Slik skal EU hindre innblanding i valget
Alle verktøyene i kassa skal tas i bruk for å hindre fiendtlig påvirkning i EU-valget.
Falske nyheter og «deepfakes», cyberangrep og desinformasjon.
Slikt tas på største alvor av EU-parlamentet drøyt 40 dager før EU-valget går av stabelen 6.–9. juni. I alt skal 720 parlamentarikere fra EUs 27 medlemsland velges inn.
– Vi vet at det er ulike aktører der ute. Vi vet også at det pågår en stor kampanje for å få folk til å la være å stemme, sier talsperson for EU-parlamentet Delphine Colard til NTB.
Falske narrativer
Særlig sirkulerer det som Colard omtaler som «falske narrativer» i sosiale medier og på nettet:
Historier om at valget er rigget. Historier om at stemmeseddelboksene er fiklet med. Historier om at valglokalene er utstyrt med penner med blekk som forsvinner.
Det er slikt som bekymrer aller mest. For når det gjelder trusler som cyberangrep, er EU godt rigget.
– Her føler vi oss veldig trygge. Alle myndigheter som er knyttet opp til valget, har jobbet i årevis med dette. Men det andre scenarioet, at noen sprer historier som får folk til å tvile på systemet for å få dem fra å stemme, særlig gjennom «deepfakes», er mer bekymringsfullt, sier Colard.
Deepfakes er en måte å bruke kunstig intelligens for å endre på video- og lydmateriale. Stemmer og ansikter ser ut som kjente mennesker, men er manipulert og kan være vanskelig å avsløre.
Kontringstaktikker
Det gjør ikke saken enklere at den siste skandalen om hvordan Russland skal ha betalt flere EU-parlamentarikere for å spre russisk propaganda – den såkalte «Russia-gate» – nylig kom til overflaten.
EU har uansett kontringstaktikkene klare. Blant annet skal det spres informasjon om hvordan falske nyheter blir spredt. I tillegg står en hærskare faktasjekkere klare til å plukke fra hverandre falske fakta.
– Vi skal være i forkant, sier Colard.
Mandag ble det kjent at EU skal starte en gransking av Meta, som eier Facebook og Instagram, etter mistanker om at selskapet ikke stopper spredningen av politisk reklame som er manipulert av utenlandske aktører.
EU-parlamentet vil også informere bredt om alle de over 450 vedtakene EU-parlamentet har gjort de siste fem årene, og hvordan de påvirker folks hverdag.
Kan bli det største
370 millioner EU-borgere er berettiget til å stemme i valget, 26 millioner av dem for første gang. I en fersk måling fra Eurobarometer sier 72 prosent at de har tenkt å bruke stemmeretten sin.
Nå handler det om å få folk til å faktisk gjøre det. Slår målingene til, kan valget bli det største i EUs historie.
Nå skal busser og trikker i europeiske byer bli tapetsert med valgplakater. Parlamenter, rådhus og historiske bygg som Colosseum skal lyses opp i blått og gult med beskjeden «Use your vote». Eget filmmateriell er produsert, som skal kringkastes på TV og kino.
23. mai blir det debatt mellom de ulike lederkandidatene.
6. juni går det første landet, Nederland, til valgurnene. Dernest følger Irland 7. juni og Latvia, Malta, Tsjekkia og Slovakia 8. juni.
9. juni blir den store valgdagen. Da skal innbyggerne i de resterende 21 EU-landene stemme.
Prisene på mobiltelefoner kan øke – eksperter legger skylden på KI
Databrikker som vanligvis skulle blitt brukt i nye mobiltelefoner, støvsuges heller av datasentre for kunstig intelligens. Det kan skru opp prisen på forbrukerelektronikk.
De store teknologiselskapene bruker enorme summer på maskinvare og datasentre for å drifte sine KI-tjenester, som ChatGPT fra OpenAI.
For å ikke oversvømme markedet med databrikker og risikere prisfall, holder produsentene igjen, sier eksperter.
Presset på forsyningskjedene for databrikker blir neste år «langt større enn i år», advarer Xiaomi-sjef Lu Weibing. Selskapet er en av verdens største produsenter av databrikker.
– Alle vil trolig se at salgsprisene for produkter kommer til å få en vesentlig økning, sier han.
Analysebyrået TrendForce har nylig nedjustert sitt anslag for produksjonen av smarttelefoner og bærbare datamaskiner neste år. Også de viser til økte priser på særlig minnebrikker.
