Slik skal EU hindre innblanding i valget
Alle verktøyene i kassa skal tas i bruk for å hindre fiendtlig påvirkning i EU-valget.
Falske nyheter og «deepfakes», cyberangrep og desinformasjon.
Slikt tas på største alvor av EU-parlamentet drøyt 40 dager før EU-valget går av stabelen 6.–9. juni. I alt skal 720 parlamentarikere fra EUs 27 medlemsland velges inn.
– Vi vet at det er ulike aktører der ute. Vi vet også at det pågår en stor kampanje for å få folk til å la være å stemme, sier talsperson for EU-parlamentet Delphine Colard til NTB.
Falske narrativer
Særlig sirkulerer det som Colard omtaler som «falske narrativer» i sosiale medier og på nettet:
Historier om at valget er rigget. Historier om at stemmeseddelboksene er fiklet med. Historier om at valglokalene er utstyrt med penner med blekk som forsvinner.
Det er slikt som bekymrer aller mest. For når det gjelder trusler som cyberangrep, er EU godt rigget.
– Her føler vi oss veldig trygge. Alle myndigheter som er knyttet opp til valget, har jobbet i årevis med dette. Men det andre scenarioet, at noen sprer historier som får folk til å tvile på systemet for å få dem fra å stemme, særlig gjennom «deepfakes», er mer bekymringsfullt, sier Colard.
Deepfakes er en måte å bruke kunstig intelligens for å endre på video- og lydmateriale. Stemmer og ansikter ser ut som kjente mennesker, men er manipulert og kan være vanskelig å avsløre.
Kontringstaktikker
Det gjør ikke saken enklere at den siste skandalen om hvordan Russland skal ha betalt flere EU-parlamentarikere for å spre russisk propaganda – den såkalte «Russia-gate» – nylig kom til overflaten.
EU har uansett kontringstaktikkene klare. Blant annet skal det spres informasjon om hvordan falske nyheter blir spredt. I tillegg står en hærskare faktasjekkere klare til å plukke fra hverandre falske fakta.
– Vi skal være i forkant, sier Colard.
Mandag ble det kjent at EU skal starte en gransking av Meta, som eier Facebook og Instagram, etter mistanker om at selskapet ikke stopper spredningen av politisk reklame som er manipulert av utenlandske aktører.
EU-parlamentet vil også informere bredt om alle de over 450 vedtakene EU-parlamentet har gjort de siste fem årene, og hvordan de påvirker folks hverdag.
Kan bli det største
370 millioner EU-borgere er berettiget til å stemme i valget, 26 millioner av dem for første gang. I en fersk måling fra Eurobarometer sier 72 prosent at de har tenkt å bruke stemmeretten sin.
Nå handler det om å få folk til å faktisk gjøre det. Slår målingene til, kan valget bli det største i EUs historie.
Nå skal busser og trikker i europeiske byer bli tapetsert med valgplakater. Parlamenter, rådhus og historiske bygg som Colosseum skal lyses opp i blått og gult med beskjeden «Use your vote». Eget filmmateriell er produsert, som skal kringkastes på TV og kino.
23. mai blir det debatt mellom de ulike lederkandidatene.
6. juni går det første landet, Nederland, til valgurnene. Dernest følger Irland 7. juni og Latvia, Malta, Tsjekkia og Slovakia 8. juni.
9. juni blir den store valgdagen. Da skal innbyggerne i de resterende 21 EU-landene stemme.
Offsidegrep i VM: Alle spillere skal 3D-skannes
Kunstig intelligens tas i bruk for å styrke offsideteknologien i fotball-VM. Erling Braut Haaland og sluttspillets øvrige 1247 spillere skal digitaliseres.
Det skjer ved at de blir 3D-skannet i et kammer, skriver BBC. Prosessen er lovet å bare ta ett sekund og gjøres bare én gang.
Jobben slås sammen med den offisielle fotograferingen før VM.
Det internasjonale fotballforbundet (Fifa) sier at skanningen «fanger opp svært nøyaktige kroppsdelsmål». Formålet er å få mer presise offsideavgjørelser.
Et semiautomatisk system skal hjelpe dommerne med å få avklart slike situasjoner raskt.
