Nyhetsstudio

Oljefondet solgte seg ut av 58 selskaper i fjor. 17 av disse var selskaper som sto på fondets handleliste – referanseindeksen.

Det går fram av rapporten om Ansvarlig forvaltning 2025 som Statens pensjonsfond utland (oljefondet) la fram torsdag.

I tillegg til de 58 selskapene der fondet solgte seg ut, holdt fondet dialog med 73 selskaper. Denne kontakten fortsetter.

Normalt investerer fondet i de fleste selskaper som tas inn i referanseindeksen for aksjer, også omtalt som handlelisten, som fastsettes av Finansdepartementet. I fjor førte nærmere øyesyn til at fondet solgte seg ut av 17 selskaper som sto på denne listen.

I 14 tilfeller ble beslutninger som var tatt om å selge seg ut, senere opphevet. Det handlet om at fondet tok en ny vurdering av selskaper fra ulike bransjer, blant annet innen helseforetak, tremasse- og papirprodusenter og tjenesteleverandører. Den opprinnelige årsaken for å selge seg ut dreide seg om risiko for pasientmisbruk, aggressiv skatteplanlegging eller skatteunngåelse, dårlige arbeidsforhold eller klimarisiko, går det fram av rapporten.

Oljefondet ombestemte seg i flere saker i fjor enn hva som har vært vanlig tidligere. Bare i fjor skjedde det i 14 selskaper, mens det totalt er opphevet 39 risikobaserte nedsalg siden 2012.

– Et år med usikkerhet

Det oppsto i fjor mye diskusjon om oljefondets investeringer, spesielt i tilknytning til krigen i Gaza.

Andre temaer som har preget forvaltningen i løpet av året er fortsatt vektlegging av klima og bærekraft, samt utviklingen innen kunstig intelligens.

Fjoråret var preget av økt usikkerhet, skriver oljefondssjefen Nicolai Tangen i sin oppsummering.

– Konflikten i Gaza og diskusjonene rundt fondets etiske rammeverk og investeringer i Israel viste oss i 2025 hvor komplekst og krevende det kan være i praksis. Mens fondets etiske rammeverk er under revisjon, viderefører vi arbeidet med ansvarlig forvaltning, skriver han, og fortsetter:

– Vi legger større vekt på sammenhengen mellom eierskap og investeringsbeslutninger og konsentrerer oss om forhold som er finansielt vesentlig.

Risiko for menneskerettighetsbrudd

De fleste sakene hvor oljefondet avviklet sin investering, gjaldt virksomhet i markeder forbundet med høy risiko for menneskerettighetsbrudd. Det ble solgt ut av 19 selskaper, mens to nedsalg ble opphevet.

Ellers solgte fondet seg ut av fem selskaper hver innenfor tre saksfelt:

* klimaendringer – inkludert kullkraft

* tap av biologisk mangfold

* risiko knyttet til forbrukerinteresser

Stemte på 10.000 generalforsamlinger

I fjor hadde fondet over 3000 møter med til sammen 1341 selskaper.

– Som aksjonær i 7201 selskaper må vi prioritere hvilke selskaper vi har dialog med. Vi prioriterer dialoger med de største investeringene i fondet, eller der risikoer og muligheter fremstår størst, heter det i oppsummeringen.

Selskapsstyring og bærekraft var temaer som ble diskutert på om lag halvparten av møtene. Oljefondet stemte også over forslag på over 10.000 generalforsamlinger i løpet av fjoråret. Stemmegivningen skal formidle fondets synspunkter som aksjonær, fremme langsiktig verdiskapning i selskapene og ivareta fondets verdier, heter det videre i pressemeldingen.

Oljefondssjefen har selv vært tydelig i å omfavne KI-verktøy, og denne teknologien er blitt en viktig del av risikostyringen i oljefondet, understreker han i rapporten.

