Statsbudsjettet 2021

1,5 milliarder til digitalisering: Her er postene som påvirker IT-næringen

Onsdag la regjeringen frem forslaget til neste års statsbudsjett.

Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland la frem digitaliseringspakken i statsbudsjettet for 2021 på NTNU onsdag formiddag. Bildet er tatt ved en annen anledning.
Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland la frem digitaliseringspakken i statsbudsjettet for 2021 på NTNU onsdag formiddag. Bildet er tatt ved en annen anledning. (Foto: Stian Lysberg Solum/NTB)

Onsdag la regjeringen frem forslaget til neste års statsbudsjett.

Onsdag la regjeringen frem forslaget til neste års statsbudsjett. Her er postene som påvirker IT-næringen. Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland la frem digitaliseringspakken i statsbudsjettet for på NTNU Gløshaugen onsdag formiddag.

Hun åpnet med å snakke om hvordan pandemien fortsatt preger hverdagene våre, men at veksten i økonomien har vært brattere enn antatt på forsommeren.

– Men krisen er ikke over, og det bærer statsbudsjettet preg av. Aktivitetsnivået vil trolig være lavere enn normalt i lang lang tid fremover. Mange bedrifter og og bransjer går en usikker vinter i møte, og mer enn 100.000 nordmenn er fortsatt arbeidsledige, sa hun.

– Vi gjør flere avgjørende ting får å satse på gründere som ønsker å etablere seg, på bedrifter som ønsker å skalere opp, og for å skape nye arbeidsplasser, sa Helleland, og eksemplifiserte blant annet med økning i samferdselsbudsjettet, senkning av skatter og avgifter, økning i bevilgningene til Innovasjon Norge.

– Jeg mener digitalisering er svaret på det meste. Det er sånn vi skal komme tilbake i jobb rundt i hele Norge, det sikrer oss flere ben å stå på, at vi får en mer mangfoldig privat sektor, det er absolutt det som skaper en grønnere fremtid, og bygger kompetansen vår som en mer digital befolkning, og det inkluderer flere i velferden og fellesskapet, sa hun. 

1,5 milliarder til digitalisering

Satsingene skal bidra til forenkling og effektivisering i offentlig sektor, bedre offentlige tjenester for brukerne og økt IT-sikkerhet, og sørge for at flere lønnsomme og innovative prosjekter blir gjennomført i offentlig sektor.

– Vi tar nå et krafttak for databasert verdiskaping i næringslivet. Totalt foreslår vi å gi 1,5 milliarder kroner til digitalisering over neste års statsbudsjett, sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland, i en uttalelse.

Digitaliseringspakken, fordelt på budsjettposter. Alle tall i millioner kroner (under bildet følger en oppsummering av de viktigste postene):

Digitaliseringspakken, fordelt på budsjettposter. Alle tall i millioner kroner.
Digitaliseringspakken, fordelt på budsjettposter. Alle tall i millioner kroner. Skjermbilde: digi.no

Nav-modernisering

Regjeringen foreslår 440 millioner kroner til modernisering av IKT-systemene i Nav.
Med denne budsjettbevilgningen vil NAV i 2021 kunne starte et større prosjekt for utfasing av systemene Arena og Abetal.

Les også

Akson og helse-IT

Regjeringen setter av 317 millioner kroner til digitalisering i helse- og omsorgstjenesten. De foreslår å bevilge 189 millioner kroner til investeringer i nasjonale samhandlingsløsninger. Samtidig foreslår regjeringen å bevilge 93 millioner kroner til realiseringen av felles kommunal journalløsning. I tillegg styrkes helsedatasatsingen (nasjonal helseanalyseplattform) med 35 millioner kroner. Til sammen foreslår regjeringen å bevilge 235,3 millioner kroner i 2021 til arbeidet med plattformen. Helseanalyseplattformen skal bidra til bedre utnyttelse av norske helsedata samtidig som personvern og sikkerhet styrkes.

Bredbånd

Regjeringen foreslår å bevilge 264,1 millioner kroner for å bygge ut bredbånd i områder der det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging. Midlene skal fordeles til fylkene etter en fastsatt fordelingsnøkkel.

– Basert på tall fra tidligere år, vil tilskuddsmidlene trolig kunne gi over 15 000 husstander nytt bredbånd, seier Helleland.

– Hva er bakgrunnen for nedgangen i bevilgningene fra i år til neste år?

