Støre om israelske lovforslag: – En direkte katastrofe

Noen av Israels fremste allierte følger etter Norge og ber landet skrinlegge lovforslag som kan stanse FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger.

– Det ville være en direkte katastrofe for utsatte palestinere, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NRK om konsekvensene av lovforslagene som er til behandling i Israels nasjonalforsamling

Sju land som anses som allierte med Israel, rykket i helgen også ut til forsvar for UNRWA, ifølge Haaretz. UNRWA bistår nesten 6 millioner palestinere i Gaza, på den okkuperte Vestbredden og i nabolandene.

I en felles uttalelse advarer utenriksministrene i Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Australia, Canada, Japan og Sør-Korea om «voldsomme konsekvenser» for Vestbredden og Gazastripen dersom lovforslagene blir vedtatt.

Vedtak fra 1949

På tross av advarslene ventes det at begge forslagene vil bli vedtatt i nasjonalforsamlingen Knesset mandag, ifølge Times of Israel. Det ene lovforslaget vil forby UNRWA-aktivitet i Israel, mens det andre forbyr israelske myndigheter å ha noen om helst kontakt med FN-organisasjonen.

Lovforslagene kan være i strid med folkeretten, advarte utenriksministrene fra Norge, Danmark, Sverige, Finland og Island i forrige uke. I en felles uttalelse sa Espen Barth Eide (Ap) og hans nordiske kolleger at forslagene i praksis hindrer UNRWA å operere både på Vestbredden og i Gaza dersom det blir vedtatt.

– UNRWA ville i så fall ikke lenger kunne gjennomføre sine nøkkeloppgaver som er lovfestet ved vedtak 302 i FNs hovedforsamling av 8. desember 1949. Kun generalforsamlingen kan definere UNRWAs mandat, uttaler ministrene.

Frykter FN-suspensjon

Dersom lovforslagene blir vedtatt i den endelige avstemningen mandag, kan det bety at Israel bryter FN-pakten, påpeker også Ynet. Ifølge den israelske avisa har tjenestemenn i landets utenriksdepartement derfor advart mot at en slik lov kan føre til at Israel suspenderes fra FN.

Israel har lenge motarbeidet FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA). I januar beskyldte Israel UNRWA for å ha medvirket til terrorangrepet 7. oktober, uten å legge fram bevis. I august konkluderte imidlertid en FN-gransking med at ni av UNRWAs 13.000 Gaza-ansatte kan ha deltatt i angrepet. De ni er oppsagt.

Israel har det siste året bombet UNRWAs kontorer og en rekke UNRWA-drevne skoler som fungerer som provisoriske flyktningmottak på Gazastripen.

230 ansatte drept

Minst 230 UNRWA-ansatte er blant de rundt 43.000 palestinerne som ifølge helsemyndighetene er drept i israelske angrep på Gazastripen.

FNs sikkerhetsråd har enstemmig oppfordret Israel til å respektere UNRWAs arbeid og beskytte de ansatte. Generalsekretær António Guterres har fordømt de israelske lovforslagene, og USAs FN-ambassadør sier landet følger behandlingen «med sterk bekymring».

Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland kaller lovforslagene for ekstreme.

– Det vil ha katastrofale konsekvenser for en allerede lidende palestinsk befolkning under et helt fryktelig og uproporsjonalt bombardement i Gaza, sier Egeland til NRK.

15:44 - NTB

Dagens viktigste nyheter så langt

Dette er de viktigste nyhetene fra torsdag 7. mai så langt.

Norges Bank hever renten til 4,25 prosent

Norges Bank hever styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 4,25 prosent. – Prisveksten er for høy og har ligget over målet i flere år, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Høy oljepris og fortsatt usikkerhet knyttet til krig i Midtøsten begrunner hevingen. Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge sier det nå er omtrent 50/50 sjanse for enda en heving allerede i juni.

Stort ukrainsk droneangrep mot Russland

Russlands forsvarsdepartement melder om et stort ukrainsk droneangrep torsdag, og hevder å ha ødelagt 347 ukrainske droner i løpet av natten.

Angrepet kommer kort tid før Russlands markering av 81-årsdagen for avslutning av andre verdenskrig. Latvias kringkaster LSM melder at to utenlandske droner fra Russland har falt ned i latvisk luftrom.

Ingen med hantavirus-symptomer igjen på cruiseskip

Det er ingen personer igjen med symptomer på hantavirus om bord i cruiseskipet Hondius, ifølge operatøren Oceanwide Expeditions.

Så langt er åtte smittetilfeller knyttet til skipet bekreftet, og tre av personene har mistet livet. Tre passasjerer ble evakuert til Nederland.

