Slik skal EU hindre innblanding i valget
Alle verktøyene i kassa skal tas i bruk for å hindre fiendtlig påvirkning i EU-valget.
Falske nyheter og «deepfakes», cyberangrep og desinformasjon.
Slikt tas på største alvor av EU-parlamentet drøyt 40 dager før EU-valget går av stabelen 6.–9. juni. I alt skal 720 parlamentarikere fra EUs 27 medlemsland velges inn.
– Vi vet at det er ulike aktører der ute. Vi vet også at det pågår en stor kampanje for å få folk til å la være å stemme, sier talsperson for EU-parlamentet Delphine Colard til NTB.
Falske narrativer
Særlig sirkulerer det som Colard omtaler som «falske narrativer» i sosiale medier og på nettet:
Historier om at valget er rigget. Historier om at stemmeseddelboksene er fiklet med. Historier om at valglokalene er utstyrt med penner med blekk som forsvinner.
Det er slikt som bekymrer aller mest. For når det gjelder trusler som cyberangrep, er EU godt rigget.
– Her føler vi oss veldig trygge. Alle myndigheter som er knyttet opp til valget, har jobbet i årevis med dette. Men det andre scenarioet, at noen sprer historier som får folk til å tvile på systemet for å få dem fra å stemme, særlig gjennom «deepfakes», er mer bekymringsfullt, sier Colard.
Deepfakes er en måte å bruke kunstig intelligens for å endre på video- og lydmateriale. Stemmer og ansikter ser ut som kjente mennesker, men er manipulert og kan være vanskelig å avsløre.
Kontringstaktikker
Det gjør ikke saken enklere at den siste skandalen om hvordan Russland skal ha betalt flere EU-parlamentarikere for å spre russisk propaganda – den såkalte «Russia-gate» – nylig kom til overflaten.
EU har uansett kontringstaktikkene klare. Blant annet skal det spres informasjon om hvordan falske nyheter blir spredt. I tillegg står en hærskare faktasjekkere klare til å plukke fra hverandre falske fakta.
– Vi skal være i forkant, sier Colard.
Mandag ble det kjent at EU skal starte en gransking av Meta, som eier Facebook og Instagram, etter mistanker om at selskapet ikke stopper spredningen av politisk reklame som er manipulert av utenlandske aktører.
EU-parlamentet vil også informere bredt om alle de over 450 vedtakene EU-parlamentet har gjort de siste fem årene, og hvordan de påvirker folks hverdag.
Kan bli det største
370 millioner EU-borgere er berettiget til å stemme i valget, 26 millioner av dem for første gang. I en fersk måling fra Eurobarometer sier 72 prosent at de har tenkt å bruke stemmeretten sin.
Nå handler det om å få folk til å faktisk gjøre det. Slår målingene til, kan valget bli det største i EUs historie.
Nå skal busser og trikker i europeiske byer bli tapetsert med valgplakater. Parlamenter, rådhus og historiske bygg som Colosseum skal lyses opp i blått og gult med beskjeden «Use your vote». Eget filmmateriell er produsert, som skal kringkastes på TV og kino.
23. mai blir det debatt mellom de ulike lederkandidatene.
6. juni går det første landet, Nederland, til valgurnene. Dernest følger Irland 7. juni og Latvia, Malta, Tsjekkia og Slovakia 8. juni.
9. juni blir den store valgdagen. Da skal innbyggerne i de resterende 21 EU-landene stemme.
1000 ansatte mister jobben i Fortnite-selskapet Epic Games
Epic Games kutter over 1000 stillinger etter at nedgangen i antall brukere av Fortnite har gitt selskapet større utgifter enn inntekter.
Det opplyser konsernsjef Tim Sweeney i en uttalelse tirsdag.
I tillegg til at selskapet venter å spare 500 millioner dollar på kutt i bruk av innleide konsulenter og markedsføring, sier Sweeney at masseoppsigelsen vil sette selskapet i en mer stabil situasjon.
– Jeg beklager at vi er her igjen, skrev Sweeney, trolig med henvisning til tidligere oppsigelsesrunder i Epic Games.
Spillbransjen er under et generelt press, med svakere vekst og hardere konkurranse fra strømmeplattformer og sosiale medier.
Sweeney pekte også på at nåværende generasjons spillkonsoller presterer dårligere enn forgjengerne når det gjelder salg.
Likevel pekte konsernsjefen på at selskapet også har slitt med å levere «konsekvent Fortnite-magi» med hver sesong av spillet, og at de fortsatt er i en tidlig fase med å optimalisere spillet for mobil.
Sweeney understreket også at beslutningen ikke har sammenheng med bransjens økende bruk av kunstig intelligens.
– I den grad det forbedrer produktiviteten, ønsker vi å ha så mange dyktige utviklere som mulig til å utvikle flott innhold og teknologi, sa han.