– KI er spesielt nyttig for å undersøke mindre selskaper i fremvoksende markeder. I disse tilfellene kan dataleverandørenes dekning være begrenset, heter det i rapporten.

En mann i Barcelona oppdaget ved en tilfeldighet at han kunne fjernstyre tusenvis av DJI Romo robotstøvsugere verden over. Sammy Azdoufal ville bare koble sin egen støvsuger til en PlayStation-kontroller for moro skyld, skriver Tek.no, som siterer The Verge.

Men da han koblet seg til DJI sine servere, svarte ikke bare hans egen støvsuger. Rundt 7000 roboter fra 24 forskjellige land begynte å behandle ham som sjefen, melder The Verge.

Til The Verge uttaler Azdoufal at han kunne fjernstyre enhetene, samt se gjennom kameraene deres. Han kunne også se detaljerte kart over folks hjem og finne omtrentlig plassering til robotene. (hf)

En ankedomstol i Hongkong har opphevet en bedrageridom fra 2022 mot den fengslede mediemogulen og demokratiforkjemperen Jimmy Lai.

Lai ble i desember 2022 dømt til fem år og ni måneders fengsel etter å ha blitt kjent skyldig i brudd på leiebetingelsene for hovedkontoret til avisen hans Apple Daily. Ifølge dommen fra 2022 skjulte Lai driften av et privat rådgivningsselskap, Dico Consultants, i bygningen.

Dette selskapet var Laias personlige, men lokalisert i en offentlig bygning som skulle brukes som publiserings- og trykkerilokale, argumenterte påtalemyndigheten i 2022.

Lais forsvarere argumenterte med at saken burde ha vært et sivilt søksmål og ikke noen kriminell straffesak.

I torsdagens kjennelse fra ankedomstolen skriver dommerne at de har gitt Lais anke medhold. Domstolen har også gitt medhold til anke fra en annen person, 61 år gamle Wong Wai-keung. Han satt i ledelsen i Lais avis og ble i 2022 funnet skyldig i bedrageri og dømt til 21 måneders fengsel.

Kjennelsen torsdag blir sett på som en overraskende seier for 78 år gamle Lai. Han ble tidligere denne måneden dømt til 20 års fengsel for brudd på Hongkongs nasjonale sikkerhetslov og for å ha konspirert med fremmede makter.

Lai, som er britisk statsborger, har sittet fengselet siden 2021. Han grunnla i sin tid avisen Apple Daily, som måtte legge ned i 2021. Lai støttet den prodemokratiske bevegelsen som sto bak store demonstrasjoner i Hongkong i 2019 og 2020.

Nvidias omsetning i fjerde kvartal var nesten to milliarder dollar høyere enn det ekspertene ventet seg.

Nvidia, som designer databrikker som brukes til KI, er verdens mest verdifulle selskap.

Tallene som kom onsdag viser at omsetningen økte med 73 prosent fra samme periode i fjor og langt over prognoser fra analytikere om en omsetning på 65,7 milliarder dollar.

Det California-baserte selskapet har en børsverdi på rundt 4500 milliarder dollar og befinner seg i sentrum av KI-boomen. Mange av de store teknologiselskapene er kunder hos Nvidia i satsingen på egne KI-modeller.

Nvidia-sjef Jensen Huang sier i en pressemelding at suksessen drives av en ny fase innen KI, der KI-agenter i økende grad fatter beslutninger i stedet for mennesker.

Inntekten i forrige kvartal ble mer enn doblet, sammenlignet med tilsvarende kvartal året før, og endte på 42,96 milliarder dollar.

For hele regnskapsåret 2025, som ble avsluttet 25. januar i år, var Nvidias omsetning på 215,9 milliarder dollar, en oppgang på 65 prosent fra det foregående året.

Etter onsdagens resultatfremleggelse steg Nvidia-aksjen rundt 5 prosent i etterhandelen. For fjoråret som helhet steg aksjen mer enn 50 prosent.

