energi styrker demokratier. Grønn energi er vår beste forsikring mot nye kriser. Ingen går til krig for et solcellepanel. Ingen kan blokkere vinden. Nå må vi bruke Norges rikdom til å bygge fremtidens energisystem, ikke fortidens, sier Hermstad.

Landsmøtet tok også for seg det MDG mener er avhengigheten av digitale løsninger fra USA.

– Trump og kompisene hans i tek-bransjen kan i praksis slå av Norge over natta, om de får lyst til det. Det er en enorm sårbarhet. Dette er folk som åpent forfekter autoritære ideer og som ikke vil nøle med å undergrave folkeretten eller norske interesser dersom det passer Trump, sier partilederen.

Dominert av amerikansk teknologi

Fra talerstolen på MDGs landsmøte fortalte han at 96 prosent av norske bedrifter er avhengige av amerikanske tek-giganter som Microsoft og Google. Også det offentlige Norge er totalt dominert av amerikansk teknologi.

– Dette går ikke lenger, når vi ser på Donald Trumps utenrikspolitikk. Det amerikanske regimet er villige til å bruke grove maktmidler mot oss for å få det som de vil.

Hermstad vil særlig ha det offentlige Norge over på åpne løsninger og mer europeisk teknologi, som ikke kan styres av regimer som det amerikanske. Men han er tydelig på at en digital detox ikke kan skje over natten.

– Det kommer til å ta veldig lang tid å gjøre oss digitalt uavhengige av USA, så det er viktig at vi starter jobben så fort som mulig.

Ett av selskapene som planlegger å tilby en markedsplass der fibereiere og tjenestetilbydere kan møtes, Myfiber, endrer sin forretningsmodell, skriver Telecom Revy.

I stedet for å selge en tjeneste til netterie, inviterer selskapet dem til å eie inntil 49 prosent av plattformen. Jo flere adresser du åper, jo større eierandel får du.

Daglig leder Sindre Andersen identifiserte i oktober et klassisk høna-og-egget-problem: Inten tjenesteleverandør ville inn uten adresser å selge tjenestene til, og netteiere ville ikke åpne nettet uten trygghet for seg selv og sine kunder.