Nyhetsstudio

Elon Musk krever gigantbeløpet 134 milliarder dollar fra Open AI og Microsoft for innsatsen han bidro med i oppstartsfasen av kunstig intelligens (KI).

Selskapene har mottatt urettmessig gevinst basert på virksomheten som det ble lagt grunnlag for tilbake i 2015, mener Musk.

Han mener gevinsten heller bør tilfalle ham, og krever nå selskapene OpenAI og Microsoft for opptil 134 milliarder dollar – om lag 1,35 billioner norske kroner.

Milliardærgründeren har anklaget selskapene for å kvele konkurransen innen kunstig intelligens (KI). I august i fjor gjorde han det klart at han tar saken til domstolen, og fredag ble flere detaljer i søksmålet kjent da rettsdokumentene ble lagt fram.

Musk var med på å grunnlegge selskapet OpenAI i 2015 sammen med blant andre Sam Altman. Han trakk seg ut i 2018, og OpenAI søkte senere samarbeid med Microsoft.

I årenes løp har OpenAI tjent mellom 65 og 109 milliarder dollar på KI-virksomheten, mens Microsoft har tjent mellom 13 og 25 milliarder dollar, ifølge rettsdokumentet.

«Grunnløst» og «trakassering»

OpenAI har ikke kommentert rettsskrivet, men selskapet har tidligere omtalt søksmålet som grunnløst og del av en trakasseringskampanje fra Musk. Microsoft har også avvist Musks påstander.

De to selskapene utfordret Musks erstatningskrav i et separat søksmål fredag.

Musk forlot OpenAI i 2018 og driver nå kunstig intelligens gjennom chatboten Grok. Han har gitt uttrykk for at OpenAI, som står bak språkmodellen ChatGPT, brøt sitt grunnleggende oppdrag.

Selskapet var i utgangspunktet ikke tenkt å drive kommersielt, og skulle utnytte mulighetene som stordata åpnet for utvikling av kunstig intelligens. Etter at Musk trakk seg ut, søkte OpenAI samarbeid med det etablerte techselskapet Microsoft.

Spenningen mellom den ikke-kommersielle og den kommersielle delen av OpenAI har vært en sentral del av den offentlige feiden mellom Musk og Altmann.

Musk: Sto for 60 prosent av finansieringen

Musk beskriver at han i oppstartsfasen bidro med 38 millioner dollar, noe som sto for 60 prosent av finansieringen av OpenAI. Han argumenterer med at han hjalp til med å rekruttere ansatte, koble gründerne med viktige kontakter og gi prosjektet troverdighet da det ble opprettet.

– Akkurat som en tidlig investor i et oppstartsselskap kan oppnå gevinster som er mange størrelsesordener større enn investorens opprinnelige investering, er de urettmessige gevinstene som OpenAI og Microsoft har oppnådd – og som Musk nå har rett til å utbetale – mye større enn Musks opprinnelige bidrag, heter det videre.

Musk viser til det sakkyndige vitnet, finansøkonomen C. Paul Wazzan, som har beregnet hvor stort bidraget hans var til OpenAI.

Rettssak i april

Men dette blir imøtegått av OpenAI og Microsoft, som ber dommeren om å sette begrensninger for hva Musks ekspert kan legge fram i rettssaken. De mener beregningen er oppdiktet, ikke-verifiserbar og upålitelig og videre at det er egnet til å villede.

En dommer i California bestemte nylig at saken skal føres for en jury. Det er ventet at rettssaken starter i begynnelsen av april.

Googles KI-modell påsto at tidligere SV-topp Heikki Eidsvoll Holmås var en seksualforbryter. Nå krever digitaliseringsministeren at Google tar grep.

– Dette er fullstendig uakseptabelt og viser misbruk av teknologien som vi ikke kan akseptere, her må Google rydde opp, sier digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) til TV 2.

Uttalelsen kommer etter at et Google-søk på «stortingspolitiker i fengsel» gikk viralt på plattformen Reddit denne uka. Googles svar, som var generert av KI, påsto at tre norske politikere var lovbrytere, uten at det har noe som helst hold i virkeligheten.

En av dem var Heikki Eidsvoll Holmås, som Googles KI-modell hevdet at hadde blitt dømt for seksuell omgang med barn. Holmås selv kalte påstanden for grov, kjip og helt feilaktig.

– Google bør komme med en offisiell beklagelse til de som er rammet og ta ned sin KI-modell til de har rettet opp. Når selskapene tar snarveier i utviklingen av modellene, går det ut over tilliten til kunstig intelligens og til Google, sier Tung.

Google sier de har tatt grep og fikset feilen.

– Vi har stor forståelse for hvor opprivende dette kan oppleves for de som er berørt, sier kommunikasjonssjef for Google i Norge, Sondre Ronander til TV 2.

Open AI skal teste ut reklame i KI-verktøyet Chat GPT de kommende ukene – men foreløpig kun i USA.

Gratis- og lavnivåabonnementene til ChatGPT kan komme til å se reklame, kunngjorde Open AI, som står bak verktøyet, fredag.

