Slik skal EU hindre innblanding i valget

Alle verktøyene i kassa skal tas i bruk for å hindre fiendtlig påvirkning i EU-valget.

Falske nyheter og «deepfakes», cyberangrep og desinformasjon.

Slikt tas på største alvor av EU-parlamentet drøyt 40 dager før EU-valget går av stabelen 6.–9. juni. I alt skal 720 parlamentarikere fra EUs 27 medlemsland velges inn.

– Vi vet at det er ulike aktører der ute. Vi vet også at det pågår en stor kampanje for å få folk til å la være å stemme, sier talsperson for EU-parlamentet Delphine Colard til NTB.

Falske narrativer

Særlig sirkulerer det som Colard omtaler som «falske narrativer» i sosiale medier og på nettet:

Historier om at valget er rigget. Historier om at stemmeseddelboksene er fiklet med. Historier om at valglokalene er utstyrt med penner med blekk som forsvinner.

Det er slikt som bekymrer aller mest. For når det gjelder trusler som cyberangrep, er EU godt rigget.

– Her føler vi oss veldig trygge. Alle myndigheter som er knyttet opp til valget, har jobbet i årevis med dette. Men det andre scenarioet, at noen sprer historier som får folk til å tvile på systemet for å få dem fra å stemme, særlig gjennom «deepfakes», er mer bekymringsfullt, sier Colard.

Deepfakes er en måte å bruke kunstig intelligens for å endre på video- og lydmateriale. Stemmer og ansikter ser ut som kjente mennesker, men er manipulert og kan være vanskelig å avsløre.

Kontringstaktikker

Det gjør ikke saken enklere at den siste skandalen om hvordan Russland skal ha betalt flere EU-parlamentarikere for å spre russisk propaganda – den såkalte «Russia-gate» – nylig kom til overflaten.

EU har uansett kontringstaktikkene klare. Blant annet skal det spres informasjon om hvordan falske nyheter blir spredt. I tillegg står en hærskare faktasjekkere klare til å plukke fra hverandre falske fakta.

– Vi skal være i forkant, sier Colard.

Mandag ble det kjent at EU skal starte en gransking av Meta, som eier Facebook og Instagram, etter mistanker om at selskapet ikke stopper spredningen av politisk reklame som er manipulert av utenlandske aktører.

EU-parlamentet vil også informere bredt om alle de over 450 vedtakene EU-parlamentet har gjort de siste fem årene, og hvordan de påvirker folks hverdag.

Kan bli det største

370 millioner EU-borgere er berettiget til å stemme i valget, 26 millioner av dem for første gang. I en fersk måling fra Eurobarometer sier 72 prosent at de har tenkt å bruke stemmeretten sin.

Nå handler det om å få folk til å faktisk gjøre det. Slår målingene til, kan valget bli det største i EUs historie.

Nå skal busser og trikker i europeiske byer bli tapetsert med valgplakater. Parlamenter, rådhus og historiske bygg som Colosseum skal lyses opp i blått og gult med beskjeden «Use your vote». Eget filmmateriell er produsert, som skal kringkastes på TV og kino.

23. mai blir det debatt mellom de ulike lederkandidatene.

6. juni går det første landet, Nederland, til valgurnene. Dernest følger Irland 7. juni og Latvia, Malta, Tsjekkia og Slovakia 8. juni.

9. juni blir den store valgdagen. Da skal innbyggerne i de resterende 21 EU-landene stemme.

EU kaller inn X på teppet etter antisemittiske utspill fra KI-chatbot

Europa-kommisjonen har bedt om et møte med X om plattformens KI-chatbot Grok etter at den kom med antisemittiske uttalelser.

Dette skjer etter at flere europeiske land har bedt kommisjonen om å granske plattformen, skriver Politico. Blant annet skal Polens visestatsminister Krzysztof Gawkowski i et brev ha bedt kommisjonen om å gripe inn, og sa at regjeringen ville vurdere å forby appen.

Milliardær Elon Musks kunstig intelligens-selskap xAI gikk i helgen ut med en beklagelse etter at chatboten Grok skal ha kommet med en rekke antisemittiske uttalelser og kommentarer som hyllet Adolf Hitler, ifølge The Guardian.