Over 460 personer arrestert i Iran basert på nettaktivitet
466 personer er arrestert i Iran, anklaget for å ha forsøkt å destabilisere landet gjennom nettaktivitet, ifølge statlig mediene.
– Disse personene forsøkte å spre forvirring i den offentlige debatten, skape frykt og angst i samfunnet, fremme usikkerhet og spre propaganda til fordel for fienden, heter det i en uttalelse fra politiet gjengitt av det iranske statlige nyhetsbyrået Irna.
Det gis ingen konkrete detaljer om hva slags nettaktivitet det er snakk om, ei heller tidspunktet for arrestasjonene.
Iranske myndigheter har stengt all tilgang til internett siden krigen brøt ut 28. februar etter de amerikansk-israelske angrepene mot Iran.
Den siste måneden har kun en håndfull av autoriserte personer hatt tilgang til globalt internett i Iran. Andre har forsøkt å komme rundt blokkeringene ved å koble seg opp mot VPN-løsninger eller Starlink, noe som er forbudt i landet.
Iranere har vel å merke tilgang til lokalt internett for å kunne kommunisere mer hverandre og tilgang til interne iranske tjenester.
Grameenphone melder om dårligere resultater
Telenors 55,8 prosent eide datterselskap Grameenphone venter to prosent lavere inntekter sammenlignet med første kvartal i fjor, og et dropp i ebidta på rundt tre prosent, ifølge en børsmelding.
Årsaken til de dårligere utsiktene er forstyrrelser i globale energimarkeder som følge av situasjonen i Midtøsten, gitt Bangladesh’ avhengighet av importert drivstoff og LNG.
– Selv om det samlede driftsmiljøet fortsatt vurderes som stabilt, har disse forholdene, som kommer i tillegg til en svak makroøkonomisk situasjon, begynt å påvirke økonomisk aktivitet og forbrukeratferd, med tidlige tegn til press på mobilitet, næringsaktivitet og disponibel inntekt. Kraftig ekstremvær slo i tillegg ut basestasjoner i deler av landet i forrige uke, skriver selskapet.
Grameenphone sier de følger utviklingen tett og iverksetter løpende tiltak for å sikre tjenestekontinuitet og operasjonell robusthet, med særlig fokus på å opprettholde ledende nettverkskvalitet og støtte kunder og samfunnet i denne perioden. (hf)
SAS ruller ut Starlink til flyene
I samarbeid med mobiloperatøren 3 tilbyr SAS fra i dag av gratis internettilgang om bord i flyselskapets passasjerfly. Tjenesten er basert på Starlink. I en pressemelding loves det en kapasitet på opptil 500 megabit per sekund.
I første omgang er det Airbus A320-flyene som får Starlink-støtte. Deretter kommer resten av flåten til SAS. Selskapet lover at en betydelig del av flyene vil være klare før sommersesongen starter.
Etter at flyene har fått tilgang på høyhastighets internett, vil SAS begynner å tilby nye tjenester som utnytter tilgangen.
Styrker beredskapen med Sikringsradioen
Hva skjer hvis mobilnettet plutselig forsvinner? På Lyngbergheia i Drangedal står et av svarene. Drangedal Kraft AS har skiftet ut radiomasten til Sikringsradioen på Lyngbergheia. Målet er bedre dekning og et mer robust kommunikasjonssystem i kommunen – spesielt i situasjoner der mobilnettet ikke fungerer, skriver Drangedalsposten.
Sikringsradioen er et eget radiosamband med egne radiomaster som brukes til beredskap og sikker kommunikasjon. Systemet fungerer uavhengig av mobilnett og internett. Sikringsradioen fungerer litt som en walkie-talkie som virker over store områder.
– I Drangedal har vi lang tradisjon med sikringsradio. Før hadde skogsfolk en radio i lomma. Hvis noe skjedde kunne de trykke på en alarm, og signalet gikk til et mottak. I dag går slike alarmer direkte til nødetatene, forteller daglig leder Jan Gunnar Thors i Drangedal Kraft. (hf)
Foreslår mobildekning langs offentlige veier
Stortingsrepresentantene Geir Inge Lien, Bernt-Joacim Bentzen og Erling Sande, alle fra Senterpartiet, foreslår at Stortinget skal be regjeringen sørge for at alle offentlige veier i Norge har mobildekning innen 2030.
Her er begrunnelsen for forslaget: Slukkingen av 2G-nettet innen utgangen av 2027 innebærer ytterligere behov for at alle veistrekninger har moderne dekning. Telia har allerede avviklet sitt 2G-nett, og Telenor vil gjøre det samme innen 2027. En rekke systemer, særlig eCall i biler, har vært avhengige av 2G-nettet. Selv om disse løsningene i stor grad erstattes av annet moderne utstyr og GPS-funksjonalitet via mobiltelefon, viser vurderinger at det fortsatt kan være enkelte negative konsekvenser knyttet til utrykningstid ved trafikkulykker på steder uten mobildekning.