Foreløpig kommer de kun til å teste reklame for brukere i USA, skriver de i en melding.

Selskapet sliter med økende kostnader. Kun en liten andel av de nær 1 milliard brukerne av Chat GPT betaler for tjenesten.

På tross av reklamen, lover OpenAI at reklame aldri kommer til å påvirke svarene som Chat GPT gir. Reklamene kommer til å være merket og separat fra innholdet for øvrig, sier de. Svarene skal forbi det viktigste.

Telia stoppet 17 svindelsamtaler i sekundet i 2025. Totalt stoppet de 95 millioner anrop, litt færre enn i 2024. Nedgangen skyldes at de norske operatørene gikk sammen om felles filtre i desember i 2024. – Den sterke nedgangen viser at filtrene fungerer som tiltenkt, sier sikkerhetsekspert Øivind Kristiansen i Telia Norge i en pressemelding. Det er fra Storbritannia, Nederland, Danmark, Sverige og USA de fleste svindelanrop stammer fra. Telia ser at KI har blitt mer fremtredende i angrepsmetodikken. Selskapet maner til årvåkenhet. – Hvis du ikke gir fra deg personlig informasjon som BankID eller personnummer hverken på lenker eller via samtaler, vil du komme deg gjennom 2026 uten store overraskelser, sier Kristiansen.

Trusselen om 100 prosent toll presset Taiwan til forhandlingsbordet. Resultatet er en historisk handelsavtale der øyas teknologisektor skal bidra med investeringer og garantier på 500 milliarder dollar i USA, skriver Dagens Næringsliv.

Ifølge kunngjøringen fra Trump-administrasjonen vil USA redusere tollsatsene på de fleste varer fra Taiwan fra 20 til 15 prosent, samme vilkår som Japan og Sør-Korea, som inngikk tilsvarende avtaler i fjor.

Prisen for toll-lettelsene er høy. Taiwans teknologisektor forplikter seg til 250 milliarder dollar i nye, direkte investeringer i amerikansk produksjonskapasitet innen halvledere, energi og kunstig intelligens. I tillegg stiller regjeringen i Taipei med ytterligere 250 milliarder dollar i kredittgarantier for å understøtte utbyggingen.

USAs handelsminister Howard Lutnick la ikke skjul på at avtalen er et resultat av hardt press mot taiwanske myndigheter og selskaper. – Hvis de ikke bygger i Amerika, vil tollen sannsynligvis bli 100 prosent, sa Lutnick.

Han understreket at målet er å gjøre USA selvforsynt med halvlederkapasitet, og at regjeringen sikter mot å flytte 40 prosent av Taiwans forsyningskjede til amerikansk jord. (hf)

De omfattende protestene mot regimet i Iran later til å ha blitt dempet. Befolkningen har nå vært nektet tilgang til internett i én uke.

Vitner i Irans hovedstad Teheran sier til nyhetsbyrået AP at protestene mot regimet ser ut til å ha blitt mindre intense.

Lyden av skudd, som har vært intens gjennom flere netter, har roet seg. Det er færre branner av gjenstander og søppel i gatene, skriver AP.

Om ettermiddagen torsdag 8. januar blokkerte iranske myndigheter befolkningens tilgang til internett. Siden har de også jaktet systematisk på folk som bruker Starlink for satellittilgang til internett. Tiltakene har gjort det vanskelig for folk å få sendt informasjon, bilder og video ut av landet.

Mange drept

Prestestyret har slått svært hardt ned på de omfattende demonstrasjonene.

Minst 3428 demonstranter er blitt drept siden 28. desember og antakelig langt flere, viste tall fra menneskerettsgruppa Iran Human Rights (IHR) onsdag.

Protestene i Iran har pågått i over to uker og ble utløst av en alvorlig økonomisk krise med valutakollaps og ekstrem inflasjon.

Sikkerhetsrådet møtes

FNs sikkerhetsråd skal møtes for å diskutere situasjonen i Iran torsdag kveld klokken 21 norsk tid. Det er USA som har bedt om møtet.

USA og president Donald Trump har flere ganger truet Iran med angrep dersom myndighetene henretter fengslede demonstranter eller skyter folk i gatene.

Natt til torsdag stengte Iran luftrommet for kommersiell flytrafikk i frykt for angrep.

En rekke land, inkludert Norge, har oppfordret sine borgere til å forlate Iran. Det er fortsatt mulig å både bruke fly, tog og landeveien mot Tyrkia for å ta seg ut av landet.

1600 av Ericssons 12.600 ansatte må gå når det svenske selskapet nå gjør grep for å styrke konkurransekraften. Også i 2024 kuttet selskapet 1200 ansatte i Sverige. Ericsson omsatte i tredje kvartal 2025 for 56,2 milliarder kroner. Det justerte ebitda-resultatet steg til 15,8 milliarder kroner. Salget gikk ned i tredje kvartal 2025, men selskapet tjente likevel mer. Bruttomarginen økte til 50 prosent, på grunn av kostnadsbesparelser og økt effektivitet, ifølge selskapet sjøl.

