Slik skal EU hindre innblanding i valget

Alle verktøyene i kassa skal tas i bruk for å hindre fiendtlig påvirkning i EU-valget.

Falske nyheter og «deepfakes», cyberangrep og desinformasjon.

Slikt tas på største alvor av EU-parlamentet drøyt 40 dager før EU-valget går av stabelen 6.–9. juni. I alt skal 720 parlamentarikere fra EUs 27 medlemsland velges inn.

– Vi vet at det er ulike aktører der ute. Vi vet også at det pågår en stor kampanje for å få folk til å la være å stemme, sier talsperson for EU-parlamentet Delphine Colard til NTB.

Falske narrativer

Særlig sirkulerer det som Colard omtaler som «falske narrativer» i sosiale medier og på nettet:

Historier om at valget er rigget. Historier om at stemmeseddelboksene er fiklet med. Historier om at valglokalene er utstyrt med penner med blekk som forsvinner.

Det er slikt som bekymrer aller mest. For når det gjelder trusler som cyberangrep, er EU godt rigget.

– Her føler vi oss veldig trygge. Alle myndigheter som er knyttet opp til valget, har jobbet i årevis med dette. Men det andre scenarioet, at noen sprer historier som får folk til å tvile på systemet for å få dem fra å stemme, særlig gjennom «deepfakes», er mer bekymringsfullt, sier Colard.

Deepfakes er en måte å bruke kunstig intelligens for å endre på video- og lydmateriale. Stemmer og ansikter ser ut som kjente mennesker, men er manipulert og kan være vanskelig å avsløre.

Kontringstaktikker

Det gjør ikke saken enklere at den siste skandalen om hvordan Russland skal ha betalt flere EU-parlamentarikere for å spre russisk propaganda – den såkalte «Russia-gate» – nylig kom til overflaten.

EU har uansett kontringstaktikkene klare. Blant annet skal det spres informasjon om hvordan falske nyheter blir spredt. I tillegg står en hærskare faktasjekkere klare til å plukke fra hverandre falske fakta.

– Vi skal være i forkant, sier Colard.

Mandag ble det kjent at EU skal starte en gransking av Meta, som eier Facebook og Instagram, etter mistanker om at selskapet ikke stopper spredningen av politisk reklame som er manipulert av utenlandske aktører.

EU-parlamentet vil også informere bredt om alle de over 450 vedtakene EU-parlamentet har gjort de siste fem årene, og hvordan de påvirker folks hverdag.

Kan bli det største

370 millioner EU-borgere er berettiget til å stemme i valget, 26 millioner av dem for første gang. I en fersk måling fra Eurobarometer sier 72 prosent at de har tenkt å bruke stemmeretten sin.

Nå handler det om å få folk til å faktisk gjøre det. Slår målingene til, kan valget bli det største i EUs historie.

Nå skal busser og trikker i europeiske byer bli tapetsert med valgplakater. Parlamenter, rådhus og historiske bygg som Colosseum skal lyses opp i blått og gult med beskjeden «Use your vote». Eget filmmateriell er produsert, som skal kringkastes på TV og kino.

23. mai blir det debatt mellom de ulike lederkandidatene.

6. juni går det første landet, Nederland, til valgurnene. Dernest følger Irland 7. juni og Latvia, Malta, Tsjekkia og Slovakia 8. juni.

9. juni blir den store valgdagen. Da skal innbyggerne i de resterende 21 EU-landene stemme.

11:46 - Redaksjonen

Annenhver nordmann har betalt med mobilen

I fjor var tallet på personer som hadde brukt mobiltelefonen til å betale i fysisk butikk på 30 prosent. Nå har det gått opp til 50 prosent, og det vil stige.

En undersøkelse utført av betalingsleverandøren Nets, viser at halvparten av befolkningen i Norge har brukt mobiltelefonen til å betale i fysiske butikker.

Åtte av ti unge mellom 18 og 39 år bruker mobiltelefonen til å betale i fysiske butikker. Litt under halvparten av alle i alderen mellom 40 og 59 har brukt mobilen, mens en av fire over 60 år har gjort det.

– Vi tror at flere eldre vil bruke mobilen som betalingsløsning etter hvert som markedsføringen når dem, og at de får hjelp til å sette i gang med mobilbetaling. Undersøkelsen viser at de eldre som handler med mobilen begrunner valget med at det er raskt og bekvemt. De skal bare dyttes pent i gang, sier leder av nordisk e-handel Nets Johanna Tell.

I 2023 var tallet på personer som hadde brukt mobiltelefon på under 15 prosent, i 2024 var tallet på 30 prosent.

– Vi tror at dette bare er starten på store endringer for betalingsløsninger. Spesielt spennende blir det hvordan ulike kundeklubber kommer til å påvirke betalingsmåter de neste årene, sier Tell.

