Slik skal EU hindre innblanding i valget
Alle verktøyene i kassa skal tas i bruk for å hindre fiendtlig påvirkning i EU-valget.
Falske nyheter og «deepfakes», cyberangrep og desinformasjon.
Slikt tas på største alvor av EU-parlamentet drøyt 40 dager før EU-valget går av stabelen 6.–9. juni. I alt skal 720 parlamentarikere fra EUs 27 medlemsland velges inn.
– Vi vet at det er ulike aktører der ute. Vi vet også at det pågår en stor kampanje for å få folk til å la være å stemme, sier talsperson for EU-parlamentet Delphine Colard til NTB.
Falske narrativer
Særlig sirkulerer det som Colard omtaler som «falske narrativer» i sosiale medier og på nettet:
Historier om at valget er rigget. Historier om at stemmeseddelboksene er fiklet med. Historier om at valglokalene er utstyrt med penner med blekk som forsvinner.
Det er slikt som bekymrer aller mest. For når det gjelder trusler som cyberangrep, er EU godt rigget.
– Her føler vi oss veldig trygge. Alle myndigheter som er knyttet opp til valget, har jobbet i årevis med dette. Men det andre scenarioet, at noen sprer historier som får folk til å tvile på systemet for å få dem fra å stemme, særlig gjennom «deepfakes», er mer bekymringsfullt, sier Colard.
Deepfakes er en måte å bruke kunstig intelligens for å endre på video- og lydmateriale. Stemmer og ansikter ser ut som kjente mennesker, men er manipulert og kan være vanskelig å avsløre.
Kontringstaktikker
Det gjør ikke saken enklere at den siste skandalen om hvordan Russland skal ha betalt flere EU-parlamentarikere for å spre russisk propaganda – den såkalte «Russia-gate» – nylig kom til overflaten.
EU har uansett kontringstaktikkene klare. Blant annet skal det spres informasjon om hvordan falske nyheter blir spredt. I tillegg står en hærskare faktasjekkere klare til å plukke fra hverandre falske fakta.
– Vi skal være i forkant, sier Colard.
Mandag ble det kjent at EU skal starte en gransking av Meta, som eier Facebook og Instagram, etter mistanker om at selskapet ikke stopper spredningen av politisk reklame som er manipulert av utenlandske aktører.
EU-parlamentet vil også informere bredt om alle de over 450 vedtakene EU-parlamentet har gjort de siste fem årene, og hvordan de påvirker folks hverdag.
Kan bli det største
370 millioner EU-borgere er berettiget til å stemme i valget, 26 millioner av dem for første gang. I en fersk måling fra Eurobarometer sier 72 prosent at de har tenkt å bruke stemmeretten sin.
Nå handler det om å få folk til å faktisk gjøre det. Slår målingene til, kan valget bli det største i EUs historie.
Nå skal busser og trikker i europeiske byer bli tapetsert med valgplakater. Parlamenter, rådhus og historiske bygg som Colosseum skal lyses opp i blått og gult med beskjeden «Use your vote». Eget filmmateriell er produsert, som skal kringkastes på TV og kino.
23. mai blir det debatt mellom de ulike lederkandidatene.
6. juni går det første landet, Nederland, til valgurnene. Dernest følger Irland 7. juni og Latvia, Malta, Tsjekkia og Slovakia 8. juni.
9. juni blir den store valgdagen. Da skal innbyggerne i de resterende 21 EU-landene stemme.
Anthropic varsler søksmål etter Pentagon-utestengelse – OpenAI inngår Pentagon-avtale
Anthropic, som står bak KI-tjenesten Claude, varsler søksmål mot Pentagon etter å ha blitt kastet ut. Samtidig har konkurrenten OpenAI, som står bak ChatGPT, avtale med Pentagon.
Pentagon-sjef Pete Hegseth kastet fredag Anthropic ut og begrunnet det med at selskapet nå er en «risiko i forsyningsleddet for nasjonal sikkerhet». Pentagon ville ha fri tilgang til å bruke Anthropics KI-teknologi til bruk i masseovervåking og til bruk i fullstendig autonome våpensystemer.
– Med umiddelbar virkning kan ingen kontraktør, leverandør eller partner som samarbeider med USAs militære, gjennomføre noen som helst slags kommersiell aktivitet med Anthropic, sa Hegseth i en uttalelse da han stemplet selskapet som «en forsyningsledd-risiko for nasjonal sikkerhet».
Anthropics ville ikke gå med på Pentagons krav. Selskapet begrunner det med at kravene bryter med selskapets retningslinjer for KI-bruk. Nå varsler selskapet søksmål mot Pentagon.
– Ingen form for skremsel eller straff fra forsvarsdepartementet vil få oss til å endre mening om innenlandsk masseovervåking eller fullstendige autonome våpen. Vi skal utfordre enhver kategorisering som risiko i forsyningsledd, i retten, står det i en uttalelse fra Anthropic.
Pentagons beslutning kom noen timer etter at president Donald Trump beordret alle føderale etater til å skrinlegge samarbeid med Anthropic.