I beklagelsen skrev de at feilen kom av en systemoppdatering som var aktiv i 16 timer, med en kode som gjorde chatboten var mottakelig for andre brukeres innlegg. Ifølge selskapet har feilen ingenting å gjøre med språkmodellen chatboten er bygget på.

xAI opplyste samtidig at de hadde fjernet koden og innleggene chatboten hadde generert. De forklarte også at de problematiske instruksjonene chatboten fikk, inkluderte: «Du sier det som det er og er ikke redd for å fornærme politisk korrekte folk» og «Forstå tonen, konteksten og språket i innlegget. Reflekter det i svaret ditt.»

Å dele bilder av tyver kan være kriminelt

Har du noen gang delt et bilde av en potensiell tyv i sosiale medier? Kanskje vil du advare nabolaget mot innbrudd? Det er ulovlig, advarer Datatilsynet.

Det har oppstått et problem med deling av bilder og videoer av tyver i lokale Facebook-grupper, melder Smaalenes Avis.

– Du har ikke lov til å dele slike bilder og videoer av andre uten samtykke. Enkelt og greit, advarer fagdirektør kommunikasjon Guro Skåltveit i Datatilsynet.

Hun advarer mot å dele bilder av mennesker som ikke har samtykket til det, og spesielt bilder som ikke er sladdet.

– Det slenges gjerne ut navn i kommentarfeltene på hvem folk tror dette er. Vedkommende kan være skyldig eller uskyldig, men aner ikke at dette er delt i lukkede fora, og har dermed ingen mulighet for å forsvare seg eller oppklare feil, påpeker Skåltveit.

Hun ber om at folk i stedet sender videoene og bildene til politiet, slik at de kan ta skyldige tyver på riktig måte.

Skåltveit understreker at det er lovlig å filme egen eiendom, men at det er bruken av opptakene som er problematisk.

Datatyveriet i Bergen kommune mer omfattende enn først antatt

En ny kartlegging avslører at sensitive opplysninger om innbyggere i Bergen kan være på avveie etter datainnbrudd.

– Vår kartlegging viser at noen avviksmeldinger unntaksvis kan inneholde sensitive opplysninger om samfunnsbyggere, tidligere ansatte og nåværende ansatte, sier seksjonssjef Agnar Tveten ved seksjon for- og beredskap i Bergen kommune i en pressemelding.

Bergen kommune har utført den første kartleggingen av datainnbruddet som rammet deres leverandør Extend AS i forrige uke. Resultatet viser at situasjonen kan være mer alvorlig enn først meldt.

Informasjonen som kan være på avveie, er navn, beskrivelser av skade og innbyggeres relasjon til kommunen. Programvareselskapet leverer kvalitetssystemer til kommunene. Den stjålne informasjonen kan dreie seg om rutiner, meldinger om ulike typer avvik, beredskapsplaner og sårbarhetsanalyser.

Bergen kommune har meldt saken til Datatilsynet, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Statsforvalteren i Vestland. Dataangrepet er politianmeldt av leverandøren.

– Vi tar dette svært alvorlig og har satt i verk umiddelbare tiltak for å håndtere situasjonen, inkludert økt overvåking og samarbeid med relevante myndigheter, sier Tveten.

Datatyveriet ble først kjent 7. juli. Også kommunene Kristiansand, Drammen og Ringsaker er rammet av det samme datainnbruddet.

Malaysia skjerper kravene for handel med amerikanske KI-brikker

Malaysia strammer nå inn på eksport, omlasting og transitt av alle amerikanske KI-brikker for å stanse ulovlig handel, blant annet til land som Kina.

Washington har tidligere uttrykt bekymring for omlasting av amerikanske KI-brikker, spesielt med tanke på risikoen for at sensitive komponenter kan bli omdirigert til Kina.

En KI-brikke er en databrikke som er særskilt beregnet på å brukes av kunstig intelligens.

– Med umiddelbar virkning er all eksport, omlasting og transitt av høyytelses KI-brikker med amerikansk opprinnelse underlagt en strategisk handelstillatelse, heter det i en uttalelse fra Malaysias departement for investering, handel og industri.