Fotball-VM starter 11. juni og varer til 19. juli. Sluttspillet i Nord-Amerika blir det første for et norsk A-landslag for menn siden 2000. Norge åpner mot Irak, Bolivia eller Surinam, mens Senegal og Frankrike venter i de to øvrige gruppekampene.
Internett er fortsatt nede i Iran
I Iran har internett nå vært nede i over 60 timer, ifølge organisasjonen Netblocks.
Organisasjonen kom med oppdateringen søndag morgen.
– Sensur-tiltaket utgjør en direkte trussel mot sikkerheten og velferden til iranere på et avgjørende tidspunkt for landets framtid, skriver Netblocks på meldingstjenesten X.
Samtidig som internett er utilgjengelig, melder menneskerettsgrupper om et økende antall mennesker som er drept i forbindelse med demonstrasjonene mot regimet i Iran.
SpaceX får grønt lys til 7500 flere Starlink-satellitter
Amerikanske tilsynsmyndigheter har gitt SpaceX tillatelse til å utplassere ytterligere 7500 satellitter. Det er like mange som selskapet allerede har i bane.
Dermed har kommunikasjonstilsynet FCC gitt SpaceX lov til å ha til sammen 15.000 satellitter i bane rundt jorda.
FCC gir også SpaceX tillatelse til å oppgradere satellittene og la dem bruke fem ulike frekvenser.
SpaceX hadde søkt om å få ha nær 30.000 Starlink-satellitter, men FCCs tillatelse gjelder altså bare 15.000.
Meta satser på atomkraft
Meta har inngått avtaler med tre atomkraftselskaper for å sikre nok strøm til sine datasentre og satsingen på kunstig intelligens (KI).
Meta, som eier Facebook, Instagram og Whatsapp, opplyser at selskapet har inngått samarbeidsavtaler med de tre atomkraftselskapene Oklo, TerraPower og Vistra.
Meta skal samarbeide med TerraPower om bygging av opptil åtte avanserte natrium-atomreaktorer. De to første skal etter planen produsere opptil 690 megawatt strøm innen 2032, med muligheter for ytterligere reaktorer som vil øke kapasiteten til rundt 2,8 gigawatt innen 2035.
I partnerskap med Oklo skal Meta utvikle et nytt og avansert atomanlegg i Pike County i Ohio, og dette skal etter planen produsere opptil 1,2 gigawatt fra rundt 2030.
Meta har også signert en 20-årig avtale om kjøp av 2,1 gigawatt fra Vistras eksisterende atomkraftverk i Ohio og Pennsylvania. De skal også støtte oppgradering av selskapets reaktorer, noe som forventes å øke produksjonen ved disse kraftverkene med ytterligere 433 megawatt.
Hyret ekte musikere til KI-band – nå trekker to av dem seg
Trommeslageren og bassisten i Vestavind, som har fått mye oppmerksomhet for å være «et KI-band», trekker seg. Bandet må også skifte navn, ifølge Bømlo-Nytt.
Hobbymusikeren Ole Morten Simonsen skrev låttekstene og lot kunstig intelligens ta seg av resten. Han måtte hyre inn et band på fem mann til å spille sine strømmepopulære låter da flere festivaler ville booke ham etter «Ligga»-suksessen.
Nå er trommeslager Martin Hystad og bassist Frode Hammersland ute av bildet, melder NRK. Bruddet med bandet ble først omtalt i avisen Sunnhordland.
– Jeg har nok ikke stilt mange nok spørsmål om i hvor stor grad disse sangene var KI-skapte. Men nå er det klart for meg at jeg ikke kan stå inne for denne måten å lage musikk på, sier trommeslager Hystad, som sammen med Hammersland understreker at det ikke er noe ondt blod.
– Vi har full forståelse for avgjørelsene og ønsker alle parter lykke til videre, sier Simonsen om at to i bandet slutter.
Bømlo-Nytt skriver at et band ved navn Vestavind allerede fins og har eksistert i 45 år.
– Vi har registrert navnet vårt hos Patentstyret, så de kan ikke bruke navnet vårt, sier bandmedlem Eivind Hope til avisa.
Amedia-topp blir statssekretær for digitaliseringsministeren
Marte Ingul, konserndirektør for samfunn og kommunikasjon i Amedia, er konstituert som statssekretær for digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.
Det ble klart i statsråd fredag.