Kort tid etter uttalelsen fra Anthropic kunngjorde OpenAIs toppsjef Sam Altman at hans selskap har inngått en avtale med Pentagon om å bruke OpenAIs KI-modeller i klassifiserte skybaserte nettverk.
– I alle våre møter har forsvarsdepartementet vist stor respekt for sikkerhet og et ønske om å være partner for rå oppnå en best mulig løsning, sa Altman.
SpaceX sikter mot verdens største børsnotering
Romfartsselskapet til verdens rikeste mann Elon Musk fortsetter sine planer for børsnotering.
SpaceX planlegger å sende inn et utkast til søknad om børsnotering neste måned, opplyser kilder til Bloomberg.
Med det er de i rute til å gå på børs i juni, trolig med rekordnotering. Kilder opplyser at selskapet tar sikte på en verdivurdering på 1750 milliarder dollar.
SpaceX drøfter fortsatt flere hensyn og kan ende med å utsette søknaden også, sier kildene.
Juni kan bli en måned med flere enorme børsnoteringer i USA. I tillegg til SpaceX kan det ligge an til at KI-gigantene OpenAI og Anthropic noteres da.
Trump nekter alle føderale etater å bruke KI-leverandøren Anthropic
Den amerikanske staten får ikke lenger bruke KI-verktøy fra Anthropic som Claude, sier Trump. Partene har vært uenige om bruken den siste tiden.
USAs president Donald Trump skriver fredag kveld at han pålegger alle statsansatte å stoppe å bruke KI-verktøy fra Anthropic, som den populære tjenesten Claude.
Anthropic har tidligere nektet forsvarsdepartementet å bruke tjenestene sine til masseovervåking av amerikanere og helt autonome våpen. De har møtt hard motstand fra Pentagon og hadde frist til å snu i saken fredag kveld.
Tidligere fredag varslet de at de ikke kom til å bøye av for kravene. Nå kutter Trump båndene. Det blir en overgangsperiode på seks måneder for å fase ut tjenestene.
– Anthropic får skjerpe seg og bidra til utfasingen, ellers kommer jeg til å bruke hele presidentmakten for å få dem til å gjøre det, med omfattende sivile og strafferettslige konsekvenser, skriver Trump.
OpenAI i mål med finansieringsrunde – henter inn 110 milliarder dollar
OpenAI er i mål med en finansieringsrunde der det er hentet inn 110 milliarder dollar, opplyser selskapet. Amazon har gitt nesten halve bidraget.
110 milliarder dollar tilsvarer knappe 1050 milliarder kroner. Netthandelgiganten Amazon står for 50 milliarder dollar, mens japanske Softbank og databrikkegigant Nvidia gir 30 milliarder dollar hver, skriver Bloomberg.
Selskapet er nå verdsatt til 730 milliarder dollar, ikke inkludert pengene som er hentet inn.
Investeringen fra Amazon innebærer et strategisk partnerskap som innebærer bruk av hverandres tjenester.
OpenAI og konkurrenten Anthropic har trappet opp pengeinnsamlingen i år i forsøk på å støtte opp om dyre satsinger på brikker og datasentre for å utvikle kunstig intelligens.
Tidligere i februar hentet også Anthropic inn penger fra investorer, blant dem Nvidia og Microsoft.
Oljefondsjefen tjente 7,6 millioner i fjor
Nicolai Tangen, som er sjef for oljefondet, hadde i fjor en årslønn på 7,6 millioner kroner.
Det er en økning på 2,7 prosent fra året før, da lønna var 7,4 millioner kroner.
Fredag slapp oljefondet sin årsrapport med nøkkeltallene fra i fjor.
Men Tangen er ikke den i oljefondets ledergruppe som tjener mest. E24 viser til at de to som leder aksjeinvesteringene, Daniel Balthasar og Pedro Furtado Reis, begge hadde en fastlønn på 13,4 millioner kroner. I tillegg hadde de en prestasjonslønn på like i overkant av 1,6 millioner kroner.
Nær rekordavkastning
Statens pensjonsfond utland, best kjent som oljefondet, fikk en avkastning på 2362 milliarder kroner i fjor. Det er den nest høyeste avkastningen noensinne i kroner. Avkastningen var på 15,1 prosent.
Samtidig økte også fondet aksjeavkastningene på 19,3 prosent.
– Solid lønnsomhet i selskapene og optimisme knyttet til kunstig intelligens, bidro til oppgangen i aksjemarkedet, skriver fondet.
Økte verdien
Fondets verdi økte med 1526 milliarder kroner i løpet av året. Per fredag formiddag var verdien på 20.949 milliarder kroner.
Oljefondets investeringer var ved utgangen av året fordelt med 71,3 prosent i aksjer, 26,5 i rentepapirer, 1,7 prosent i unotert eiendom og 0,4 prosent i unotert infrastruktur for fornybar energi.
Ny strategi for eiendomsinvestering
Hovedstyret i Norges Bank har fastsatt en ny strategi for eiendomsforvaltningen. Frem til nå har det stort sett blitt investert i tradisjonelle eiendommer knyttet til kontor og detaljhandel i forhåndsbestemte land og byer.
