Nyhetsstudio

Den europeiske mobilbransjen advarer mot at EUs foreslåtte endringer i Cybersecurity Act kan svekke både sikkerhet og utbyggingstakt. Det skriver GSMA på vegne av europeiske mobiloperatører i en uttalelse.

GSMA mener de foreslåtte endringene gjør dette utfordrende. Uttalelsen sier ikke i klartekst hva de misliker, men vi får et hint når de skriver at «ikke alt utstyr er like sensitivt. Det gjør regler som omfatter alt utstyr unødvendige og uproporsjonale».

GSMA deler EUs mål om å styrke Europas cybersikkerhet, men understreker at tiltakene må være målrettet, risikobasert og operasjonelt gjennomførbare.  GSMA ønsker også at nasjonal sikkerhet forblir under EU-medlemsstatenes myndighet. (hf)

Et akutt fiberbrudd på Herføl ble løst på rekordtid for å sikre både bredbånd og vannforsyning. I etterkant har Statsforvalteren reagert kraftig på at den midlertidige løsningen ble lagt gjennom et naturreservat uten tillatelse, skriver Telecom Revy.

Da den undersjøiske fiberkabelen mellom Skjærhalden og Herføl ble kuttet i slutten av november, sto rundt 60 abonnenter uten internett. Samtidig mistet fire kommunale pumpestasjoner forbindelsen, noe som gjorde situasjonen samfunnskritisk.

Bakgrunnen var at Hvalerferja fikk motorhavari og kastet anker. Da ankeret ble hentet opp igjen, fulgte sjøkabelen med. Kommunen valgte å bruke en kabel de hadde på lager. Den var for kort og løsningen ble en midlertidig kabel gjennom Herfølsalta naturreservat. (hf)

Det er OMS Group som bestiller to nye kabelleggingsfartøy fra verftet Ulstein.

– Den økende etterspørselen etter global nettverkstilkobling har gjort flåtekapasitet til en kritisk flaskehals. De nye fartøyene styrker evnen til å utføre store, komplekse kabelinstallasjoner på en pålitelig måte, og posisjonerer OMS Group for neste fase i den digitale infrastrukturen, sier Ronnie Lim, konsernsjef i OMS Group, i en pressemelding.

Selskapet har nå til sammen fire kabelleggingsfartøyer under bygging. Ulstein omtaler fartøyene som neste generasjon kabelleggingsfartøy.

Regjeringen har satt av 67 millioner kroner til ukrainske forskningsmiljøer. De første elleve prosjektene har nå fått finansiering og tildeles til sammen 16 millioner kroner, opplyser Kunnskapsdepartementet.

Prosjektene gjennomføres i samarbeid med norske forskere og spenner fra bærekraftige natriumbatterier og kunstig intelligens til CO₂-resirkulering og studier av krig, migrasjon og integrering.

– Når krigen tar slutt, vil forskning være avgjørende for å bygge opp landet. Norge er en nær støttespiller til Ukraina, også innen forskningen, og nå knytter vi norske og ukrainske forskningsmiljøer enda tettere sammen, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.

Administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, sier satsingen bidrar til å opprettholde og videreutvikle ukrainsk forskning og legge grunnlag for langsiktig internasjonalt samarbeid.

Blant prosjektene er samarbeid om natriumbatterier mellom Universitetet i Stavanger og Lviv Polytechnic, arbeid med KI- og kryptografisikkerhet ledet av Universitetet i Bergen, CO₂-resirkulering ved Universitetet i Oslo, samt studier av migrasjonsrelatert stress, integrering og russisk ideologi i okkuperte områder.

Politiet opplyser at de har fått melding om problemer med mobilnettet i Rømskog. De oppfordrer folk til å oppsøke brannstasjonen i nødstilfeller.

Problemet medfører redusert eller ingen dekning i Telenors nett i området, ifølge Øst politidistrikt.

– Brannvesenet bemanner brannstasjonen med adresse Østkroken 252. Politiet vil også ha en politipatrulje i området. Ved nødstilfeller hvor man ikke oppnår kontakt per telefon kan man oppsøke brannstasjonen, skriver politiet i sin logg.

