Slik skal EU hindre innblanding i valget

Alle verktøyene i kassa skal tas i bruk for å hindre fiendtlig påvirkning i EU-valget.

Falske nyheter og «deepfakes», cyberangrep og desinformasjon.

Slikt tas på største alvor av EU-parlamentet drøyt 40 dager før EU-valget går av stabelen 6.–9. juni. I alt skal 720 parlamentarikere fra EUs 27 medlemsland velges inn.

– Vi vet at det er ulike aktører der ute. Vi vet også at det pågår en stor kampanje for å få folk til å la være å stemme, sier talsperson for EU-parlamentet Delphine Colard til NTB.

Falske narrativer

Særlig sirkulerer det som Colard omtaler som «falske narrativer» i sosiale medier og på nettet:

Historier om at valget er rigget. Historier om at stemmeseddelboksene er fiklet med. Historier om at valglokalene er utstyrt med penner med blekk som forsvinner.

Det er slikt som bekymrer aller mest. For når det gjelder trusler som cyberangrep, er EU godt rigget.

– Her føler vi oss veldig trygge. Alle myndigheter som er knyttet opp til valget, har jobbet i årevis med dette. Men det andre scenarioet, at noen sprer historier som får folk til å tvile på systemet for å få dem fra å stemme, særlig gjennom «deepfakes», er mer bekymringsfullt, sier Colard.

Deepfakes er en måte å bruke kunstig intelligens for å endre på video- og lydmateriale. Stemmer og ansikter ser ut som kjente mennesker, men er manipulert og kan være vanskelig å avsløre.

Kontringstaktikker

Det gjør ikke saken enklere at den siste skandalen om hvordan Russland skal ha betalt flere EU-parlamentarikere for å spre russisk propaganda – den såkalte «Russia-gate» – nylig kom til overflaten.

EU har uansett kontringstaktikkene klare. Blant annet skal det spres informasjon om hvordan falske nyheter blir spredt. I tillegg står en hærskare faktasjekkere klare til å plukke fra hverandre falske fakta.

– Vi skal være i forkant, sier Colard.

Mandag ble det kjent at EU skal starte en gransking av Meta, som eier Facebook og Instagram, etter mistanker om at selskapet ikke stopper spredningen av politisk reklame som er manipulert av utenlandske aktører.

EU-parlamentet vil også informere bredt om alle de over 450 vedtakene EU-parlamentet har gjort de siste fem årene, og hvordan de påvirker folks hverdag.

Kan bli det største

370 millioner EU-borgere er berettiget til å stemme i valget, 26 millioner av dem for første gang. I en fersk måling fra Eurobarometer sier 72 prosent at de har tenkt å bruke stemmeretten sin.

Nå handler det om å få folk til å faktisk gjøre det. Slår målingene til, kan valget bli det største i EUs historie.

Nå skal busser og trikker i europeiske byer bli tapetsert med valgplakater. Parlamenter, rådhus og historiske bygg som Colosseum skal lyses opp i blått og gult med beskjeden «Use your vote». Eget filmmateriell er produsert, som skal kringkastes på TV og kino.

23. mai blir det debatt mellom de ulike lederkandidatene.

6. juni går det første landet, Nederland, til valgurnene. Dernest følger Irland 7. juni og Latvia, Malta, Tsjekkia og Slovakia 8. juni.

9. juni blir den store valgdagen. Da skal innbyggerne i de resterende 21 EU-landene stemme.

08:00 - Redaksjonen

Nkom frykter at 2G-slukkingen kan gi kalde hytter

Nkom ber hytteeiere sjekke at ikke utstyret som styrer varme, alarmer og sensorer er avhengig av fungerende 2G-nett.

Myndigheten frykter at flere hytteeiere har utstyr som har kommunisert på Telias 2G-nett, som har blitt lagt ned i løpet av høsten, og ikke har oppdaget dette fordi årets milde og snøfattige vinter har ført til færre hyttebesøk enn vanlig.

Også utstyr med utenlandske simkort vil slutte å virke når mobilnettet det bruker, legges ned.

Telenor legger ned sitt mobilnett først i 2027, men Nkom ber Telenor-kunder bytte ut sitt 2G-avhengige utstyr i god tid før stengingen.

07:43 - Redaksjonen

Forstyrrelser i mobilnettet stengte svenske gruver

Forstyrrelser i mobilnettet førte søndag til at LKABs gruver i Kiruna måtte akuttstenges, skriver nyhetsbyrået TT i en melding publisert i Ny Teknik.

Alle arbeiderne som befant seg under jorden, ble nødt til å samles i ett rom i gruvene da problemene oppstod søndag morgen, men i 12-tiden kunne gruvevirksomheten tas opp igjen, opplyser LKAB.

LKAB vil ikke si noe om de tekniske detaljene rundt mobilnettforstyrrelsene, ut over at problemene var koblet til selskapets telefoni.


Det franske postverket rammet av IT-angrep

Det franske postverket La Poste har blitt rammet av et IT-angrep, noe som rammer kunder som bruker postens nettbank og mobilapplikasjoner.