– Fremover vil Norges Bank ha en bredere tilnærming til eiendomsinvesteringene og investere i flere sektorer og geografiske områder. Norges Bank vil i større grad investere i unotert eiendom gjennom eksterne forvaltere, fond og andre indirekte investeringsstrukturer, skriver de.
Tidligere Lyse-sjef innstilt som ny styreleder i DNB
Tidligere Lyse-sjef Eimund Nygaard kan bli valgt til ny styreleder i DNB på generalforsamlingen i april.
Valgkomiteens leder Camilla Grieg mener Nygaards lange erfaring i bransjen gjør at han kan bidra til å utvikle DNB videre.
Hun viser til at han har ledet Lyse-gruppen gjennom endringer og vekst i 27 år, og har bidratt til å utvikle Lyse fra en lokal kraftprodusent til en stor nasjonal aktør innen energi og telekom.
– Jeg setter stor pris på tillitserklæringen fra valgkomiteen og ser fram til å overta som styreleder, sier Nygaard.
Ny styreleder skal velges på generalforsamlingen 21. april. Da takkes samtidig Olaug Svarva av etter åtte år i vervet.
Fem teleoperatører satser på KI-selskap
Fem av verdens største teleoperatører – Deutsche Telekom, e&, Singtel, SK Telecom og Softbank – har gått sammen om å etablere Syntelligence AI, melder Telecom TV. Selskapet skal utvikle KI-verktøy for å bekjempe spam-anrop og forbedre kundeopplevelsen. De fem er også grunnleggerne av Global Telco AI Alliance (GTAA), som ble stiftet i 2024.
Tidligere Meta- og Amazon-leder Prateek Choudhary blir administrerende direktør. – Telekombransjen går inn i en ny fase drevet av raske fremskritt innen KI, sa Choudhary ved lanseringen.
Fortsatt utfall i deler av Vest-Finnmark
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet melder at det er noe bedring for mobil- og bredbåndsnettene i Finnmark etter tiltak som er gjennomført, skriver NRK.no.
Det er fortsatt redusert og manglende mobildekning i områder på Seiland og Kvaløya, rundt Skaidi, Repparfjorddalen og Kvalsund i Hammerfest, samt i områder rundt Snefjord i Måsøy.
29 kunder er fortsatt berørt på bredbånd/TV i Hammerfest, Porsanger, Lebesby og Gamvik. DAB og digitalt bakkenett for TV er berørt i Hasvik og Måsøy, samt digitalt bakkenett i Loppa.
Elektronisk nese finner eggstokk-kreft
Ved hjelp av maskinlæring kan en elektronisk nese lukte seg fram til tidlige tegn på eggstokk-kreft i blodet. Ifølge en studie er den kunstig intelligens-baserte metoden både hurtig og treffsikker, skriver Forskning.se.
Kreft i eggstokkene oppdages ofte først når sykdommen har kommet langt, noe som gjør prognosen dårligere. En årsak er at symptomene er diffuse og lett kan forveksles med vanligere og mindre alvorlige lidelser. Nå utvikler forskere ved Linköpings universitet en elektronisk nese som skal gjøre det mulig å identifisere sykdommen tidligere – og dermed starte behandling.
Forskerne i Linköping benytter en prototyp utrustet med 32 sensorer som reagerer på ulike flyktige stoffer fra prøvene. I utviklingen har de laget en algoritme som skiller eggstokk-kreft fra livmorkreft og fra friske i en kontrollgruppe.
Datainnbruddet hos Telia: Vergefullmakter, arbeidskontrakter og pass ligger ute
Vergefullmakter, pass, arbeidskontrakter og lønnsslipper er blant dokumentene som er lagt ut på det mørke nettet etter datainnbruddet hos Telia.
Mandag ble det kjent at navn og telefonnummer til mellom 2000 og 2500 ansatte og politikere i Bergen kommune var blitt stjålet og publisert på det mørke nettet.
En rekke privatpersoner er også rammet, viser Bergens Tidendes gjennomgang av det publiserte materialet.
Det er blant annet publisert dokumenter som viser navngitte personer som har fått oppnevnt verge, og et søk på ordet «vergefullmakt» ga over 199 treff.
BT har også funnet Telia-ansattes passord, private bilder, arbeidskontrakter, lønnsslipper, adgangskoder til bygninger og kontrakter for bredbånd, TV og telefon.
Det er også publisert bilder av privatpersoners pass som har ligget lagret i Telias systemer. Et av disse er passet til Telia-kunden Sidsel Margrethe Bøckman, som BT har snakket med. Hennes pass har tilsynelatende ligget i Telias systemer siden 2021.
– Vi skjønner veldig godt at dette oppleves både utrygt og belastende for kunden, sier Telias informasjonssjef Daniel Barhom, som forsikrer om at de har beklaget til Bøckman.
Telia har ikke svart BT på spørsmål om hvorfor passet lå lagret hos dem etter fem år.