Telenors pressevakt Bård Flaarønning opplyser til Nettavisen at selskapet har to basestasjoner i området som er nede.

– Vi har satt i gang feilsøk og har entreprenør på vei ut. Vi beklager til kunder som er berørt, skriver han.

Internettilgangen i Iran skal gradvis vende tilbake til normalt i løpet av uka, etter to ukers fravær, ifølge myndighetene.

Iran stengte ned internett og internasjonale telefonsamtaler 8. januar, i forbindelse med de store demonstrasjonene som har preget landet de siste ukene.

– Internett skal gradvis vende tilbake til normale operasjoner denne uka, sa den iranske ministeren Hossein Afshin på statlig TV mandag.

Søndag ble det delvis åpnet for noen utenlandske nettsteder, deriblant Google. Slike nedstenginger av internett er relativt vanlige i Iran, men omfanget og lengden i dette tilfellet var uvanlig.

EU har flere våpen i kassen som kan tas fram dersom Donald Trump gjør alvor av å innføre straffetoll mot land som støtter Grønland.

Trump har skapt sjokkbølger i Europa ved å true åtte land med kraftig økte tollsatser fra 1. februar etter at de i forrige uke sendte militært personell til Grønland.

Seks av landene – Frankrike, Tyskland, Danmark, Sverige, Finland og Nederland – er EU-land. I tillegg er Norge og Storbritannia truet.

Ettersom EU har felles handels- og tollpolitikk, er det unionen som helhet som må svare på Trumps trusler.

– Alt er på bordet

Alle verktøy er på bordet for å få USA til å bøye av, sier EUs økonomikommissær Valdis Dombrovskis.

– Vi har verktøy til vår rådighet. Akkurat nå er ingenting tatt av bordet, sier han.

Men USA advarer EU mot å gjengjelde en eventuell straffetoll.

– Det ville være svært uklokt, svarte finansminister Scott Bessent da han fikk spørsmål om saken på Verdens økonomiske forum i Davos mandag.

Det som gjør saken ekstra vanskelig for EU, er avhengigheten av USA når det gjelder Ukraina.

Gjengjeldelsestoll

Torsdag denne uka samles EU-lederne til ekstraordinært toppmøte for å bli enige om hvilke grep som skal tas.

Det er særlig to våpen som diskuteres. Det ene er å gjengjelde USAs toll med mottoll. EU utarbeidet allerede i fjor en plan for toll på amerikanske varer for 93 milliarder euro, drøyt 1000 milliarder kroner, etter at Trump lanserte sitt nye tollregime 2. april.

Planen ble lagt på hylla etter at EU og USA i august ble enige om en handelsavtale der det ble lagt 15 prosent toll på europeiske varer til USA.

Men planen kan raskt reaktiveres – som et første skritt.

EU-parlamentet skulle etter planen gi endelig grønt lys for handelsavtalen onsdag denne uka. Men nå kan den bli nedstemt – eller avstemningen utsatt.

EUs mottoll omfatter en lang rekke amerikanske produkter, herunder Boeing-fly, soya, bourbon og Harley-Davidson motorsykler.

«Handelsbazooka»

Det andre våpenet er EUs anti-tvangsinstrument ACI, kjent som bazookaen. Verktøyet ble etablert i 2023 og har aldri tidligere blitt brukt.

Hensikten er å avskrekke økonomisk tvang mot hvilket som helst av EUs 27 medlemsland. EU definerer tvang som at et tredjeland anvender eller truer med å anvende tiltak som påvirker handel eller investeringer, og med det forstyrrer EUs og medlemslandenes legitime, suverene valg.

Våpenet åpner en lang rekke muligheter for press mot dette landets – i dette tilfellet USAs – industri og økonomi.

For eksempel kan det handles i euro i stedet for dollar. Amerikanske virksomheter kan bli stengt ute fra offentlige anbud i EU, fra å investere i EU-land og fra bruke sine patenter i EU.

I tillegg kan EU innføre eksportforbud eller legge begrensninger på varer som USA trenger.

Tek-giganter i siktet

Dersom mekanismen tas i bruk, kan et av de største målene være amerikanske teknologigiganter, som Google, Microsoft og Amazon.