Regjeringen sa i forrige måned at de undersøkte rapporter om at et kinesisk selskap kan ha omgått amerikanske eksportrestriksjoner ved å bruke servere med brikker fra den amerikanske teknologigiganten Nvidia plassert i det sørøstasiatiske landet.

Kinesiske ingeniører skal ha fløyet til Malaysia med harddisker som inneholdt data for å bygge kunstig intelligens-modeller i malaysiske datasentre. Ingeniørene planla deretter å ta KI-modellene med tilbake til Kina, ifølge rapporten.

I går, 07:47 - Redaksjonen

Danmark lanserer ny nødnummer-løsning etter massivt teleutfall

28. november i fjor førte en feil hos teleoperatøren TDC Net til at rundt tre millioner dansker plutselig ikke kunne ringe eller bruke data.

Utfallet varte i flere timer og var også av en slik art at det førte til til at de tre tiltakene som skal sikre at danskene kan ringe nødetatenes felles nødnummer 112, ikke ble aktivert. Dermed kunne mange dansker ikke ringe nødnummeret for å tilkalle hjelp fra ambulanse, brannvesen eller politi.

Nå har de tre landsdekkende teleoperatørene i Danmark blitt enige om å iverksette en fjerde løsning som skal sørge for at noe lignende ikke skjer igjen, skriver den danske bransjeorganisasjonen, Teleindustrien.

Løsningen kan virke merkelig. Den går nemlig ut på at teleoperatørene får mulighet til å blokkere alle 112-anrop i nettverket sitt.

Men en av grunnene til at 112-nummeret ble utilgjengelig under utfallet i november, var nemlig at utfallet ikke var totalt. Dermed ble ikke roaming-løsningen som skal sørge for at 112-samtaler blir rutet til andre operatørers nettverk, aktivert.

Når operatørene fra første august får mulighet til å blokkere 112-anrop, sikrer man at denne roaming-funksjonen aktiveres automatisk.




Datasentre utgjør halve strømkøen hos Statnett

Datasenteraktører utgjør omtrent halvparten av alle prosjekter som står i strømkø hos Statnett.

Det opplyser kommunikasjonssjef Martha Hagerup Nilson i Statnett til E24.

Det er stor konkurranse om å få tilgang på kraft, og det er fullt i strømnettet mange steder i Norge. Datasentre er helt avhengig av strøm og etterspør strøm mer enn noen annen bransje.

Til sammen har datasentre 7.011 megawatt som enten er reservert eller i kapasitetskø. Dette tilsvarer et strømforbruk på inntil 39 prosent av norsk kraftproduksjon.

Det er 58 datasentre registrert i Norge, fordelt på 38 datasenteroperatører. Det investeres for tiden tungt i datasentre i mange land, blant annet USA.

– Det er særlig kunstig intelligens som driver dette, forklarer daglig leder Bjørn Rønning i Norsk Datasenterindustri.

Datasentre står for om lag 1,5 prosent av verdens samlede strømforbruk.

KI testes ut i kampen mot pukkellaksen

Tre pukkellaksfeller med kunstig intelligens (KI) testes nå ut i elver i Troms og Finnmark. Håpet er at teknologien kan tas i bruk ved neste pukkellaksinvasjon.

Tre elver skal teste KI-feller for automatisk utsortering av pukkellaks fra fellene, skriver Statsforvalteren i Troms og Finnmark.

Her skal kunstig intelligens gjøre automatisk utsortering av pukkellaks fra fellene, mens atlanterhavslaks, sjøørret og sjørøye slippes videre opp til gyteplassene.

KI-fellene skal testes i Jakobselva og i Skallelva i Vadsø kommune og i Repparfjordelva i Hammerfest kommune.

– Målet med KI-fellene er at stedegen fisk skal få slippe mest mulig effektivt forbi fellene, sier seksjonsleder for fiskeforvaltning hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Anders Tandberg.

Alle fellene er programmert slik at dersom KI-fellen er usikker på hvilke art det er, så sluses fisken inn i fangstburet for deretter å bli sortert manuelt.

KI-fellene skal evalueres til høsten. Håpet er at man kan ta i bruk teknologien ved neste ventede pukkellaksinvasjon i 2027.