Ønsker et mer aktivt eierskap i Lyse
SVs Heidi Bjerga tok i kommunestyret i Sandnes et kraftig oppgjør med det hun mener er en passiv eierstrategi overfor investeringene Lyse foretar, skriver Sandnesposten.
Hun pekte på at kommunestyret allerede i mai i fjor hadde eierskapsmeldingen oppe til behandling i kommunestyret, og at kontrollutvalget da hadde påpekt risikoen for øk fokus på tele og selskapet Ice. – Jeg måtte gå inn på sendingen fra kommunestyret i mai i fjor, der eierskapsmeldingen ble behandlet. Kontrollutvalget påpekte i det møtet risikoen med økt fokus på tele, og selskapet Ice, sa Bjerga.
Kontrollutvalget anbefalte i mai i fjor en klargjøring av om telesektoren, inkludert mobiltelefoni, er kjernevirksomhet for Lyse. Bjerga pekte på Lyses Smartly-satsing og Noreco-satsingen fra 2013, som førte til et tap som ifølge Bjerga beløp seg til 1 milliard kroner. (hf)
Børshopp i Asia etter Nvidia-resultat
De viktigste aksjeindeksene i Tokyo og Seoul spratt opp etter at databrikkeprodusenten Nvidia la fram gode kvartalstall onsdag.
Kort tid etter at handelen startet i Tokyo torsdag morgen, hadde Nikkei 225-indeksen steget 4 prosent, mens den etter lunsj hadde gått noe tilbake igjen og lå 2,65 prosent over onsdagens nivå. Topix-indeksen var da opp 1,8 prosent.
I Seoul var Kospi-indeksen opp 3,1 prosent. I Hongkong var oppgangen mer beskjedne 0,1 prosent midt på dagen etter en sterk åpning også der.
Noen timer før de asiatiske markedene åpnet hadde amerikanske Nvidia lagt fram resultater for tredje kvartal som overgikk forventningene. Selskapet varslet fortsatt vekst og ny omsetningsrekord i årets siste kvartal.
Utviklingen av kunstig intelligens har ført til enorm etterspørsel etter databrikker, og Nvidia er ledende i verden på området. De gode tallene kan dempe bekymringen for en mulig KI-boble, noe som har ført til børsfall i USA den siste tiden.
EU varsler tøffere grep mot skytjeneste-giganter
Store leverandører innen skytjenester, som Amazon og Microsoft, kan komme til å møte et strengere regelverk fra EU på grunn av sin dominerende stilling.
EU har satt i gang en gransking om hvorvidt de to datagigantene bør anses som «portvoktere» på skytjenester, varslet EUs digitalkommissær Henna Virkkunen onsdag.
Definisjonen innebærer strengere krav om å åpne tjenestene for andre aktører.
Amazon hevder at deres skytjeneste AWS allerede er tilstrekkelig åpen.
– Å definere oss som portvokter er ikke verdt risikoen for å kvele innovasjon eller øke kostnadene for europeiske bedrifter, sier en talsperson for AWS til nyhetsbyrået AFP.
Tidligere onsdag tapte Amazon en sak i EU-domstolen om å bli unntatt strengere regler i EUs forordning for digitale tjenester (DSA).
EU-domstol gir ikke Amazon fritak fra dataregler
Underretten i EU avviser Amazons forespørsel om å bli unntatt fra strengere regler i EUs forordning for digitale tjenester (DSA).
Amazon har motsatt seg at EU slår fast at selskapet er en «veldig stor» nettplattform. Slike plattformer er i tråd med EUs regler påkrevd å gjøre mer for å slå ned på ulovlig og skadelig innhold.
EUs terskel er at plattformene har mer enn 45 millioner månedlige brukere i unionen.
Amazon har i retten argumentert for at nettbutikker som Amazon Store ikke utgjør systematiske risikoer.
Men Underretten, unionens nest fremste domstol, avviser dette. Risikoene viser seg gjennom «spredning av ulovlig innhold eller ved å krenke grunnleggende rettigheter, blant dem kundevern», skriver domstolen i en pressemelding.
Domstolen avviser også alle andre argumenter fra Amazon.
(©NTB)
Altibox Carrier får ny markedsdirektør
Luke Fox er ansatt som markedsdirektør (CCO) i fiberinfrastruktur-selskapet Altibox Carrier.