Angrepet skal også påvirke pakkeleveranser i årets mest hektiske periode, skriver La Poste på X.

– Siden tidlig i morges har en hendelse påvirket tilgangen til nettbanken og mobilappen. Det arbeides med å løse problemene, og teamet vårt gjør alt for å raskt gjenopprette tjenesten, heter det.

Ifølge en kilde i selskapet som franske BFMTV har snakket med, dreier det seg om et overbelastningsangrep, som har som mål å overbelaste servere med forespørsler til de til slutt krasjer.

La Poste forsikrer kundene om at deres opplysninger ikke har havnet på avveie eller blitt påvirket av angrepet.

KI-bekymring i bokbransjen

Flere norske forlag bekrefter at de har begynt å bruke kunstig intelligens (KI) i utgivelsen av bøker. Bokbransjen er bekymret for utviklingen.

– Hva er poenget hvis det er KI som skal skape kunst og litteratur fremover, og vi menneskene blir redusert til operatører? Da vil det føles meningsløst å skrive, sier forfatter Jan Grue til Sivilisasjonen.

– Hvis du forsøker å gjøre KI til forfatter, vil det være maskinens bøker og ikke dine. Du gir fra deg forfatterrollen, stemmen og erkjennelsesarbeidet, sier han.

Bruken av kunstig intelligens i næringslivet har økt kraftig de siste årene, viser tall fra SSB. Forlag internasjonalt har også begynt å eksperimentere med KI-skapte barnebøker, lydbokmanus og innhold til romanserier. Også i bokbransjen i Norge, tas KI i bruk.

KI brukes hovedsakelig for å styrke grammatikken i bøkene, og i oversettelsen fra andre språk til norsk, forteller forlagssjef Arno Vigmostad i Vigmostad & Bjørke. Det samme har forlaget Aschehoug begynt med, bekrefter markedssjef for skjønnlitteratur, Julie Kalager.

Begge understreker at all KI-bruk må kontrolleres av mennesker.

Vigmostad forteller at de får inn manus fra forfattere, hvor det er merkbart at deler av teksten er KI-generert, der det personlige er så godt som forsvunnet fra teksten.

– Derfor er jeg litt bekymret for denne utviklingen. Det går jo ikke an å være en skjønnlitterær forfatter uten en «stemme», sier han.

86 millioner lydfiler fra Spotify kan ha havnet hos hackere – skjerper sikkerheten

Spotify har deaktivert flere kontoer som tilhører hackere som hevder å ha stjålet opptil 86 millioner lydfiler fra musikktjenesten.

Hackergruppen har til hensikt å gjøre opptil 86 millioner lydfiler tilgjengelige i et åpent arkiv med formål om å «bevare menneskehetens kunnskap og kultur», melder Billboard.

Hackergruppen opplyser at metadata er gjort tilgjengelig i en første utgivelse, og at lydfiler vil bli delt senere.

Spotify opplyser i en uttalelse at de har identifisert et innbrudd, at metadata er stjålet og at ulovlige metoder er brukt for å få tilgang til plattformens lydfiler.

Som følge av dette har de nå skjerpet sikkerheten.

– Vi har innført nye sikkerhetstiltak mot denne typen angrep på opphavsretten, og vi følger aktivt med på mistenkelig atferd, opplyser Spotify.

Hackergruppen står bak nettsiden Anna's Archive, hvor man kan få tilgang til store mengder digitale bøker og andre skriftlige kilder. Men framover skal det altså også ligge musikk på nettsiden, som gruppen omtaler som et åpent arkiv.

Gruppen har ikke skaffet seg tilgang til data om brukerne. Sikkerhetsbruddet får altså ikke konsekvenser for de mange millioner menneskene som bruker Spotify.

Nytt datatrøbbel hos apotekene løst

Det var mandag nye problemer i datasystemet som brukes til å hente ut resepter hos apotekene. Også før helgen var det problemer med dette.

– Jeg har fått beskjed om at det er tregheter som gjør at det er krevende å få ekspedert, og i hvert fall i det tempoet man ønsker. Så det er noe som henger, sa pressekontakt Jostein Soldal i Apotekforeningen til VG klokken 11.47.

Like før klokken 14 sa han til NRK at problemene var løst.

Problemene rammet reseptsystemet Eik, som brukes av alle norske apoteker.

VG skriver at de fikk flere tips fra flere personer som ikke fikk hentet ut reseptbelagte legemidler mandag.

Fredag hadde apotekene lignende problemer. Også da var det feil i reseptsystemet Eik.

Helseplattformen får dagsbot etter tilsyn

Helseplattformen har fått en dagsbot på 50.000 kroner av Tilsynet for universell utforming av IKT (UU-tilsynet) for feil på nettstedet Helsa Mi.

Tilsynet avdekket 119 enkeltfeil innenfor 12 av 14 enkeltkrav, skriver de i en pressemelding.

Det gjensto fremdeles 64 feil etter at fristen for å rette feilene utløp 8. desember. En oppfølgingstest 19. desember viste at seks feil fremdeles gjensto. Dermed får Helseplattformen dagbøter på 50.000 kroner fra 20. desember. Dette vil øke med ti prosent i måneden fra 1. februar dersom de fremdeles ikke er rettet, skriver tilsynet.