De tradisjonelle teleoperatørene får konkurranse på datapakker utenfor EU, solgt via støtten for esim som finnes på de fleste nyere mobiler. Innkjøpsprisene har stupt langt mer enn prisen ut til kundene, ifølge en rapport fra Berec (teleregulatørenes organisasjon i Europa), skriver DN.no.

Grossistprisene på gjesting når du er i utlandet har stupt med 85 prosent, mens prisen per gigabyte data falt fra 7,21 euro til 1,06 euro. I samme periode ble prisene til sluttkunde bare halvert, fra 10,87 til 5,16 euro per gigabyte.

Telenor forklarer at globale aktører som selger mobildata via esim kan forhandle om mye større volumer og dermed har mulighet til å presse pris på en helt annen måte enn Telenor har. (hf)

Etter kraftig kritikk for å skape seksualiserte bilder av kvinner og barn, gjør Elon Musks X endringer som skal hindre KI-verktøyet Grok å kle av ekte personer.

Grok har fått kritikk over hele verden for å ha brukt kunstig intelligens til å generere seksualiserte bilder.

– Vi har satt i verk teknologiske tiltak for å hindre at Grok tillater redigering av reelle personer i avslørende bekledning som bikinier. Begrensningen gjelder for alle brukere, også betalende abonnenter, sier X' sikkerhetsteam i en uttalelse.

Kunngjøringen kommer etter at Californias justisminister har åpnet etterforskning av Musks selskap xAI – som utvikler Grok – som følge av det seksuelt eksplisitte materialet. Flere land har enten blokkert tilgangen til chatboten eller satt i verk egen etterforskning.

Gjelder alle

Forrige uke bestemte selskapet å begrense Groks bildegenerering til betalende kunder, men nå gjelder det altså for alle.

Flere europeiske land er blant dem som har kritisert Grok. Storbritannia varslet at de ville forby generering av seksualiserte bilder uten samtykke. Malaysia og Indonesia har midlertidig blokkert adgangen til Grok.

EU-kommisjonen, som fungerer som EUs digitale tilsyn, sa tidligere at den har merket seg tiltakene fra X for å hindre Grok i å generere seksualiserte bilder av kvinner og barn».

– Vi vil nøye vurdere disse endringene for å sikre at de faktisk beskytter innbyggerne i EU, sa EU-kommisjonens talsperson Thomas Regnier i en uttalelse, etter skarp kritikk av ikke-samtykkebaserte, avkledde bilder.

– Sjokkerende

Presset har økt globalt på xAI etter at Groks såkalte «Spicy Mode» gjorde det mulig å lage seksualiserte deepfake-bilder av kvinner og barn ved hjelp av enkle tekstkommandoer som «sett henne i bikini» eller «fjern klærne hennes».

– Mengden rapporter som beskriver ikke-samtykkebasert, seksuelt eksplisitt materiale som xAI har produsert og publisert på nettet de siste ukene, er sjokkerende, sa Californias justisminister Rob Bonta tidligere onsdag.

– Vi har nulltoleranse for KI-basert produksjon og spredning av ikke-samtykkebaserte intime bilder eller materiale som innebærer seksuelle overgrep mot barn, sa han.

Forbudt i flere land

Ytterligere press kom onsdag da en koalisjon av 28 sivilsamfunnsorganisasjoner sendte åpne brev til Apple- og Google-sjefene med krav om at Grok og X fjernes fra appbutikkene, som følge av bølgen av seksualiserte bilder.

Indonesia ble lørdag det første landet som blokkerte Grok fullstendig, fulgt av Malaysia søndag. India opplyste søndag at X har fjernet tusenvis av innlegg og hundrevis av brukerkontoer etter klager fra myndighetene.

Det britiske medietilsynet Ofcom sa mandag at det åpner etterforskning av om X har brutt britisk lovgivning knyttet til bildene. I Frankrike opplyste barnekommissær Sarah El Hairy tirsdag at hun har oversendt Grok-genererte bilder til påtalemyndigheten, medietilsynet Arcom og EU.

Den amerikanske delstaten California etterforsker anklager om at Elon Musks KI-verktøy Grok brukes til å lage og spre overgrepsbilder av kvinner og barn.

Delstatens justisminister Rob Bonta sier verktøyet tilsynelatende gjør det enkelt å trakassere kvinner og jenter med deepfake-bilder på X og andre nettsider.

– Skredet av meldinger om seksuelt eksplisitt materiale som xAI (Musks KI-selskap, red.anm.) har produsert og lagt ut på nettet uten samtykke de siste ukene er sjokkerende, sier han.

Musk lanserte i slutten av desember en egen funksjon for å redigere bilder i Grok, som er en integrert del av den sosiale medieplattformen X. I løpet av kort tid kom det fram at mange X-kontoer bruker den til å generere bilder av lettkledde og nakne kvinner og barn. I tillegg er det mulig å lage såkalte deepfakes – manipulerte bilder som er så realistiske at de vanskelig kan skilles fra virkeligheten.

Indonesia og Malaysia har siden forbudt Grok, flere land har truet med bøter og andre konsekvenser. Etterforskningen i California finner sted i delstaten der X har sine kontorer.