– Grunnen til at bredbåndstilskuddet er på det nivået i budsjettet for neste år, er rett og slett fordi vi mener at det er nok, svarer hun, og utdyper:

– Grunnen til at det var 406 millioner for inneværende år, er på grunn av ekstra korona-bevilgninger. Det handlet om at vi så at vi her måtte ta et krafttak fordi det var store deler av innbyggerne i de spredtbygde strøkene som trengte bedre tilgang for å kunne sitte hjemme og jobbe.

– Det handlet også om at vi måtte få folk ut i arbeid. Vi måtte få penger i omløp, vi måtte få maskinene ut for å grave grøfter, så det var en kombinasjon. Så de 406 millionene som er bevilget i år, er langt ifra brukt opp. Jeg håper at de blir satt i arbeid. Og jeg er sikker på at de 264 millionene som nå er bevilget til neste år, vil bidra i dugnaden så vi fortsatt får den enorme satsingen vi har på bredbånd.

I statsbudsjettet for 2019 lå bevilgningen til bredbåndsutbygging i distriktene på 200 millioner. Dette innebar en påplussing på 50 millioner sammenlignet med budsjettet for 2018.

Men ikke alle er like tilfreds med den foreslåtte summen til bredbånd i budsjettet for 2021. Konstituert IKT-Norge-sjef Fredrik Syversen mener bevilgningen er skuffende lav for dem som fremdeles mangler bra nok bredbånd.

– Valget står mellom et lavt beløp og utbygging over mange år, eller et høyere beløp og utbygging over færre år. Koronakrisen har synliggjort hvor avgjørende det er å tilgjengeliggjøre fordelene med digitaliseringen for alle innbyggere i Norge - både i byen og på landet, sier han i en uttalelse onsdag.

Telesikkerhet og -beredskap

Regjeringen foreslår å bevilge 125,3 millioner kroner i tilskudd til telesikkerhet og -beredskap for å dekke beredskapsavtaler og bygging av forsterket mobilberedskap i utvalgte kommuner.

Les også

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal forvalte midlene.

Digital Europe Programme (DEP)

Regjeringen foreslår å bevilge 56,2 millioner kroner i 2021 til Norges deltagelse i EUs Digital Europe Programme (DEP). DEP er EUs nye program for digital omstilling og bruk av innovative digitale teknologier i samfunn og næringsliv.

Deltakelse i DEP vil gi norske bedrifter og forskningsmiljøer tilgang til samarbeidspartnere og ressurser innenfor kunstig intelligens, superdatamaskiner (tungregning), IKT-sikkerhet og avansert digital kompetanse.

Som en del av DEP skal det etableres et nettverk av nasjonale innovasjonsnav (European Digital Innovation Hubs - EDIH). De nasjonale forberedelsene for norsk deltakelse i EDIH fra 2021 har startet.

NHO-foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter, Abelia, er fornøyde med dette tiltaket.

- Vi er fornøyde med at regjeringen legger opp til en forpliktende satsning på den digitale økonomien gjennom deltakelse i et viktig samarbeidsprogram. Vår tids største potensial ligger i kraften av ny teknologi, digital omstilling og kompetanse. Det må være et felles prosjekt, og derfor er det viktig at Norge melder seg på her, sier Øystein E. Søreide, administrerende direktør i Abelia, i en uttalelse.

Felles IKT-løsning i departementsfellesskapet

Regjeringen foreslår å bevilge 66,4 millioner kroner til arbeidet med innføring av nytt sak- og arkivsystem for Statsministerens kontor, departementene og DSS. Bevilgningen dekker nødvendige utgifter for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, DSS og Forsvarsdepartementet.

Altinn

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Altinn med 45 millioner kroner for å videreutvikle og sikre en god forvaltning av Altinn. Bruken av nasjonale fellesløsninger som Altinn, ID-porten og kontakt- og reservasjonsregistret har hatt en sterk økning de siste årene. Løsningene har i tillegg opplevd vesentlig økt trafikkmengde under koronaepidemien.

Les også

«Datafabrikken»

Regjeringen foreslår å bevilge 16 millioner kroner til etablering av «Datafabrikken». Datafabrikken er et samarbeid med Digital Norway og vil bidra til å gi små- og mellomstore bedrifter, oppstartsselskaper, akademia og mindre offentlige virksomheter rask og enkel tilgang på data, verktøy (som kunstig intelligens) og nødvendig kompetanse for å kunne utvikle nye tjenester og nye næringer.

