Støre om israelske lovforslag: – En direkte katastrofe
Noen av Israels fremste allierte følger etter Norge og ber landet skrinlegge lovforslag som kan stanse FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger.
– Det ville være en direkte katastrofe for utsatte palestinere, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NRK om konsekvensene av lovforslagene som er til behandling i Israels nasjonalforsamling
Sju land som anses som allierte med Israel, rykket i helgen også ut til forsvar for UNRWA, ifølge Haaretz. UNRWA bistår nesten 6 millioner palestinere i Gaza, på den okkuperte Vestbredden og i nabolandene.
I en felles uttalelse advarer utenriksministrene i Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Australia, Canada, Japan og Sør-Korea om «voldsomme konsekvenser» for Vestbredden og Gazastripen dersom lovforslagene blir vedtatt.
Vedtak fra 1949
På tross av advarslene ventes det at begge forslagene vil bli vedtatt i nasjonalforsamlingen Knesset mandag, ifølge Times of Israel. Det ene lovforslaget vil forby UNRWA-aktivitet i Israel, mens det andre forbyr israelske myndigheter å ha noen om helst kontakt med FN-organisasjonen.
Lovforslagene kan være i strid med folkeretten, advarte utenriksministrene fra Norge, Danmark, Sverige, Finland og Island i forrige uke. I en felles uttalelse sa Espen Barth Eide (Ap) og hans nordiske kolleger at forslagene i praksis hindrer UNRWA å operere både på Vestbredden og i Gaza dersom det blir vedtatt.
– UNRWA ville i så fall ikke lenger kunne gjennomføre sine nøkkeloppgaver som er lovfestet ved vedtak 302 i FNs hovedforsamling av 8. desember 1949. Kun generalforsamlingen kan definere UNRWAs mandat, uttaler ministrene.
Frykter FN-suspensjon
Dersom lovforslagene blir vedtatt i den endelige avstemningen mandag, kan det bety at Israel bryter FN-pakten, påpeker også Ynet. Ifølge den israelske avisa har tjenestemenn i landets utenriksdepartement derfor advart mot at en slik lov kan føre til at Israel suspenderes fra FN.
Israel har lenge motarbeidet FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA). I januar beskyldte Israel UNRWA for å ha medvirket til terrorangrepet 7. oktober, uten å legge fram bevis. I august konkluderte imidlertid en FN-gransking med at ni av UNRWAs 13.000 Gaza-ansatte kan ha deltatt i angrepet. De ni er oppsagt.
Israel har det siste året bombet UNRWAs kontorer og en rekke UNRWA-drevne skoler som fungerer som provisoriske flyktningmottak på Gazastripen.
230 ansatte drept
Minst 230 UNRWA-ansatte er blant de rundt 43.000 palestinerne som ifølge helsemyndighetene er drept i israelske angrep på Gazastripen.
FNs sikkerhetsråd har enstemmig oppfordret Israel til å respektere UNRWAs arbeid og beskytte de ansatte. Generalsekretær António Guterres har fordømt de israelske lovforslagene, og USAs FN-ambassadør sier landet følger behandlingen «med sterk bekymring».
Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland kaller lovforslagene for ekstreme.
– Det vil ha katastrofale konsekvenser for en allerede lidende palestinsk befolkning under et helt fryktelig og uproporsjonalt bombardement i Gaza, sier Egeland til NRK.
Tung kamp mot IT-tungvekternes dominans
Digi-minister Karianne Tung er lei av IT-gigantenes dominans. Nå vil hun utfordre Microsofts andel på 75 prosent av programvare-løsningene i offentlig sektor, skriver VG.
Digitaliseringsministeren er kjent for sin teknologioptimisme og for å løfte frem IT-næringen, men nå roper hun varsko. Avhengigheten av amerikansk IT-teknologi har blitt altfor stor, også innenfor offentlig sektor, mener Tung.
– Dette gjelder spesielt innen programvare. Digital suverenitet er et begrep som mange snakker om – med rette. Vi er for avhengig av noen få store selskapers teknologi. Vi må bli mer selvforsynt digitalt, og ha større digital egenevne og handlingsevne, sier Tung (Ap) til VG.
Softbank lanserer «Natural AI Phone»
Den japanske mobiloperatøren Softbank har vist fram en 5G-mobil kalt «Natural AI Phone». Den er utviklet sammen med USA-baserte Brain Technologies, skriver TelecomTV.
Den nye mobilen skal oppdage brukernes intensjoner. Brain Technologies sier de har jobbet i årevis med kunstig intelligens som organiserer verdens programvare rundt menneskets intensjoner. Ikke apper, ikke menyer, ikke meldinger, men heller datamaskiner som tenker slik mennesker gjør.
Mobilen skal lære seg dine handlingsmønstre og forstå hva du forsøker å gjøre, og dermed utfører handlinger på dine vegne, basert på dine instruksjoner, muntlig eller via andre måter å kommunisere på. For å få dette til har Brain laget verdens første KI-baserte operativsystem. Mobilen lanseres globalt seinere i år.
