Nyhetsstudio

57 prosent svarer i en undersøkelse at det å bruke berøringsskjerm i bilen, ikke svekker oppmerksomheten bak rattet. Det bekymrer Trygg Trafikk.

– Med det samme du begynner å gjøre en oppgave på skjerm overføres blikk og oppmerksomhet bort fra veien og vi begynner å veksle mellom å følge med på trafikken og skjermen i bilen, sier Ann-Helen Hansen fra Trygg Trafikk i en pressemelding.

Sammen med forsikringsselskapet Fremtind har Trygg Trafikk fått gjennomført en landsomfattende, representativ undersøkelse blant over 2000 personer som kjører bil med berøringsskjerm. Undersøkelsen fra Kantar Media viser at nesten seks av ti bruker skjermen mens de kjører og tror det er greit.

Yngre fikler mest

– Hver gang du ser bort, kjører du i blinde, sier Hansen, og minner om at uoppmerksomhet er blant de fremste årsakene til trafikkulykker.

Svarene viser et klart generasjonsskille.

– Flere under 30 år synes for eksempel det er forsvarlig å se vekk fra veien noen sekunder for å bruke berøringsskjermen. Hele 25 prosent av de under 30 år mener det er greit å se vekk fra veien i mer enn 4 sekunder, mens tallet er bare 4 prosent for de over 60, sier Hansen.

Nødt til å bruke skjerm

Skadeforebygger i Fremtind, Therese Hofstad-Nielsen, tror dette er fordi yngre er oppvokst med skjerm og bruker skjermen i de fleste sammenhenger.

Hun påpeker for øvrig at man i en relativt ny bil er avhengig av å bruke berøringsskjermen, noe seks av ti sier de gjør regelmessig mens de kjører.

– Bruk så kort tid som mulig, og hvis du skal utføre handlinger som tar tid, er det faktisk bedre å stoppe bilen en kort stund, lyder rådet.

Helsingin Sanomat skriver at det arresterte besetningsmedlemmet fra lasteskipet Fitburg, som er mistenkt for å ha kuttet flere undersjøiske fiberkabler med ved å seile over dem med ankeret ute, først mønstret på skipet i St. Petersburg - rett før skipet la ut på seilasen ut Finskebukta.

Ifølge avisen er det skipets rederi som opplyser dette.

Mannen er en 48 år gammel aserbajdsjansk statsborger. Han hadde jobb som båtsmann - leder for dekksmannskapet - på lasteskipet. Da han mønstret på skal det ha vært hans sjette tur med båten.

I tillegg til båtsmannen har to andre besetningsmedlemmer fra Fitburg fått reiseforbud. Det er ikke kjent hvilke roller disse har hatt om bord, men en av dem skal være russisk statsborger.

Skipet er mistenkt for å ha ødelagt det finske selskapet Elisas Finland-Estonia Connection 1 og 2-kabler og svenske Arelions Finland-Estonia 2-kabel. Alle kablene går mellom Helsinki og Tallinn. Etterforskningen avslørte et flere titalls kilometer langt spor etter Fitburgs anker, som du kan se en video av her.

I tillegg til disse ble flere andre kabler ødelagt i jule- og nyttårshelga, og nesten halvparten av alle Estlands internettkabler var på ett tidspunkt ødelagt.

Beslaget av Fitburg er nå opphevet, og skipet har forlatt Finland etter at både finsk og estisk politi har undersøkt skipet. Skipet ble fulgt ut av finsk territorialfarvann av den finske kystvakten, og gikk da mot sitt opprinnelige mål, Haifa i Israel, hvor det skal levere russisk stål.

Anthropic-sjef Dario Amodei leder et av verdens mest verdifulle KI-selskaper, men advarer om sivilisatorisk kollaps hvis kunstig intelligens får fortsette. Han refser både rivaler og politikere for å sette menneskehetens fremtid på spill, skriver DN.no, som omtaler dokumentet «The Adolescence of Technology». Der tegner han et kart over risiko som inkluderer alt fra bioterror og globalt diktatur til omfattende økonomiske forstyrrelser.

– Vi må våkne opp, skriver Amodei i det omfattende essayet.

Hans tese er at KI-gevinsten er så lovende, og dens strategiske verdi så åpenbar, at ingen aktør i kappløpet kan stoles på til å bremse farten. (hf)

Kyststatene rundt Østersjøen og Nordsjøen, sammen med Island, går i et åpent brev tydelig ut mot skyggeflåtevirksomhet og bevisste forstyrrelser av satellittbasert navigasjon og AIS, som utgjør en økende trussel mot maritim sikkerhet, skriver regjeringen i en pressemelding.

– Fungerende satellittnavigasjon og pålitelig AIS er avgjørende for sikker ferdsel til sjøs. Bevisste forstyrrelser og manipulering utgjør en alvorlig trussel mot maritim sikkerhet, miljøet og det internasjonale regelverket vi alle er avhengige av, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

Brevet retter seg særlig mot flagg- og havnestater, nasjonale myndigheter og sentrale aktører i skipsfarten. Brevet er et ledd i det felles arbeidet mot den såkalte skyggeflåten, og mot bevisste forstyrrelser av satellittbasert navigasjon og AIS-systemer. (hf)

Retten fastslår at Telias bruk av momsfritak i perioden 2016 til 2018 er i strid med regelverket. Telia må betale 233 millioner i moms for perioden.