Norge og Ukraina går sammen mot russiske cyberangrep

Norske myndigheter styrker samarbeidet med Ukraina for å bedre kunne motstå russiske cyberangrep mot sivil kritisk infrastruktur.

– Dette er et viktig internasjonalt samarbeid som også inkluderer privat sektor, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) i en pressemelding.

Hun leder den norske delegasjonen til Ukraine Recovery Conference denne uken. Tallinn-mekanismen er et samarbeidsprosjekt for å styrke Ukrainas cybersikkerhet som ble lansert i desember 2023, og Norge øker nå den økonomiske støtten til dette arbeidet.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) påpeker at Ukraina viser en imponerende evne til å forsvare seg mot russiske cyberangrep mot sivil kritisk infrastruktur, myndigheter og næringsliv.

– Tallinn-mekanismen hjelper til med å kanalisere private donasjoner og støtte til Ukrainas arbeid med å håndtere russiske cyberangrep, bygge digital motstandskraft og langsiktig kapasitetsbygging. Samarbeidet baseres på ukrainske behov, og kan blant annet omfatte prosjekter om maskinvare, satellittutstyr, programvare, lisenser, teknisk assistanse og opplæring, sier Eide.

DNB-bruker hacket på X

Kontoen @DNBMarkets har vært utsatt for hacking på X, ifølge DNB. X-brukeren la ut feil informasjon fredag ettermiddag.

@DNBMarkets la ut at DNB har lansert en token, noe som er helt feil, ifølge pressevakt Vidar Kongsberg i DNB.

– Vi lanserer ingenting og undersøker årsaken til at dette har blitt publisert, sier han til E24.

E24 forklarer at en token er en digital enhet eller eiendel basert på en blokkjede.

Kort tid etter at innlegget ble lagt ut, var kontoen nede. Nå prøver DNB å finne ut av hvorfor det kom ut, ifølge Kongsberg.

Kinesisk tjenestemann ble lokket i honningfelle og truet til å spionere

Kinesisk sikkerhetstjeneste sier de har avdekket tre forsøk på spionasje. Én tjenestemann ble lokket i en såkalt honningfelle under en utenlandsreise.

Ifølge Kinas sikkerhetsdepartement (MSS) har utenlandsk etterretning blitt stadig mer aktive i Kina, i takt med at landets forhold til USA og andre vestlige land har forverret seg.

Ifølge MSS lot en tjenestemann på reise i utlandet seg nylig friste av en utenlandsk agents «forførende skjønnhet» og ble lokket i en «nøye uttenkt honningfelle».

Etter hjemkomsten til Kina ble mannen presset med «intime bilder» og tvunget til å overlevere offisielle dokumenter. Dette ble avslørt, og mannen ble deretter dømt til fem års fengsel for spionasje.

Myndighetene oppfordrer nå alle statsansatte til å være på vakt.

Spillegjeld

– Enkelte tjenestemenn har forårsaket alvorlig skade ved å lekke hemmeligheter på grunn av manglende overbevisning, svekket disiplin og manglende etterlevelse av regler. Dette har skadet landets sikkerhet og interesser, slår MSS fast.

En annen offentlig ansatt fotograferte i hemmelighet fortrolige dokumenter som han solgte til utenlandske etterretningstjenester for å dekke spillegjeld, ifølge MSS.

I en tredje sak mistet en lovende ung tjenestemann jobben etter å ha delt hemmeligstemplet informasjon med en slektning, som deretter videreformidlet til en utenlandsk etterretningstjeneste.

Den kinesiske sikkerhetstjenesten har ikke opplyst hvilke lands etterretningstjenester de tre mennene har bistått.

– Absurd forsøk

I forrige måned anklaget Kina amerikanske CIA for «et absurd forsøk» på å rekruttere kinesiske borgere ved hjelp av «amatørmessige» videoer lagt ut i sosiale medier.

I april hevdet Kina å ha avslørt tre amerikanske agenter i forbindelse med et dataangrep under de asiatiske vinterlekene som ble holdt i Harbin nordøst i Kina.

Måneden før opplyste MSS at en tidligere ingeniør var dømt til døden for å ha lekket statshemmeligheter til en fremmed makt, men uten å oppgi hvilket land det var snakk om.