Valglokalene i Storbritannia har åpnet

Valglokalene i lokalvalget i Storbritannia åpnet klokken 7 lokal tid torsdag. Over 5000 lokalpolitikere skal velges i 136 kommunestyrer i England, i tillegg til direktevalg på seks ordførere.

Labour ligger an til en historisk smell, ifølge meningsmålinger, og flere stiller spørsmål ved om statsminister Keir Starmer kan overleve dette. En voksende misnøye om innvandring har gitt Reform UK vind i seilene.

Kollen-femmila reddet til tross for motstand

Det blir femmil i Holmenkollen for både kvinner og menn i sesongen 2026/27, etter at langrennskomiteen i FIS møttes til vårmøte i Slovenia torsdag.

FIS-renndirektør Michal Lamplot argumenterte mot femmil, blant annet på grunn av frykt for svak deltakelse etter VM i Falun. – Femmila i Holmenkollen betyr veldig mye for norsk og internasjonal skisport, sier Ulf Morten Aune og Espen Bjervig til NTB.

Hans Christian Holte blir sjef for KI Norge

Den tidligere Nav-direktøren Hans Christian Holte blir ny sjef for KI Norge, melder E24. KI Norge ble lansert i fjor av Digitaliseringsdepartementet, med 10 millioner kroner satt av til etableringen.

– KI Norge skal være Norges KI-motor for å sikre rask og ansvarlig utvikling og innføring av kunstig intelligens, sier digitaliseringsminister Karianne Tung.

Hagens familie takker for støtten etter brå bortgang

– Pappas bortgang var et sjokk for alle, og vi klarer ennå ikke å fatte at familiens midtpunkt er borte, sier Camilla Hagen på vegne av familien, ifølge VG.

Stein Erik Hagen bisettes fra Oslo domkirke torsdag 21. mai klokken 13, skriver Dagens Næringsliv. Bisettelsen vil være åpen.

08:05 - NTB

EU-enighet om å forby pornografiske KI-verktøy

EU-landene har blitt enige om å forby KI-verktøy som brukes til å framstille seksualiserte bilder, såkalte deepfakes, uten samtykke.

EU-landene og forhandlere i EU-parlamentet har blitt enige om forbudet, opplyser Kypros, som for tiden har formannskapet i EU.

I deepfakes kan en persons ansikt og stemme på overbevisende vis settes inn i en pornografisk video. Fremskritt innen kunstig intelligens har gjort det betydelig enklere å produsere svært overbevisende kunstig innhold.

Det planlagte forbudet skal også omfatte produksjon av materiale som viser seksuelle overgrep mot barn.

Deling av intimt eller manipulert materiale uten samtykke, inkludert deepfakes, ble kriminalisert som en form for digital vold i EU i 2024.

Før endringene kan tre i kraft, må avtalen formelt godkjennes av EU-parlamentets forsamling i plenum og EU-landene. Dette regnes vanligvis som en formalitet.

Hvis tiltaket blir godkjent, har selskaper frist til 2. desember 2026 med å tilpasse seg forbudet.

07:08 - Redaksjonen

Slik kan Sverige lede an på kunstig intelligens

Ali Leylani i Stockholm AI peker på tre områder der KI kan gjøre stor forskjell i Sverige. Foto: Privat

, styremedlem i Stockholm AI og gründer av militær-KI-selskapet Echo Alpha, mener å vite hvordan Sverige kan bli ledende innen ansvarsfull kunstig intelligens (KI). Men det krever at svenskene slutter å delta i techselskapenes rotterace og begynner å bygge en egen vei framover, skriver Dagens PS.

– Stockholm er Europas Silicon Valley. Det er hit investorene ser. Vi har gode selskap og entreprenører som bygger for framtiden, sier Leylani, som lister opp tre områder der KI kan gjøre størst forskjell i Sverige:

Hurtigere vitenskapelige gjennombrudd, Demokratisert kunnskap og styrket entreprenørskap. Han mener KI kan aksellererere forskning på måter som tidligere ikke var mulig. KI kan også bidra til å spre kunnskap globalt. Til slutt mener han at KI ikke vil gi massearbeidsløshet, men en ny kultur for nyskapning, ettersom færre mennesker kan gjøre mer. (hf)

07:05 - NTB

Hans Christian Holte blir sjef for KI Norge

Den tidligere Nav-direktøren Hans Christian Holte blir ny sjef for KI Norge.

– Norge må bli bedre til å ta i bruk mulighetene kunstig intelligens gir på en systematisk måte, sier Holte i en pressemelding.

KI Norge ble lansert i fjor av Digitaliseringsdepartementet. Det skal være en nasjonal arena for innovativ og ansvarlig utvikling og bruk av kunstig intelligens i offentlig og privat sektor, skriver direktoratet.