NHO-foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter, Abelia, er svært fornøyd med tiltaket:

– Potensialet for datadrevet verdiskaping er enormt. Det ligger derimot en del utfordringer i å senke terskelen for bruk, og særlig gjelder dette SMB og oppstartsselskap. Datafabrikken er et godt grep for å adressere dette, sier leder for teknologi og digitalisering i Abelia Kjetil Thorvik Brun, i en uttalelse.

– Fabrikken skal bidra til nødvendige avklaringer knyttet til datadeling og veilede i bruk og tilgang. Dette betyr i praksis at selskapene kan lene seg på dette som ressurssenter fremfor å bygge opp egne ressurser på det. Dette vil være særlig viktig for SMBene, legger han til.

Mer digitale domstoler

Regjeringen foreslår å bevilge 42,6 millioner kroner til prosjektet «Digitale domstoler II». Det innebærer en utvidelse av det pågående prosjektet Digitale domstoler til alle landets domstoler, samt en satsing på informasjonssikkerhet.

Brønnøysundregistrene

Regjeringen foreslår å øke Brønnøysundregistrenes driftsbevilgning med 40 millioner kroner. Pengene skal gå til å utvikle et mer effektivt system for virksomhetsstyring og til økt informasjonssikkerhet, i tillegg til å dekke andre nødvendige kostnader. Samtidig skal Brønnøysundregistrene gjennomføre en omstillingsprosess.

Digital deltagelse og kompetanse

Regjeringen foreslår å bevilge 5,55 millioner kroner til digital deltakelse og kompetanse: 3,55 millioner kroner i driftstilskudd til Seniornett Norge. 2 millioner kroner til Digihjelpen som er en tilskuddsordning som skal øke den digitale deltakelsen og kompetansen i befolkningen. Tilskuddet skal bidra til at alle landets kommuner har et tilbud om veiledning i grunnleggende digital kompetanse til innbyggere som trenger hjelp til å komme seg på nett og bruke digitale tjenester.

Dataspill

Regjeringen foreslår å trappe opp satsingen på dataspill med 5 millioner kroner i 2021. Bevilgningen skal blant annet gå til utvikling av dataspill og formidling av dataspill, inkludert datatreff og andre typer spillarrangement. Midlene skal også gå til oppstart av Dataspillsenteret – norsk senter for spillutvikling.

Les også

Studieplasser

Stortinget vedtok 1 500 nye studieplasser i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2020. Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen til disse studieplassene i 2021.  Konsituert IKT-Norge-sjef Fredrik Syversen skulle gjerne sett en fortsatt økning i antall studieplasser innen IKT.

– Vi var inne i en god steam i vår med 1500 nye studieplasser i revidert, så dette må ikke bli et langt hvileskjær, sier Syversen i en uttalelse. 

IKT-Norge: – Kan prioritere bedre

IKT-Norge-sjefen er ellers glad for at budsjettet har et tydelig fokus på næringsutvikling, og trekker frem satsingen på forskning og utvikling, 80 millioner til digitale læremidler, et prosjekt knyttet til oppstartsselskaper og offentlige anbud, og eksport-satsingen som  på eksport som de mest positive sidene ved budsjettet.

– Beslutningen om å betale Norge inn i Horisont Europa vil gi våre medlemsbedrifter en gedigen mulighet til å delta i internasjonale FoU-prosjekter. IKT-Norge har et stort antall medlemmer som fra før av deltar i ulike EU-program og som har ventet i spenning på denne beslutningen, så dette er vi veldige glade for i IKT-Norge, sier Syversen, men konkluderer:

– Vi har gode muligheter for å prioritere bedre med hjelp av Stortinget med en mindretallsregjering, så vi går til høringer og møter med representanter med god tro på et enda bedre budsjett for våre medlemmer.

Han er blant annet kritisk til bevilgningen til Akson-prosjektet.

Andre relevante bevilgninger

45 milliarder til forskning og utvikling. Nominell økning på om lag to milliarder. 9,8 milliarder skal gå til næringsrettet forskning og innovasjon.

827 millioner kroner for deltakelse i Horisont Europa og 363 millioner kroner for Erasmus.

2 milliarder kroner til nye bygninger ved universitetene i Oslo, Trondheim, Bodø og på Ås, samt oppgradering ved andre universiteter og høyskoler.

825 millioner kroner ekstra til arbeidsmarkedstiltak som skal hjelpe personer utenfor arbeidslivet ut i jobb.

500 millioner kroner til Nav for å håndtere koronapandemien.

Les også

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)
Til toppen