(©NTB)

11:03 - Redaksjonen

Broadcom lanserer Wi-Fi 8-brikker

Komponent- og teknologiprodusenten Broadcom har lansert en serie brikker for neste generasjon wifi. I kunngjøringen er det selvsagt lagt sterk vekt på kunstig intelligens. Fire ulike brikker skal håndtere økt datakapasitet, lavere forsinkelse og symmetrisk opp- og nedlastningshastighet. Dette skal særlig være nødvendig for å håndtere KI-drevne belastninger i ytterkanten av nettverkene.

De første til å få lisens på teknologien i Wi-Fi 8 fra Broadcom er innen domenene mobil, transport og tingenes internett (IOT). Broadcom kunngjorde nylig et samarbeid med OpenAI, der selskapene sammen vil utvikle 10 gigawatt KI-akseleratorer og ethernet-baserte nettverk. (hf)

07:40 - Redaksjonen

Ericsson vokser i tre av fire markeder

Produsenten av utstyr til mobil- og bredbåndsnett, Ericsson, har lagt fram resultater for tredje kvartal. Selskapet trekker fram store avtaler i India, Japan og Storbritannia, samt vekst i tre av fire markeder. Det forhindrer ikke at salget gikk ned med 2 prosent og endte på 56,2 milliarder svenske kroner.

Bruttooverskudd gikk ned fra 28,6 til 27 milliarder svenske kroner og beskrives som å ligge på «et sterkt og bærekrafig nivå». Det ga en justert bruttomargin på 48,1 prosent og ebitda på 15,8 milliarder svenske kroner.

Konsernsjef Börje Ekholm kommenterer at de i tredje kvartal har etablert marginer på et nytt langsiktig nivå. Han trekker fram sky-virksomheten og vekst i kjernenettverk. Han er også fornøyd med framgang i teknologi, blant annet innen åpne radionett – Open RAN. (hf)

07:26 - Redaksjonen

Stopper etterforskning av kabel-kutt

Påtalemyndigheten i Sverige melder at etterforskning av grov sabotasje mot en kommunikasjonskabel mellom Sverige og Latvia nå stoppes. Kabelskaden som ble oppdaget i januar viste seg å være en ulykke, forårsaket av teknisk svikt, mistanke om dårlig sjømannskap og hardt vær, ifølge utredningen, skriver Telekomnyheterna.

Kabelen ble skadet den 26. januar og et mistenkt skip ble satt i arrest kort etter. Både det svenske sikkerhetspolitiet, politi, kystvakt og forsvaret har vært inne i etterforskningen. Data fra fartøyets svarte boks og videomateriale er undersøkt. Skadene oppsto når skipets anker løsnet etter en kraftig bølge og ved et uhell rev av kabelen nær Gotland. (hf)

07:20 - Redaksjonen

– Mobildekning er noe alle bør ha

Overskrifta stammer fra et vedtak i Leirfjord kommunestyre. De stiller seg enstemmig bak en uttalelse fra leder i plan- og utvikling, Ronny Amundsen, rettet til Telenor om manglende mobildekning i Skaret- og Tovåsen-området, ifølge Helgelands Blad.

Kommunestyret ber Telenor om å se på mulighetene for å sette opp en sender i masta på Tovåsen, eventuelt se på andre muligheter, for å gi bedre mobildekning i området.

«Mobildekning er noe alle bør ha», heter det i uttalelsen. (hf)

07:13 - Redaksjonen

Krisepakke for totalberedskap – helst før neste storm, sier Venstre

– To kraftige uvær allerede i år har avslørt hvor sårbare vi er. Tusenvis av trøndere sto uten strøm i mange timer og døgn – og så falt mobil, internett, DAB og Nødnett ut. Når basestasjoner bare har 2–4 timers batteri, går samfunnet i svart. Samtidig viste kvikkleireraset ved Åsen i Levanger hvor brutalt naturkreftene kan slå: E6 og jernbanen ble kuttet, ett menneskeliv gikk tapt. Dette er ikke bare enkeltstående hendelser. Det er klare varsler om at beredskapen er for svak. Ting tar for lang tid når krisen inntreffer, skriver Venstre-politikeren Tommy Reinås i et innlegg i Trønderavisa.

Han utfordrer regjeringen til å legge fram en nasjonal krisepakke for totalberedskap nå. Ikke flere runder med evaluering uten handling. Vi trenger konkrete grep, finansiert og styrt med tidsfrister.