Vekst for Tafjord i 2025
Tafjord har nå 34.000 fiberbaserte bredbåndskunder i Møre og Romsdal. Av disse er 32.000 privatkunder og 2000 bedriftskunder. Selskapet eier og drifter 5548 kilometer fibernett. Inntektene fra telekom var i 2025 på 306 millioner kroner, opp fra 267 millioner i 2024. Ebitda (driftsresultat pluss avskrivninger og nedskrivninger) endte på 130 millioner kroner og sysselsatt kapital er 758 millioner kroner.
Driftsresultatet for telekom ble 70 millioner kroner i 2025, opp fra 60 millioner i 2024.
Tafjord eier og drifter ni kraftverk i Fjord kommune og to i Stranda kommune. I tillegg er de medeier i Grytten kraftverk i Rauma kommune og i to kraftverk i Skjåk kommune.
Inntektene fra kraftnett endte på 670 millioner kroner i 2025 og ebitda på 324 millioner kroner. Sysselsatt kapital var 2195 millioner kroner. Antall kraftkunder var 107.500.
Palantir-manifest delt på X vekker reaksjoner – beskrevet som «superskurk-skravling»

Spionteknologiselskapet Palantir publiserte i helgen et innlegg på 22 punkter på X, tilsvarende et manifest, som får politikere i Storbritannia til å reagere.
– Noen kulturer har gjort viktige framskritt, andre forblir dysfunksjonelle og regressive, skrev blant annet Palantir i innlegget , i tillegg til å oppfordre til gjeninnføring av obligatorisk militærtjeneste i USA – og spå en framtid med selvstyrte våpen.
– Spørsmålet er ikke om KI-våpen blir bygget; det er hvem som bygger dem og til hvilket formål, het det videre.
Innlegget er det seneste av en rekke høyprofilerte uttalelser fra Palantir og sjefen Alex Karp. The Guardian skriver at uttalelsene «ser ut til å indikere at Karp ikke bare ser på seg selv som sjef for et teknologiselskap, men en ekspert med innsikt i sivilisasjonens framtid». Manifestet ser ut til å være hentet fra en bok han ga ut i fjor.
Flere britiske politikere reagerer etter innlegget, og sier det stiller spørsmål ved Storbritannias portefølje av kontrakter med selskapet – verdt over 500 millioner pund til sammen. En av kontraktene er med helsetjenesten NHS.
– Palantirs «manifest» høres ut som skravlingen til en superskurk, sier Victoria Collins, parlamentsmedlem fra LibDems.
– Det er på tide at myndighetene virkelig forstår kulturen og ideologien til Palantir, og at de vil trekke seg fra kontraktene sine så snart som mulig, sier Rachael Maskell i Labour.
(©NTB)
Ni av ti barn er bekymret for kunstig intelligens
Nesten ni av ti barn i Sverige bekymrer seg for kunstig intelligens (KI) til tross for at teknikken allerede er en naturlig del av deres hverdag. Samtidig mangler mange strategier for å avgjøre hva som er sant eller KI-generert, viser en ny undersøkelse fra Plan International og Telenor Sverige.
Undersøkelsen viser at 93 prosent av 16-19-åringer har brukt KI det siste året. Samtidig oppgir 42 prosent av barn og unge at de minst en gang i uken har vanskelig for å avgjøre om noe er ekte eller laget med KI. 41 prosent oppgir at de ikke gjorde noe spesielt siste gang det hendte.
– Barn har rett til å føle seg trygge, også på nettet. Selv om KI skaper mange muligheter er det bekymringsfullt at så mange barn føler på en uro. Barn trenger ikke mindre KI, de trenger mer støtte, sier Nathalie Piehl i Plan International Sverige.
– Barn bør ikke møte KI alene. Vi må gjøre det enklere for voksne å prate med barn om hva de ser, hva de stoler på og hva de kan gjøre når noe ikke føles rett, sier Åsa Lenhoff, bærekraftssjef hos Telenor Sverige. (hf)
Altibox Carrier endrer navn til Midgard Infra
Navneskiftet markerer en ny epoke for selskapet, som ønsker å være den foretrukne nordiske plattformen for konnektivitet, og muliggjøre dataflyt med høy kapasitet mellom datasentre og kritisk digital infrastruktur i hele Nord-Europa, skriver selskapet i en pressemelding.
Den nye identiteten gjenspeiler selskapets utvikling til en rendyrket nordisk plattform, spesielt utformet for å møte den strukturelle etterspørselen etter høy kapasitet i forbindelse med kunstig intelligens og et voksende datasenterlandskap.