Nvidia selv ser for seg fortsatt vekst. Omsetningen for inneværende kvartal kan havne på 78 milliarder kroner, pluss/minus 2 prosent, viser selskapets egne prognoser. Det er godt over Wall Streets anslag om en omsetning på 72 milliarder dollar

Vergefullmakter, pass, arbeidskontrakter og lønnsslipper er blant dokumentene som er lagt ut på det mørke nettet etter datainnbruddet hos Telia.

Mandag ble det kjent at navn og telefonnummer til mellom 2000 og 2500 ansatte og politikere i Bergen kommune var blitt stjålet og publisert på det mørke nettet.

En rekke privatpersoner er også rammet, viser Bergens Tidendes gjennomgang av det publiserte materialet.

Det er blant annet publisert dokumenter som viser navngitte personer som har fått oppnevnt verge, og et søk på ordet «vergefullmakt» ga over 199 treff.

BT har også funnet Telia-ansattes passord, private bilder, arbeidskontrakter, lønnsslipper, adgangskoder til bygninger og kontrakter for bredbånd, TV og telefon.

Det er også publisert bilder av privatpersoners pass som har ligget lagret i Telias systemer. Et av disse er passet til Telia-kunden Sidsel Margrethe Bøckman, som BT har snakket med. Hennes pass har tilsynelatende ligget i Telias systemer siden 2021.

– Vi skjønner veldig godt at dette oppleves både utrygt og belastende for kunden, sier Telias informasjonssjef Daniel Barhom, som forsikrer om at de har beklaget til Bøckman.

Telia har ikke svart BT på spørsmål om hvorfor passet lå lagret hos dem etter fem år.

Utnytting av unge i kriminelle nettverk vektlegges i politiets trusselvurdering for 2026, sammen med cyberkriminalitet og utnyttelse av felles samfunnsverdier.

– Det siste året har kriminelle nettverk i økende grad rekruttert og brukt mindreårige til alvorlige voldsoppdrag i Norge. Dette påvirker den alminnelige tryggheten i det offentlige og digitale rom, heter det i trusselvurderingen.

Bruken av mindreårige viser stor grad av kynisme i de kriminelle nettverkene, ifølge politiet. Det nådde et foreløpig høydepunkt i fjor høst med tilfeller av bruk av håndgranater og skytevåpen i det offentlige rom. Voldsoppdragene gjennomført i Norge kan hovedsakelig knyttes til svenske kriminelle nettverk, ifølge politiet.

De tiltrekker seg mindreårige ved å fronte en livsstil med status, lojalitet, våpen og penger.

Voldsoppdrag kan nå bli annonsert, planlagt og gjennomført i løpet av kort tid, noen ganger kun timer eller dager, ifølge politiet.

– Dette gjør vold som handelsvare til et internasjonalt problem som er krevende å avverge og bekjempe.

Motstandsdyktige nettverk

Nettverkene, som i hovedsak er organisert rundt narkotikakriminalitet, er tilpasningsdyktige og motstandsdyktige. Samarbeidet skjer på tvers av landegrenser og kontinenter, og politiets arbeid for å bekjempe dem er ressurs- og tidkrevende.

Bakmennene sitter ofte i utlandet, gjerne med dobbelt statsborgerskap som gjør det utfordrende å få dem utlevert til Norge.

Nettverkene bruker krypterte meldingstjenester og eSIM for å skjule kommunikasjon, sosiale medier som markedsplasser for narkotikasalg, og hvitvasker penger gjennom kryptovaluta.

– Mange av nettverkene utviser betydelig motstandsdyktighet ved at de klarer å fortsette narkotikavirksomheten til tross for at sentrale aktører blir fengslet. Dette gjøres enten ved at andre aktører tar over, eller at aktørene fortsetter sin kriminelle virksomhet for eksempel ved hjelp av mobiltelefon i fengselet, opplyser politiet.