Blant tiltakene Reinås ønsker seg er 72 timers krav til (strøm)backup på mobil- og nødnett, og gjerne lokale energikilder som vertikale vindturbiner. Han vil ha kraftlinjer ned i bakken, mobilebasestasjoner i beredskap, utvalgte butikker med aggregater og satellittelefon tilgjengelig lokalt. Kommunene må peke ut steder folk kan få informasjon, varme, lading og kontakt med nødetater. Og øvelser. (hf)

06:34 - Redaksjonen

Nvidia inn i alle deler av KI-datasentre

– KI-fabrikker som produserer intelligens genererer omsetning, men for å maksimere den omsetningen må alt: nettverket, datakraften, mekanikken, energien og kjølingen, designes som et hele, sa Nvidias Joe Delaere forut for den globale møteplassen for Open Compute Project (OCP), ifølge Network World.

Nvidia har sluppet nyheter på en rekke områder, deriblant debuten til «Vera Rubin MGX», neste generasjon arkitektur som fusjonerer CPU-er og GPU-er.

I tillegg har de fortalt om Spectrum-XGS Ethernet, et nettverk designet for giga-størrelse fabrikker for kunstig intelligens. Dette er en del av Nvidias nettverksplattform myntet på å skape gigantiske KI-fabrikker ved hjelp av datasentre plassert på ulike lokasjoner. (CPU – central prosessing unit. GPU – graphics prosessing unit). (hf)

06:25 - NTB

Nok en Swift-rekord – flest albumlistetopper

Taylor Swift fortsetter suksessen med det nye albumet «The Life of a Showgirl». Hun er nå den soloartisten med flest førsteplasser på Billboards albumliste.

Mandag gikk hun forbi Drake og Jay-Z da det nye albumet debuterte på første plass, en drøy uke etter at det ble sluppet.

Alle albumene hennes bortsett fra det første har gått rett inn på førsteplass. Dermed er hun nå oppe i 15. Bare Beatles har flere, med sine 19.

Det er ikke den eneste rekorden Swifts nyeste utgivelse har satt i løpet av litt over en uke. «The Life of a Showgirl» solgte 3.479.500 eksemplarer den første uken, ifølge statistikkselskapet Luminate. Det er flere en noe annet album etter at man begynte å føre statistikk elektronisk.

Også når man slår sammen salg og strømming, slår albumet rekorder. Det tok elleve timer før det var årets mest spilte album på én dag på Spotify. Det satte tilsvarende rekord da det ble sluppet på Apple Music 3. oktober. Det er også det mest strømmede albumet på Amazon Music noensinne.

06:20 - Redaksjonen

Hans Vestberg ute av sjefsstolen i Verizon

Den tidligere Ericsson-sjefen, svenske Hans Vestberg, er ble sist uke brått erstattet som konsernsjef i teleoperatøren Verizon i USA. Ny sjef er 67 år gamle Dan Schulman, som av kommentatorer regnes som en typisk ryddegutt.  Fierce Network mener Schulman er hyret for å restrukturere virksomheten etter tap av abonnenter, og peker på Sowmyanarayan Sampath som en naturlig leder for selskapet.

Hans Vestberg skal være spesialrådgiver for Verizon i ett år. Han kom inn i Verizon som teknologidirektør og hoppet ganske kjapt over i jobben som toppsjef. (hf)

06:10 - Redaksjonen

Ber om innspill til rapportering av KI-hendelser

Leverandører av høyrisikosystemer skal ifølge KI-forordningen rapportere om alvorlige hendelser til nasjonale myndigheter. Nå kan du gi innspill til hvordan slik rapportering bør skje, skriver regjeringen.

EUs forordning om kunstig intelligens (KI-forordningen) krever at leverandører av høyrisikosystemer rapporterer alvorlige hendelser til nasjonale myndigheter i samsvar med artikkel 73. Slike hendelser kan for eksempel være:

Alvorlig skade på en persons helse, eller dødsfall. Alvorlig og uopprettelig forstyrrelse i drift eller forvaltning av kritisk infrastruktur. Brudd på regler i unionsretten om grunnleggende rettigheter. Alvorlig skade på eiendom eller miljø.

Artikkel 73 beskriver hva leverandører skal rapportere om, når rapporteringen skal skje og hvordan. Formålet er å oppdage risiko tidlig, sikre ansvarlighet og skape tillit til KI-teknologi i samfunnet. Reglene gjelder fra 2. august 2026 i EU. I Norge fra sensommeren 2026.

Europakommisjonen har nå publisert utkast til veiledning og mal for rapportering av slike alvorlige KI-hendelser. Dokumentene skal gjøre det enklere for leverandører å forberede seg på rapporteringskravene.

Veiledningen bidrar til å klargjøre definisjoner, beskriver praktiske eksempler og forklarer samspillet med andre regler. Videre ønsker kommisjonen at dokumentene tilpasses internasjonale initiativer, som for eksempel OECDs rammeverk for rapportering av KI-hendelser.

Fristen for innspill er 7. november 2025. Informasjon om høringen er tilgjengelig på Europakommisjonens nettsted. (hf)