Det er satt av 10 millioner kroner til etableringen.

E24 omtalte ansettelsen først.

– KI Norge skal være Norges KI-motor for å sikre rask og ansvarlig utvikling og innføring av kunstig intelligens, sier digitaliseringsminister Karianne Tung til avisen.

En EU-forordning for bruk av KI som er på vei, vil være med å sette rammene for reglene for bruken også i Norge.

– Potensialet i KI er veldig stort, men det er en del å passe på, sier Holte.

Holte har lang erfaring med lederstillinger i offentlig sektor. Før han var Nav-sjef, var han direktør i Skatteetaten.

Han fikk sparken som Nav-sjef etter at Nav fikk refs fra Riksrevisjonen for å ha gitt feilinformasjon.

07:00 - NTB

Telenor har fått mobilkontrakt på 750 millioner med Forsvaret og NSM

Telenor vant konkurransen om en kontrakt med forsvarssektoren og Nasjonal sikkerhetsmyndighet til en verdi av 750 millioner kroner.

Dette betyr at etter 23 år med andre leverandører, har Telenor vunnet denne viktige forsvarsavtalen.

Rammeavtalen har en varighet på fire år med opsjon på forlengelse på inntil tre år. Den omfatter mobil- og fasttelefoni inkludert administrasjonsverktøy, sentralbord og mye annet.

Den maksimale verdien som kan anskaffes på rammeavtalen, inkludert alle opsjoner, utgjør 950 millioner kroner.

Sikkerhet

Avtalen stiller svært strenge krav til sikkerhet, robusthet, dekning og kvalitet i en skjerpet geopolitisk situasjon, ifølge en pressemelding fra Forsvarsmateriell.

Tjenestene skal understøtte automatisering og digitalisering av arbeidsprosesser og være teknisk og operativt robuste i beredskap, krise og krig.

– For oss har det vært særdeles viktig med en langsiktig avtale med en solid og innovativ partner. Telenor leverer på alle kriterier og kan vise til en meget god dekning nå og fremover, sier direktør Gro Jære i Forsvarsmateriell i pressemeldingen.

Forsyningssikkerhet

Telenor har kontroll over egen nasjonal infrastruktur og har svært høy nasjonal arealdekning. I tillegg er dekning i kystnære områder, og særlig i nord der Forsvaret opererer, av avgjørende betydning, heter det i pressemeldingen.

– Vi er stolte og ydmyke. Telenors ambisjon er å være hele Norges sikkerhetsnett, og år over år investerer vi tungt for å lykkes med ambisjonen. Forsvarssektoren får nå tilgang til Norges mest omfattende og robuste kommunikasjonsnett, bygget for å fungere også i krevende situasjoner, sier administrerende direktør Birgitte Engebretsen i Telenor Norge.

Datatilsynet om Canvas-datainnbrudd: – Fremstår alvorlig

Etter datainnbruddet i læringsplattformen Canvas mottok datatilsynet en rekke meldinger om brudd på personopplysningssikkerheten.

– Dette fremstår som et alvorlig avvik med potensielt store mengder personopplysninger på avveie, sier senioringeniør Fredrik Christensen i Datatilsynet i en pressemelding.

Datatilsynet har til nå mottatt i underkant av 20 avviksmeldinger fra ulike universiteter og høyskoler i landet, men har ikke tilstrekkelig informasjon til å stadfeste hvilke behandlingsansvarlige som faktisk er påvirket av dette bruddet.

– Av avviksmeldingene vi har mottatt fremgår det at personopplysninger som er på avveie kan inkludere navn, epostadresse, student-ID og meldinger som er sendt i Canvas. Det er per nå ikke mulig for oss å stadfeste hvor mange personer som kan være berørt av bruddet, sier Christensen.

Instructure, selskapet som driver Canvas, opplyste 1. mai at de hadde vært utsatt for et nytt cyberangrep. Læringsplattformen brukes av over 7000 læresteder over hele verden.

Canvas ble også utsatt for hacking i september i fjor. Den gang tok den kjente hackergruppa ShinyHunters på seg ansvaret.

I går, 07:31 - Redaksjonen

Norsk selskap beskytter IOT i hele verden

VPN-er ble utformet for å forbinde brukere på laptoper til bedriftsnettverk, sier Henning Solberg. Foto: IXT

Det norske selskapet IXT er en mobil virtuell nettverksoperatør – MVNO – med virksomhet i hele verden. De spesialiserer seg på å sikre kommunikasjonen for ting – IOT. Nå forteller selskapet at de har integrert Zscaler Zero Trust Network Access i mobilplattformen sin.

