Direktoratet for E-helse liker ideen om en plattform og et økosystem for helse-IT.
«Med plattform mener vi løsninger som kobler forskjellige brukergrupper sammen. De har et økosystem basert på en gjenbrukbar plattformkjerne, API og komplementære applikasjoner», skriver de.
Ja vel, men hvorfor planlegger de da å levere to plattformer separat? En journalplattform, og en samhandlingsplattform. Kan det være fordi leverandører som Epic (amerikansk selskap som utvikler helse-IT, red.anm.) kun kan levere noe som ligner på en «journalplattform», men man ser behovet for mer enn det Epic kan levere?
_logo.svg.png){kind=logo}
Med denne oppdelingen må enhver applikasjon innen helse sannsynligvis integrere med begge plattformene. Journal uten samhandling gir ikke så mye verdi, og samhandling uten journal gir heller ikke så mye verdi.
På en måte illustrerer de faktisk poenget mitt godt. Vi som utvikler software må uansett forholde oss til mange forskjellige tjenester og «plattformer». Dette er helt vanlig og helt greit.
God dag Akson! Økseskaft
Risikofylt
Jeg har lenge hevdet at vi ikke trenger noen plattform overhodet for å løse utfordringene innen helse. Vi har ikke behov for at all integrasjon skal gå til ett sted. Vi må uansett gjøre forskjellige kall for å få forskjellig informasjon og gjøre forskjellige ting.
Kode er veldig detaljert og må være tydelig på hva som skal gjøres. Det å hente opp pasientens kontaktinformasjon må nødvendigvis være noe annet enn å legge til et blodprøveresultat.
Om koden som henter kontaktinformasjon sier «plattform. hentKontaktInformasjon( pasient)» eller «kontaktregister. hentKontaktInformasjon( pasient)» har ikke så voldsomt mye å si. For oss som skriver software gir det ganske lite merverdi å kunne gjøre alle eksterne kall gjennom samme «plattform».
Samtidig gir det veldig klare ulemper. Det å tvinge all kommunikasjon til å gå gjennom samme API-er og samme infrastruktur gjør at alt er koblet sammen. En endring i samhandlingsplattformen vil treffe alle som bruker den.
Dette gjør at oppgraderinger og oppdateringer blir risikofylte. Dersom noe går galt med plattformen, så går hele Helse-Norge ned.
Det gjør også at det er vanskeligere å tilpasse API-ene til dataene som skal sendes over. En felles plattform blir fort et tungt mellomledd som forhindrer effektiv kommunikasjon, heller enn å legge til rette for den.
Akson handler om digital transformasjon, ikke softwareutvikling
Allerede godt igang
Vi har allerede det økosystemet og den plattformen vi trenger. Plattformen heter internett.
De beste økosystemene på internett har vokst frem organisk ved å lage mer og mer brukerfunksjonalitet. Selv Apple, som nevnes av direktoratet for E-helse, startet ikke med å lage et økosystem. De hadde 100% fokus på å levere en god telefon. Økosystemet kom over tid.
Vi er allerede godt igang med å lage økosystem for helse i Norge. Helt uten Akson-prosjektet.
Når jeg logger meg inn i helsenorge.no, så ser jeg informasjon om meg selv som har blitt registrert av alle mulige helsearbeidere rundt omkring.
Det vi må gjøre er å få flere slike registre med mer data, og tilgjengeliggjøre informasjonen til de som trenger den, slik som Helse-Nord skriver om her.
Kommuner har søkt om penger til ny journal: – Viser hva de tenker at de kan få til med ganske lite ressurser
Kontinuerlig verdi
Vi trenger ikke gigantiske enkeltprosjekter i milliardklassen til å løse problemene våre. Vi kan dele arbeidet opp i håndterlige størrelser med fokus på brukerverdi.
En av de første tingene som planlegges i Akson-prosjektet er å lage en «Nasjonal informasjonstjeneste for oppslag av laboratorie- og røntgensvar». Dette er et supert tiltak, og bør kjøres som et eget prosjekt.
Videre kan vi ha prosjekter som løser konkrete behov for konkrete brukergrupper: «En gruppe trenger informasjon om X, Y og Z» – javel, da jobber vi med registeret som har X slik at de kan få tilgang til X. Dette kan leveres relativt raskt og gi verdi med en gang. Det å ha X er bedre enn å ikke ha X. Så går vi videre til Y, så Z.
Slik kan vi jobbe inkrementelt med forskjellige brukergrupper og levere verdi kontinuerlig.
Vi er alle enige om at helsearbeidere har et behov for mer og bedre helseinformasjon. Å si nei til Akson er ikke å si nei til bedre helsetjenester. Det er snakk om hvordan vi oppnår målet på mest hensiktsmessig måte.
Med Akson-arbeidet bruker vi milliarder av kroner og 10 år på en løsning som ikke engang alle får ta i bruk. Ved å heller jobbe videre med sentrale registre med veldefinerte helsedata vil alle kunne få bedre helsetjenester raskere og billigere.
Slipper rettssak: Sletter enorme mengder data