Fox har jobbet 27 år i telekombransjen, og kommer fra stillingen som leder for Cienas globale team for hyperskala-partnerskap. Ciena er et amerikansk teknologiselskap som leverer optiske nettverksløsninger.
Altibox Carrier skriver at ansettelsen markerer et avgjørende steg i selskapets mål om å utvide sin bakkebaserte og undersjøiske infrastruktur for hyperskala-nettverk i Norden, og at Fox i sin nye jobb vil styrke selskapets satsing på å møte den økende internasjonale etterspørselen etter avansert datainfrastruktur.
Nederland stanser inngrep i kinesisk databrikkeprodusent
Nederlandske myndigheter tok i forrige måned kontroll over den kinesiskeide databrikkeprodusenten Nexperia av sikkerhetshensyn. Nå snur de.
Det skjer etter det nederlandske myndigheter omtaler som konstruktive samtaler med Kina.
Suspenderingen av inngripenen er ment som en vennlig gest, sier Nederlands Vincent Karreman i en uttalelse.
Det var i midten av oktober at nederlandske myndigheter tok kontroll over den kinesiskeide databrikkeprodusenten Nexperia av sikkerhetshensyn. Det betydde at selskapet kunne fortsette produksjonen i lokalene i den nederlandske byen Nijmegen som før, men at alle beslutninger i bedriften kunne blokkeres eller reverseres av den nederlandske regjeringen.
Kinas utenriksdepartement gikk hardt ut mot inngrepet fra Nederland og kalte det diskriminerende og unødvendig.
(©NTB)
Flere svensker kan ikke ringe nødnummer når 3G-nettet stenger
Et ukjent antall svensker mister muligheten til å ringe landets nødnummer 112 når de svenske 3G-nettene stenger første desember. Det melder det svenske post- og teletilsynet (PTS), som har startet en gransking av saken.
Ny Teknik har omtalt saken.
Problemet skal gjelde visse eldre 4G-telefoner, men foreløpig er det uklart hvilke modeller det gjelder, og hvor mange telefoner det er snakk om.
mobiloperatørene Tre, Telenor og Tele2 har blitt bedt om å svare på hvor omfattende problemet er i deres nett i løpet av dagen i dag.
Ifølge PTS er problemet knyttet til volte, som er en standard for å sende tale som data på 4G-nettet. I dag er volte automatisk aktivert i alle smarttelefoner, men enkelte eldre modeller kan ikke gjøre nødsamtaler via 4G/Volte. Disse er da avhengig av 3G-nettet for å kunne ringe 112, skriver PTS.
I Norge la vi ned 3G-nettet i 2021.
Norge blant land med høy betaling fra mobilkunder
Analytikerne i Tefficient har levert sin 46. analyse av mobile datatrender og –drivere i 40 land. Konsumet av mobildata økte i de fleste land, målt over en 12-månedersperiode, unntatt i Tyrkia og Qatar. Det er folk fra Saudi-Arabia som bruker mest, med folk fra Latvia som nummer to.
Rundt 54 prosent av de undersøkte markedene opplevde vekst i betaling per kunde per måned, arpu. Dette til tross for vekst i databruk hos 92 prosent av markedene. Norge, Luxemburg, Tyskland, Belgia, Nederland og Storbritannia er i en gruppe land med relativt høy betaling per GB. Canada topper denne delen av statistikken.
Norge er i den lavere delen av rangeringen når det gjelder mobil databruk per kunde (utenom M2M) per måned med 15,1 GB. Finland med 46,3 GB er på tredjeplass etter Saudi-Arabia og Latvia. Svenskene bruker 27,8 GB per måned. (hf)
Tyske myndigheter vil forby kinesiske komponenter
Den tyske regjeringen vil innføre en ny lov for å begrense kinesisk teknologi i kritisk infrastruktur.
Det melder Politico.
Forrige uke gikk lovforslaget gjennom parlamentet. Loven gir rett til å forby komponenter fra spesifikke leverandører i enkelte sektorer, om de kan vurderes som en cybersikkerhetsrisiko.
Det er ikke uvanlig i telekomsektoren, der tyske myndigheter allerede har mulighet til å forby enkelte komponenter.
Den nye loven gjelder også andre sektorer, som energi, transport og helse. Det er spesielt Huawei som ser ut til å være mål for lovgiverne