Feilene innebærer at løsningen ikke kan brukes på like vilkår av alle, og at Helseplattformen AS bryter med kravene i likestillings- og diskrimineringsloven, ifølge tilsynet.

– Digitale helsetjenester er viktige for alle innbyggere. For at alle skal kunne bruke dem, må løsningene være universelt utformet. Dette er særlig viktig for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, og for personer som er i en sårbar livssituasjon. Da er det avgjørende at en stor aktør med så mange brukere tar ansvar for å sikre tilgjengelige løsninger, sier tilsynsdirektør Malin Rygg.

Helseplattformen AS er ansvarlig for løsningen HelsaMi som blir brukt av 425.000 innbyggere i Midt-Norge.

I går, 07:57 - Redaksjonen

Telenor Sverige: 1500 av våre kunder kan ikke ringe nødnummer

Telenor Sverige opplyser at de har 1500 mobiltelefoner i sitt nett, som ikke kan ringe nødnummeret 112, og derfor kommer til å bli blokkert fra mobilnettene i Sverige.

Det skriver Telekomnyheterna.

Blokkeringen trer i kraft fra 2. februar neste år, etter at det svenske Post- og teletilsynet (PTS) har bestemt at de ikke vil tillate at disse telefonene skal kunne nødroames inn i Telias 2G-nett etter at de andre mobiloperatørene nå har stengt sine 2G-nett.

I Sverige ble det nylig klart at rundt 70.000 mobiltelefoner ikke har kunnet ringe 112 etter at 2G-nettene til Telenor, Tele2 og Tre ble lagt ned 1. desember, fordi de mangler Volte Emergency-teknologien som gjør det mulig å ringe nødnummer på 4G-nettet.

Rundt 7000 av disse telefonene ble blokkert allerede 1. desember fordi eierne måtte foreta fysiske endringer i telefoninnstillingene eller simkortet for at de skulle kunne rutes inn i Telias 2G-nett.

De siste rundt 60.000 telefonene blir blokkert 2. februar, fordi PTS mener det er for risikabelt å ha nødroaming til Telias 2G nett som eneste sikkerhet for at eierne klarer å ringe nødetatene ved en ulykke.


Nye språkmodeller trenes på norske aviser

Kopinor og Nasjonalbiblioteket har signert en avtale om bruk av innhold fra landets aviser i trening av norsk kunstig intelligens.

Tidlig neste år kommer de første språkmodellene som er trent på avisinnhold, opplyser biblioteket i en pressemelding.

De får nå bruke innhold som er eldre enn ett år, til å utvikle norsk og samisk kunstig intelligens. Staten skal betale 45 millioner kroner årlig, og språkmodellene skal være gratis for alle.

Kopinor inngikk avtalen på vegne av Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og landets aviser.

Arbeidet er allerede i gang med å utvikle modeller basert på åpent tilgjengelig innhold. Men med denne avtalen kan man bruke langt mer oppdatert innhold av høy kvalitet, ifølge pressemeldingen.

– Norge blir først ut i verden med en slik vederlagsavtale. Det er gode nyheter både for opphavspersoner og for alle som bruker kunstig intelligens, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap).

Administrerende direktør Randi S. Øgrey i MBL minner om de redaktørstyrte medienes avgjørende rolle for demokratiet i en uforutsigbar verden.

– Denne avtalen viser at det er mulig å bygge kunstig intelligens på en måte som både ivaretar avisenes interesser og sikrer at innhold med høy kvalitet og redaksjonell integritet ligger til grunn for utviklingen, sier hun.

Datatilsynet advarer: Tiktok fortsetter å sende personopplysninger til Kina

Tiktok fortsetter å sende informasjon til Kina. Det er i strid med avgjørelsene fra flere europeiske datatilsyn.

Tiktok sendte denne uken epost til norske brukere om at de kommer til å fortsette å sende informasjon til Kina. Der skriver de at de vil fortsette å gjøre opplysninger tilgjengelige for sine ansatte i Kina, skriver Datatilsynet i en pressemelding.

Det er til tross for at flere europeiske tilsynsmyndigheter har reagert på praksisen.

Datatilsynet i Irland påla tidligere i år Tiktok å stanse overføringen av europeiske brukeres opplysninger til Kina med umiddelbar virkning. Kinesisk lovgivning åpner for at myndighetene kan kreve å få utlevert opplysningene.

– Praksisen kan ha negative konsekvenser for personvernet siden kinesisk lovgivning potensielt kan kreve at dataene deles med kinesiske myndigheter. Samtidig er det vanskelig å forutse om disse dataene faktisk vil utleveres til kinesiske myndigheter i fremtiden, sier seksjonssjef Tobias Judin i Datatilsynet.

Datatilsynet ber norske tiktokbrukere om å tenke gjennom om de vil fortsette å bruke Tiktok og andre tjenester som sender personopplysninger til land utenfor EU.

De oppfordrer også folk til å sjekke om appen har tilgang til kamera, mikrofon, kontakter og lokasjon, og om man mener at alle tilganger er nødvendig.