Borgarting lagmannsrett har gitt staten fullt medhold og fastslår at Telias bruk av momsfritak i perioden mellom 2016 og 2018 er i strid med regelverket, melder M24.

I tillegg er teleselskapet dømt til å betale motpartens sakskostnader.

Telia risikerer også en ytterligere momssmell på 359 millioner kroner for perioden 2019 til 2022, ifølge lagmannsretten. Dét etter at Skatteetaten har satt i gang en endringssak.

«Retten legger til grunn at nyhets- og aktualitetsinnhold må utgjøre klart hovedtyngden av sendetiden, normalt opp mot 80 prosent, for at en TV-kanal skal være avgiftsfri», heter det i dommen.

– Vi tar dommen til etterretning og vil bruke tid på å gå gjennom den, skriver informasjonssjef Daniel Barhom i Telia i en epost til NTB.

Folk i Finnmark bruker mer enn 20 prosent mer mobildata enn landsgjennomsnittet, ifølge Telenors forbrukstall for desember i fjor. Det skriver Nordlys.

Kommunene Kautokeino og Hasvik topper Telenors nasjonale statistikk for mobildatabruk, mens Alta er en av kommunene i landet hvor det ringes aller mest – hver innbygger tar i snitt 87 samtaler hver måned.

Landssnittet er 64 månedlige samtaler per kunde, og snittet for Finnmark er 77.

– Finnmark skiller seg tydelig ut. Ingen andre steder i landet ringer folk mer. Sannsynligvis fører lange avstander og spredt bosetning til at finnmarkinger ringer mer og bruker mer data enn hva folk gjør i andre fylker i landet, sier Telenors dekningsdirektør Bjørn Amundsen til avisen.

Filter Nyheter trekker fram fem hendelser som viser Norges sårbarhet i møte med ekstremvær, tekniske feil og sabotasje.

Den første er togavsporingen av to malmtog på vei mot Narvik fra Kiruna i 2023/2024. Toglinjen var sperret i henholdsvis 65 og 14 dager, og rammet eksporten av jernmalm.

Den andre er GPS-forstyrrelser i Finnmark, som er registrert fra 2017, men som har vært økende de siste årene. Konsekvensen er at flypiloter mister satellittnavigasjon og også påvirkes av narresignaler (spoofing).

Den tredje er skadene på en av de to sjøfiberkablene til Svalbard i 2022, en drøy måned før Russlands fullskalakrig mot Ukraina.

Fjerde hendelse er da kontrollen over dammen i Bremanger ble overtatt av hackere, som åpnet ventilene i fire timer.

Femte er ekstremværet Hans, som slo ut kraft, mobil- og internettdekning i august 2023. Store områder var uten strøm og mobildekning, og noen områder var helt isolert. (hf)

Eidsiva Digital starter nå salg av fiberbasert bredbånd i de to områdene Vikledalen og Sikkilsgrenda i Midt-Gudbrandsdalen. I Nord-Fron kommune har nærmere 99 prosent av fastboende tilgang til bredbånd med hastighet 100 Mbit/s eller mer.

Noen få adresser gjenstår og blant dem er innbyggerne i disse to områdene, skriver kommunen på sitt nettsted. (hf)

Pave Leo advarte lørdag om utviklingen av såkalt generativ KI og at det kan bli vanskelig å skille mellom hva som er ekte og kunstig.

Uttalelsen kom i forbindelse at det lørdag var Verdensdagen for sosial kommunikasjon.

– Utfordringen handler om å beskytte den menneskelige identitet og autentiske relasjoner, sa paven.

Paven advarer om at det kun er et lite antall selskap som til sammen sitter på betydelig makt og innflytelse når det kommer til utviklingen av kunstig intelligens.

KI-verktøyene fører til utfordringer med å skille mellom virkelighet og simulering, sier paven. Han er også bekymret over at folk kan bli oppslukt av å samhandle med KI når man chatter med det som fremstår som en virkelig person.

– Chatboter er laget slik at de er overdrevent imøtekommende, i tillegg til å alltid være til stede, og de kan dermed bli skjulte arkitekter av vår emosjonelle tilstand og på den måten invadere og trenge seg inn i folks intime sfære.

Han oppfordrer regjeringer og internasjonale aktører til å være på vakt, samt at medie- og kommunikasjonsselskaper ikke tar i bruk algoritmer for å fange folks oppmerksomhet i noen få sekunder og dermed bedra sine profesjonelle verdier.

Det norske teknologiselskapet Shapemaker har inngått en ti års rammeavtale med Telenor Group. Shapemaker leverer programvare for å automatisere prosessen med å designe, analysere, bygge og oppgradere mobilmaster og annen infrastruktur. Ifølge selskapet er dette tradisjonelt en tidkrevende og ressursintensiv prosess, som de gjør mye fortere.

Rammeavtalen gjør det mulig å bruke programvaren i andre europeiske land og i enkelte markeder i Asia. Telenor Towers Norway har inngått den første lokale avtalen med Shapemaker.

Medgründer og administrerende direktør Ingrid Sofie Øvrum Sem i Shapemaker kaller avtalen en milepæl for dem. Hun legger ikke skjul på at målet er å skalere virksomheten til andre land. (hf)