Nyhetsstudio

Hvordan Norge posisjonerer seg i EUs nye romsatsing og arktiske strategi var tema da Norges delegasjonen til EU inviterte til seminar med representanter fra EU-institusjoner, norske myndigheter, industri og forskningsmiljøer i Brussel forrige uke, kan vi lese i et nyhetsbrev fra regjeringen. 

EU er i gang med å oppdatere sin arktiske strategi og Norge har spilt inn at strategien bør bygge på sterke partnerskap og gjensidig nytte.

Under arrangementet understreket Kommisjonen betydningen av det nære samarbeidet med Norge, og omtalte Norge som EUs nærmeste partner på romområdet. Romdialogen i rammen av Partnerskapsavtalen for sikkerhet og forsvar ble beskrevet som en viktig milepæl i samarbeidet.

Det pågående samarbeidet ble også reflektert i EU–Norge Arktis dialog som fant sted i Oslo forrige uke. (hf)

Teknologiprodusenten Nvidia har fortalt om en rekke prosjekter i Sør-Korea, det meste knyttet til kunstig intelligens. De skal levere sin referansearkitektur for SK Telecoms nye gigawatt-skala sky-infrastruktur.

Nvidia har også inngått avtale med SK Hynix for utvikling av neste generasjon minnebrikker for KI-fabrikker, og LG Group bygger en KI-fabrikk basert på Nvidia-teknologi.

Hva som er viktigst er ikke lett å spå, men dårlig tilgang på minnebrikker er ventet å bremse mange KI-prosjekter rundt om i verden. SK Hynix skal utvikle minneenheter for Nvidias serie av superdatamaskiner, CPUer, PCer og selskapets robotplattform. (hf)

I Danmark vil regjeringen kutte pressestøtte til medier som bruker kunstig intelligens til å skrive nyheter. – Håpløst forslag, sier VG-topp Gard Steiro.

Den danske regjeringen lover i sin ferske regjeringsplattform å gjøre endringer i pressestøtten. For å regulere bruken av kunstig intelligens i mediene, vil de slutte å betale ut pressestøtte for KI-genererte nyheter.

Til Klassekampen sier VGs ansvarlige redaktør Gard Steiro at tiltaket vil virke svært begrensende for utviklingen til mediene.

– Det er litt som å stå i 1995 og si at medier som bruker internett, ikke skal få pressestøtte, sier han.

– Det finnes forsvarlig bruk av KI, og det finnes dårlig bruk av KI, men å forby det er en dårlig idé, legger han til.

Også Nettavisen-redaktør Alexandra Beverfjord er skeptisk.

– Brukt riktig av redaktørstyrte medier med tydelige etiske rammer kan kunstig intelligens tilføre verdi til både samfunnsoppdraget og til leserne, sier hun.

Verken VG eller Nettavisen mottar direkte pressestøtte i form av produksjonstilskudd, men nyter godt av momsfritaket, som ofte omtales som indirekte pressestøtte.

Amerikanske børser hadde mandag vind i seilene etter meldingen om en intensjonsavtale om å åpne Hormuzstredet. Også SpaceX-aksjen fortsatte himmelferden.

Teknologiindeksen Nasdaq la på seg 3,1 prosent i løpet av handelsdagen. SpaceX bidro kraftig til oppgangen.

På handelsdag nummer to etter børsnoteringen la romfartsselskapet på seg hele 19,6 prosent. Det er enda mer enn på første handelsdag fredag, da kursen økte med 19 prosent. Ifølge nettstedet Companiesmarketcap er selskapet dermed det sjette mest verdifulle i verden og inntar plassen under Amazon på listen.

Industriindeksen Dow Jones steg o,9 prosent og endte med ny toppnotering, mens den brede S&P 500 steg 1,7 prosent.

Microsoft saksøkes av aksjonærer som anklager selskapet for å ha svindlet dem og blåst opp aksjekursen kunstig.

Et pensjonsfond i Michigan står bak gruppesøksmålet, som ble fremmet i en føderal domstol i Seattle fredag. Bakgrunnen er børsutviklingen for selskapet den 29. januar, da aksjekursen falt 10 prosent dagen etter at selskapet la fram sin kvartalsrapport.

Saksøkerne mener Microsoft unnlot å opplyse om avtagende vekst i skyvirksomheten Azure og behovet for å bruke milliarder av dollar på infrastruktur for kunstig intelligens.

Nyhetsbyrået Reuters skriver sent mandag ettermiddag at selskapet ikke har svart på henvendelser om saken så langt.

En russisk kaptein på et handelsskip er i Finland siktet for å ha skadet to telekom-kabler på bunnen av Østersjøen på nyttårsaften i fjor.

Også skipets aserbajdsjanske båtsmann ble mandag siktet. Kablene ble skadet da skipet dro et ødelagt anker langs havbunnen over en strekning på minst 130 kilometer.