Midgard Infra eies i fellesskap av Lyse og HitecVision, etter at sistnevnte kom inn som eier i juli 2025. Selskapet knytter sammen store datasenterknutepunkter i Nord-Europa – inkludert Hamburg, Frankfurt, Amsterdam, Brussel, London og Dublin – samt høyhastighetsforbindelse til Amerika via Havfrue (AEC-2), den transatlantiske kabelen. Nettverket omfatter også et av de største metrofibersystemene i Oslo, og gir robust og skalerbar infrastruktur for globale carrier-aktører, skyleverandører og virksomheter. (hf)
Nye Hello Kitty-spill skal lokke gutter og voksne menn
Hello Kittys japanske eierselskap Sanrio oppretter en egen avdeling for å lage ti dataspill de neste tre årene – alle med den gåtefulle katten i hovedrollen.
Hello Kitty har tidligere vært med i dataspill laget av andre spillselskaper, men for det japanske eierselskapet er spillene en ny satsing. Målet er å gi Hello Kitty nye fans, ifølge konsernsjef Tomokuni Tsuji.
– Vi ønsker også å nå personer som ikke har vært fans tradisjonelt, sa Tsuji på en pressekonferanse og nevnte gutter og voksne menn som eksempel.
– Folk bruker mye tid på spill. Dette er en sektor vi må gå inn i, sa Sanrio-sjefen.
Det første Hello Kitty-spillet heter «Sanrio Party Land» og lanseres til høsten for Nintendos Switch og Switch 2. Totalt satser Sanrio nær 700 millioner kroner på spill de neste tre årene.
Kitty White, som er det fulle navnet på katten, dukket opp første gang i 1974 på en veske og er siden blitt milliardindustri. I 2028 gjør Hello Kitty sin debut i en Hollywood-storfilm i animasjonsformat. Det er ikke kjent om karakteren, som ikke har synlig munn, vil snakke i filmen.
Link Mobility eier 6,57 prosent av seg selv
Siden 13. april har Link Mobility kjøpt 1,75 millioner egne aksjer for en gjennomsnittspris på 23,59 kroner per aksje. Totalt altså aksjer for drøyt 41 millioner kroner, ifølge en børsmelding fra selskapet.
Gjenkjøpsprogrammet som ABG Sundal Collier gjennomfører for Link, er på maksimalt 300 millioner kroner. Akkumulert eier nå Link litt over 20 millioner egne aksjer, verdsatt til 214 millioner kroner. Det representerer 6,57 prosent av aksjekapitalen i selskapet, som i 2025 omsatte for 7,08 milliarder kroner.
Norske Link Mobility leverer kommunikasjonsløsninger i 18 land. Typiske tjenester er epost eller SMS-ene som minner deg på at du har tannlegetime. Dette kalles CPaaS-tjenester – kommunikasjonsplattform som tjeneste. (hf)
Flere bruker KI-bilder i Finn-annonser
FINN.no ser en økning i bruk av KI-genererte bilder i annonser, men har ikke noen spesifikke regler mot dette.
– Finn vurderer annonser basert på om de bryter reglene, ikke hvilken teknologi som er brukt, sier gjenbruksekspert hos Finn, Kathrine Opshaug Bakke.
Hun sier at nettstedet ikke har regler som forbyr bruken av bilder som er laget eller redigert ved hjelp av KI.
– Hovedregelen er enkel: Bildene skal gi et riktig inntrykk av varen, sier Bakke.
NRK har oppdaget flere annonser med det som trolig er KI-genererte bilder på Finn. Ingen av personene bak annonsene har ønsket å besvare deres spørsmål.
– Markedsføringsloven har ikke spesifikke regler om KI-bilder, men det er ikke et lovtomt rom, sier underdirektør i Forbrukertilsynets tilsynsavdeling, Nina Elise Dietzel.
Hun sier at markedsføringsloven ikke har regler som sier at KI-bilder må merkes.
– Loven forbyr villedende markedsføring, og ut ifra omstendighetene kan bruken av kunstig intelligens i annonsering være problematisk, sier hun.
Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) sier regjeringen jobber med å innføre EUs KI-forordning i norsk lov.
– Et av kravene vil være tydelig merking av KI-generert innhold. Det er viktig at forbrukere vet hva som er ekte, og hva som er laget med KI.
Udir strammer inn for å hindre KI-bruk på eksamen
Utdanningsdirektoratet gjør flere endringer for å hindre at kunstig intelligens brukes til å jukse på eksamen.
Blant tiltakene er strengere vakthold og strengere tilgang til internett på skriftlig eksamen for videregående og grunnskolen.
Det er bare mulig å bruke noen få nettbaserte hjelpemidler som ordbøker. Det er heller ikke forberedelsesdel, slik det har vært tidligere år, opplyser Utdanningsdirektoratet i en pressemelding.
– Vi er godt forberedt. Samtidig er eksamen et så stort arrangement at det kan oppstå feil, sier Morten Rosenkvist, direktør i Utdanningsdirektoratet.
18.000 kandidater skal i tillegg bruke sikker nettleser. Da blir datamaskinen låst og man har kun tilgang til et fåtall hjelpemidler.
I løpet av tre uker fra 4. mai skal det gjennomføres 600 ulike eksamener med til sammen 280.000 kandidater.