DEBATT

Den tilkoblede bilen: Problemet er større enn bare GDPR

Henning Maagerud skisserer her flere ubehagelige scenarier for overvåkning av biler og bilister, som er mulige med dagens teknologi og som det kun er lover som forhindrer at kan bli virkelighet.

Teslas «Sentry Mode» er blant teknologiene som potensielt kan utnyttes til langt mer omfattende overvåkning av omgivelsene enn det som er tilfellet i dag.
Teslas «Sentry Mode» er blant teknologiene som potensielt kan utnyttes til langt mer omfattende overvåkning av omgivelsene enn det som er tilfellet i dag. Foto: Tesla
Av Henning Maagerud, teknolog
4. okt. 2022 - 17:00

I artikkelserien «Den tilkoblede bilen» (for abonnenter) har Digi.no nylig sett på hvordan nye biler forholder seg til personvern og GDPR: Hvilke data som samles inn når man kjører, hvor det blir av dem og hvordan de blir brukt. Og ikke minst: Hvilke betingelser man signerer på når man anskaffer bilen. 

Nå skal det uansett godt gjøres å forflytte seg rundt i samfunnet også med andre typer transportmidler enn bil uten å legge igjen spor etter seg. Og de fleste har også en mobiltelefon med seg som kan lekke informasjon, så bilen er kanskje ikke det største problemet.

Men det finnes andre utfordringer med nye bilers sporingsmuligheter og teknologi. De kan også rettes mot omgivelsene.

Kameraene ser det meste

Henning Maagerud er teknolog. Han skriver kommentarer i Digi.no om personvern, sikkerhet og digital overvåkning.
Henning Maagerud er teknolog. Han skriver kommentarer i Digi.no om personvern, sikkerhet og digital overvåkning.

En Tesla Y på veien nå har 8 (åtte) kameraer som filmer omgivelsene rundt seg, både bakover, fremover og til sidene i forskjellige vinkler. De brukes for at du som sjåfør ikke skal komme for nær omgivelsene, for at du trygt skal kunne skifte fil og for at du skal kunne parkere på centimeteren. Eller for å varsle om at du er i ferd med å forlate filen eller veibanen uten egentlig å ville det, for eksempel om du dupper av litt eller fikler med mobiltelefonen.

Kameraene brukes også til bilens autopilot-funksjon, noe som gjør at du kan slippe ratt og pedal og la bilen selv styre dit du skal. Trafikken rundt bilen visualiseres i et eget felt på en stor skjerm foran deg. Du kan se fotgjengere, syklister, veiskilt og kjøretøy rundt bilen, inkludert hvilke typer kjøretøy det er (personbil, motorsykkel, lastebil, buss, etc.) og hvor de befinner seg i forhold til deg.

Kvaliteten på kameraene er også god nok til at de kan se nummerskiltene på kjøretøyene i nærheten, og å tyde og lagre registreringsnumrene er fint mulig med dagens teknologi og programvare. Bilprodusenten kan videreutvikle grensesnittet som visualiserer trafikken rundt bilen slik at registreringsnummeret vises frem sammen med kjøretøyene. Og har man først registreringsnummeret, kan man i sanntid slå opp navnet på eieren og vise dette også. Det hadde vel vært gøy å se at man kjører forbi noen man kjenner? Og har man navnet, kan man slå opp enda mer informasjon å vise frem. Det er bare snakk om hvilke kilder og registre man har tilgang til. Lovlig tilgang, selvfølgelig.

Etter et par timers kjøretur med alle kameraer aktivert og på opptak, vil en Tesla ha kartlagt tusenvis av andre bilers posisjon og fart – og kanskje andre forhold. Ved å analysere opptakene nøyere, kan man også se hvor mange personer som sitter i bilene, og under gode forhold kanskje til og med hvem de er. Med nok innsamlede data kan man kartlegge bevegelsesmønstre og forutsi bilers fremtidige bevegelser. Og du blir kartlagt uten å selv kjøre Tesla. Hvilken som helst 80-talls Mazda kabriolet, Porsche, e-Golf eller Mercedes vil kunne kartlegges.

Vi har kameraer mot oss nesten hele tiden

I Tesla-tette Norge vil nærmest all trafikk i og rundt byområder kunne kartlegges. Når jeg kjører på Drammensveien, går det sjelden mange sekunder uten at jeg ser minst én Tesla i min eller i motsatt kjøreretning. Jeg har altså kameraer rettet mot meg stort sett hele tiden. Det er nå registrert omtrent 90.000 Teslaer i Norge. 20.000 bare i fjor, og antagelig enda flere i år. Så snaut 90.000 mulige overvåkingsenheter kjører altså rundt på veiene i Norge i dag. Pluss alle andre ikke-Teslaer med kameraer, selvfølgelig, for andre el-bilmerker har også slike kameraer. Ifølge den sittende regjeringen skal alle nye personbiler som selges i 2025 i Norge, være «nullutslippskjøretøy». VW er enda mer offensive og sier nå at alle nye biler de selger i Norge fra 2024, skal være elbiler. Vi er bare i begynnelsen på denne utviklingen.