Utnytter Nav og miljøordninger

Statlige etater og tjenester som jobber med å bli mer brukervennlig og tilgjengelig for publikum, kan også gjøre det enklere for kriminelle aktører å utnytte åpenheten.

Ved å anskaffe seg og misbruke digitale personopplysninger, som for eksempel BankID, kan kriminelle blant annet utnytte skatte- og støtteordninger fra Nav og Skatteetaten til å motta penger fra staten.

Politiet vet ikke omfanget, men Nav anslo selv i 2024 at de ble bedratt for rundt fem milliarder kroner i året. Det inkluderer alt fra svindel til ubevisste feil. I 2025 ble det anmeldt bedragerier med et estimert tap på over to milliarder kroner i Norge.

Slik utnyttelse er en alvorlig trussel mot den norske velferdsmodellen, påpeker politiet i trusselvurderingen.

– Konsekvensene er omfattende: Staten taper penger, tilliten til offentlige ordninger svekkes og midler kan kanaliseres til ny kriminalitet.

Offentlige tilskuddsordninger for miljøvern utnyttes også. Det skader økonomien, undergraver offentlige miljøtiltak og kan ha negative konsekvenser for miljøet, ifølge politiet.

Flere personer har de siste årene blitt domfelt for dette, og som eksempel bruker politiet en mann som ble dømt til fengsel for å ha misbrukt Miljødirektoratets refusjonsordning for fluorgass. Ved å smugle inn gassen uten å betale avgifter, for så å utnytte refusjonsordningen som skal sikre forsvarlig behandling av gassen, fikk han utbetalt til sammen 5,7 millioner kroner.

Dataangrep tredoblet

Samfunnet utsettes daglig for angrep mot datasystemer, og antallet angrep fortsetter å øke.

En av politiets sentrale bekymringer er at cyberangrep skal ramme såkalt operasjonell teknologi som tognett og kraftlinjer eller annen samfunnskritisk infrastruktur.

Antallet straffesaker som gjelder innbrudd i datasystemer, har tredoblet seg siden 2023. I 2025 ble det registrert 349 straffesaker, de fleste med privatpersoner som ofre. Fra før er det kjent for politiet at det er store mørketall og at virksomheter sjelden anmelder tjenestenektangrep og datainnbrudd. En undersøkelse fra 2024 viste at bare 24 prosent av virksomheter anmeldte forholdet til politiet.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) varsler tilsyn med Telia etter datainnbruddet som berører flere kunder, blant annet Bergen kommune.

Nkom vurderer ifølge en pressemelding datainnbruddet som alvorlig.

– Ifølge Telia er store mengder data hentet ut, blant annet kommunikasjonsdata fra kundene deres. Derfor vil vi iverksette tilsyn, sier Sander Norrøne Ask, seksjonssjef for tilsyn og beredskap.

Tilsynet innebærer blant annet å få oversikt over hva som har skjedd, og om kravene til forsvarlig sikkerhet har blitt oppfylt.

Ettersom datainnbruddet også kan involvere brudd på personvernet, vil tilsynet koordineres med blant annet Datatilsynet, opplyser Nkom.

Mandag ble det kjent at navn og telefonnummer til mellom 2000 og 2500 ansatte og politikere i Bergen kommune var blitt stjålet og publisert på det mørke nettet. Hackere har fått tilgang til Telias interne faktureringsgrunnlag for Bergen kommune, opplyste finansbyråd Eirik B. Tenfjord (H) til Bergens Tidende.

Telia har bekreftet at flere kommuner er berørt.

– Vi kan bekrefte at flere kommuner nevnes i noen av filene. Vi jobber nå med å kartlegge og analysere hva slags informasjon det gjelder, skrev informasjonssjef Daniel Barhom i en epost til BT tidligere denne uken.

