Slik skal EU hindre innblanding i valget

Alle verktøyene i kassa skal tas i bruk for å hindre fiendtlig påvirkning i EU-valget.

Falske nyheter og «deepfakes», cyberangrep og desinformasjon.

Slikt tas på største alvor av EU-parlamentet drøyt 40 dager før EU-valget går av stabelen 6.–9. juni. I alt skal 720 parlamentarikere fra EUs 27 medlemsland velges inn.

– Vi vet at det er ulike aktører der ute. Vi vet også at det pågår en stor kampanje for å få folk til å la være å stemme, sier talsperson for EU-parlamentet Delphine Colard til NTB.

Falske narrativer

Særlig sirkulerer det som Colard omtaler som «falske narrativer» i sosiale medier og på nettet:

Historier om at valget er rigget. Historier om at stemmeseddelboksene er fiklet med. Historier om at valglokalene er utstyrt med penner med blekk som forsvinner.

Det er slikt som bekymrer aller mest. For når det gjelder trusler som cyberangrep, er EU godt rigget.

– Her føler vi oss veldig trygge. Alle myndigheter som er knyttet opp til valget, har jobbet i årevis med dette. Men det andre scenarioet, at noen sprer historier som får folk til å tvile på systemet for å få dem fra å stemme, særlig gjennom «deepfakes», er mer bekymringsfullt, sier Colard.

Deepfakes er en måte å bruke kunstig intelligens for å endre på video- og lydmateriale. Stemmer og ansikter ser ut som kjente mennesker, men er manipulert og kan være vanskelig å avsløre.

Kontringstaktikker

Det gjør ikke saken enklere at den siste skandalen om hvordan Russland skal ha betalt flere EU-parlamentarikere for å spre russisk propaganda – den såkalte «Russia-gate» – nylig kom til overflaten.

EU har uansett kontringstaktikkene klare. Blant annet skal det spres informasjon om hvordan falske nyheter blir spredt. I tillegg står en hærskare faktasjekkere klare til å plukke fra hverandre falske fakta.

– Vi skal være i forkant, sier Colard.

Mandag ble det kjent at EU skal starte en gransking av Meta, som eier Facebook og Instagram, etter mistanker om at selskapet ikke stopper spredningen av politisk reklame som er manipulert av utenlandske aktører.

EU-parlamentet vil også informere bredt om alle de over 450 vedtakene EU-parlamentet har gjort de siste fem årene, og hvordan de påvirker folks hverdag.

Kan bli det største

370 millioner EU-borgere er berettiget til å stemme i valget, 26 millioner av dem for første gang. I en fersk måling fra Eurobarometer sier 72 prosent at de har tenkt å bruke stemmeretten sin.

Nå handler det om å få folk til å faktisk gjøre det. Slår målingene til, kan valget bli det største i EUs historie.

Nå skal busser og trikker i europeiske byer bli tapetsert med valgplakater. Parlamenter, rådhus og historiske bygg som Colosseum skal lyses opp i blått og gult med beskjeden «Use your vote». Eget filmmateriell er produsert, som skal kringkastes på TV og kino.

23. mai blir det debatt mellom de ulike lederkandidatene.

6. juni går det første landet, Nederland, til valgurnene. Dernest følger Irland 7. juni og Latvia, Malta, Tsjekkia og Slovakia 8. juni.

9. juni blir den store valgdagen. Da skal innbyggerne i de resterende 21 EU-landene stemme.

07:38 - Redaksjonen

Norske gründere fyller kassa med svenske penger

Svenske Spintop Ventures satser 19 millioner kroner på at seriegründerne i 3LC skal definere fremtidens KI-marked, skriver Shifter.

3LC omtales som et kunstig intelligens-selskap som rigger seg for storinnrykk i KI-markedet. Selskapet Spintop Ventures har tidligere truffet blink med investeringer i giganter som Klarna, Cisco og Bentley Systems. (hf)

07:37 - Redaksjonen

Ericsson lanserer KI-drevet nettverkstjeneste på AWS

Ericsson har lansert tjenesten Agentic rApp as a Service (rApp aaS) på Amazon Web Services (AWS), melder SDxCentral. Løsningen skal gjøre det enklere for mobiloperatører å ta i bruk rApps – mikrotjenester som optimaliserer radionett i sanntid – og inkluderer et grensesnitt for naturlig språk. 