Ingul (Ap) skal fungere som statssekretær fra 12. januar til 31. juli mens Marianne Wilhelmsen (Ap) er i permisjon.
Marte Ingul jobber i dag som konserndirektør for samfunn og kommunikasjon i Amedia. Hun kom dit fra stillingen som stabssjef og byrådssekretær for Oslos daværende byrådsleder Raymond Johansen, og har også tidligere hatt andre sentrale roller i Arbeiderpartiet.
– Digitaliseringspolitikken spenner fra infrastruktur og kunstig intelligens til digital inkludering, sikkerhet og europeisk samarbeid. Dette er en bred og spennende portefølje som jeg kjenner godt. Jeg ser fram til å bidra til å videreutvikle dette området som statssekretær for statsråd Karianne Tung, sier Ingul i en pressemelding fra Amedia.
Amedia skriver videre at Ingul er innvilget permisjon fra stillingen som konserndirektør hos dem, og at hun vender tilbake når hun er ferdig som statssekretær i sommer.
Endelig bredbånd på sør-øyene
Det skal bygges fiberbasert bredbånd på Tro og Mindland i Alstahaug kommune. Deretter står Blomsøy og Hestøysund for tur, skriver Helgelands Blad. Utbyggingen av nettet skal begynne når vær og frost tillater graving.
Per i dag løser innbyggerne på øyene behovet for internett på forskjellig vis. Noen med mobile løsninger, mens andre har det trådløst via Fri Sikt. Med fiber ventes et mer stabilt nett.
Utbyggingen finansieres med tilskudd fra Nordland fylkeskommune. Prosjektet Tro/Mindland har fått 4,4 millioner kroner i støtte fra fylkeskommunen som finansierer 100 prosent.
Siden 2019 har Alstahaug fått tilskudd – og tilsagn om tilskudd – på totalt seks forskjellige bredbåndsprosjekter i kommunen. Totalt 15,3 millioner kroner. (hf)
Vesterålskraft Bredbånd kan være verd 400 millioner
Basert på nylige oppkjøp i fiberbransjen kan en salgspris på rundt 400 millioner kroner for 7000 kunder være oppnåelig for Vesterålskraft Bredbånd, skriver Telecom Revy.
Konsernsjef i Vesterålskraft AS og styreleder i bredbåndsselskapet, Halvard Pettersen, sier de vil ta tiden som trengs for å finne en kjøper som betaler det de forventer og ivaretar arbeidsplassene i selskapet.
Et usikkerhetsmoment er hvordan åpne nett vil virke inn på prisen på bredbåndsnett. Begrunnelsen for salget oppgis å være at eieren, Vesterålskraft, trenger kapital til å bygge nytt strømnett. Bak eierselskapet er Sortland kommune (54 prosent) og Lofotkraft (46 prosent). (hf)
Telenor Cyberdefence henter fra Orange
Lars Lersveen startet i jobben som kommersiell direktør i Telenor Cyberdefence den andre januar.
Det melder selskapet selv i en pressemelding.
– Telenor Cyberdefence har et svært viktig samfunnsoppdrag, og jeg ser virkelig frem til å bidra til videre utvikling og vekst i den kommersielle delen av virksomheten. Kombinasjonen av høy faglig kompetanse, sterke kunderelasjoner og tillit i markedet gir et solid fundament for videre skalering, sier Lersveen ifølge pressemeldingen.
Han har bygget karrieren sin i Basefarm, som ble til Orange Business Services i 2022. Allerede i 2011 var Lersveen på plass i selskapet, som salgs- og markedssjef.
− Å forlate noe som føles så spesielt er aldri enkelt. Men når én dør lukkes, åpnes en ny, skrev Lersveen på Linkedin da han forlot Orange.
Hevder Palantir ble grunnlagt for å knuse kommunister
Joe Lonsdale er – sammen med den beryktede tek-oligarken Peter Thiel – en av grunnleggerne av den amerikanske overvåkningsgiganten Palantir. Ifølge Lonsdale har selskapet og Trump et felles mål: å knuse venstresida, skriver Klassekampen.
På X svarer han på en annen høyrevridd melding som lød slik: «kommunister er ikke tillatt i denne hemisfæren, og hver eneste av dem bør sprenges sammen med deres gravsteder».
«Nettopp», svarte Lonsdale, «hva trodde du egentlig grunnleggingen av Palantir handlet om?».