Det lagres ikke automatisk opptak fra disse bilenes kameraer kontinuerlig nå. De vil lagres hvis det oppstår farlige situasjoner, eller når man starter lagring manuelt. Men hvem vet hvordan dette er om noen år? Spol ti-tyve år tilbake, og vi kunne da ikke forestille oss hvordan vi nå tillater overvåkningen vi blir utsatt for. Disse grensene flyttes hele tiden, og som oftest skjer det uten at folk flest legger merke til det. Det finnes fristende argumentasjon for at lagring skal være skrudd på hele tiden, for eksempel for at man skal ha dokumentasjon for hendelsesforløp og skyldfordeling etter ulykker. Kanskje vil forsikringsselskapene i fremtiden presse på for at det blir slik.

Eller kanskje politiet. Tenker man litt kreativt, kan disse opptakene brukes til å dele ut fartsbøter, siden de kan vise andre bilers hastighet. Det hadde nok blitt en god inntekt i statskassen på en vanlig dag på E18 mellom Drammen og Oslo. Politiets sikkerhetstjeneste ville sikkert også gjerne hatt del i informasjonen fra disse kameraene, men da av helt andre grunner. Hva de får lov til å samle inn, avhenger av hvilke politikere vi velger oss.

Les også

Tesla-restriksjoner er blitt vurdert også i Norge

Parker og overvåk

Teslaene har dessuten noe som heter «Sentry mode». Når denne er aktivert, lagrer bilen opptak av omgivelsene sine når noen kommer i nærheten av den, mens den står parkert. Av sikkerhetsgrunner selvfølgelig. I tilfelle noen riper opp bilen, dytter borti eller forsøker å bryte seg inn i den. Det er derfor disse bilene av og til blinker med lysene når man passerer dem. I Sentry mode kan du fra en app på mobiltelefonen til enhver tid se direkte overføring fra kameraene på bilen i tre retninger. Så dersom du ønsker å overvåke et område, kan du parkere bilen din der og følge med fra appen fra nærmest hvilket som helst sted i verden.

Der jeg jobber, har vi parkering i kjelleren. Det er nok ett av de best sikrede parkeringshusene i landet, men hver dag kjører det Teslaer ned der. Med kameraene skrudd på kan bilene kartlegge og overvåke hele parkeringsområdet. Alle biler med nummerskilt kan registreres, pluss fører og passasjerer. Og i tillegg kortlesere, koder og andre sikkerhetsmekanismer som egentlig ikke skal sees av uvedkommende. Man kan se emballasje som med tekst og logo tydelig viser hva slags utstyr som skal settes inn i det lokale nettverket. Det vil være mulig å registrere hvilke tider folk jobber på, når bygget er tomt, hvem som er der om natten og i helgene, hvem som er der samtidig og så videre. Dette gjelder antagelig i de aller fleste bedrifter og organisasjoner som har inneparkering.

I enkelte områder i Kina er det på grunn av dette forbudt å parkere med en Tesla, og i Sverige vurderer Integritetsskyddsmyndigheten om Sentry mode faktisk kan være ulovlig.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Store muligheter for norsk design i USA
Store muligheter for norsk design i USA

Mange kan ønske å lagre

Som med alle datasystemer er det også alltid en risiko for at dette kan kompromitteres, slik at bilen lagrer opptak fra kameraene hele tiden uten at du vet det – og deretter sender informasjonen av gårde til noen som helt sikkert ikke vil deg vel. Eller bilprodusenten kan ha skrudd det på uten å fortelle deg om det, fordi de er blitt presset av amerikanske myndigheter. Eller kanskje de har hatt andre grunner. Vi må nesten bare regne med at noe av dette kommer til å skje i fremtiden.

Dette høres kanskje vel konspiratorisk og Hollywood ut, men alt dette er mulig å gjøre nå, hvis man har nok ressurser. Teknologien finnes, sensorene er der allerede, og med kunstig intelligens kan man gjøre treffsikker nummer- og ansiktsgjenkjenning. Land vi ikke vil sammenligne oss med, bruker allerede slik teknologi i gatene og på flyplasser. Her hos oss er det stort sett loven og viljen som hindrer dette nå.

Men det kan jo endre seg.

Les også

Tesla får Big brother-pris for «overvåkningsorgie»

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.