Finsk påtalemyndighet mener de to forsøkte å skade også flere andre undersjøiske kabler. Senere skal det avgjøres om det tas ut siktelse mot ytterligere to besetningsmedlemmer.

Skipet var på vei fra Russland til Israel da hendelsen skjedde i Estlands økonomiske sone. Kapteinen og båtsmannen nekter straffskyld og har blant annet argumentert med at Finland ikke har jurisdiksjon siden kablene ble skadet utenfor finsk territorialfarvann.

De siste årene har det vært flere hendelser der kabler på bunnen av Østersjøen er påført skader. En del av hendelsene anses av vestlige eksperter som et ledd i Russlands «hybridkrig» mot Vesten.

Medlemsland ventes å presse USA for detaljer rundt Iran-avtalen når G7-landene møtes i Évian-les-Bains i Frankrike mandag.

Det er fremdeles ikke blitt publisert noen avtaletekst i forbindelse med konflikten i Midtøsten, verken fra USA eller Iran. Det forventes at resten av G7-landene vil legge press på USA og president Donald Trump for å avsløre detaljer rundt avtalen som forventes å signeres i Sveits fredag.

Frankrikes president Emmanuel Macron uttalte i et innlegg på Instagram at konsekvensene av Iran-avtalen skal diskuteres under møtet. Europeiske ledere venter utålmodig på en gjenåpning av Hormuzstredet.

Storbritannia og Frankrike har tilbudt seg å bidra med militære styrker for å kunne gjenåpne stredet.

Også krigen i Ukraina står på timeplanen for det tre dager lange møtet, og landets president Volodymyr Zelenskyj skal delta fra tirsdag. Allierte vil trolig bruke møtet til å forsøke å overbevise Trump om å presse fram en fredsavtale som gagner Ukraina.

Zelenskyj sier han har tilbudt å møte Russlands president Vladimir Putin på G7-møtet for å diskutere en slutt på krigen, men at den russiske lederen ikke er klar for samtaler.

Frankrike ønsker å utvide rekkevidden til G7 utover medlemslandene og har invitert flere verdensledere til Évian-les-Bains, blant annet Brasils president Luiz Inacio Lula da Silva og Indias statsminister Narendra Modi.

Også flere KI-sjefer som Sam Altman i OpenAI, Dario Amodei i Anthropic og Arthur Mensch i Mistral AI deltar på et lunsjmøte der det skal diskuteres hvordan man beskytter mindreårige på nettet.

Det er ingen bred jobbkrise i Norge som følge av kunstig intelligens, men blant de yngste arbeidstakerne i de mest KI-eksponerte yrkene har sysselsettingen falt.

Det viser KI-indeksen utarbeidet av Øystein Hernæs ved Frischsenteret og Andreas Ravndal Kostøl ved Handelshøyskolen BI.

- KI ser foreløpig ikke ut til å gi en bred jobbkrise i Norge. Men de yngste arbeidstakerne i de mest KI-utsatte yrkene skiller seg ut. Det er der vi ser de tydeligste tegnene til at arbeidsmarkedet kan være i endring, sier førsteamanuensis Andreas R. Kostøl ved Institutt for samfunnsøkonomi ved BI.

Blant denne gruppen har sysselsettingen falt det siste året, både sammenlignet med unge i andre yrker og sammenlignet med eldre arbeidstakere i de samme yrkene.

Imidlertid viser hovedfunnene at samlet sysselsetting i privat sektor vokser, og andelen sysselsatte er stabil.

Den britiske teleoperatøren BT Business har lansert tjenesten «Mission Boost». Det er den første av en rekke tjenester planlagt for bedrifter og organisasjoner som jobber med kritiske tjenester, ifølge en pressemelding.

Tjenesten gir organisasjoner prioritert tilgang til kommunikasjon over mobilnettets 4G- og 5G-teknologi på tidspunkt da det er flaskehalser i nettet. Typisk når det skjer store hendelser.

Mission Boost skal fungerer over hele det britiske forente kongeriket, og bidra med pålitelig kommunikasjon for kritiske samfunnsoppgaver. Den første kunden er energinettselskapet UK Power Networks. (hf)

Politikerne i Narvik kommune sier ja til å utrede kjølevannsanlegg for datasenteret i Bjerkvik, skriver avisen Fremover.

I 2027 skal datasenteret være i produksjon. Før den tid må det etableres et kjøleanlegg som skal frakte store mengder sjøvann til og fra anlegget. Det vil si at kaldt sjøvann pumpes fra området ved småbåthavna før det sendes varmt tilbake mot sjøen etter å ha kjølt ned datautstyret.

Nscale, som bygger datasentrene, må dokumentere hvordan temperaturøkningen vil påvirke det lokale økosystemet og det biologiske mangfoldet i sjøområdet rundt inntaket og utslippet, krever kommunen. Et annet krav er at området «Eventyrskogen», som brukes til lek og friluftsliv må erstattes, dersom de påvirkes av utbyggingen. (hf)