Fravær av mobildekning i deler av landet utgjør en risiko for trafikksikkerheten, påvirker bosetting og næringsliv negativt og svekker beredskapen. Forslagsstillerne mener tiden er overmoden for at staten tar et helhetlig ansvar og sørger for at alle offentlige veier i Norge får mobildekning før 2030. Dette vil bidra til nullvisjonen for hardt skadde og drepte i veitrafikken, styrke beredskapen og sikre likeverdige tjenester i hele landet. (hf)
Dekning både i Hue og Ræva
– Telias reklame over mobildekningen er fornøyelig og sikkert virkningsfull. Nå har Telenor og Telia havnet i full krangel om hvem som har best dekning i Finnmark. Jeg har en mistanke om at mobildekningen til Telia ikke er like fornøyelig som reklamen antyder, kommenterer fagredaktør Arne Joramo i Telecom Revy.
Han peker på at Telia selv i et leserinnlegg skriver at testselskapet Rohde & Schwarz tester basert på befolkningstetthet, ikke fylkesvis. Og at målingene inkluderer sentrale deler av Nord-Norge, blant annet med byene Bodø, Narvik og Tromsø.
– Det er uansett ikke mobilregningene som veier tyngst i nordmenns lommebok. Bedre dekning, bedre konkurranse og flere gode tjenester er det flere bør sette i høysetet og slutte og sutre om mobilprisene. De er til å leve med! Jeg vil heller ha verdens beste mobilnett og mobiltjenester enn verdens laveste mobilpriser, skriver Joramo. (hf)
Juryen i Google- og Meta-rettssak sliter med å bli enig
Juryen i en rettssak mot Google og Meta sier den sliter med å komme til enighet når det gjelder ett av selskapene.
Etter over en uke med avstemninger har de fortsatt ikke klart å komme til en konklusjon, skriver Reuters. Juryen presiserer ikke hvilket av selskapene som volder dem så mye hodebry.
Dommer Carolyn B. Kuhl i Los Angeles sier jurymedlemmene bør komme fram til en kjennelse. Hvis ikke må saken gå på nytt, med en ny jury.
En kvinne i 20-årene har gått til sak mot de to IT-gigantene og anklager dem for å gjøre henne avhengig av sosiale medier i ung alder. Hun sier det forverret depresjonen og selvmordstankene hennes. Rettssaken, der Metas toppsjef Mark Zuckerberg har vært kalt inn som vitne, skal avgjøre om Googles Youtube og Metas Instagram har et medansvar for de psykiske problemene til kvinnen, som har vært en flittig bruk av sosiale medier siden barndommen.
(NTB)
Slottet: Kronprinsessens epostkonto er slettet
Kronprinsesse Mette-Marit har ikke tilgang til epostene med Jeffrey Epstein fordi kontoen ikke eksisterer lenger, opplyser Slottet.
– Det er mange av epostene fra denne tiden vi ikke har lengre har, og epostkontoen som ble brukt for 12–15 år siden er slettet, opplyser Slottet til Aftenposten.
Slottet forholder seg derfor til de samme publiserte dokumentene som andre, legger de til.
I intervjuet med NRK forrige uke ble kronprinsessen spurt om en epost fra 2011 der hun skrev: «Jeg googlet deg etter forrige mail. Jeg er enig, det så ikke så bra ut. :)".
– Jeg skulle ønske jeg hadde resten av epost-korrespondansen, svarte hun.
Epostkontoen tilhørte domenet broadpark.no, som var knyttet til internettleverandøren NextGenTel. Kontoen var ikke offisielt tilknyttet Slottet.
Ifølge nettstedet Have I Been Pawned ble kronprinsessens passord lekket i juli 2012, via et datainnbrudd i lagringstjenesten Dropbox, ifølge Aftenposten.
Avisen får ikke svar på hvorfor eller når kontoen ble slettet.
Prosjekt for mobildekning til Havøysund
Fylkestinget i Finnmark har enstemmig vedtatt å sette i gang et pilotprosjekt for mobildekning på fylkesvei 889, den nasjonale turistveien ut til Havøysund, melder fylkeskommunen. Tidligere har Måsøy kommune gjort et tilsvarende vedtak for pilotprosjektet, som blir et spleiselag mellom kommune og fylke.
Fv. 889 er eneste veiforbindelse til Havøysund og kommunesenteret i Måsøy. Veien er blant de mest værharde i landet, og på de 35 kilometerne mellom Snefjord og Havøysund er det i dag store områder helt uten mobilsignal.
Manglende dekning rammer også DAB og nødnett, og gjør det vanskelig for nødetater, fastboende og besøkende å kommunisere og tilkalle hjelp. Bedre mobildekning kan være på plass i løpet av 2028. (hf)