Løsningen gjør det mulig for bedrifter å håndheve sikkerhetspolicyer på internettilknyttede ting (IOT) og enheter i driftsmiljøer (OT) på SIM-nivå, uten behov for VPN-infrastruktur eller programvareagenter på endepunkter.

All trafikk på enheter inspiseres i henhold til reglene før den når målet. Ved å fjerne eksponerte porter og avvise innkommende forbindelser er løsningen utformet for å redusere angrepsflatene betydelig.

Teknisk direktør Henning Solberg i IXT sier at VPN-er ble utformet for å forbinde brukere på laptoper til bedriftsnettverk. De ble aldri utformet for tusenvis av hodeløse enheter i kraftnett, avløsrenseanlegg og fabrikkgulv.

– Med denne integrasjonen bringer vi den samme Zero Trust-arkitekturen som Zscaler leverer til Fortune 500-IT-miljøer direkte til OT- og IoT-enheter over mobilnett. For organisasjoner som står overfor krav til etterlevelse av NIS2, er denne integrasjonen utformet for å støtte viktige krav med en redusert angrepsflate, ingen VPN-avhengigheter, fullstendig trafikkinspeksjon og revisjonsklare kontroller – alt fra ett enkelt SIM, sier han.

Amerikanske forlag til KI-søksmål mot Meta

En gruppe amerikanske forlag saksøker Meta og anklager dem for å ha stjålet millioner av deres bøker og artikler til å trene opp Metas språkmodell Llama.

Forlagene som tar Meta til retten, er Elsevier, Cengage, Hachette ALHG.PA, Macmillan og McGraw Hill MH.N.

– Metas omfattende brudd på opphavsretten er ikke fremskritt for samfunnet, og KI vil aldri bli fullt ut realisert dersom teknologiselskapene prioriterer piratsider fremfor forskning og kreativitet, sier president Maria Pallante i Det amerikanske forlagsforbundet.

Saksøkerne argumenterer for at Metas KI-program utgjør en trussel mot yrket til forfattere og forleggere ved at denne teknologien blant annet kan benyttes til å lage KI-genererte oppsummeringer av bøkene slik at leserne ikke trenger å kjøpe dem.

I søksmålet har forlagene lagt ved konkrete eksempler der de har bedt Metas KI-verktøy om å lage bøker basert på flere av verkene i forlagenes katalog. Dét kunne Meta-programmet fikse på null komma niks. Da de spurte verktøyet hvordan den klarte det, svarte den at den hadde blitt foret med originalmaterialet.

Meta sier i en uttalelse at de vil gjøre alt for å slå tilbake mot søksmålet.

– KI skaper banebrytende innovasjoner, produktivitet og kreativitet hos både enkeltpersoner og bedrifter. Og flere domstoler har med rette kommet fram til at å trene KI med materiale beskyttet av opphavsrett kan anses som lovlig bruk, sier Meta i en uttalelse.

05. mai 2026, 15:44 - Redaksjonen

Vodafone kjøper ut Tre i Storbritannia

Vodafone Group har inngått en avtale verdt 50,25 milliarder kroner for å kjøpe CK Hutchisons del av VodafoneThree. De to selskapene eier 51/49 prosent av selskapet, skriver Mobile World Live.

Begrunnelsen for kjøpet oppgir Vodafone å være at de vil kunne utnytte «alle synergier» ved å eie selskapet alene. Det handler om vekst i kontantstrøm, enklere styring og integrasjon.

Selskapet oppgir å kunne oppnå årlige synergier verdt 8,8 milliarder kroner fra handelen fra 2030. Handelen er ventet å bli gjennomført i andre halvdel av 2026. (hf)

05. mai 2026, 15:14 - Redaksjonen

Telenors fjellhall skal tåle en atombombe

Telenors fjellhaller ble bygget under den kalde krigen. De er så solide at de skal tåle en atombombe eller et kraftig jordskjelv. Nå er de oppgradert for å tåle nye trusler, skriver NRK.no.

NRKs team fikk komme inn i én av Telenors hemmelige anlegg som er sprengt inn i fjellet i utkanten av Oslo. Her slipper sjelden media inn. Over 9.000 kvadratmeter har Telenor lagt det de omtaler som grunninfrastrukturen til nett og bredbånd.

Telenor har over ti slike fjellhaller over hele landet, og utbyggingen startet under den kalde krigen og varte til slutten av 1980-tallet. De siste årene er anleggene oppgradert for hundrevis av millioner kroner for å møte de nye truslene.

– Kjernenettene kan motstå all ytre påvirkning, også trykket fra en atombombe, forteller Birgitte Engebretsen, som er sjef i Telenor Norge. (hf)