Tele2 blir offisiell leverandør av mobil oppkobling til Vasaloppet 2026, melder selskapet. Samarbeidet innebærer at Tele2 skal sikre høy kapasitet og stabil dekning i Vasaloppet, som går mellom Sälen og Mora i Sverige. 

– Som offisiell leverandør til Vasaloppet er vårt oppdrag å bidra med rask oppkobling og høy kapasitet som klarer trykket når mange samles på samme sted og mye skjer samtidig, sier Björn Lindberg, nettverksekspert i Tele2.

I 2025 var det Telia som leverte 5G-dekningen til Vasaloppet og kringkasteren SVT under løpet. I fjor var også første gang droner tok over for helikoptere i fangst og formidling av TV-bildene fra rennet. (hf)

Flertallet av partiene på Stortinget vil forby selskaper å generere seksualiserte bilder.

– Teknologigigantene raser fra oss, og vi kan ikke sitte og vente på EU i årevis. Norge må handle nå for å sikre trygge digitale liv og digital suverenitet, sier Mirell Høyer-Berntsen, familiepolitisk talsperson for SV, i en pressemelding.

Et forslag om å forby «å generere og spre ulovlig innhold, deriblant seksualiserte 'deepfake'-bilder av personer» har fått flertall i Stortingets familie- og kulturkomité.

Elon Musk har fått kritikk for gjennom KI-verktøyet Grok å tillate generering av seksualiserte bilder av personer som ikke samtykker til det.

SV fremmet sitt forslag om å forby dette i kjølvannet av sakene om Grok. Det ble behandlet i komiteen i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen «Trygg digital oppvekst».

Både stortingsmeldingen og forslagene skal stemmes over i Stortinget 3. mars.

Økt tidsbruk i sosiale medier eller dataspill kan ikke knyttes til økte psykiske plager over tid hos ungdom, viser en studie fra FHI.

En ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) og University of Manchester har fulgt 25.629 engelske ungdommer i alderen 12 til 14 år gjennom tre år (2021–2023). Forskerne finner ingen holdepunkter for at økt tidsbruk i sosiale medier eller gaming henger sammen med senere symptomer på angst eller depresjon hos ungdom.

– For eksempel fant vi ingen sammenhenger mellom tid brukt i sosiale medier ved ett tidspunkt og økte psykiske plager året etter, verken hos gutter eller jenter, sier forsker Turi Reiten Finserås.

Utvalget i undersøkelsen var i tidlig ungdomsalder, en fase som ofte er blitt trukket fram som ekstra sårbar for psykiske plager.

Hva og hvordan teller mer

I den offentlige debatten blir digital teknologi ofte pekt ut som en hovedårsak til at flere unge sliter psykisk, mener FHI. Samtidig har forskningen vært sprikende.

Forskning på norske ungdommers liv og vaner har tidligere vist at hva man gjør på skjermen og hvordan man opplever det, kan være mer relevant for psykisk helse enn tidsbruk.

Nå har de sett konkret på hvor mye tid ungdom brukte i sosiale medier og utvikling.

Verken økt skjermtid eller økt gamingfrekvens er knyttet til økte psykiske plager over tid i undersøkelsen.

– Funnene våre tyder på at digital atferd ikke er en drivkraft bak psykiske vansker, men heller speiler individuelle forskjeller og behov i ungdomstiden, sier Finserås.

Arrangerer «Hekta»

Torsdag markerer Medietilsynets Safer Internet Day 2026 med arrangementet «Hekta». Dette er en internasjonal satsing som retter søkelyset mot tryggere digitale liv for barn og unge.

Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) åpner arrangementet som tar for seg hvordan manipulerende design i sosiale medier og plattformene er utviklet for å holde barn og unge i appene.

Medietilsynet vil samtidig publisere nye funn, rapporten «Fanget i feeden», om unges bruk av skjerm og sosiale medier, i tillegg til at temaet belyses fra politisk hold, fagpersoner, tidligere ansatte i bransjen og ungdommene selv.