Frankrikes president Emmanuel Macron har allerede ivret for å lade bazookaen.

Andre EU-land er mer skeptiske og frykter at tiltaket kan skade EUs økonomi og europeiske forbrukere.

For å aktivere mekanismen trengs grønt lys fra minst 15 medlemsland som til sammen representerer 65 prosent av EUs befolkning.

Men også EUs økonomikommissær understreker at målet er å unngå en tollkrig over Atlanteren.

– Det er mye å tape økonomisk. Derfor vil vi jobbe med å finne en konstruktiv løsning, sier han.

– Forbi rolige

EU-kommisjonen har fått kritikk for å legge seg flat for Trump i fjorårets handelsforhandlinger. Flere har tatt til orde for at denne gangen må man svare med hardt mot hardt.

På spørsmål om ikke EU nå må vise styrke overfor Trump, svarer Dombrovskis:

– Det er selvfølgelig et viktig poeng. Derfor understreker jeg at vi skal ha respekt for folkeretten og jobbe for å beskytte de økonomiske interessene til Europa og USA.

EU-kommisjonens talsmann for handel Olof Gill oppfordret mandag til å roe gemyttene.

– Vi prøver å forbli rolige. Vår prioritet nå er å unngå opptrapping og å snakke om straffetoll. EU-lederne snakker sammen. I tillegg fortsetter forbindelsene til USA på alle nivåer. Noen ganger er det mest ansvarlige lederne kan gjøre, å vise tilbakeholdenhet, sa han.

Datasenterbransjens støvsuging av databrikker kan resultere i dyrere elektronikk. Det gjelder selv for elektronikk som ikke bruker avanserte brikker, melder Wall Street Journal, gjengitt av blant andre nettstedet Tomshardware.

Årsaken er at produksjonen av RAM har blitt nedprioritert. Alt fra husholdningselektronikk til biler vil kunne bli dyrere, melder avisa.

Meta-eide Threads har for første gang passert Elon Musks plattform X i antall daglige aktive brukere på mobil. Nye tall formidlet av Techcrunch viser nå et maktskifte i det sosiale medielandskapet.

Ifølge de ferske estimatene hadde Threads 141,5 millioner daglige aktive brukere på iOS og Android per 7. januar 2026. Til sammenligning viser tallene fra analyseselskapet Similarweb at X (tidligere Twitter) hadde 125 millioner mobilbrukere på samme tidspunkt.

Utviklingen markerer en milepæl for Meta, som har brukt aggressiv krysspromotering fra Instagram og Facebook for å sluse brukere inn i sin tekstbaserte satsing. Mens X har vært preget av driftsavbrudd og kontroverser den siste tiden, har Threads sett en jevn vekst i mobilengasjement på over 127 prosent det siste året.

Det er likevel for tidlig å avskrive Musks plattform helt. TechCrunch understreker at X fortsatt dominerer stort på web, med omtrent 145,4 millioner daglige besøk via nettleser, mot Threads’ beskjedne 8,5 millioner. Dataene antyder at Threads har blitt en daglig vane for mobilbrukere, mens X forblir den foretrukne plattformen for mer stasjonær aktivitet.

Vinterkulden kan være krevende for en smarttelefon, skriver Telia Norge. Den mest kuldefølsomme delen av en smarttelefon er batteriet. De fleste telefoner måler temperaturen, og når det blir kaldt kan den slå seg av som en sikkerhetsmekanisme.

– Fenomenet er midlertidig, og kapasiteten kommer tilbake ved romtemperatur. Trykksensitive skjermer blir tregere i kulda, noe som merkes som forsinket respons og en mørkere skjerm. En kraftig nedkjølt skjerm er også mer utsatt for skader, forteller Jonatan Asplin, fungerende leder for privatmarkedet for mobil i Telia Norge.

Telias fem råd for en trygg mobil i kulda:
1.  Hold telefonen nær kroppen
2.  Beskytt smarttelefonen mot fukt
3.  Ikke lad en kald telefon
4.  Bruk hodetelefoner ved behov
5.  Pass på batterinivået

(hf)