– Med støtte fra AWS vil vi utforske rApp aaS-modellen og utvide KI-drevne funksjoner, med fokus på å forbedre kapasitet og automatisering nasjonalt, sa Elmo Matos i Vivo Brasil til SDxCentral. (hf)

07:32 - Redaksjonen

Qualcomm oppretter KI-fond på 1,4 mrd. i India

Qualcomm kunngjorde tirsdag at selskapet vil investere opptil 150 millioner dollar – rundt 1,4 milliarder kroner – i et nytt investeringsfond for oppstartsselskaper innen kunstig intelligens (KI) i India. Det melder selskapet i en pressemelding.

– Gjennom vårt nye Strategic AI Venture Fund investerer Qualcomm i selskaper som driver frem neste kapittel av KI i India, sa konsernsjef Cristiano Amon.

Fondet skal støtte selskaper innen bilindustri, tingenes Internett, robotikk og mobilteknologi. Qualcomm har investert i Indias oppstartsmiljø siden 2007 og har støttet over 40 selskaper. Blant tidligere porteføljeselskaper finner vi Jio, Indias største mobiloperatør, og MapMyIndia, en leverandør av digitale kart og navigasjonsløsninger.

Qualcomm ser på India som et av verdens mest dynamiske innovasjonssentre og mener at landets oppstartsmiljø vil ha en kritisk rolle i å drive fremtidens innovasjon innen edge AI. (hf)

07:22 - Redaksjonen

Ericsson og Mastercard sammen om digital betaling

Ericsson og Mastercard har inngått et samarbeid for å forenkle og utvide digitale betalingstjenester globalt, melder selskapene i en pressemelding. Integrasjonen av Ericssons fintech-plattform med Mastercard Move skal gjøre det enklere for teleoperatører, banker og fintech-selskaper å tilby digitale lommebøker og betalingstjenester – særlig i markeder med lav bankdekning. 

– Ved å integrere med Ericssons fintech-plattform åpner vi nye veier for å skalere innovative betalingstjenester og nå underbetjente samfunn, sier Pratik Khowala, global leder for overføringstjenester i Mastercard. 

Ifølge Ericsson skal utrullingen starte i Midtøsten og Afrika. (hf)

02:22 - NTB

Illustratør reagerer på KI-bruk i barnebok

I Unni Lindells andre bok om Frøken Snushane er omslaget en illustrasjon generert av kunstig intelligens. Illustratør Flu Hartberg mener dette er usolidarisk.

I den første boken i Unni Lindells serie om Frøken Snushane ble illustrasjonen på forsiden tegnet av illustratør Odin Helheim. Bok nummer to, som kom ut på Bonnier forlag i forrige uke, har derimot en illustrasjon generert av kunstig intelligens (KI).

– Det er usolidarisk, kynisk, tarvelig og stygt, sier Flu Hartberg til Klassekampen.

Hartberg, som er illustratør og leder gruppa Kiki (Kunstnerisk initiativ for regulering av kunstig Intelligens), er overrasket over at Lindell har godtatt KI-bruken.

– Det er veldig skuffende at en medkunstner ikke yter noen motstand mot utviklingen – hun kan bli byttet ut med KI, hun òg. Det er usolidarisk av både henne og forlaget, sier han.

Bonnier bekrefter at omslaget er laget ved hjelp av KI, ettersom Helgheim ikke hadde kapasitet til å jobbe med omslagsdesignet, og sier det er basert på Lindells egne skisser og ikke på Helgheims illustrasjoner.

Bonnier-direktør Alexander Even Henriksen skriver i en sms til avisen at forlaget skiller mellom KI som støtteverktøy og selvstendig opphav.

«Det er viktig at mennesket står som kreativ opphavsperson og tar de avgjørende kunstneriske valgene. Der KI overtar det skapende ansvaret, beveger vi oss inn i et mer problematisk landskap» skriver Henriksen.

Tung: Vil ta opp barnas nettsikkerhet på internasjonalt KI-møte

Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) vil ta opp beskyttelse for barn og felles kjøreregler for KI-bruk under et internasjonalt møte i India denne uka.

– Kunstig intelligens (KI) kan gjøre hverdagen vår enklere og tjenestene bedre. Men KI kan også misbrukes og skape nye sårbarheter slik bruken av Grok mot barn har vist oss. Det er en felles jobb å ta i bruk kunstig intelligens slik at folk har tillit til at våre rettigheter og rettssikkerhet blir ivaretatt, sier hun i en melding fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Under møtet i New Delhi, som starter 18. februar, møter hun internasjonale statsledere, som Frankrikes Emmanuel Macron og Brasils Luiz Lula Da Silva, i tillegg til flere ministre. Møtet er også en arena for sjefene i de store globale teknologiselskapene.

Det er også planlagt møter med enkeltnasjoner, blant annet Tyskland og Frankrike som er i forsetet for å utvikle europeiske KI-løsninger.

Nkom advarer mot for stor tillit til mobil og smartklokke i vinterfjellet

Store deler av Sør-Norge har vinterferie denne uka, og mange planlegger fjell- eller hytteturer. Men forholdene i fjellet er ikke alltid optimale for mobilen.

– Mobilen er et viktig sikkerhetsverktøy, og vi ser at mange planlegger turen som om mobilen er en garanti. Det kan være forskjellen på en ubehagelig situasjon og en alvorlig hendelse, sier seksjonssjef Inger Vollstad i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i en pressemelding.

Kulda i fjellene kan føre til at mobilbatteriet tappes raskere, og forholdene garanterer ikke alltid dekning.

Vollstad råder folk å ikke lage planer som forutsetter at mobilen alltid virker, ei heller stole blindt på kart og apper på telefonen. Hun anbefaler å ta med kart og kompass.

Vollstad har en sjekkliste med fem regler for mobilvett:

1. Ikke stol blindt på mobilen.

2. Hold telefonen varm – og spar på batteriet.

3. Smartklokke kan gi grovere posisjon enn mobil.

4. Husk: 112 kan ringes selv uten abonnement.

5. Skal du på langtur? Ta med egnet utstyr.

I går, 10:45 - Redaksjonen

Folke-TV-en er nå 65 tommer

– TV-salget øker for andre året på rad, etter nedgangen i 2022 og 2023. Skjermene blir stadig større, og den nye folke-TVen er igjen 65 tommer, sier administrerende direktør Jan Røsholm i Stiftelsen Elektronikkbransjen, som utarbeider salgsstatistikk for forbrukerelektronikk og husholdningsapparater.

Salget av TV-er økte til 332.000 enheter i 2025, fra 317.000 i 2024, tilsvarende 4,7 prosent. I tillegg til volumøkningen blir skjermene stadig større.

– I 2025 er 53 prosent av TV-skjermene som selges over 56 tommer, og 65-tommeren er dermed tilbake på tronen som folke-TVen, sier Røsholm. (hf)

I går, 10:40 - Redaksjonen

Færre, men dyrere mobiler

– Vi ser en liten nedgang med 50.000 enheter, til totalt 1,15 millioner mobiltelefoner. Prisene øker, og mobilsalget utgjør 8,5 milliarder kroner. Det sier Jan Røsholm, administrerende direktør i Stiftelsen Elektronikkbransjen, som utarbeider salgsstatistikken for forbrukerelektronikk og husholdningsapparater i en pressemelding.

Nordmenn velger ofte flaggskipmodellene når de kjøper mobiltelefon. Selv med nedgang i antall solgte enheter øker mobilomsetningen i 2025 med 1,3 prosent. – Tiden vi beholder mobiltelefonen har økt jevnlig hvert år fra 32,5 måneder i 2020, til 43,2 måneder i 2025. Nå beholder vi i snitt mobilen rundt 3,5 år, sier Røsholm.

Dette øker for alle aldersgrupper, og er tilnærmet likt mellom kvinner og menn. Ifølge en Norstat-undersøkelse ble det solgt 238.000 brukte mobiltelefoner i 2025, en liten nedgang fra 282.000 solgte bruktmobiler i 2024. (hf)

Irland starter EU-gransking av Groks seksualiserte KI-bilder

Det irske datatilsynet har på vegne av EU startet gransking av X og KI-roboten Grok for mulige personvernbrudd ved generering av seksualiserte bilder.

Tilsynet sier det skal undersøke «den påståtte genereringen og publiseringen på X av potensielt skadelige, intime og seksualiserte bilder av europeere – inkludert barn – uten samtykke».

– Målet med granskingen er å fastslå hvorvidt X oppfyller sine forpliktelser under personvernforordningen GDPR, med tanke på bruken av persondata fra EU- og EØS-borgere, heter det videre. Også Norge er omfattet av forordningen.

Grunnen til at det er det irske datatilsynet som leder granskingen, er at det europeiske hovedkvarteret til Elon Musks X, som Grok er integrert med, ligger i nettopp Irland.

Chatteroboten Grok har møtt motstand en rekke steder fordi den ble brukt til å skape seksualiserte bilder av folk ved hjelp av kunstig intelligens (KI). Flere land gransker KI-roboten, og noen land har lagt ned forbud og sperret tjenesten.

I forrige måned sa X art de innførte restriksjoner på bruken av Grok til å redigere og generere bilder.